Fuglehunden 6-2024

24-35 16-21 INGEN VINNER PÅ NM HØYFJELL 42-48 SIDE SIDE SIDE 62024 87. årgang HANNE DRO PÅ JAKT PÅ VIDDA FOR FØRSTE GANG KARI TRENER FUGLEHUND FRA RULLESTOLEN

Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdensklasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilke hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet. For mer informasjon om sortiment og produktomtale, se norgesfor.no og doggyab.se Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Maskinsalg 37 93 00 89 Evje Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Kongsberg Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rena Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Røsaker Gård 92 94 59 95 Skien Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vikersund Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes

Fuglehunden 6/24 3 INNHOLD FASTE SIDER Redaktør Siri har ordet 4 Dyrlege Anita: Vit når det er best å pare hund 50-53 Nytt fra FKF: Kort om Fuglehundtinget 54 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 56 Norsk Engelsksetterklubb 61 Norsk Gordonsetterklub 68 Norsk Irsksetterklubb 75 Norsk Münsterländer Klubb 82 Norsk Pointerklubb 89 Norsk Vorstehhundklubb 96 Norsk Weimaranerklubb 103 Forsidefoto: Kari Reinertsen har drevet med fuglehunden i hele sitt voksne liv. Nå sitter hun i rullestol og trener hundene sine. Foto: Privat 24-35 16-21 INGEN VINNER PÅ NM HØYFJELL 42-48 SIDE SIDE SIDE 62024 87. årgang HANNE DRO PÅ JAKT PÅ VIDDA FOR FØRSTE GANG KARI TRENGER FUGLEHUND FRA RULLESTOLEN P131513_fuglehunden 6-24.indd 1 18.10.2024 13:05 16 40 10 FELLESSIDENE Idas første, egne fuglehund 6-9 Mor og datter gir apportråd 10-15 Kari sitter i rullestol og trener hund 16-21 Ny uttrekksløsning i NKK 22 De som stod igjen til slutt i NM høyfjell 24-25 «Alt» om NM høyfjell 26-35 «Alt» om Norsk Derby 36-39 En jakthistorie fra nord 40-41 Det er ikke for sent å realisere drømmer 42-48 Viktig om jakt 49 Gled deg til neste nummer 55 6 28

4 Fuglehunden 6/24 Jeg tror at mennesker som driver med fuglehunder, ofte er fli ke til å realisere drømmer. Vi gjør jo det vi elsker og forfølger drømmen i det daglige. Selv har jeg hatt en tendens til å jobbe for mye og ikke alltid si ja til det som garantert ville ha vært best for både samlivet med hund og min mentale og fysiske helse, og de siste årene har det straffet seg i form av en nakke, som streiker og gjør vondt. I alle år har jeg med misunnelse lest og hørt om de, som har dratt på skikkelig villmarksjakt, langt inne på fjellet eller vidda, med telt og oppakning – og de fir ente jegerne som følgesvenner, selvfølgelig. Bålkos under en brennende høsthimmel. I nord kanskje nordlyset, som danser på himmelen. Gode samtaler og mat som alltid smaker best, fordi den er laget på bål. Slitne hunder, som ligger fornøyde og lykkelige pakket inn i fjellduker, glippende med øynene. De våkner bare til liv når de tilbys en godbit av menneskematen. Å bli mett og fysisk sliten, kanskje til og med stiv og støl. Deretter å krype inn i teltet, forhåpentligvis med en feltseng med både liggeunderlag og reinskinn på for å unngå stiv rygg, og kanskje til og med en fir ent bestevenn i soveposen som myk varmeflaske. Slik ser jeg for meg opplevelsen, som jeg utrolig nok ikke har hatt ennå i mitt 60-årige liv. Jeg har vært på jakt og hatt uforglemmelige dager i fjellet med hunder og jegere, og jeg har sovet i telt og våknet opp med fjell og sildrende vann ved siden av meg, men villmarksjakten, den er fortsatt en uoppnådd drøm. Den har jeg bare lest om. Den har jeg hørt min bedre halvdel snakke om mange ganger. Jeg kan ikke si at jeg ikke har hatt muligheten, for det har jeg. Jeg er blitt spurt år etter år om jeg ikke vil være med. Det er også blitt sagt at det ville ha vært bra for meg å si ja. Unnskyldningene har vært at det har vært for mye annet som krever meg. Jobb, barn, bursdager hos venner. Hamsterhjulet, på et vis. I høst ble jeg minnet om at det ennå ikke er for sent å realisere drømmen, for Hanne, som er sekretær i Fuglehunden, ble med samboeren Stein på en slik tur. Vi flepet før hun dro om at hun kom til å føle seg mørbanket i kroppen og ryggen etter å ha hatt syv netter i telt. Kropper som snart er i pensjonsalder er som kjent ikke så myke og vennlige som de unge kroppene. Men, hun kom hjem og sa at det hadde gått overraskende bra. Fordi jeg så gjerne ville høre alt om hvordan det var, bad jeg henne om å skrive om opplevelsen. Det betyr at du kan lese Hannes egne ord om eventyret noen sider ut i dette bladet. Selv blir jeg både oppløftet og glad når jeg ser bildene hun tok. Jeg vil også ha en slik uke! Så nå sitter jeg her og drømmer. Om å dra ut på en tur der ingen når meg på telefonen, og der hundene og vi lever i pakt med naturen og nyter stille og dype stunder rundt knitrende flammer etter dager med endeløs vandring etter ryper. Om vi fin er noen, er i grunnen ikke det viktigste. Det er rammen rundt og opplevelsen jeg ønsker meg så inderlig. Denne lederen er en slags offisiell søknad til mannen i huset om å ha meg i tankene når han neste år skal på jakt med vår fuglehundfl kk. Jeg blir 61 år neste år og vil være med! Jeg vil til Finnmarksvidda! Og han må sørge for at vi har med mykt liggeunderlag og en så stor sovepose at bestekompisen min på 32 kilo får plass inni den sammen med meg! (Han blir ni år neste år) Vi lever i en tid da bruken av naturen diskuteres, men folkehelsen er også et tema, som brenner. Vi må komme oss mer ut, legge mobilene bort, komme oss bort fra statisk arbeid, og jeg er en av dem som virkelig burde endre kurs. Nakken nekter å samarbeide, fi gre kobler ut. Det er ikke bra. Greia er, dere, at jeg må bli mer som de vi skriver om her i Fuglehunden. Fuglehundfolk generelt er fli kere til å holde seg i form enn de fle te, og de fyller hverdagene med mening og glede gjennom å ha og trene hund. Bare les om Kari, som sitter i rullestol og likevel gir hundene sine et fullverdig fuglehundliv. Er ikke det imponerende og rørende å lese om, så vet ikke jeg. Høsten er over og vinteren rett rundt hjørnet. I år ble det ingen vinnere på Dovrefjell under NM høyfjell og Norsk Derby, men fuglehunder har fått gjøre det de elsker – nemlig å jakte etter ryper i skog og fjell over hele Norge i høstmånedene. På den måten har vi som eiere gitt dem god dyrevelferd. Drømmer er blitt levd, selv om premiene uteble. Sett i perspektiv er ikke mangelen på tittelbærere en stor ting. Det kommer en ny høst – alltid. Hva jeg i grunnen vil minne både deg og meg selv om, er at det er viktig å fortsette å gå for drømmer. Det trenger ikke å være for sent, selv om du kanskje tror det. Bruk vinteren godt både ute og inne. Det er etter en frisk tur med hund at det kjennes ekstra godt å sette seg foran en brennende peis eller med et pledd over seg i sofaen i stua. Selv har jeg innsett at jeg må gjøre mer av alt med hundene våre. Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK OM Å REALISERE DRØMMER

www.mushbarf.com MUSH FREEZE-DRIED “Jeg har nå brukt MUSH råfor på mine hunder i over et år. Det jeg ser er mindre avføring, god pels, poter og en appetitt som er helt topp. At de nå kommer med en frysetørket variant som passer til hardtarbeidende hunder er glimrende. Praktisk å ta med på tur, jakt og reiser!“ Anita Inderdal Veterinær, Grong dyreklinikk

6 Fuglehunden 6/24 MIN FØRSTE FUGLEHUND Ida drømte om å bli jeg Første møte med Tinka hos oppdretter i juli 2021.

Fuglehunden 6/24 7 ENDELIG KOM FUGLEHUNDEN I HUS Ingen i Ida Holens familie var interessert i jakt da hun vokste opp, men likevel drømte hun om å bli jeger. For tre år siden ble drømmen en realitet. Og hun kjøpte sin første fuglehund. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER – I mange år tenkte jeg på å få min egen hund har. Da jeg i 2021 var ferdig på sykepleiestudiet og hadde hatt min egen bolig i to år, ble det på en måte et litt naturlig steg. Fra før hadde jeg lite erfaring med hund som jaktindivider. Vi hadde hund da jeg vokste opp, både fuglehunder og rådyrhund, men de ble dessverre aldri brukt til jakt, forteller Ida. Fra hun var 14-15 år hadde hun et ønske om å bli jeger. At det ikke ble noe av da, skyldtes at interessen for fotball var litt større på den tiden. Først da hun flyttet tilbake til Finnskogen i 2017, ble ønsket om hund og jakt reaktivisert. – Jeg kjøpte bolig med et stort uteområde mens jeg studerte, og da jeg var ferdig som sykepleier, ble Tinka mer eller mindre bachelor-gaven til meg selv, fra meg selv, sier hun og ler. Da valget om å skaffe fuglehund ble tatt, måtte hun selvfølgelig ta jegerprøven også. Tinka flyttet inn i august 2021 og i mai året etter ble jegerprøven tatt. I 2022 hadde de dermed sin første, offisielle jaktsesong, dog med en litt brokete start. – Min storebror tok også jegerprøven i voksen alder. Han skaffet seg en fuglehund før jul i fjor, en vorstehhund. Vi har også plutselig fått mange hunder i familien de siste årene. Mine fi e søsken, foreldre og jeg har nå til sammen ni hunder, forteller hun. Hvorfor valgte du breton? Jeg var innom fle e raser før jeg valgte breton, blant annet settere, kleiner münsterländer og også toller. Jeg ønsket meg en hund jeg kunne bruke til jakt og valget falt på fuglehund. Ønsket var ingen «stor» hund, men gjerne en mellomstor. Jeg leste meg opp om breton på bretonklubben sine hjemmesider og tenkte at dette kunne være noe for meg. Hvordan var det å hente sin første fuglehundvalp? Det var skikkelig stas, jeg hadde med meg mamma og den eldste tantegutten min, Emil som da var ni år. Tinka var allerede da en veldig livlig og en glad hund, og det var veldig godt å få henne hjem. Det var så godt å se hvordan hun fant roen hos meg på Finnskogen. Hvordan skaffet du deg kunnskap om jakt og trening av fuglehund? Jeg meldte meg inn i Eidskog Fuglehundeklubb og meldte oss på valpekurs der. Vi er aktive medlemmer der idag, og er med på dressurtreninger der av og til. I fjor sommer var vi også med klubben på treningsleir i Danmark, der vi trente på rapphøns. Vi er også så heldig at vi har dyktige hundefolk som vi kjenner, med lang erfaring med hund og trening av fuglehund, så vi har alltid noen å spørre. I tillegg har jeg det siste halvannet året vært aktiv i Grue Finnskog jeger- og fiskeforening, der jeg i år ble valgt inn som nestleder, hvor det også er fle e dyktige jegere. Hvordan har reisen vært? Reisen har i stor grad vært positivt, selvfølgelig litt mer krevende enn jeg kanskje forventet da Tinka kanskje har vært litt vel hardhudet. Vi har det godt sammen i hverdagen, og samarbeidet i skogen går stadig fremover. Jeg ser også at Tinka har blitt en annen hund det siste året. Hun har vokst en del mentalt og lagt fra seg en del av valpefaktene (eventuelt tenåringsfaktene) sine. Hun er fortsatt veldig glad og leken, men det går 

8 Fuglehunden 6/24 MIN FØRSTE FUGLEHUND litt lettere likevel. Vi har de siste to jaktsesongene hatt litt utur, for hun får løpetid rett etter jaktstart. Dessuten har hun hatt et lite sykdomsforløp i 2022. I år har hun heldigvis fått løpetiden på sommeren, så til høsten har jeg store forventninger, også fordi hun nå fremstår mer moden. Hva har vært utfordringene? Tinka har hele tiden vært veldig glad og "valpete" frem til det siste året. Så treningen har til tider vært veldig vanskelig fordi det noen ganger er svært vanskelig å få kontakt med henne. Dette så instruktørene i fuglehundeklubben tidlig og kom med tips om hvordan vi kunne løse dette. Det siste året har hun blitt en mye roligere hund og treningen går per nå mye lettere. Men det tøffeste vi har vært igjennom er ikke nødvendigvis utfordrende trening. I november 2022 ble hun svært hoven i halsen og det var ikke noe synlig i munnhule eller svelg som kunne forklare hevelsen. Hun hadde heldigvis ingen pustevansker, men vi hastet til dyrlegen. Dyrlegen undersøkte henne grundig, uten å fin e årsaken. Tinka lærte tidlig at Finnskogblåbær er en delikatesse! Idag «plukker» hun blåbæra selv fra tuene. En jaktdag, hjemme på Finnskogen. Vi tok en liten hvil ved «Trollkjerka» et av mine favorittsteder langs Rotna-elven. På camping-tur med Idas besteforeldre.

Fuglehunden 6/24 9 De ville forsøke med antibiotika før et eventuelt inngrep. Der og da ble det forbud mot jakt og trening og kun rolige turer fremover. Antibiotika hadde ingen effekt og inngrep ble det. Fortsatt var dyrlegen litt usikker på årsaken, men antok at det var noe med spyttkjertelen. De drenerte hevelsen og la inn et dren som skulle ligge i noen dager, det ble litt mer antibiotika og smertestillende. Drenet så ut til å fungere godt og ble tatt ut etter noen dager. Det ble totalt 20 dager med antibiotika og siste kontroll før jul, ble Tinka ble friskmeldt. Det ble en periode med dårlig søvn på matmor, men i etterkant har Tinka heldigvis vært helt frisk. Hva har vært de største gledene? Når treningen funker, og apporten sitter, eller at hun fin er fugl i skogen. Selv om vi fortsatt har en vei å gå her, så er det alltid veldig gøy når hun evner å fin e fugl i skogen og at hun (og vi) stadig gjør fremskritt. I tillegg er en av mine største gleder hvordan samspillet mellom Tinka og de andre i familien min er. Selv om jeg ikke har mine egne barn ennå, er det godt å se at hun går fi t med barna i familien. Hun er tillitsfull og svært glad i alle sammen. Hva er målet med hundeholdet? Målet er at vi skal ha det gøy på jakt og bli gode sammen som hund og fører. I tillegg er det viktig for meg at Tinka også er en god familiehund, og at vi har det godt i hverdagen. Siden jeg også er engasjert i det lokale jakt- og fiskelaget, håper jeg at jeg etter hvert også kan bli hundeinstruktør. Men foreløpig føler jeg at jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap. Hva tenker du om fuglehundmiljøet? Jeg er veldig takknemlig for det gode fuglehundmiljøet jeg har funnet i Eidskog fuglehundeklubb og ellers i min krets. Veldig takknemlig for at fuglehundfolk er veldig omgjengelige og virker til å være ivrige etter å inkludere og dele erfaringer. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde litt bedre tid i perioder til å kunne engasjere meg mer i miljøet, men jeg jobber turnus, så det er ikke alltid så lett. Tror du at du kommer til å få en fuglehund til etter hvert? Det blir en hund til etter hvert, uten tvil. Jeg har også gjort meg noen tanker om hva slags hund jeg ønsker det skal være. Kanskje blir det master-­ gaven til meg selv i 2026? Hva tenker du om jakten i en tid da mange er imot jakt og det de kaller rovdrift v naturen? Folk må få mene det de vil, men jeg synes dette er skikkelig synd og opplever kanskje at de har en misoppfatning av hva jakt er. Jeg opplever ofte at de som er imot jakt ofte glemmer en viktig ting, det at vi mennesker også er en viktig del av næringskjeden. Jakten er en viktig del av forvaltningen, og dermed reguleringen, av dyrestanden. Den bidrar også til å forhindre sykdom. Jakt handler for meg også om mye mer enn bare «rovdrift» og å drepe dyr. Det handler blant annet om gode naturopplevelser, gode øyeblikk med hunden og jaktkamerater/laget. Tinka og Emil (nevø) på topptur. Disse to er skikkelig bestevenner. Kulen Tinka hadde i 2022 På vinteren er vi veldig glad i gå på ski. På sommeren sykler vi.

10 Fuglehunden 6/24 MOR OG DATTER LYKKES SAMMEN LENE OG CAMILLA HAR KNEKT APPORTKODEN Lene Brentebråten og datteren Camilla Jansen har lyktes bedre enn de fleste innenfor apport med britiske fuglehunder. Vi har bedt om gode tips og treningsmetoder. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER Lene Brentebråten med Vinjevegen's Pepper, Camilla Jansen med Gaupeskaret’s Mummi og Gaupeskaret’s Hugo.

Fuglehunden 6/24 11 Mor og datter, som er unike innenfor britiske fuglehund-raser, apporttrening og apportprøver, var et tips som kom til Fuglehunden for litt siden. Vi har fulgt opp med å etterspørre «oppskriften» fra to, som kan skilte med fantastiske resultater på sine settere, henholdsvis Gordon og Engelsk settere. Først litt om Lene: Fikk sin første hund i 2004, selv om hun ikke hadde ikke lyst på hund i det hele tatt. Fordi «gubben» ville ha. Ga til slutt etter. Gordonsetter Brøtteberget’s Chiko kom i hus og Lene måtte fin e ut hva dette dreide seg om. Det ble kurs og opplæring i Asker, Bærum og Buskerud gjennom raseklubben. – Det endte med at bikkja aldri var ledig når gubben skulle ha den på jakt, så da fikk jeg beskjed om å kjøpe min egen fuglehund. Åshöjdens Arcus kom til oss i 2007 og vi har hatt det mye gøy sammen, forteller Lene. De ble introdusert for apportprøver av Terje Holmberg og Anders Simensrud og Arcus lærte å svømme på en tirsdag og fikk en 2 UK påfølgende lørdag. Da var ekvipasjen i gang og eieren var rett og slett bitt av basillen. – Jeg kan rette en stor takk til Arild W Hansen, som har dratt utallige mange kilometer med spor for meg og Arcus. All treningen vi har fått med vorstherhundklubben i Buskerud har bidratt til at vi er der vi er i dag, sier Lene. Med sin nyeste hund, Vinjeveiens TF Pepper, som kom i 2020, satte hun nye mål. Hun ville ha premie i UK. Da dette var realisert, satte hun seg enda fle e mål, blant annet å vinne gordonsetter cupen. Det klarte hun og derfra har det bare gått oppover og oppover. Datteren Camilla, 26 år. Fikk sin første hund da hun var 13 år, men drømmen om hund startet  Camilla viser Mummi retningen hvor han skal utføre en søkapport.

12 Fuglehunden 6/24 MOR OG DATTER LYKKES SAMMEN ” – Jeg husker godt dagen da pappa kom inn på rommet mitt og sa jeg kunne finne et fint tispenavn, mer sa han ikke. Camilla startet med apport så fort Mummi kom i hus og han er blitt en utmerket apportør og en god samarbeidspartner. Vannapport er noe av det beste Pepper vet om. Gaupeskaret’s Hugo er blitt en god apportør. Rolig og kontrollert avlevering fra Mummi.

Fuglehunden 6/24 13 lenge før det. Allerede da familiens første Gordonsetter, Chiko, kom i hus, begynte tankene om egen hund å melde seg. – Jeg hang som et slips i skoene til mamma på alle kurs, treninger, og foredrag. Og jeg fikk mye gratis informasjon og maste og maste om å få egen hund. Mamma lovet at om glemmekryss på skolen ble bedre, skulle hun tenke på det, og med det sa hun vel egentlig ja, forteller Camilla. Glemmekryssene gikk fra mange til 0. På denne tiden hadde de to gordonsetteren i hus. Men den store drømmen hennes, var en svart og hvit engelsk setter. – Jeg husker godt dagen da pappa kom inn på rommet mitt og sa jeg kunne fin e et fi t tispenavn, mer sa han ikke. Og rett før jul kom lille Frøya i hus, minnes hun med et smil. En svart og hvit, liten prikkete tispe ble hjertevennen. De fikk til apporten fort og stilte i mini UK på klubbmesterskap i Asker, Bærum og Buskerud gordonsetterklubb da hun var yngre enn ni måneder gammel. – Det var super gøy og stas, men vi fikk aldri stilt på apportprøver fordi Frøya ikke var registrert. Som 14-åring syntes jeg dette var kjedelig og bestemte meg for at jeg med min neste hund skulle starte på apportprøver. I 2021 kom Gaupeskaret’s Hugo inn i familien og endelig fikk hun lov til å stille. Det var så moro at hun deltok på det meste som var. Målet var å slå mamma Lene. Det klarte hun, så da ble det nye mål. – Hugo og jeg vi stilte på 16 prøver i UK, med hele 13 førstepremier og tre andrepremier som resultat. Nå er hun godt i gang med apportprøver på hennes nyeste hund, Gaupeskaret’s Mummi på 13 måneder, også en engelsk setter.  ” Målet var å slå mamma Lene. Det klarte hun, så da ble det nye mål. Tips til nybegynnere  Begynn tidlig med apporten  Ha gode godbiter, som kun gis ved apport trening, om hunden din ikke er begeistra for godbiter, finn oe den liker og som du kan bruke som belønning.  Vær i godt humør, er du i dårlig humør: La være å trene hunden, Apport skal være gøy for både deg og din hund.  Ha tålmodighet, vær lys i stemmen og by på deg selv.  Ikke overtren, holdt på i korte økter. Utfører hunden en bra apport, som du selv er fornøyd med, så ikke tren mer den dagen.  Se etter det positive med økten og ikke det negative.  Tren hele året ikke bare om sommeren.  Søk hjelp, hos kursholdere, instruktører, klubber. Kan alle hunder bli gode apportører? Ja! Alt handler om trening og pågangsmot. Hvis du legger nok tid i det og følger prosessen nøye, kan du få til alt.

14 Fuglehunden 6/24 MOR OG DATTER LYKKES SAMMEN Tips og råd fra Lene og Camilla: FEIL VED INNLÆRING De vanligste feilene som blir gjort, er at folk blir utålmodige og går for fort frem. Apport må bygges opp på en solid grunnmur. Det er en veldig stor fordel å ha dressuren/innkallingen på plass før du starter. Mange begynner med apport uten noe form for kunnskap, og det kan gjøre ting verre, samle deg kunnskap, om hvordan det kan være lurt og trene, det er mange fi e tips og triks. Er du i dårlig humør, ikke tren. Ikke kjeft på hunden eller valpen når den kommer med ting i munnen, si heller takk og vær glad. Helst sett deg ned på huk, ros masse og bytt med godbit. De ulike rasenes og hundens forutsetninger for å bli gode. Vi har bare jobbet med settere og kan kun prate av vår erfaring. Når det gjelder villigheten til å apportere, er det forskjell fra individ til individ. Noen hunder er vanskelige å få til, mens andre er veldig villige. Alle varianter fin es i alle de ulike rasene. Når begynne med treningen? Treningen starter allerede ved ni ukers alder. Vi begynner med lekapport, hvilket betyr at vi kaster en leke og får valpen til å komme inn igjen. Når den kommer, bytter du leken med godbit. Deretter bygger vi på mer. De får ros når de bærer. Har de noe i munnen, skal det være utrolig gøy. Valpen skal vise stolthet og glede når den løper rundt med noe i munnen. Når innkalling, dressur og lekapporten fungerer bra, introduserer vi hunden for fugl/apportbukk. Ser du at hunden tygger, begynner du med å trene «hold». Den skal sitte og holde uten å tygge og få forståelse om ordet hold. Om de ikke tygger, kan du øke nivået. Deretter starter du med å kaste apporten bortover og sier «apport». Vær obs på at de her kan være litt lekete, men dette forsvinner som regel når de senere ikke ser at objektet kastes og må bruke nesen for å fin e. Apport kan deles inn i flee elementer, gripe, holde, bære og avlevere, disse øvelsene kan trenes enkeltvis, og settes sammen. Det er greit å starte inne, slik at du har minst mulig provokasjon. Når valpen mestrer dette, flytter du deg ut i hagen. Fungerer dette også bra, oppsøker du nye steder i skogen, og deretter steder det har vært hunder før, for eksempel i et slippområde. Med andre ord: Gradvis utfordrer du hunden mer og mer og forventer mer etter hvert som hunden lærer mer. Om hunden ikke får til, må du gå noen steg tilbake igjen. På apportprøver har vi i AK klassen - søksapport med 2 fugler, vannapport og spor, mens i UK (under 2 år) har vi bare søk og vann Ved innlæring av vannapport, kan du starte hjemme med og trene gripefasen. Kast en leke eller en dummy i en balje med vann og lær hunden å plukke opp fra vannet. Mange synes dette er ekkelt, så det kan kreve øving på øving. Neste steg er å lære hunden å svømme/bade. Når hunden er uredd vann, er det greit å begynne med vannaporten. Sportrening begynner vi ikke med før hunden er 100% på søket og det er stabilt. FORVENT GRADVIS MER AV HUNDEN Når hunden vet hva ting går ut på og vi ser den har lært, utfordrer vi den mer og setter mer krav. Klarer den ikke det du vil at den skal få til, må du gå ett skritt tilbake igjen. Hva vil det si at en hund er en god apportør? En god apportør er en hund som henter fersk fugl ved hjelp av vind og søk, på land eller i vann. Med en enkel kommando som «apport!», skal den søke ut, med intensiteten oppe. Den skal være på jobb, opptak skal skje automatisk uten kommando og uten noen form for tygging, og det skal være et godt grep på fuglen. Viltet skal behandles bra og være helt og pent, og det skal returneres rett til eier ved at hunden leverer fuglen i hånden til fører. Hvor mye trening trengs for å komme i mål? Dette er individuelt. Men med trening bør en hund komme i mål ved ni måneders alder. Det er da du har lov til å stille på apportprøve eller ta apportbeviset. Den letteste metoden er å begynne med lekaport fra de er små. Vi anbefaler å ha en klubb å støtte seg til, et miljø å være en del av. Gjennom dem kan du melde deg på et apport kurs og eventuelt være med på en apportprøve for å se og lære. Det er noe vi anbefaler. På apportprøver møter du mange kunnskapsrike folk som mer enn gjerne deler sine tips. Hva er det positive med apport? Det positive med apport er at det er kontakttrening. Gjennom apport bygger du samarbeid mellom deg og hunden din. Dette er en stor fordel når du kommer til jakt, spesielt med tanke på at du faktisk fin er igjen viltet du har skutt. Det er også en utrolig sosial og finsommeraktivitet for deg og din hund. Det en fordel når det kommer til jaktprøver og kombinert prøver, i tillegg kan du samle poeng til Championat. Apport bringer med seg masse positivt, sosialt for både hund og eier. ­ Om Lene og Camilla: Lene startet på apportprøve i 2008 og var da en av få med gordon setter. Siden da, har miljøet vokst og det er ikke lenger uvanlig å se britiske raser blant de startende. På Holleia i 2023 var det påmeldt 28 gordonsettere. Fakta fra Holleiaprøven i 2023: Av 210 påmeldte hunder, var det 72 britiske. Før 2008 var det stort sett kontinentale raser, som stilte. Dette er en utvikling som vi er veldig fornøyde med, at fler raser også stiller og setter Apport i mer fokus. Lene har hatt 40 starter med Vinjevegens TF pepper i apport og har fått 36 premieringer med totalt 27 førstepremier. Camilla og Gaupeskaret’s Hugo har hatt 18 starter og 17 premieringer hvorav 13 er førstepremier. Camilla og Gaupeskaret’s Mummi har hatt 13 starter og 12 premieringer med 1 UK. 1 AK på Lene og Pepper med 30 poeng. 1 UK på Camilla og Mummi med 20 p oeng.

Fuglehunden 6/24 15 Imponerte Lene og Camilla har i sommer fortsatt å imponere. Denne meldingen kom til Fuglehunden i sommer: "De britiske hundene har virkelig inntatt apporttronen! Blant over 200 startende hunder på Holleia ble det britisk seier både som prøvens beste AK- og UK-hunder, og et britisk trikolor-lag vant lagkonkurransen! Prøvens beste AK-hund ble IS Balbergkampens Lett på Tå til Ingrid Lomaas Samuelsen (Holleiafatet). Prøvens beste UK-hund (og vinner av eliteapporten UK) ble ES Gaupeskarets Mummi til Camilla Jansen. I lagkonkurransen seiret et GS/ES/IS- lag bestående av ES Gaupeskarets Mummi, GS Vinjevegens TF Pepper til Lene Brentebråten (som også vant eliteapporten AK) og IS Fagermoas Nikita til Gry Eggen. Det er intet mindre enn imponerende - og historisk! " 193x129-Fuglehunden-April.indd 2 2024-04-10 08:15

16 Fuglehunden 6/24 PORTRETT: KARI REINERTSEN Å VÆRE FUGLEHUNDEIER I RULLESTOL ER INGEN HINDRING Karis glade fuglehundliv Noen fuglehundeiere er mer imponerende enn andre. På Hvaler i Østfold bor rullestolbruker Kari Reinertsen, som til tross store helseutfordringer, gir setterne sine et mer enn fullverdig fuglehundliv. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN

Fuglehunden 6/24 17 Hun kommer rullende ut døren, blid som en stol, med to engelsk setter logrende foran seg. I dag skal det trenes apport i hagen og både to- og fibente er forventningsfulle. At matmor sliter med alvorlig sykdom og ikke klarer å gå på beina sine, er noe de to hundene aldri har refl ktert rundt. Vi snakker om Kari, damen, som har imponert alle de andre medlemmene i Østfold fuglehundklubb, og som til stadighet setter ting i perspektiv når hun viser verden at livet er hva du gjør det til. Det er noe absolutt rørende ved hennes tilværelse med fuglehund fordi hun så tydelig uttrykker hva hundene betyr for hennes livskvalitet. – Alternativet var å sitte passiv inne og sakte bli mindre og mindre mobil. Da vi bestemte oss for å få fuglehund igjen, gjorde det meg så glad, forteller hun. Sykdomsbildet er komplekst og består av flee diagnoser, som hver for seg kan gi hindringer for livsutfoldelse. Hun har fibromyalgi, som har ført til artroser i begge knær og hofter og en lidelse, som har gitt tunge ben med ødem, Lippe dem venøst ødem med lymfødem. I tillegg har hun trange rotkanaler i ryggen og mange ødelagte virvler med skiveutglidninger (prolaps buktende skive). En liten hjertesvikt etter fem små infarkt står også på listen. Mange ville ha gitt opp å leve et aktivt liv med alle plagene, men ikke Kari. Hun har hatt fuglehunder siden hun som ung voksen gikk til anskaffelse av en gordon setter sammen med sin mann på den tiden. De var begge interessert i jakt, fiske og friluftliv. For noen år siden, og mange hunder senere, var hun sikker på at hun aldri kom til å få en ny hund igjen, men heldigvis tok hun feil. – Det begynte med at jeg flyttet til mitt gamle hjemsted, Kirkøy, hvor jeg kjøpte meg en ny leilighet på Skjærhalden. Da traffjeg en mann, som er bonde her på øya, Tore Mats. Vi startet en ny epoke i våre liv, rev ned den gamle huset på gården og bygde et nytt hovedhus som vi flyttet inn i. På gården er det kyr og gråhund og jeg anskaffet høner, haner og ender. Så etter hvert som årene gikk, vokste det frem en hjertelengsel etter fuglehund, forteller Kari. «Det er sikkert ikke så lurt å få en hund, slik helsen din er», ville nok mange ha sagt i beste velmenende ordelag. Sykdommene hun har i kroppen blir jo ikke bedre og hun er avhengig av hjelpemidler i hjemmet. – Jeg var enig i resonnementet om at det kanskje ikke var så lurt, men en dag satt jeg i hvilestolen i stua hele dagen. «Dette går ikke, det går feil vei», sa jeg til meg selv. Og i samme øyeblikk slo det meg at om jeg hadde hatt fuglehunden jeg drømte om, så ville jeg ha hatt en plikt å komme meg ut av stolen. Jeg sa til Tore Mats: «Hva tenker du om å få en fuglehund?» «Ja, det kan vi vel få», svarte han. Kari smiler da hun tenker på dette gylne øyeblikket. Hva som skjedde videre, var at hun tok opp ” For noen år siden, og mange hunder senere, var hun sikker på at hun aldri kom til å få en ny hund igjen, men heldigvis tok hun feil.  Min inspirasjon og bestevenn. Vi er heldige og har god plass for trening i egen hage, sier Kari.

18 Fuglehunden 6/24 PORTRETT: KARI REINERTSEN telefonen og ringte til gamle fuglehundfolk, deriblant Kurt Klevås og Vidar Antonsen. Sistnevnte fortalte at han hadde en finhannhund til henne, hun skulle ringe en Bjørn Roger Hansen på Gressvik. – Jeg endte opp med å reise ut og se på en engelsk setter valp og da jeg kom hjem, viste jeg bilder av valpen til Tore Mats. «Men vi kan jo ikke skaffe hund nå, vi må jo vente litt, så vi får forberedt oss», sa han da. Men det ble som jeg bestemte. Bare to dager senere, var jeg ute på Gressvik og hentet hjem valpen. Fra den dagen var det slutt på at jeg satt på rumpa i stolen. Den lille valpen skulle ofte ut og tisse og ha mat tre ganger om dagen, forteller Kari. FLERE TIÅR MED FUGLEHUND Kjærligheten til fuglehund hadde hun båret med seg i fle e tiår. Hun var småbarnsmor til en sønn på to og et halvt år og en sønn på seks måneder da den første setteren kom i hus. De kjøpte da en gordon setter tispe fordi de syntes at rasen var så vakker. – Det var ikke helt enkelt å ha to små barn og en hundevalp i huset, men det gikk ganske greit når alt kom til alt. Jeg ble levende opptatt av det nye familiemedlemmet og bestemte meg for å bli en fli k hundeeier. Jeg gikk til anskaffelse av boken «Den glade fuglehund» og brukte den som avslapning mellom slagene. Hver linje ble lest nøye, slik at jeg lærte hvordan man skulle oppdra en valp. Mannen min var mye ute og reiste og var borte hele uken og bare hjemme i helgene, så valpeoppdragelsen og den grunnleggende dressuren falt på meg, minnes hun med et smil. Det sies at man skal ha både en og to hunder før man lærer å forstå hvordan en hund fungerer og det er Kari enig i. Men hun ville så gjerne og meldte seg inn i Østfold Fuglehundklubb for å bli kjent med andre med samme interesse. Den første fuglehunden, Wiki, ble bare fem år gammel og det var sorg i heimen da hun måtte få slippe og reiste til de evige jaktmarker. I 1984 skaffet Kari og mannen seg en gordon setter hannhund. – Jeg hadde da, i 1982, fått mitt tredje barn, og hadde ikke mulighet til å være med på selve jakten. Men den grunnleggende dressuren, fôringen og stellet var det jeg som tok meg av. Etter at jeg ble medlem i Østfold Fuglehunklubb, fikk jeg også en interesse for eksteriør og utstilling, og det ble min arena, sier hun. Ettersom barna vokste til, begynte hun å bli med på trening i fjellet. Det var etter slike fjellturer at hun fikk veldig lyst til å bli jeger selv. – Men jeg hadde da fortsatt små barn og kunne ikke ta meg den friheten. Det var jo gjerne slik, at det var mennene, som fikk dra ut og leve ut den drømmen, sier hun med latter i stemmen. I 1986 kjøpte de seg en engelsk setter hannhund usett fra en kennel i Trondheim. Da de skulle hente hunden på Fornebu den gangen, trodde de at de hadde fått feil rase, for det var en kritt hvit engelsk setter, som kom krypende på gulvet når de kom leiende på han ut fra flyet. – Vi byttet rase fordi vi hadde hørt at engelsk settere var lettere i terrenget og et mye mildere gemytt enn gordon setter, men det viste seg dessverre at hunden hadde «nerver» og vi turte ikke ha den så lenge fordi vi hadde små barn, som skulle være trygge sammen med den. Senere, i 1989, kjøpte vi en ung hannhund engelsk setter, Victor, som eier ikke kunne stille på jaktprøver fordi den ikke ville rapportere. Østfold Fuglehundklubb arrangerte utstilling en gang i året på den tiden, utstillingen ble holdt på Kongsten ved festningen. Jeg hadde tidligere vært på utstilling med de tre foregående hundene og fått bra kritikker og røde sløyfer og det som hører med, og ” Etter at jeg ble medlem i Østfold Fuglehunklubb, fikk jeg også en interesse for eksteriør og utstilling, og det ble min arena, sier hun. ” Det sies at man skal ha både en og to hunder før man lærer å forstå hvordan en hund fungerer og det er Kari enig i. - Da jeg anskaffet min engelsk setter Jarho I 2017, fi k jeg også god kontakt med Kurt Klevås, som har vært en god inspirator, forteller Kari.

Fuglehunden 6/24 19 var ille stolt av det da. Så kom dagen til Victor og meg. Selv om jeg etter tre barnefødsler hadde begynt å få ganske hovne og store ben og slet med sterke smerter i ryggen, stilte jeg hunden på utstillingen. Det ble en lang dag og mye springing, fordi vi gikk helt til topps og ble «best in show». Uforglemmelig, smiler hun. Fuglehundlivet var fulle av gleder og forpliktelser. Kari levde et travelt liv med barn, som skulle på skole og i barnehage. Når barna var trygt levert, trente hun hund med å gå turer i skog og fj ll. – Etter hvert ble jeg litt mer dreven og en dag fikk jeg spørsmål fra noen jeg kjenner om jeg kunne hjelpe noen venner med en strihåret vorstehhund. Da jeg kom hjem til ekteparet var det en «ille» bartete villbasse, som møtte meg i døra. Han var seks måneder gammel og kunne verken sitte eller kalles inn. Han visste ikke hva nei var, i grunnen kunne han ingenting. Det endte med at jeg tok med meg bikkja hjem for å prøve å få skikk på den. Den gangen hadde vi hundegård ute og vi hadde bur inne fordi vi hadde barn og måtte skjerme både barn og hund. Kari ler. Hun skjønte fort at hun hadde tatt på seg en stor oppgave med den unge hannhunden. Den gikk i hundegården sammen med engelsetteren Victor på dagtid, men når kvelden kom og barna hadde gått til ro, tok hun med meg Balder ut for å trene på å gå pent i bånd, sitte og bli. – Den gangen var ikke hundeoppdragelsen som i dag. Vi ble fortalt at vi når hunden ikke hørte skulle gi dem «refs» ved å ta dem i nakken og si «Nei!» eller «Fy!». Etter cirka fie ukers intens trening med vorsteheren, var han blitt ganske så lydig og grei. Og mannen min tok med Balder og Viktor på skogsfugljakt og det fungerte greit. I denne tiden, vokste det frem en dedikasjon i Kari og den handlet om fuglehunder. Da det ble utstilling igjen, meldte hun på Balder. Ville han oppføre seg eller være ellevill? Hun var spent. – Balder oppførte seg eksemplarisk og gjorde som den tidligere hunden min, Viktor. Han gikk helt til topps på utstillingen. For meg var det utrolig morsomt og inspirerende, minnes hun. DET GODE LIVET Kari hadde i fle e år det gode livet med ektemannen, deres tre barn og de to hundene. Dessverre opplevde Balder å bli angrepet av en annen hund, som kom fra siden og sprang rett på og angrep. Det resulterte i at han ble skeptisk på andre hannhunder og det resulterte i en uheldig situasjon da hundene gikk løse hjemme i gården. – Balder angrep Victor og bet hull i halsen hans og han bet også mannen min i armen da han skulle skille hundene. Vi innså da at vi ikke kunne ha Balder lenger. Jeg la ut en annonse i Jakt og Fiske forklarte hvorfor vi måtte plassere han bort. Håpet var at noen som ikke hadde andre hunder eller barn kunne ta vare på han. Vi ” Det ble en lang dag og mye springing, fordi vi gikk helt til topps og ble «best in show». Uforglemmelig, smiler hun.  Karis to hunder i dag. Fra venstre Fuglelia Thord 2 år og far Fuglelia Jarho 7 år.

20 Fuglehunden 6/24 PORTRETT: KARI REINERTSEN var heldige, for han fikk et fl tt liv som militærhund og bombesøker. Han var en fl tt hund, minnes matmor. Hund avløste hund i de årene. Svigerfaren til Kari hadde en engelsk setter tispe, Trixie, som levde livets glade dager med vaflerog brødskiver med smør på. Hun hadde gjennom årenes løp fått en god hjertefølelse for fuglehundene, så da svigerfaren spurte om hun kunne ha Trixie en stund, sa hun ja. – Umiddelbart startet jeg å trene henne og meldte henne også på en jaktprøve fordi hun var en god hund. Det ble ingen premie, men det var heller ikke så viktig. Det var nemlig min aller første jaktprøveerfaring, som var fl tt for meg å få. Kari forteller og forteller. Hun fikk erfaring som oppdretter også. Trixie fikk et kull valper litt senere med deres Victor. De tok da ut to valper, Sarek og Rocky. De ble begge gode jakthunder, men hun innrømmer at to valper samtidig, var en utfordring. Barna ble store. For Kari betydde dette at hun kunne reise til Østerdalen og trene med alle tre hundene til rypejakta. – Mannen min var heldig, for han hadde ferdig trente hunder når jakten kom, sier hun lattermildt. TOK JEGERPRØVEN I 1993 var det Karis tur. Da tok hun jegerprøven. Etter dette, var hun ikke på fjellet bare for å trene, men dro også på rype- og skogsfugljakt. – For meg er samarbeidet med hunden det aller viktigste og tallet på felt fugl betyr lite. At hunden gjør jobben riktig, har alltid vært målet mitt. Men selvfølgelig, det er jo alltid moro å ha med seg noen fjær hjem! I 2001 endret livet seg fordi hun ble skilt og flyttet for seg selv til en liten leilighet, hvor hun ikke hadde lov til å ha husdyr. Eksmannen beholdt hundene og for henne ble det et savn. – I 2003 kjøpte jeg meg etter en engelsk setter etter Mjøsvangen’s Sjakk, og jeg kalte han Pepper og begynte med dressur, bare på en litt annen måte enn det jeg tidligere hadde gjort. Det ble litt planløst med bruk av godbiter og ingen fysiske korrigeringer i nakkeskinn, slik vi gjorde i gamle dager. Jeg hadde da all verdens tid med min nye valp og hørte at det var mulig å reise til Sverige for å trene fuglehund. Da Pepper var da fem måneder, var han allerede litt «utdannet», husker hun. Kari var ivrig og kontaktet Østfold Fuglehundklubb fordi hun ville ta apportbeviset. Var ikke bikkja litt for ung, spurte de. Den ansvarlige la ut tre fugler på jordet. «Nå får vi nå se på hunden», sa han, og ble ganske så overrasket da Pepper apporterte og leverte alle tre korrekt til Kari. – Pepper og jeg var ute og gikk en times tur hver dag i naturen. Ellers hadde vi vår huslige dressur med godbiter og mye kos. Dessverre så var jeg uheldig å ryke et korsbånd i det venstre kneet og klarte i en lang periode ikke å komme meg ut med hunden. Jeg måtte da ta den tunge avgjørelsen å omplassere han til mennesker, som kunne gi han det gode livet han fortjente. Pepper kom til et ektepar fra Gjøvik og fikk et fullkomment fuglehundliv. Det fi e med de nye eierne, var at de var omgangsvenn med han som hadde Peppers far, Mjøsvangen’s Sjakk. For meg var det godt med alle de fi e tilbakemeldingene om at Pepper hadde vært veldig fli k på jakt og at han apporterte gladelig og perfekt. Etter en tid ble Kari frisk i kneet og savnet etter fuglehund meldte seg med stort trykk. – Problemet på det tidspunktet, var at både helsen og økonomien tilsa at jeg ikke gikk til anskaffelse Karis samboer Tore-Mads har også fått kjærlighet til den engelske setter. Han og Thord har sine treningsøkter hver dag. Her er de etter vel gjennomført apporttrening. TRØNDERBURET er produsert i plastbelagt metallplate og plastbelagt netting. Buret har tett bunn og tett tak. TRØNDERBURET blir spesialtilpasset både bil og hund, samt egne ønsker for å utnytte rommet i bilen. Dette medfører at vi har svært mange varianter tilpasset forskjellige bilmodeller. TRØNDERBURET har halvt dekkende sidevegger. Dette hindrer at hår og smuss kommer ut i bilen. TRØNDERBURET produseres for å utnytte plassen best mulig i dybden og hunden får en god liggeflate. Det gir god komfort og samtidig en god følelse av trygghet for hunden. TRØNDERBURET har svært god kvalitet til rimelig pris. Fossegrenda 3 mobilnr. 901 57 988 e-post: post@tronderburet.no 7038 Trondheim www.trønderburet.no

Fuglehunden 6/24 21 av en ny hund. I samtaler med meg selv, landet jeg på at jeg ikke ville bli bedre av sykdommene mine. Hovne bein gjorde det mer og mer vanskelig å gå. Så egentlig, før jeg flyttet til gård og ble samboeren til Tore Mats, hadde jeg bestemt meg for at jeg dessverre hadde hatt min aller siste fuglehund. Det var en sorg, innrømmer hun. Heldigvis ble det fuglehund igjen og i Karis liv nå, koser hun seg med to engelsk settere. Hun har klart å gjøre Tore Mats engasjert i treningen av hundene også, så de har mye felles glede i «prosjekt fuglehund». – Valpen vår, Jaro, er den heldige årsaken til at jeg ikke sitter i en stol og blir mer og mer amøbe. Med han i hus, må jeg hver dag utføre mange gjøremål utenfor stolen. Mye trening må til for at han skal bli en ok hund. I dag bruker jeg godbiter i bytte mot korrekt utført kommando. Vi følger selvfølgelig med i tiden! Kari ler og klapper de to fir ente «barna» på hodet. Hun forteller at hun har trent Jaro i retning prøver og jakt. Helsen tilsier ikke at hun kan starte han selv, men det fin es det andre, som kan gjøre. – Da Jaro var 15 måneder meldte jeg ham på hans første jaktprøve i Danmark. Fordi jeg går dårlig og har vanskeligheter med ulendt terreng, fordi jeg lett snubler og faller, fikk jeg tak i en fører. Resultatet etter to dagers jaktprøve på lavland, resulterte i to ganger første premie UK, deler hun med stolthet. Hun beskriver treningen som et konstant bytte av svenske kjøttboller for korrekt utført kommando. Og hun takker Jaro for at han er den hunden han er. – Det er hans fortjeneste alene at jeg kommer meg ut av stolen. Han holder meg friskere! Vi har nå også Jaros sønn, Tord, og det er fantastisk deilig å ha disse to fl tte setterne hjemme i hverdagen. De bor inne hos oss og ligger i sofaen, og ikke hvilken som helst sofa. Hundene er jo engelsk settere og må ha engelsk sofa, Chesterfi ld, sier matmor og skoggerler. Kari understreker at hun har fi e hjelpemidler, deriblant rullestol som er terrenggående og har firehjulstrekk. – Jeg har hatt fl tte opplevelser med Jaro på tur med rullestolen i skogen. En gang så jeg at han avanserte og ble borte bak noen busker, for så å komme mot meg og gå inn i en finstram stand. Det var sterkt for meg at jeg klarte å komme meg ut av stolen og bort til han. Jeg ba han om reis, og han gikk frem. Øyeblikket da fuglen lettet, kan ikke beskrives med ord. Hva som også er situasjonen, er at Jaro fungerer som en servicehund. Det oppdaget Kari tilfeldig for noen år tilbake. Han følger med på henne hele tiden når de er på tur med rullestolen. En gang mistet hun den ene hansken og var på vei ut av stolen for å få tak i den, da kompisen plukket den opp og la den i fanget hennes. Med denne historien i minnet, husk at det vi driver med er bra for helsen og at det ligger fle e helsebringende effekter i å leve med fuglehund. Når du gir hunden et godt liv, blir egen tilværelse også bedre. Kari har hatt fuglehund siden hun var 22 år, nå er hun 67 år. – Hver dag opplever jeg store gleder og fantastiske stunder. Når Jaro plukker opp ting jeg har mistet og leverer til meg, føler jeg meg grenseløst glad og takknemlig. Han forstår at jeg går dårlig og er støttende når unge Tord drar i båndet. Tord vil gjerne springe ned trappen, men det setter Jaro en stopper for ved å ta hodet og halsen foran sønnen. Det er utrolig sterkt å oppleve hvor mye en klok hund forstår, sier hun. Hva hun aller helst vil dele med andre, er at en dårlig helse ikke trenger å bety at du gir avkall på det du elsker. Kanskje er fuglehunden du drømmer om å ha nøyaktig hva du trenger for å leve livet til fulle, til tross begrensningene. Karis råd til valpeeiere: Fra første dag valpen kommer hjem til deg, skal det være mye kos og litt lek. Dette trygger valpen i dens nye hjem. Alvoret begynner ved matskålen. Før den får spise, må den sitte. Ta en liten godbit mellom to fingre og la valpen lukte, ta hånden litt opp og bakover, slik at den setter seg samtidig som du sier «sitt». Når den har satt seg, gir du den godbiten fra fingrene og et tydelig «Ja!» til matskålen. ” Det ble en lang dag og mye springing, fordi vi gikk helt til topps og ble «best in show». Uforglemmelig, smiler hun. Kari og Tore-Mads har anskaffet bobil for både ferie og når de drar på jakt eller har de god plass til sine to settere.

22 Fuglehunden 6/24 HUNDEDATABASEN NY UTTREKKSLØSNING FRA NKK Medfører omlegging av databasene til fuglehundklubbene AV HALVOR AASEN (NBK) OG ARNE KLINGSHEIM (NBK) NKK har lenge arbeidet med å utvikle ny Dogweb-løsning, kalt Hundedatabasen. En av endringene i den nye løsningen er at det er utviklet et nytt grensesnitt (API) for utveksling av data. Tidligere mottok fuglehundklubbene hver mandag filer med oppdaterte data fra NKK. Administrator for den enkelte fuglehundklubb importerte da data fra filene inn i fuglehundklubbens database. Ved overgang til den nye uttrekksløsning (API), vil data automatisk oppdateres hver natt fra Hundedatabasen. Den nye uttrekksløsningen behandler data på en helt annen måte enn den "gamle" løsningen og det har derfor vært nødvendig å gjøre utvikling av grensesnittet mot databasene. NBK og NGK har på vegne av fuglehundklubbene sammen med Datahound AS lagt ned en stor jobb med mange dugnadstimer for å få på plass ny løsning. En spesiell takk til Frode Storhaug i Datahound AS som sammen med Gunnar Skjold (Origin AS, NKK) har gjort en formidabel innsats med å tilpasse den automatiske dataimporten til det nye API'et. Med Arne Klingsheim (NBK) og Geir Heggertveit (Datahound/ NGK) i spissen er løsningen testet så grundig som det har latt seg gjøre, men det kan fremdeles fin es mangler. Man har nå kommet til det stadiet der man trenger bistand fra klubbenes medlemmer for å komme videre. Det er opp til den enkelte fuglehundklubb å bestemme når man skal gå over til den nye løsningen. Dette vil bli publisert i forkant på fuglehundklubbenes hjemmesider. I dag (25.09.2024) er det bare NGK og NBK som har gått over til den nye løsningen, men man forventer at alle fuglehundklubbene er over på ny løsning innen utgangen av 2024. Ved overgang er det viktig at klubbens medlemmer kontrollerer egne hunder og melder inn eventuelle feil til klubbens databaseansvarlig. Skulle man fin e feil, så betyr ikke det at informasjonen har gått tapt, men bare at den ikke er overført korrekt fra NKK. Eventuelle feil kan meldes til den respektive fuglehundklubb via e-post. I e-posten er det viktig at man legger ved et skjermbilde som viser registreringsnummer på hund og en beskrivelse av hva som er feil eller mangler. Det gjør det enklere å ta feilen videre med NKK og utviklerne. En annen konsekvens av overgangen til bruk av API er at datauttrekkene, som sendes til NMBU for indeksberegninger i dagens løsning, ikke lengere vil være gyldige. Det vil i løpet av høsten bli satt i gang arbeid med å se hvordan dette skal løses. Dette gjelder for alle fuglehundklubbene unntatt NBK, som har egen indeksberegning. I tillegg arbeides det med å få på plass nye databehandleravtaler, slik at NKK kan frigi eierdata via API'et. Før dette er på plass vil man ikke kunne se eierdata. Som dere skjønner er det mye som skjer i kulissen for at fuglehundklubbene skal være klare til å ta imot data når NKK i Q2 2025 tar ned "dagens databaseløsning". Vi tror vi er i rute :-)

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy