27 6-20 HUSK Å UTØVE JAKTVETT 36-43 SIDE SIDE SIDE 52024 87. årgang IRA ER REINDRIFTSSAME OG RYPEJEGER MED FUGLEHUND NÅR PÅ DAGEN ER DET BEST Å JAKTE?
norgesfor.no Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Maskinsalg 37 93 00 89 Evje Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Kongsberg Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rena Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Røsaker Gård 92 94 59 95 Skien Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vikersund Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdens- klasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilket hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet! For mer informasjon om sortiment og produkt- omtale, se norgesfor.no og doggyab.se.
Fuglehunden 5/24 3 INNHOLD FASTE SIDER Redaktør Siri har ordet 4 Lær deg litt om førstehjelp på hund 22-25 Nytt fra FKF: Kort om Fuglehundtinget 34-35 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 50 Norsk Engelsksetterklubb 57 Norsk Gordonsetterklub 64 Norsk Irsksetterklubb 71 Norsk Münsterländer Klubb 78 Norsk Pointerklubb 85 Norsk Vorstehhundklubb 92 Norsk Weimaranerklubb 99 Forsidefoto: Lykkelige jegere på Finnmarksvidda. Ida Bæhr, Kristine Gonsholt og pointeren Kelner. Foto: Ira Bæhr 27 6-20 HUSK Å UTØVE JAKTVETT 36-43 SIDE SIDE SIDE 52024 87. årgang IRA ER REINDRIFTSSAME OG RYPEJEGER MED FUGLEHUND NÅR PÅ DAGEN ER DET BEST Å JAKTE? P130397_fuglehunden 5-24.indd 1 08.08.2024 14:49 28 44 6 FELLESSIDENE Les Tom-Runes bacheloroppgave om når på dagen det er lurest å jakte 6-20 Vips ble skutt under jakt 26 Jaktvettreglene 27 Jakten gjør hundene til gode jaktprøvehunder, sier Åse og Stig-Håvard 28-33 Møt Ira, reindriftssame, småviltjeger og fuglehundeier 36-43 Taksering på fjellrype, med hund 44 Uoffisiell rapport om rypebestanden 45 Belønningsskolen, del II 46-47 Slik melder du på jaktprøve 48 Gled deg til neste nummer 49 46 36
4 Fuglehunden 5/24 Fuglehund-sporten, sier vi, og sikter til at mange reiser på fjellet med hundene for å konkurrere med dem på jaktprøver – eller på apportprøver i skog og mark. Konkurransen er både overfor seg selv, for å få dokumentert at hunden er god, men også for å måle seg mot andre. Det siste i vinnerklassen. Sport med dyr skjer på mange arenaer. Både brevduer, kaniner, hester og hunder deltar i konkurranser gjennom at eierne melder dem på. Hvorfor gjør dyreeiere dette? I all hovedsak fordi de liker å konkurrere, men også for å se at trening med dyr gir resultater og i bunnen blir en slags mening med dyreholdet. Når et dyr samhandler med deg som eier og gjør det han/hun bes om, blir det også et bilde på den gode kontakten mellom deg og dyret. Det skal også sies at jaktprøveresultater brukes som et redskap i avlsarbeidet som gjøres. Hundene, som kommer på resultatlistene gang etter gang, er ofte etterspurte i avl. Kombinasjonen av eiers sports- og avlsinteresse er ofte den største motivasjonen for å reise rundt og delta, i håp om å få en merittert hund. Hva som er viktig å huske, er at konkurranser med dyr må skje på en dyrevelferdsmessig bra måte. Og derfor har Mattilsynet laget regler for denne typen aktivitet, det være seg sprangridning med hest, sledekjøring med hund eller jakt- og apportprøver, som er hva vi fuglehundeiere er opptatt av. «Du som trenar dyr og bruker dei i konkurransar, skal behandle dyra godt og verne dei mot unødvendige belastingar i samband med aktiviteten», står det på Mattilsynets hjemmeside. Hva vi skal gjøre, er å sikre at hunden du konkurrerer med, er i god form og tas vare på både før, under og etter konkurransen. Å ha på et regndekken mellom slippene når det striregner. Ja, kanskje ha et håndkle med i sekken for å tørke en dyvåt hundekropp mellom slagene, før dekkenet tas på. At hunden får vann og litt ekstra næring underveis, at den ligger godt i pausene. At det ikke er for varmt og ikke for kaldt. Alt dette skal og bør vi tenke på. Høsten er her og jaktprøvesesongen er i gang. At du har mosjonert hunden, slik at den er i god nok form til jakt og jaktprøver, er en selvfølge. Kanskje er det lurt å ta en sjekk også. I dag finnes dyrekiropraktorer, som kan gå over hunden og finne ut om den sliter med låsninger eller stivhet. Eller du kan forsiktig kjenne over kroppen selv og se om den beveger seg fritt og normalt, slik en frisk hund gjør. «Ansvaret kviler først og fremst på deg som trenar dyra og deltar med dyra i konkurransar. Men arrangørar og behandlarar skal også bidra til dyrevelferda. Det gjeld mellom anna reglar om at dyra er i stand til å gjennomføre aktiviteten utan å bli utmatta eller skadd, ikkje blir dopa, ikkje blir påført frykt, skade eller unødvendige belastingar, ikkje blir trena til eller blir brukt i kampar mot andre dyr eller mot menneske», står det i regelverket. I fuglehund-sporten har vi nå dyrevelferdskontrollører og arrangørene vet hvordan veterinær kan kobles inn fort om det skjer noe, som gjør at dyrlege trengs. Vi er generelt sett blitt flinke til å ha fokus på hundenes velferd i enda større grad enn før. Selv om det er slik, skal jeg dele hva som kreves. Dyrevelferdsloven sier dette: «§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet. I Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser står det: § 3. Definisjoner Konkurranse: Løp, prøver og andre aktiviteter som arrangeres for å få vurdert, rangert eller kvalifisert deltakerne etter prestasjoner eller egenskaper. Oppvarming og andre aktiviteter med dyrene i konkurranseområdet rett før og etter selve konkurransen regnes som en del av konkurransen. Trening til konkurranse: Aktiviteter som utføres for å forbedre, utvikle eller teste dyrenes prestasjonsevner, ferdigheter eller egenskaper med tanke på at dyrene skal brukes i konkurranser. Nødvendig fysisk aktivitet for å rehabilitere dyret under og etter behandling regnes uansett ikke som trening til konkurranse. Arrangør: Fysisk eller juridisk person som har ansvaret for å organisere og gjennomføre konkurranser. Arrangørorganisasjon: Organisasjon som organiserer eller legger til rette for arrangører av konkurranser. Behandling: All bruk av legemidler og bruk av inngrep, substanser eller metoder som kan påvirke dyrs prestasjonsevne eller egenskaper. Bruk av mekaniske hjelpemidler skal regnes som behandling dersom hensikten bare er å endre virkningene av sjukdom eller skade. Konkurranseområde: Geografisk område som omfatter bane, løype eller annet sted der konkurransen gjennomføres, og steder der dyrene oppstalles i regi av arrangøren i forbindelse med konkurransen. Høyintensive konkurranser for hunder: Hundeløp som er lengre enn 320 km eller der det er flere enn 6 hunder i spannet og flere enn 20 spann som konkurrerer. Som dere ser, skal vi også i tiden da vi trener hundene mot konkurranser ha dyrevelferd i bakhodet. Og å varme opp hunden før du slipper den løs, er noe som skal gjøres. Tenk om du skulle sprinte rett ut av døren, så fort du bare klarte. Da er det lett å dra på seg en scene- eller muskelstrekk og det gjelder dyrene våre også. I dette nummeret av Fuglehunden har veterinær Solveig Aaknes på Meråker tatt seg tiden med å lage en flott og innholdsrik artikkel, som gir deg god informasjon om forebyggende tiltak og førstehjelp på hund. Ta med deg bladet når du skal på jakt, i tilfelle. Ta vare på hunden, deg selv og andre. Og vis jaktvett. Skitt jakt fra Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NÅR VI KONKURRERER MED DYR
www.mushbarf.com MUSH FREEZE-DRIED “Jeg har nå brukt MUSH råfor på mine hunder i over et år. Det jeg ser er mindre avføring, god pels, poter og en appetitt som er helt topp. At de nå kommer med en frysetørket variant som passer til hardtarbeidende hunder er glimrende. Praktisk å ta med på tur, jakt og reiser!“ Anita Inderdal Veterinær, Grong dyreklinikk
6 Fuglehunden 5/24 BACHELOROPPGAVE Fuglehund-mannen Tom Rune Sandstrands bachelor om ryper NÅR ER DET BEST Å BEVEGE SEG UT PÅ JAKT? Det er blitt en etablert sannhet blant rypejegere at det ikke er hensiktsmessig å jakte midt på dagen. Men er det virkelig sant? Det har fuglehundmannen og rypejegeren forsøkt å finne svar på. Les hans bacheloroppgave her: Rypejakt med stående fuglehund: vitringsforhold – værforhold – tidsvariasjoner. BACHELOROPPGAVE Kandidat nr 9 Tom Rune Sandstrand Bachelor i idrett og friluftsliv Høgskolen i Finnmark 2013 Tom Rune og Leiramoens Tåmm.
Fuglehunden 5/24 7 FORORD Tidligere tenkte jeg at når jeg blir stor nok og kjenner at jeg har kontroll på dette med skolegang, skal jeg ta en skikkelig utdannelse! Jeg nådde å bli 40 før jeg var i mål. Endelig! Min bachelor i friluftsliv er ferdig, en stor barriere er brutt, jeg klarte det til slutt. Sitter her ikke så rent lite stolt av meg sjøl. Men jeg har ikke klart det helt alene, jeg vil takke alle mine informanter, min gode og forståelsesfulle veileder Rune Waaler og min samboer og korrekturleser Silje Solheim Karlsen. Tusen takk alle sammen! Alta 15. Mai 2013 Tom Rune Sandstrand SAMMENDRAG I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i høstjakta 2013 og undersøker om det er tider på døgnet som er bedre enn andre til å jakte ryper med stående fuglehund, og om ulike værforhold spiller inn. Et kort teorikapittel gjør rede for forhold knyttet til fuglehund, ryper og vitringsforhold, deretter benytter jeg vekslende metode for å undersøke om det er forskjell i vitringsforholdene og dermed mulighetene for å finne fugl med fuglehund. Først analyserer jeg registreringer gjort i felt av informanter/jegere som har gjort nedtegnelser på stand og støkk gjennom døgnet i ulike typer vær, deretter viser jeg til dybdeintervjuer gjort med erfarne jegere og jaktprøvedommere. Resultatene fra registreringene er analysert opp mot intervjuene, samt gjeldende teori på området, og gir en indikasjon på at det kan finnes tider på døgnet og værforhold som er bedre enn andre når man skal jakte ryper med stående fuglehund. 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave Rype og rypejakt har vært en av mine store interesser i mange år. Da jeg som 10-åring ble introdusert for rype- og harejakt av Trond, min daværende lærer på barneskolen, ble jeg helt frelst og fascinert av denne formen for friluftsliv. De første årene var det støkkjakt uten hund som gjaldt, men da Trond gikk til anskaffelse av en engelsk setter, som er en stående fuglehund, var jeg solgt til den formen for jakt. Det å kunne se på en hund som på den mest fornuftige måte søker seg gjennom terrenget i sin søken etter rype er bare fantastisk. Å se sitringen som går gjennom kroppen til en hund som har funnet fugl og står i fast stand opplever jeg er ubeskrivelig vakkert og spennende. Jeg har etter hvert fått gleden av å jakte med gode hunder av alle raser, men den engelske setter har hele tiden hatt en spesiell plass i mitt hjerte. 1.2. Jakt som friluftsliv I følge Stortingsmelding nr 39: Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet (2000-2001), punkt 3.2, finner vi friluftslivets dypeste røtter i «veiding og fangst som har vore drive så lenge det har vore folk i dette landet. Desse aktivitetane er forgjengarane til haustingstradisjonar som bærplukking, jakt og fiske». Rypejakt har fra gammelt av for mange vært en viktig ekstra inntektskilde, både som del av egen matauk, men også for salg videre til restauranter og rikfolk: «Fra Finnmark har amtmann Helland beskrevet at det rundt 1900 kunne omsettes over 100 000 ryper i gode år. Disse rypene ble i hovedsak solgt og inngikk i liten grad i kostholdet rundt om i bygdene»( http://www.njff.no) . I dag er rypejakt og rypejakt med hund en veldig populær fritids- eller friluftslivsbeskjeftigelse, og selv om ingen lenger trenger å høste av naturen for å overleve, driver Tom Harald Sandstrand og Reinrabben's Per Eidar. Ryheimens Tante Birgitte. Tom Runes datter Eida Solheim Sandstrand, Ryheimens Tante Birgitte og Reinrabben's Per Eidar.
8 Fuglehunden 5/24 BACHELOROPPGAVE mange med høsting, sanking, fiske, jakt og fangst på fritiden med rekreasjon som motiv. Kirsti Pedersen skriver eksempelvis i artikkelen «Ud i det fri. Sport, turisme og friluftsliv» at «Det jaktes og fiskes ikke lenger for livsoppholdet, men for sporten – spenningens, utfordringenes og rekreasjonens skyld» (Pedersen 1995:116). Jakt som friluftsliv knyttes altså sammen med både sport og naturopplevelse, noe som er i tråd med Stortingsmelding 39 sin definisjon av friluftsliv som «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». I de nordligste fylkene er det mange som driver såkalt nyttebasert friluftsliv, eller det som gjerne kalles ”bygdas friluftsliv”. Gunnar Breivik snakker i artikkelen «To tradisjoner i norsk friluftsliv» om landsbygdas friluftsliv og byens friluftsliv (Breivik 1978:10). Han knytter landsbygdas friluftsliv til menneskenes dagligliv, der begrepet ”friluftsliv” heller ikke ble brukt; mens byens friluftsliv, som var preget av overskuddsaktivitet, kanskje mer er i tråd med det vi mener med friluftsliv i dag. Det vi kaller bygdas friluftsliv er den eldste av disse to tradisjonene, og er med andre ord knyttet til høste- og sanketradisjoner, sånn som å plukke bær og sopp, sanke egg, jakt, fangst og fiske, se til dyrene på setra, osv. Matauken og nytteformålet er det som særpreger denne tradisjonen. I dag er det fortsatt mange som bruker naturen til høsting av overskuddet gjennom for eksempel jakt, fiske og bær- eller sopplukking. Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) hadde per 31.12.2011 118 675 medlemmer (njff.no), og i Finnmark var det 3706 medlemmer 31.12.2012. Dette betyr at rett i underkant av 5% av Finnmarks befolkning er medlemmer av NJFF, og sannsynligvis driver med jakt og fiske. I følge Rune Waaler har nytteaspektet ved friluftsliv alltid stått sterkt i Finnmark (Waaler 2012: 44), man kan nok tenke seg at det samme gjelder for de andre nordlige fylkene også. Waaler peker imidlertid på at landsbygdas og byenes friluftsliv er vevd sammen med det at ”søndagsturen til utkikkspunktet kombineres gjerne med bærplukking eller jakt. Og i jegerens eller sankerens matauk er det ofte et innslag av rekreasjon” (ibid.). I følge Waaler viser statistikken at antallet jegere fra Finnmark som drar på rypejakt hvert år er ganske konstant, selv om fangstutbyttet varierer, og ut fra dette slår han fast at ”[r]ekreasjon og ulike former for naturopplevelse ser ut til å stå sterkere hos rypejegere i Finnmark enn matauken jakta representerer” (ibid.). Selv om jakt gjerne er forbundet med «bygdas friluftsliv», er jakt med stående fuglehund noe som egentlig sprang ut av byens sports-friluftsliv. 1.3 Presentasjon av problemstillingen Alle rypejegere er opptatt av når det er best forhold for å jakte. Ulike værtyper spiller inn på hvordan rypa oppfører seg. I følge Bjørn Wegge fører for eksempel tåke- og snøvær til at rypene setter seg høyt i terrenget og blir urolige. De letter på lang avstand. I sterk vind søker rypene ly, de opptrer nede på bakken og finner dekning i vegetasjonen. Det skal mye til før de tar til vingene. Ryper reagerer forholdsvis lite på regnvær, men kan trykke litt lengre. Når det gjelder temperaturen har den, i følge Wegge, ikke så stor betydning for rypenes adferd annet enn at de kan trykke litt ekstra i varmt, stille vær (Wegge 1990:10-11). Når det gjelder jakt med hund, er det avgjørende hvordan lukten av rypa brer seg i luften. Dette kalles vitringsforhold. Det er mange oppfatninger om vitringsforholdene og forskjellige tider på døgnet som skal være bedre eller dårligere for fuglehunden å finne ryper på. Jeg har gjennom litteraturen prøvd å finne noe håndfaste resultater som forteller om akkurat når på døgnet det er best å jakte ryper med hund, men har dessverre ikke funnet noen direkte forskning som er gjort på dette emnet. Rypeforsker og rypejeger Johan B. Steen bekrefter Eida Solheim Sandstrand og Tante Birgitte. Reinrabben's E Per Eidar og Reisarypas MD Kaizer. Reinrabben's E Per Eidar og Ryheimens Tante Birgitte
Fuglehunden 5/24 9 dette: «Jeg vet ikke om noen rypeforsker har studert vitringsforholdene systematisk, enn si når på dagen hunden har lettest for å finne ryper» (Steen 1994: 234). Men Steen kommer med noen tanker og erfaringer om vitringsforhold som han har gjort seg opp gjennom et langt jegerliv: «Spesielt på godværsdager, når støvlene blir våte av morgendugg, er det sjeldent å oppleve at hundene har lett for å finne fugl,[…] midt på dagen finner de lite fugl, men så, etter at solen begynner å dale, kan man ha de store opplevelser» (Steen 1994:234). Steen mener at det kan ha årsak i at hunden kan ha sprunget av seg den verste villskapen, men han konkluderer også med at han tror det er bedre vitringsforhold seint på ettermiddagen. Bjørn Wegge har også gjort rede for vitringsforhold i sin bok Rypejakt (1990), imidlertid uten at det ligger noen direkte undersøkelser bak. Wegge konkluderer med at Vitringsforholdene er dårligst tidlig om morgenen og om ettermiddagen. Den beste tiden for jakt med hund i september måned er fra rundt klokken 8 til 11 og fra ca 17 til ca 20. […] Lite fuktighet i bakken og lite vind (vindstille) forverrer vitringsforholdene […] (Wegge 1990: 16). Når vi ser hva Steen og Wegge skriver, ser vi at begge mener at ettermiddag og kveld er gode tidspunkter å jakte ryper med hund på. Wegge mener i tillegg, i motsetning til Steen, at det kan være gode vitringsforhold litt ut på morgenen. På godværsdager med lite fuktighet og lite vind er det i følge både Steen og Wegge sjelden at hundene finner fugl. Både Steen og Wegge føyer seg dermed inn i det jeg har erfart er den allmenne oppfatning blant rypejegere, nemlig at det finnes tider på døgnet som er bedre/dårligere enn andre å jakte ryper med hund på. I denne bacheloroppgaven ønsker jeg derfor å undersøke om det er hold i denne ”gamle myten”. Min problemstilling er: Når på døgnet er det best å jakte ryper med stående fuglehund? Og hvordan spiller ulike værforhold inn? Vitringsforholdene er i denne sammenheng avgrenset til været og tid på døgnet med disse variablene: Værforhold: klarvær/sol, delvis skyet, delvis skyet/yr, skyet/regn. Tid på døgnet: morgen kl. 07-10, midt på dagen kl. 10-13, formiddag kl. 13-15, ettermiddag kl. 15-17 og kveld kl. 17-21. 1.4 Begreper I oppgaven vil det være noen begreper som går igjen, og som er essensielle for forståelse av oppgavens emne og for analysene. Følgende begreper går igjen i oppgaven: Vitring: Vitring er lukt som viltet etterlater seg enten i leie eller langs sporet på bakken. (http://snl.no) Vitringsforhold: Hvordan lukten av viltet sprer seg i luften og rundt om i de nærmeste omgivelsene. Stående fuglehund: Hunder som tar stand, og holder standen inntil jegeren kommer til og ber hunden om å reise fuglen. Stand: Er når hunden har funnet fugl og blir stående helt i ro som om den er en statue og «peke» mot der fuglen sitter. Støkk: Hunden jager fuglen opp på vingene uten at den har klart å få stand på den. Trykke: Fuglen ligger/venter lenge før den tar til vingene. Reising av fuglen: Hunden jager på førerens kommando fuglen på vingene slik at jegeren kan få løsnet skudd på den. Nyslått fugl: Fugl som nettopp har satt seg (landet). 1.5 Avgrensning Oppgavens undersøkelser er avgrenset i både tid og rom. Tidsmessig er registreringene gjort fra 20.08.2012 til 18.11.2012. Dette innebærer at disse resultatene er preget av rypebestand og forhold under høsten 2012. På den andre siden åpner intervjuene for at erfaringer og observasjoner gjort over flere år blir tatt i betraktning i resultatanalysen. Når det gjelder den romlige avgrensingen så er skjemaregistreringene foretatt fra Trøndelag til Finnmark. Registreringene som er gjort er imidlertid gjort i alle typer terreng, dette fordi jeg vil ha en mest mulig generell oversikt over hvordan en ”normal” jakt kan gjennomføres. Om det kun hadde vært gjort registreringer i en type terreng, ville jeg ikke fått inn de forskjellige variablene som det kan være med å jakte i lavlandet og i høyfjellet, med tanke på vegetasjon og vindendringer på grunn av steiner, hauger, daler osv. Jeg tenker å bruke både kvalitativ og kvantitativ metode, da i form av intervjuer med erfarne jegere og jaktprøvedommere, og registreringer i felt med fuglehunder. Selv om undersøkelsene jeg her utfører er av begrenset art, både hva gjelder datamengde og tidsbruk, håper jeg at mine resultater kan bidra til at man kan gi en indikasjon på hva som kan være en mer rasjonell rypejakt med fuglehund, eksempelvis med tanke på de hundene som ikke er tilstrekkelig godt nok trent til lange dager på jakt og gjerne flere jaktdager i strekk. Om det skulle vise seg at enkelte tider på døgnet er bedre eller dårligere enn andre, vil det være mulig for jegeren å hvile sin hund i den perioden det er dårlige forhold, slik at hunden er kvil og opplagt til å jakte når forholdene er best. 2 TEORI 2.1 Fuglehunden Fuglehunden finnes i mange raser, vi har engelsk setter, irsk setter, gordon setter, breton, kort og strihåret vorsteh, pointer, weimaraner, italiens spinone m.fl. Den første avlen på hunder var nok en type «raseavl», noe som gjorde at de valgte ut hunder med spesielt gode egenskaper og deretter krysset dem, for kanskje klare å styrke de gode egenskapene. Det er det samme som Olav Schjetne beskriver i sin bok: «Jeg bruker andres hunder til å gjøre mine egne bedre» (Schjetne 1992: 151). Fuglehunder i dag er «eksperter» på sitt område, dette på grunn av langsiktig avl på de gode hundene, der man har hatt fokus på de anlegg og evner man har ønsket å få fram: ”Hunden er fra naturens side utstyrt med jaktlyst, utholdenhet og glimrende luktesans. For å få en dyktig fuglehund som tjener jegerens jakt, må disse anleggene kultiveres” (Steen 1994: 245). Som vi vet har hunder ekstremt god luktesans, i følge biolog Eric H. Chudler veier en hundehjerne mellom 70 og 80 gram, mens en menneskehjerne hos et voksent menneske veier mellom 1300 og 1400 gram (http://faculty.washington.edu/chudler). I Store medisinske leksikon kan vi lese at nesemuslingene hos hunden danner «[…] en hel
10 Fuglehunden 5/24 BACHELOROPPGAVE labyrint, hvorav ca. halvparten er kledd med et lukteepitel som rommer mellom 100 og 300 millioner lukteceller. Hos mennesket anslås luktecellenes antall til mellom l0 og 20 millioner. Tilsvarende utgjør luktesentrene hos hunden ca. en tredel av hjernen, og hos mennesket mindre enn en tjuedel»( http://snl.no/). Man kan tenke seg at denne gode luktesansen til enkelte hunderaser kan være et resultat av systematisk avl på gode individer. Når det gjelder fuglehundens viktigste oppgave, er den å lokalisere og finne fugl til sin jeger. Dette gjør den ved at den søker systematisk gjennom terrenget/ biotopen. En skikkelig god jakthund vil hele tiden prøve å komme slik inn i vinden at den jobber mot vinden. Dette fordi det er hundens nese som primært gjør jobben med å lokalisere de små luktpartiklene som seiler ut i luften fra rypas kropp. En god jakthund skal så snart som mulig bringe den nærmeste fugl for skudd. De hundene som springer langt ut og finner en fugl langt ute i periferien mens det ligger fugl nærmere jegeren, er i mine øyne en dårlig hund. Når hunden får vitring av fugl skal den avansere frem mot fuglen til den har kontroll over situasjonen og skal da ende opp i en stand. Der venter den på sin jeger til den får ordre om at den kan reise fugl, altså at nå skal fuglen på vingene. Dette skjer gjerne ved at jegeren gir en kort JA eller AVANS kommando. Når fuglen er felt skal hunden apportere den til sin jeger, noe som betyr at hunden på kommando skal hente det skutte viltet og avlevere det pent. Mennesket og hunden er som skapt for hverandre når det kommer til å lokalisere og finne viltet. Hunden med sin enorme luktesans og mennesket med sitt gode syn. 2.2 Vitringsforhold Når man jakter ryper med stående fuglehund er det en fordel med gode vitringsforhold. Vitringsforhold er hvordan lukten av i dette tilfellet rype, brer seg i luften og rundt om i de nærmeste omgivelsene. Det er avgjørende å kunne vite litt om vitring og hvordan den kan variere på grunn av værpåvirkning, som for eksempel vind, fuktighet og temperatur: «Varm luft er lettere enn kald luft og fuktig luft er lettere enn tørr luft»( Wegge 1990:13). På høsten om morgenen er bakken ganske nedkjølt, den avgir lite varme, vitringen fra rypene blir liggende langs bakken inntil den begynner å varmes opp og luften stiger og kan spre vitringen ut i de nærmeste omgivelsene. Når du da jakter med en stående fuglehund som for det meste skal gå på overvær, noe som betyr at hunden går med nesen høyt for å kunne fange opp lukten på avstand, og ikke går med nesen i bakken, kan det gi vanskelige forhold tidlig på morgenen før luften begynner å stige. Men om ettermiddagen når solen har begynt å dale, er bakken varmet opp og avgir varme som stiger opp sammen med vitringen fra rypene (Wegge 1990: 15). Dette skulle man anta tilsier at vitringsforholdene er bedre på ettermiddagen, og at forholdene for jakt med fuglehund altså skal bli bedre utover dagen. Noe som også kan påvirke vitringsforholdene er vind. Er det mye vind vil vitringen fort bli spredt over store områder, og hunden vil ha større vansker med å klare å lokalisere duftene og da også hvor fuglen kan befinne seg. I min forskning er været en sentral faktor. Man kan anta at været spiller inn på flere måter. For det første kan det, om det er ekstremt mye vind og nedbør gi hundene utrolig vanskelige forhold, både gjennom at motivasjonen hos noen hunder faller ettersom de blir våte og kalde, og det at lukten kan slås ned i bakken av sterk nedbør, eller bli blåst utover av den sterke vinden. Egen og andres erfaring, samt det vi finner hos bl a Steen og Wegge, viser at været er en avgjørende faktor, derfor utgjør været en viktig variabel i mitt registreringsskjema. 2.3 Lirype/skogrype Lirypa, eller skogsrypa som den også kalles, er nok den mest populære rypa det jaktes på med hund i dag. Lirypa er større enn sin artsfrende fjellrypa. Lirypesteggen (han) veier mellom 400 -750 gram og høna 400 -650 gram. Rypa er en hønsefugl som er noe større enn en due. Lirypa hekker over store deler av Norge, men med unntak i kyststrøkene i de sørligste landsdeler. Lirypa trives best i skog og bevokste områder, men i nord finnes den fra fjæresteinene til høyt oppe på viddene. I bygder og på øyer i NordNorge er det ikke uvanlig at du har ryper som hekker helt inntil husene. I sommerhalvåret er lirypene ganske så stasjonære, de holder seg gjerne i området rundt reirplassen der eggene klektes, mens den på vinteren kan streife over relativt store områder på opptil ca 100 km. Hovedføden til lirypa på sommeren er bær og skudd og grønne knopper. Om vinteren er det knopper og rakler av bjørk og vier. I slutten av mai og begynnelsen av juni legger hunnen egg. Mellom 4-13 egg kan en lirypehunn legge. Det er hunnen som ruger eggene i de ca 20 døgnene det tar før klekkingen starter, men hannen holder vakt litt på avstand fra reirplassen. (Steen:1994). Kyllingene er flygedyktige ca 2 uker etter at de er klekket. Familien holder samlet utover høsten og når vinteren kommer dannes det gjerne store flokker av flere familier. I de første ukene etter klekking spiser kyllingene mye insekter på fuktige og frodige steder, dette er da som oftest rundt myrkanter med spredt vegetasjon. Senere utpå høsten trekker de gjerne opp til kjerr og viervegetasjon, der også tilgangen til bær er større. Når et kull har slått seg ned i et område blir de gjerne der over en lang periode, det kan nesten se ut som om de er stasjonære. Det skjer ganske ofte at man kan finne kull dag etter dag på nesten samme plass. Denne stedsbundenheten ser ut til å avta utover i september, og da særlig om det kommer en periode med dårlig vær. Dette vil si at rypene er mer samlet kullvis i begynnelsen av jakta. Når rypa trykker, er det en måte å prøve å overleve på, siden de ved å lette når faren nærmer seg, øker sjansen for å eventuelt bli skutt eller fanget på andre måter. Tidlig i jakta trykker rypa gjerne godt og i mange tilfeller ser vi at hunden Leiramoens Tåmm fremst og Ryheimens Tante Birgitte bak.
Fuglehunden 5/24 11 kan ha problemer med å finne rypene. I artikkelen «Fryktrespons hos ryper, en rovdyrtilpasning?» skriver Geir Wing Gabrielsen om trykking hos ryper med egg og kyllinger: Trykkeresponsen hos rugende rypehøner innebærer redusert respirasjon og antakelig senket stoffskifte. Dette kan antakelig redusere kropps- og respirasjonslukt og på den måten gjøre det vanskelig for et rovdyr å oppdage (snuse opp) høna på reir. Det at fuglehunder har vanskelig for å finne rugende ryper, taler for denne responsens betydning for fuglens forsvar (Gabrielsen 1988:15). I følge Gabrielsen trykker ryper med kyllinger enten med høy hjerte- og pustefrekvens eller med nedsatt hjerte- og pustefrekvens, «avhengig av skjul, utviklingsgrad […] og kyllingens alder» (Gabrielsen 1988:14). Det betyr at ryper med litt eldre kyllinger skal avgi mer lukt enn rugende ryper, og dermed skal være lettere for fuglehunder å finne, selv om de trykker godt. Skulle det lykkes fuglehunden å få stand på den sterkt trykkende fuglen er avstanden fra hund til fugl ganske kort. Når rypene ikke lengere tør trykke eller føler seg for utrygge tar de til vingene. De kan da være et ganske lett mål for en flink skytter. Tidlig på høsten holder rypene sammen i kullet, utover seinhøsten når de har begynt å plukke seg (skifte over til hvit fjærdrakt) kan de begynne å trekke sammen i flokker. Flokkene kan bli veldig store, jeg har selv vært vitne til flokker på flere 100 ryper. Det er jo helt klart mye mere lukt i området der det er flere ryper samlet, men det er også flere ryper som følger med på farer. Hunden kan nok klare å lukte rypene på lengere avstand og ta stand, men av egne erfaringer vet jeg at man sjeldent lykkes på slike flokker. Så det er ikke dermed sagt at man lykkes mere om man kommer på en flokk en om man kommer på ei enkel rype. 2.4 Fjellrype Det er mest vanlig å jakte på lirype i Norge når man jakter med fuglehund. Men hvis man går høyt eller i viddeterreng, finner man gjerne fjellryper. I følge Store norske leksikon forekommer fjellrypa så langt ned som 100 moh. i fjellene langs kysten i Nord-Norge (http://snl.no/ )Fjellrypa er den minste av de to rypeartene vi har her i Norge. Når fjellrypa har på seg sommer- og høstdrakten kan den lettest kjennes igjen som fjellrype, med sin steingrå farge kan den da nesten ikke forveksles med lirypa. Fjellrypa har imidlertid mye mørkere klør på føttene enn lirypa. Fjellrypa kan lett kjennes igjen på den «rapende» lyden den lager når den letter (steggen), mens lirypa har en mer kaklende lyd. I likhet med lirypa får også fjellrypa en markant kam over øynene i «sjekketiden», det er også her steggen som får den mest markante kammen. Fra begynnelsen på juni og til midt i juni legger høna sine egg, i gjennomsnitt 6-10 egg, det er svært sjeldent å finne reir med mere enn 11 fjellrypeegg. Fjellrypa ruger på eggene i ca 21 dager før de klekkes. Ettersom det meste av forskningen på rype har dreid seg om lirype, finnes det lite litteratur om fjellrype (Myrberget 1988: 3). Etter mine erfaringer gir jakt på fjellrype med fuglehund dårligere resultat enn jakt på lirype, ettersom hun ikke trykker så godt: «Uten hund drives [rypejakt] som støkkjakt, særlig på fjellrype, som i motsetning til lirype ikke trykker for hund» (http://snl. no/rypejakt ). Fjellrypa tar oftere til vingene når hun har observert hunder eller mennesker enn det lirypa gjør. Av egen erfaring har jeg opplevd å se at så lenge fjellrypa ser hunden kan den bli sittende, men så snart hunden forsvinner blir fuglen usikker og tar til vingene. Det at fjellrypa lever i områder med begrenset høyde på vegetasjonen, gjør at den bruker hauger og steiner til å gjemme seg bak. Dette kan da også være med på at hun bare et kort øyeblikk ser hunden og dermed blir usikker og flykter. I og med at fjellrypa lever i et terreng med mye stein tror jeg det gjør det vanskeligere for hunden å finne den. Vitringen vil bli «kastet» mellom steinene og endre retning noe som gjør det vanskelig for fuglehunden å gi en presis presentasjon på hvor fuglen befinner seg. POPULASJON Når det gjelder populasjon av ryper er dette noe som kan variere veldig. Dette er noe for eksemReinrabben's E Per Eidar. Leiramoens Tåmm
12 Fuglehunden 5/24 BACHELOROPPGAVE pel statistikker fra Fefo bekrefter og som vi kan se i de følgende grafene over tetthet og produksjon, når det kommer til lirype i Finnmark årene 2000-2012: 3 METODE 3.1 Valg av metoder En metode er en fremgangsmåte og et redskap som hjelper oss å samle inn den informasjonen vi trenger til det vi skal undersøke. En skiller mellom to metoderetninger: kvantitativ metode og kvalitativ metode. Forskjellen mellom disse ligger i navnet: kvantitative metoder undersøker mengde og antall – mens kvalitative metoder går i dybden og undersøker art eller egenskap (Dalland 2007: 82). I mitt forskningsprosjekt har jeg valgt å bruke begge metoderetningene, nemlig spørreskjema og intervju, for å belyse problemstillingen best mulig. 3.2 Kvantitativ metode: spørreskjema/ registreringsskjema Ved hjelp av et spørreskjema eller registreringsskjema ønsket jeg å få inn informasjon som kan tallfestes, slik at jeg kunne gjøre en statistisk analyse av dataene. Skjemaet består av forholdsvis få variabler og det er de som utgjør fokuset i problemstillingen min, nemlig tidspunkt på døgnet og værtype. Informantene skulle altså registrere stand og støkk i forskjellige værtyper som: klarvær/sol, delvis skyet, delvis skyet/yr og skyet/ regn. Informantene skulle også registrere tidspunktene de hadde stand eller støkk og totaltid brukt i felten pr dag. Jeg ba mine informanter om å notere ned registreringene umiddelbart slik at ingen data skulle gå tapt. I tillegg ga jeg på forhånd instrukser om at fugl som de selv vet er registrert innenfor ei tidsramme på 30 minutter ikke skal registreres, siden den da regnes som «nyslått» og kan gjøre det vanskelig for hundene å lykkes med. Videre har jeg bedt alle mine informanter på feltdelen om å sende inn skjema så anonymt som mulig, dette for at jeg vet hvilke hunder hver enkelt har og da kanskje kan la meg påvirke av dette i resultatet. Jeg valgte en blanding av erfarne og uerfarne hunder for å få en mest mulig reell registrering, med det mener jeg at jeg ville få en mere gjennomsnittlig registrering. For jeg tror resultatet ville blitt annerledes om det kun var voksne, erfarne hunder som var med. Ved hjelp av dette registreringsskjemaet ønsket jeg å få inn så mange registreringer som mulig på antall stand og støkk, med tidspunkt på døgnet og værtyper som variabler, slik at resultatene kan brukes til å gjøre et overslag over om det finnes tider på døgnet som er bedre enn andre for å jakte ryper med hund, og om været kan spille en rolle. Kvantitative metoder er godt egnet til denne type forskningsarbeid: nemlig å teste ut en hypotese, og dersom utvalget som svarer på spørreskjema i en kvantitativ undersøkelse er representativt, er det mulig å generalisere funnene. 3.3 Kvalitativ metode: intervju Ettersom antallet informanter som har gjort registreringer for prosjektet er ganske få, og et spørreskjema heller ikke fanger opp informantenes egne synspunkter og erfaringer, har jeg i til- bildetekst 14 Kilde: Fefo Kilde: Fefo 14 Kilde: Fefo Kilde: Fefo
Fuglehunden 5/24 13 legg valgt å utføre 3 intervjuer, altså kvalitativ forskning. Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt. Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuer, observasjon, eller det består av dokumenter som blir analysert. Dalen (2004) siterer Kvale (2002) om intervju som metode og skriver at «Intervju betyr egentlig en «utveksling av synspunkter» mellom to personer som snakker sammen om et felles tema» (Dalen 2004: 15), og videre at: Formålet med et intervju er å fremskaffe fyldig og beskrivende informasjon om hvordan andre mennesker opplever ulike sider ved sin livssituasjon. Det kvalitative intervjuet er spesielt godt egnet for å få innsikt i informantenes egne erfaringer, tanker og følelser. (ibid) Et intervju kan gjøres på flere måter, via telefon, gjennom å notere ned svarene underveis eller med båndopptaker av samtalen og påfølgende transkripsjon av svarene. En mere personlig måte å gjennomføre et intervju på, er å møte den du skal intervjue. Det er da også lettere å komme med oppfølgingsspørsmål, noe som kanskje kan være med på å styrke svaret. Jeg gjennomfører intervjuene utfra intervjuguiden, altså et strukturert intervju. Noen av intervjuene er tatt opp på bånd, og deretter transkribert. Under andre intervjuer har jeg ikke hatt båndopptaker tilgjengelig, da har jeg notert ned svarene underveis. I disse intervjuene spør jeg om: alder og hvor de er oppvokst, hvor lenge de har jaktet med fuglehund og hvor lenge de har drevet på som dommer, hva er deres personlige erfaringer med jakt på forskjellige tider på døgnet, om de som dommere har en formening om når på dagen det finnes mest fugl, om de tror det er tider på døgnet som gir bedre forhold enn andre, og om de tror forskjellige værtyper kan spille inn på dette. De skal også komme med egne erfaringer om det er forskjell på forskjellige årstider, og de skal fortelle hvordan de vil legge opp en lang jaktdag og hvorfor. I den følgende drøftingen skal jeg sammenligne dataene fra intervjuene med resultatene fra registreringsskjemaene. 3.4 Utvalg Jeg valgte å søke etter informanter til feltarbeidet på offentlige nettsider for fuglehundeiere. Slik ville jeg kunne få tak i folk som selv var interessert i emnet og ville gjøre en god jobb for meg. Jeg endte først opp med ti forskjellige informanter som var villige til å bruke en del tid på mitt prosjekt, men dessverre var det noen - 6 - som ikke kom med noen registreringer i det hele tatt. Jeg sto da igjen med 4 informanter som har gjort 80 registreringer. Informantene er erfarne brukere av fuglehund, i jakt og konkurranser. Registreringene er ikke foretatt over hele landet, men fra Trøndelag nordover til Porsanger. Informantene til intervjuene er: informant 1: 36 år fra Tromsø, informant 2: 49 år fra Nesna og informant 3: 44 år fra Trondheim. Jeg har valgt mine 3 informanter på bakgrunn av deres erfaringer, kunnskap og opplevelser: de har alle lang erfaring fra jakt med fuglehund og også som dommere på jaktkonkurranser for fuglehunder. De svarer at de har jaktet med fuglehund i 17 år, 26 og 21 år. Det blir et snitt på 21,3 år. Alle disse informantene har i tillegg erfaring som jaktprøvedommere. Som dommere har de henholdsvis 3 år, 13 år og 4 års erfaring. Dette gir et snitt på 6,6 år. Disse informantene har drevet med jakt og vært dommere fra Trøndelag og nordover, altså samme område som det er foretatt registreringer på i denne undersøkelsens kvantitative Den Glade Fuglehund, Bakkavegen 104, 7380 Ålen / dengladefuglehund@gmail.com, Tlf: 40 45 49 50 FB: Den Glade Fuglehund / Instagram: dengladefuglehund Trening av stående fuglehunder Den Glade Fuglehund (DGF) disponerer store områder med flott og lettgått terreng i Ålen (Rørostraktene) og kan tilby: • Føring av hund i fjell 1-6 ekvipasjer • Oppstalling med trening i fjell på fugl • Oppstalling inkl. kondisjons- og styrketrening • Trening av hund • Valp/oppdrettersamling • Levering/henting av hund • Kursholder har utdanning Fase 2 – FKF • Innlosjering grupper inntil 30 ekvipasjer på forespørsel
14 Fuglehunden 5/24 BACHELOROPPGAVE del. Jeg anser intervjuobjektene som særlig egnet til å komme med synspunkter som kan hjelpe meg med å få svar på problemstillingen i oppgaven. I følge Dalland (2007) kalles dette et strategisk utvalg i forhold til valg av intervjupersoner. Informantenes samlete erfaring, deres kunnskap og bakgrunn, styrker etter mitt skjønn mulighetene til å fremskaffe gyldige data gjennom intervjuene. 3.5 Vurdering av egen metode Når jeg skal vurdere min egen metode, så er det forhold som kan ha påvirket resultatet mitt. Dette er: RELIABILITET OG VALIDITET Når det gjelder validiteten, gyldigheten, til dataene hentet ut fra registreringsskjemaene, vurderer jeg denne som høy. Informantene har foretatt registreringene som de eneste i sitt område, de kjenner heller ikke til hverandre, og skulle dermed ikke ha noen grunn til å pynte på resultatene ved å føre opp noen ekstra funn. Jeg anser det som sannsynlig at informantene har registrert reelle funn, og tror at tidspunktene som er oppgitt er nøyaktige, dersom mine instrukser er fulgt. Men kanskje stiller det seg litt annerledes i forhold til nøyaktigheten, og dermed også reliabiliteten, når det kommer til variablene som angir værforhold? Forståelsen og oppfatningen av de forskjellige værforholdene er noe som kan være individuelt, eksempelvis kan fenomener som delvis skyet/yr og regn forveksles – og vet folk flest forskjellen på bris og flau vind? I tillegg har over halvparten av registreringene ingen nøyaktige tidsangivelser på jaktstart og jaktslutt, noe som gjør det vanskelig å regne ut nøyaktig antall stand og støkk per time under ulike værforhold og tidsperioder. Ettersom antallet informanter er begrenset, og ikke kan sies å være et såkalt representativt utvalg som speiler befolkningen, så kan ikke svarene generaliseres og brukes til å gi sikre, allmenngyldige svar. Hadde jeg brukt flere informanter i feltdelen, og foretatt et utvalg ut fra variabler som kjønn, alder, geografi o.l. ville dette både gitt meg en større mengde resultater og svarene ville hatt høyere validitet, noe som igjen ville økt muligheten til å kunne trekke gyldige konklusjoner. Jeg tror likevel jeg kan gjøre noen sannsynlige antagelser ut fra dette, ettersom antall registreringer er relativt høyt og undersøkelsene er foretatt over et spredt geografisk område. Intervjuene er foretatt av 3 informanter i NordNorge, 2 menn og 1 dame, som alle har erfaring og kunnskap om fuglehund og rypejakt. Alle 3 har vært dommere under jaktprøver og har dermed sett og dømt et stort antall hunder i konkurranse. Intervjuene er foretatt under en felles forståelse av hva situasjonen var, og spørsmålene i intervjuguiden viste seg å være av en slik art at svarene som ble gitt var innholdsrike og beskrivende. Forholdet mellom forsker og informant er ikke av en slik art at svarene som ble gitt ikke skulle være pålitelige. Ideelt sett skulle alle intervjuene blitt tatt opp på bånd, dette ville gitt et likt utgangspunkt for bearbeiding, tolking og analyse av resultatene. Selv om informantene mine til sammen ikke kan sies å utgjøre et representativt utvalg slik at jeg kan trekke sikre konklusjoner av undersøkelsen, mener jeg at min metodebruk, både kvantitativ og kvalitativ metode, sikrer at empirien er gyldig og er pålitelig i forhold til problemstillingen. Slik gir undersøkelsen en pekepinn på hvorvidt det er tidspunkt på døgnet som er mer gunstige enn andre når det gjelder å jakte ryper med fuglehund. 4. RESULTATER OG DRØFTINGER 4.1 Observasjoner og registreringer. Når det gjelder tid brukt i felt (timer), har informantene registrert hvor mange timer totalt som er brukt per døgn, men det er bare noen av informantene som har ført opp når de startet og når de avsluttet. Dette innebærer at under halvparten av timene ikke er helt nøyaktige i forhold til nøyaktig når på døgnet det er jaktet, og jeg vet derfor ikke om det har vært jaktet flest timer på morgenen, formiddagen eller ettermiddagen – eller når det er tatt pauser. Dette fører til at jeg ikke kan lage en nøyaktig tabell som viser antall støkk/stand per time ved de ulike værforhold og tidsperioder. Jeg har imidlertid gjort noen beregninger ut fra de skjemaene som har nøyaktige tidsangivelser, og vil i drøftingen ta disse med som sammenligningsgrunnlag. Ut fra de innsendte skjemaene ser vi registreringer gjort fra klokken 07 om morgenen til klokka 19.30 om kvelden, noe som indikerer at flere av informantene har tatt hele dagen i bruk på jakt. For å finne ut hvor mange fuglekontakter det har vært i gjennomsnitt per time gjennom hele forskningsperioden har jeg tatt utgangspunkt i total tid brukt og delt på antall stand og støkk. Det er brukt totalt 126 timer på disse registreringene jeg har samlet inn, tallene blir da som følger av diagrammet under. Tabell 1.1 Viser at det har vært 0,53 stander per time i gjennomsnitt under hele prosjektet, dette betyr da at det har vært registrert stand cirka annenhver time. Når det gjelder støkk er det kun 19 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Stand pr time Støkk pr time Stand pr time Støkk pr time 0 1 2 3 4 5 6 7 Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Klokken 0700-1000 1000-1300 1300-1500 1500-1700 1700-2100 Klarvær/sol Klarvær/sol Flau vind Bris Frisk bris Sterk vind Tabell 1.1 Viser antall stand og støkk per time i gjennomsnitt under hele forskningen. Tabell 1.2. Viser registreringene ved klarvær/sol.
Fuglehunden 5/24 15 registrert 0,07 støkk per time noe som da tilsier at det kun er registrert støkk hver 9 time. Vi ser av de følgende registreringsskjemaene at det totalt er registrert 67 stand og 13 støkk. 4.2. Vitringsforhold: I hva slags vær er det best å jakte ryper med fuglehund? Tabell 1.2 viser at i klarvær og sol har det vært klart flest funn av fugl i flau vind. Vi ser henholdsvis 7 stand i flau vind klokken 1500-1700, 6 stand i flau vind klokken 1000-1300 og 4 stand i flau vind klokken 0700-1000. Med totalt 30 stand og 4 støkk kan vi kanskje ut fra disse registreringene si at klarvær og sol med lett vind gir gode forhold? I tabell 1.3 som viser registreringer i delvis skyet ser vi totalt 26 stand og 5 støkk. Funnene ut fra værforhold er slik: til sammen 17 fuglekontakter i bris, 9 i flau vind og 5 i frisk bris. Tidlig på morgenen er det gjort flest registreringer i bris, mens det midt på dagen er gjort registreringer av stand og støkk i både flau vind, bris og frisk bris. Vi ser dessuten en jevn fordeling mellom stand og støkk gjort i flau vind og bris både mellom 13001500 og mellom 1700-2100. Ut fra disse registreringene ser det altså ut til at vitringsforholdene er gode når det er delvis skyet og bris. I tabell 1.4 som viser registreringer gjort i delvis skyet og yr, ser vi totalt 10 stand og 3 støkk. Mellom klokken 1000-1300 er det 2 stand i bris og 2 stand og 1 støkk i frisk bris. Vi ser videre at det er registrert 2 stand og 1 støkk i bris og 1 stand og 1 støkk i frisk bris mellom 1300-1500. 3 stand er registrert til sammen i de øvrige tidsrommene, 2 i frisk bris og en i bris. I tabellen for delvis skyet og yr er det kun gjort registreringer i bris og frisk bris, og ingen i flau vind. Det er imidlertid gjort relativt få registreringer til sammen, slik at man vanskelig kan trekke en sikker konklusjon ut fra dette. Tabell 1.5, som viser resultater når det er skyet og regn, har svært få treff, 1 stand og 1 støkk . Begge registreringene er, som vi ser, gjort når det er bris, men ettersom det kun er to registreringer kan ikke dette legges til grunn for noen sikker konklusjon om rypejakt i værtype skyet og regn. 4.3 Oppsummering av værforhold. I hva slags værtype ser det ut som det er best forhold å jakte ryper med fuglehund? Tabellene viser at det er gjort flest registreringer i sol og klarvær, med 34 registreringer til sammen. I klarvær og sol er det gjort flest registreringer i flau vind. Deretter følger registreringer gjort i delvis skyet vær, med 31 treff. Her er det gjort flest registreringer i bris. I delvis skyet yr har vi 13, av disse er 6 gjort i bris og 7 i frisk bris. I regnvær er det bare gjort 2 registreringer, begge er gjort i bris. Når det gjelder vind, er det gjort 28 registreringer til sammen i flau vind, 39 registreringer til sammen i bris og 13 i frisk bris. Dersom vi skal trekke en konklusjon ut fra dette, er det altså sol og klarvær med flau vind og delvis skyet med bris som gir best forhold for å jakte ryper med fuglehund. Dette resultatet kan selvsagt skyldes flere forhold: kanskje har de fleste informantene holdt seg inne i regnvær og heller gått ut på jakt når det har vært godt vær og opphold? Eller kanskje har det vært flere tilfeller av klarvær/sol og delvis skyet i perioden denne undersøkelsen ble gjennomført? Det er interessant at disse registreringene går i mot det vi har sett Steen og Wegge mener å ha erfart. Steen sier nemlig at det er sjeldent å oppleve at hundene har lett for å finne fugl på godværsdager (Steen 1994: 234), og Wegge mener lite vind forverrer vitringsforholdene (Wegge 1990:16). 20 0 1 2 3 4 5 6 7 Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Klokken 0700-1000 1000-1300 1300-1500 1500-1700 1700-2100 Delvis Skyet Delvis Skyet Flau vind Bris Frisk bris Sterk vind 21 0 1 2 3 4 5 6 7 Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Klokken 0700-1000 1000-1300 1300-1500 1500-1700 1700-2100 Delvis skyet yr Delvis skyet/yr Flau vind Bris Frisk bris Sterk vind 0 1 2 3 4 5 6 7 Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Stand Støkk Klokken 0700-1000 1000-1300 1300-1500 1500-1700 1700-2100 Skyet/regn Skyet/Regn Flau vind Bris Frisk bris Sterk vind Tabell 1.3 Viser registreringer ved delvis skyet vær Tabell 1.4 Viser registreringer ved delvis skyet/yr Tabell 1.5 Viser registreringer ved skyet/regn
www.bladetfuglehunden.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy