Fuglehunden 5-2023

28 14 JOSTEIN BRUKTE FUGLEHUNDER I SLEDELØP 38 SIDE SIDE SIDE 5 2023 86. årgang VARIABEL RYPEBESTAND UNNGÅ SKUDDREDD HUND

norgesfor.no Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rudshøgda Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vikersund Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdens- klasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilket hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet! For mer informasjon om sortiment og produkt- omtale, se norgesfor.no og doggyab.se.

Fuglehunden 5/23 3 INNHOLD FELLESSIDENE Klare for VM 6-7 Møte med fire unge fuglehundeiere 8-13 Uoffisiell ryperapport 14-15 Hundeløpsveterinær om hundesport og dyrevelferd 16-18 Jeanetts liv med fuglehunder 20-23 Hans Petter Dalby om fuglehunder og sledeløp 24-26 Jostein brukte fuglehunder som sledehunder 28-33 Husk dette når du drar på jakt 34-37 Unngå skuddredd hund 38-39 Passifisering er viktig 40 Om bruk av GPS 41 Slik ble Hallingdal fuglehundfestival 46-48 Syv nye jaktprøvedommere 49 NESK trenger flere helsesvar 50 Gled deg til neste nummer 51 FASTE SIDER Redaktør Siri om bilkjøring med hund 5 Fremtidsutvalget i FKF 42-43 Dyrlege Anita om hjertesykdommer 44-45 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 52 Norsk Engelsksetterklubb 59 Norsk Gordonsetterklub 66 Norsk Irsksetterklubb 73 Norsk Münsterländer Klubb 80 Norsk Pointerklubb 87 Norsk Vorstehhundklubb 96 Norsk Weimaranerklubb 103 Forsidefoto: Jentejakt i Hallingdal Foto: Ingrid Osland Haugli 28 14 JOSTEIN BRUKTE FUGLEHUNDER I SLEDELØP 38 SIDE SIDE SIDE 5 2023 86. årgang VARIABEL RYPEBESTAND UNNGÅ SKUDDREDD HUND P124175_fuglehunden 5-23.indd 1 21.08.2023 15:52 16 41 20 8

Du er medeier i over 60.000 fiskevann og elver, hundrevis av hytter og jaktområder rundt om i hele landet. Statskog er litt ditt og vi gjør jakt, fiske og friluftsliv tilgjengelig for alle. www.statskog.no BØRGEFJELL FEMUNDSMARKA FINNEMARKA ÅNDERDALEN Foto: Magnus Beyer Brattli, Jan Erik Hansen/@turfoto, Steinar Johansen, Torkel Skoglund og ©J-R Samuelsen/naturibilder.com ALT DETTE ER DITT ANNABOLLOVAGGI DIVIDALEN

Fuglehunden 5/23 5 EN KJÆR HOBBY En syssel man driver med av interesse og med entusiasme, utenom sitt egentlige yrke, en kjær fritidsbeskjeftigelse, står det i en ordbok jeg har i bokhyllen min. I Store norske leksikon, som jeg kjøpte dyrt som fattig student fordi det var viktig å ha et oppslagsverk, står det slik: En hobby er en foretrukket aktivitet på fritiden som barn eller voksne engasjerer seg i, ofte nok til å kunne utvikle visse ferdigheter. Her hjemme har vi fuglehund som hobby, og etter at jeg ble redaktør for bladet Fuglehunden, har det blitt en del jobb ut av hobbyen også. Tro det eller ei, men det har endret mitt syn på hobbyen. Jeg har fått mindre tid til å delta aktivt med hund, men det har også fått meg til å se på alle sidene av en fritidsaktivitet, som du er lidenskapelig glad i og opptatt av. For mye eller for lite av noe er alltid et relevant spørsmål. Det som fyller hodet 24-7, bør lede til noen spørsmål, for eksempel: Kan det også hende at hobbyen betyr i overkant mye for oss, så mye at vi ikke klarer å se tingene i perspektiv? Er du en av dem, som det betyr så mye for at alt annet kommer i bakre rekke? Tenk over det. Hvor viktig er hobbyen din for deg? Er den så viktig at du bruker all tid utenom jobben på den? Kan du sitte i time etter time og dag etter dag og i detalj diskutere hunder, jaktopplevelser, jaktprøver eller hva andre gjør feil i det vi driver med? Reiser du fra ektefelle og barn alle helger nesten hele året for å ha en god fuglehund? «Må» du følge med på alt som skjer og legger deg med hodet fullt av fuglehundtanker? Eller er du mer avslappet? Noe som følger med å være avslappet, er at man ikke blir så lett opprørt, sint eller irritert. Man tenker lettere «Ja, ja, er det så farlig, da?» Jeg tror at vi alle har godt av å tenke gjennom hva vi bruker tid og krefter på i stor skala. Alt i livet kan tippe over. Alt i livet kan det bli for mye av, hvis du lar det skje. Noen har kanskje det vi kaller et «hektet-gen». Det har jeg selv som en biologisk arv, og jeg er oppmerksom på det. Jeg jobber aktivt med det i mange sammenhenger. For eksempel når jeg føler en intens trang til å forsvare meg hvis kritikk føles urettferdig. Nå har jeg strategier, som går på å legge meg flat hvis det er viktig nok, eller la det prelle av hvis det er uviktig. Og faktisk har det hjulpet å jobbe med tingene. Jeg spør meg selv. Hvor viktig er dette, egentlig? Som regel, når jeg ser det i perspektiv, oppmot de store problemenemange andre har rundt om i verden, så er det filleting. I den store sammenhengen, i en verden, som er blodig urettferdig, er det å drive med fuglehunder en filleting. Faktisk! I samfunnet forøvrig, snakkes det om viktigheten av å ha balanse. Balanse i arbeidslivet, balanse i trening, balanse i matinntaket, balanse mellom jobb og familieliv. Jeg tror vi også trenger ordet i vårt liv med fuglehunder. Det er ikke verdens undergang om vi får en hund, som ikke vinner konkurranser eller brukes i avl. Det er ikke så viktig om den går fem meter for langt etter i skuddet om du skal på jakt med den. Det er ikke så farlig hvis noen som driver med det samme, har helt andre synspunkter enn deg eller endog ikke er begeistret for hunden din. Du kan møte på han eller henne og endog snakke hyggelig med han eller henne, selv om dere også personlighetsmessig står langt fra hverandre. Å ha fuglehund og være sammen med andre, som har fuglehund, er og skal være trivelig! Jeg merker at jeg er blitt ganske så avslappet i mitt daglige livmed fuglehund. Vi bor på et småbruk, langt oppe i skogen og har Finnemarka somnabo. Her har vi gjerdet inn flere mål, slik at hundene hele året kan bevege seg fritt. Vi slipper dem ut døren og jeg vet at de har det bra. Hos oss dresseres ikke hundene så ofte, egentlig. Vi er sammen med dem, roper på dem når de skal inn, ber de sitte når de skal få mat. Skal vi på en gåtur med dem, ber jeg dem gå pent og ikke dra, og de er behagelige å ha med, stort sett. Av og til har vi en apportøvelse med en frossen rype eller en tøyleke, men det skjer på langt nær hver dag. Avslappet, er ordet for vårt samkvem. For meg betyr hverdagene med hundene mest. Kosestunden med irsk setteren M på morgenen, da han kommer luskende og legger hodet inntil halsen min. Øyeblikket, da jeg ber fire supersultne glade «ulver» om å sitte pent mens jeg setter dagens middag foran dem i hver deres matskål. Jeg ler når de kappspiser (les sluker) maten og rusler etterpå fornøyd inn på kontoret for å få unna litt skrivearbeid. De gir meg verdifulle pauser fra det stillesittende livet jeg har. Når disse linjer skrives, er sommeren over og vi går mot høst. Jeg vet at ihuga jegere ikke er avslappet i forhold til om de får kommet seg på jakt eller ikke. Det er en lidenskap. Lidenskap er også flott. Og vi er heldige, hvis vi har en hobby, som betyr mye for oss. Men, husk å være litt avslappet også. Når du er passe avslappet i din hobby og det ikke betyr alt for mye for deg, blir du kanskje samtidig en bedre hundeeier fordi du ikke forlanger urimelig mye av hunden din. Når det kommer til avslappet rundt andre mennesker, kan du lettere omgås alle, snakke med alle, forstå nesten alle. Avslappet er et fint ord. Avslappet og seriøs er en fin kombo. Bare ikke vær for avslappet i forhold til sikkerheten for deg, hundene og dine jaktvenner. Skitt jakt, beste hilsen Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK

6 Fuglehunden 5/23 VM I SENEC I uken før VM arrangeres Middelhavs Cup over to dager. Det er et stort mesterskap som det også er mulig å delta i. På det norske laget for de engelske rasene stiller Kjell Enberget med Pointer Frierfjorden’s Rudy Yamba, Fredrik Schøyen med Gordon setter Fjälpilens le Penvins Blink og Rune Ingebrigtsen med Engelsk setter Tytingens Petronella. For de kontinentale rasene stiller Pål Thoresen med Breton N DK UCH Trollkjerka Miss Aisha, Jan Linstad med Breton Jerpesetra’s C-Millie og Tor Danielsen med Korthåret vorsteh NUCH Sølvrabbens AAA Narya. I St. Hubertus for damer stiller Violet Andersen med Korthåret vorsteh N UCH Marionviolet’s Tesero og for herrer stiller Ole Enghmed Engelsk setter Herrskapets Most Wanted og Tor Danielsen med Korthåret vorsteh NUCH Sølvrabbens AAA Narya.. Reserve er Johnny F. Andersen med Pointer C.I.B. N DK UCH B-Black Boy av Vestre Homble. Lagleder er Elisabeth Kallevig. Uttak av de norske deltagerne ble gjennomført høsten 2022 for at uttatte skulle få god tid til å forberede hundene og seg selv. Tidlig, ja for at deltagerne nå må trene/forberede seg i Sverige og Danmark da forholdene her hjemme gjør det meget vanskelig. I VM legges ikke bare vekt på viltfinner egenskaper og reviering, men også stil, fremdrift, aksjon vurderes nøye og er meget viktig. Hvert slipp er på 15 minutter hvor det første minuttet regnes som innkjøring og eventuelle feil ikke er diskvalifiserende. Alle slipp gjøres i mest mulig i motvind. Hvert slipp har 3 dommere, en hoveddommer og en sidedommere på hver side. Førerne går på hver sin side av hoveddommer, mellom ham og en sidedommer. Føring av hund er avgjørende viktig. Den skal føres innenfor tildelt område og kuvending (hunden slår ned i vinden) er negativt og diskvalifiserende om den gjør det to ganger. Det er viktig med god fremdrift og dekking av feltet. Ved stand kan en velge mellom to metoder for reis, kontinental eller nordisk. Det foretrekkes VM 2023 I SENEC, SLOVAKIA FOR STÅENDE FUGLEHUNDER Etter 3 års pause blir det nå endelig norsk deltagelse. VM arrangeres i Slovakia nærmere bestemt i Senec, en liten by rett øst for Bratislava fra 20 til 22. oktober. Det konkurreres i lag og grenen St. Hubertus (lag og individuelt). I lagkonkurransen stiller de kontinentale og engelske rasene hver for seg. Norge har denne gangen deltagere i alle grenene. TEKST: LARS FARNES N DK UCH Trollkjerka Miss Aisha.

Fuglehunden 5/23 7 kontinental, dvs at en reiser fuglen sammen med hunden. Det utredes ikke og apport utføres rett etter fuglearbeid enten det er felling eller ikke. Etter et fuglearbeid, tomstand eller fugl i luften bytter førerne side. Et lite, men viktig moment er at om hunden går forbi en fugl, som så letter bak, er det takk for i dag! Etter et vellykket slipp med fuglearbeid venter godkjent vannapport med and før en kan notere seg for premie. St. Hubertus er en gren det ikke konkurreres i her hjemme. Det er imidlertid en meget populær konkurranseform nedover i Europa. Den går i korthet ut på å vise dommerne god jaktkultur. Det vil si respekt for viltet, samarbeid med hund, sikkerhet mm. En skal først presentere sin hund og seg selv på en høvisk og høflig måte, fortelle hvem man er og hva som nå skal jaktes. Deretter går en ut i anvist terreng og her skal det felles fugl. Det forventes RIOS med påfølgende apport og korrekt avlevering. Imidlertid, jegeren må raskt bedømme hvordan fuglesituasjonen er i forhold til sikkerhet. Om det kan være risiko i forhold til bakgrunn og andre omstendigheter, skal det ikke skytes. Dette må så forklares overfor dommerne. En vil da kunne få plusspoeng ved å holde tilbake skudd med begrunnelse i sikkerhet. Jegeren får utlevert seks skudd hvor en kan benytte inntil fire. For eks med to fellinger og hvor kun to skudd er benyttet gir mange plusspoeng. Bomskudd gir mange minuspoeng! En bør derfor være en habil og sikker skytter for å ha suksess i denne konkurranseformen. Etter «jakten» bedømmes ekvipasjen og får poeng deretter. I 2010 vant Norge lagkonkurransen for damer, på samme sted, med Marte Ottesen og Randi Schultze. St. Hubertus er meget populær konkurranse nedover i Europa. Jaktetikk og moral står meget høyt og denne konkurransen underbygger nettopp dette. Vi snakker mye om import og eksport av hunder. Det er enklere i dag enn for 15 – 20 år siden. VM er en arena for å utveksle kontakter, se andres hunder, andre kulturer og å bygge viktige relasjoner. VM komiteen vil til slutt takke sine gode sponsorer til VM Lagene 2023. C.I.B. N DK UCH B-Black Boy av Vestre Homble. VM komiteen ønsker deltagerne lykke til, gode opplevelser og fine konkurranser. STORT UTVALG AV UTSTYR TIL JAKT- OG BRUKSHUND Fôr, dummyer, sporliner, fløyter og mye mer til både hund og fører. Se produktene i vår nettbutikk, hcpet.no, eller besøk vår butikk i Sandnes. Alt til den aktive hunden

8 Fuglehunden 5/23 JOHANNE ALMÅS, 27 år Rørosing bosatt i Dalsbygda. Har to hunder, irsksetter Kvist og Jaktcocker Hoppsann. Hvordan begynte du med fuglehund? Jeg har vokst opp med hund og mine foreldre, spesielt min far Kjell, var veldig aktiv i fuglehundmiljøet. De kjøpte sin første irsk setter, Kleivskogen’s Boss i 1991, og siden har det alltid vært en eller flere settere på Rørosgård. Helgene ble tilbrakt på hytta og i fjellet sammen med hundene. Jeg har i mange år delt hund med min mor, men aldri selv trent fra valp til jakthund. Til tross en stor interesse for hund, var hesteinteressen større i mange år. Etter ti år med hest, pensjonerte jeg både spranghesten og meg selv. Savnet etter en egen hund begynte da å melde seg ganske fort, og jeg kjøpte min egen hund i 2021. Da var jeg så heldig å få kjøpe Lauvåsen’s Kvist, en fin, trivelig og lykkelig jakthund, som jeg absolutt ikke kunne vært foruten. Hva gir det deg å ha en fuglehund å trene opp? Jeg er glad i å være ute og det gir en ekstra glede å kunne bruke den tiden sammen med hundene. Når man i tillegg har et mål man skal samarbeide om å nå, er det ekstra givende. Selv om jeg river meg i håret til tider, er det virkelig da oppturene smaker best. Hundene er også mine treningskamerater og de gir meg en dytt i baken til å komme meg ut når jeg trenger det som mest. De siste to årene med Kvist har vært en artig utfordring og livet med egen fuglehund har gitt mersmak. Jeg hadde i utgangspunktet ingen ambisjoner om å starte jaktprøve, men har etter hvert også blitt bitt av den basillen Din beste opplevelse med fuglehund? Det er vanskelig å velge en, jeg setter stor pris på hverdagen sammen med hundene og finner mye glede i den. Det skal også sies at det er lite som slår følelsen etter et godt fuglearbeid og synet av en glinsende setter i fin stil gjennom vakkert terreng. DE UNGE BLANT OSS MØT FIRE UNGE FUGLEHUNDEIERE Mange tror at det stort sett er godt voksne mennesker, som driver med fuglehund, men de unge er på vei. Møt fire av dem i denne artikkelen. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER Trekløveren, Hoppsan, Johanne og Kvist.

Fuglehunden 5/23 9 DRESSUR OG TRENING AV HUND – Apport, grunndressur, fjelltrening, fører på prøve, avesjon – Kurser for klubber, foreninger, enkeltpersoner – Oppstalling, kondisjonstrening, trening med erstatningsfugl og rypetrening – Kun fuglehunder www.femundhund.com • post@femundhund.com • Tlf.: 958 20 330 20 års erfaring med trening, dressur av fuglehunder Femund_2015.indd 1 20.04.16 08.33 Hvilke dressurmetoder bruker du? Jeg tror nok ikke jeg har noen metode, men jeg har plukket litt tips og triks underveis, som jeg synes passer til mitt hundehold. Jeg velger gjerne en positiv tilnærming der hunden må tenke litt selv og tilby adferd. Det blir også mye belønningsbasert trening. Den største utfordringen med sånn type trening i fjellet har vært å klare å finne en belønning som blir mer verdt for Kvist enn å løpe i full peising etter rypene. Vi prøver oss en del frem og veien blir litt til mens vi går. Selv om jeg har et stort ønske om å få til en god jakthund, har det viktigste vært å ha en hund som fungerer i hverdagen. Jeg tror også at det er fint for hunden å ha en variert hverdag med forskjellig trening. Derfor har vi også drevet litt med lydighetstrening, med forskjellige øvelser som kan være gøy for hunden og også skape mestring. Jeg håper og tror at det kan være med på å bygge god relasjon som man får igjen for også i treningen på fjellet. Om vi lykkes helt i jaktsammenheng får tiden vise, vi koser oss i hvert fall på veien dit. Hvor mye tid bruker du på hobbyen? Det er nok litt en livsstil for meg og jeg er stort sett sammen med hundene når jeg har fri. Treningsmengden går litt opp og ned i perioder, alt etter motivasjonen. Noen ganger hver dag, andre ganger et par ganger i uka. Er det et miljø blant de unge? Jeg har møtt mange unge gjennom en ungdomsgruppe i en fuglehundklubb og opplever at det er et ganske stort miljø. Jeg har også møtt flere unge gjennom arrangementer med fuglehund i fokus, så jeg tror dette også er en møteplass for de yngre. Hva vil du si til andre unge, som vurderer å gå til anskaffelse av fuglehund? Jeg vil anbefale å melde seg inn i en klubb og ikke være redd for å bli med på det som skjer av arrangementer og treninger. Om det finnes en ungdomsgruppe i klubben din så meld deg inn der. Jeg tror også det er viktig å tørre å spørre om de litt “dumme” tingene, det er slik vi lærer. Alle har startet et sted. Jeg opplever fuglehundmiljøet som et åpent og inkluderende miljø, der det er rom for å være med uansett om du er fersk eller garvet hundefører. Livet med fuglehund er absolutt å anbefale. Hvordan blir du/dere tatt imot av den eldre garde? Jeg har møtt mange kunnskapsrike mennesker, som har et ønske om å dele av sin kunnskap og veilede om man trenger det. Jeg har opplevd det slik at om man ønsker å lære, er det alltid noen som ønsker å lære bort. Dette har absolutt gjort veien min lettere som relativ fersk hundefører i fjellet med ung hund. Jeg veldig takknemlig og føler at jeg har blitt godt tatt imot. Livet er best med fuglehund. På tur med gamlemor Diva og lille Kvist. 

10 Fuglehunden 5/23 DE UNGE BLANT OSS FRØYDIS VATN ANDERSEN, 22 år Trondheim, to irsk settere, Stella på syv og Vega på tre år. Jobber som veterinærassistent og skal begynne på veterinærstudiet til høsten. Hvordan begynte du med fuglehund? Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært glad i dyr. Jeg var hun som ringte på døren til alle naboene for å spørre om jeg kunne få lufte hunden deres. Behovet for å holde på med hund var sterkt, noe moren min skjønte. Hun bestemte derfor at vi skulle skaffe oss hund. Jeg er oppvokst med hytte, ski og fjell, og ikke minst en pappa som er over snittet glad i jakt og fiske. Det sier seg selv at det fort ble en jakthund i hus. Interessen for fuglehund og jakt ble større da jeg fikk se hvordan gamet var. Dette er virkelig en hobby jeg kommer til å ha resten av livet. Hva gir det deg å ha en fuglehund å trene opp? Det å ha en fuglehund å trene opp gir meg mye glede, men også frustrasjon til tider. Instinktene deres er sterke og det kreves at man legger ned en del trening for å få et fint samarbeid mellom hund og fører. Det er ikke alltid det går på skinner med treningen. Derfor er det ekstra artig når man lykkes. Slike øyeblikk gjør at man vil fortsette treningen, fordi gleden er så stor. Din beste opplevelse med fuglehund? Min beste opplevelse med fuglehund må nok være når jeg stilte på min første jaktprøve med Vega på Røros. Alle i partiet var så imøtekommende og det var nydelig vær. Vega fikk ingen fuglearbeid denne dagen, men det var ikke det som betydde mest for meg. Det var hele opplevelsen som gjorde dagen så fin. Ivrige hunder i fjellet som var klare for å jobbe. Eiere som var spente på hvordan hundene kom til å gjøre det. Vega og jeg hadde god kontakt hele dagen, så jeg var fornøyd med bare det. Ikke minst fikk jeg og Vega positiv tilbakemelding fra dommer og andre deltakere, noe som var veldig trivelig. Hvilke dressurmetoder bruker du? Etter å ha vært hundefører i Forsvaret har jeg fått flere verktøy på hvordan man kan trene hund for å oppnå ulike atferder. Eksempler på noen metoder kan være “timeout”, positiv forsterkning osv. Jeg har sett ulike demoer av hunder i Forsvaret der hundene blir ekstremt heite, men likevel har hundeføreren utrolig bra kontroll og kontakt med hunden. Det ble jeg fascinert over. Underveis i Forsvaret og i ettertid har jeg mange ganger tenkt at det er ingen grunn til at man ikke skal kunne bruke de samme metodene med fuglehund. Jeg vil ikke si at jeg har noen faste dressurmetoder. Jeg forsøker å lese hunden min og bruker metoder som jeg ser fungerer. Dette har fungert veldig bra så langt. Jeg har brukt mye tid på grunndressur og ser da at mye annet kommer gratis. Er det et miljø blant de unge? Det er absolutt et miljø blant de unge, og jeg anbefaler alle som har lyst til å bli en del av det Frøydis og Vega på jakt i høst. Skitur med Setpoint’s Stella til venstre og Setpoint’s Vega til høyre.

Fuglehunden 3/23 11 GUNNAR AASEN, 20 år Bangsund, irsk setter Fagermoa’s O’Zappo. Jeg har alltid vært glad i jakt og friluftsliv, og har vel så lenge jeg husker vært veldig glad i hund. Kjøpte min første irsksetter fra Kennel Fagermoa for ca. 2,5 år siden, Fagermoa’s O-Zappo. Kom raskt inn i fuglehundmiljøet ved å melde meg på en “ung med hund” samling som Namdal fuglehundklubb bruker å arrangere. Der traff jeg flere unge som driver med fuglehund, og de fleste har jeg kontakt med i dag. Synes det er veldig moro å kunne være en gjeng som kan samles å dra på prøver sammen, og dele erfaringer om hund. Hvordan begynte du med fuglehund? Det var hovedsakelig lidenskapen for jakt, og spesielt fuglejakt, som gjorde at jeg ville begynne med fuglehund. Også synes jeg det å gå bak å se på at hunden jobber seg gjennom terrenget, og til slutt finne fugl var veldig interessant. Valget på rase var egentlig veldig enkelt, da familien har hatt nært bekjentskap til noen som drev med irsk settere. Det var en rase jeg likte veldig godt, så da ble min første fuglehund en irsk setter. Målet var først å fremst å skaffe seg en hund som kunne bli en god jaktkompis og turkamerat, og ikke minst en trivelig familiehund. Men etter hvert ble også prøver og utstillinger en del av interessen, og det har vel med at jeg har et veldig høyt konkurranseinstinkt og synes det er veldig moro. Hva gir det deg å ha en fuglehund å trene opp? Det å kunne trene opp en fuglehund, og se den utvikle sine egenskaper er nok det som gjør at denne hobbyen har blitt en lidenskap. Den følelsen man får av å se på en hund som fungerer på jakt, og endelig ha glede av all den jobben det har vært lagt ned, er ubeskrivelig. Din beste opplevelse med fuglehund? Min beste opplevelse med fuglehund var min aller første jaktprøvestart. Temmelig nervøs og spent, men med et veldig trivelig og hjelpsomt parti gikk det fort over. I første slippet fikk Zappo stand, men jeg rakk ikke å komme opp før makker kom susende og sprang opp et stort rypekull. I senere slipp ble det litt sjanser og sånn, og unghunden begynte å kjenne på en lang dag. Men på tampen av siste slipp ble det samstand med makker, jeg og dommer kom opp. Det lettet et rypekull, det ble skutt og begge hundene var rolige. Fantastisk opplevelse å kunne motta en 3.uk på min første jaktprøvestart. Og det var nok dette som gjorde at jeg ble så interessert i å gå på prøver. ved å slenge seg på aktiviteter. Man blir godt tatt imot og det er ingen grunn til å være redd for å ha lite erfaring. I Trondheim har vi blant annet Stokkmarka fuglehundsenter. Dette er en fin møteplass hvor man kan slippe hund i et inngjerdet område. De tilbyr duetrening, og det er flere som holder alt fra dressurkurs til utstillingstrening. Ellers er det aktiviteter gjennom ulike klubber hvor vi unge ofte får gode tilbud for at det skal være enkelt for oss å holde på med hobbyen, noe vi setter stor pris på. Hvor mye tid bruker du på hobbyen? Jeg bruker en del tid på hundene, men det er ikke kun hundetrening og jakt de blir brukt til. Å løpe i marka og gå på ski er noe jeg og Vega elsker å gjøre sammen. Jeg har alltid vært glad i trening og da er det helt supert å ha en så aktiv hund. Hun blir med på det meste. Alt fra fjelltur, telting, fisking og bygåing. Hva vil du si til andre unge, som vurderer å gå til anskaffelse av fuglehund? Hvis du sitter og vurderer om du skal skaffe deg en fuglehund, ville jeg først og fremst tenkt over om du har nok tid. Disse firbeinte vennene våre trenger mye aktivitet for å trives. Ikke minst må man vite, syns jeg i hvert fall, at man kommer til å bruke hunden til det den er avlet fram til å gjøre. Jeg syns det er litt synd for hunden sin del hvis den ikke får brukt instinktene sine. Det er nok av folk som ønsker å hjelpe deg på veien, så ikke vær fortvilet hvis du ikke vet helt hva du skal gjøre underveis. Hvis du skaffer deg fuglehund, meld deg på kurs og aktiviteter. Ta kontakt med folk og kom deg inn i miljøet. Alle har startet en plass og det er ingen som blir mestere uten trening. Hvordan blir du/dere tatt imot av den eldre garde? Jeg syns den eldre garde tar imot oss unge på en god måte. Mitt inntrykk er at de ønsker at vi skal lykkes, og det gjør at man føler seg velkommen. Når jeg blant annet har vært på trening på fjellet har det ofte startet diskusjoner hvor alle deltakerne kommer med sine erfaringer. De som har vært instruktører har vært engasjert og kommer alltid med gode tips underveis. Hva kan “de gamle” lære av dere? Den eldre garde har noe å lære av oss, akkurat som vi har av dem. Noe de kan lære er å tenke nytt og være åpen for nye treningsmetoder. Jeg tror man kan komme veldig langt med for eksempel “belønningsbasert” hundetrening, men for å få til dette må man være veldig klar over hva man faktisk belønner og ikke. Igjen kommer det helt an på hva man trener på, så treningsmetodene vil selvfølgelig variere.  Zappo og Gunnar på apportprøve, en veldig fin sommeraktivitet

12 Fuglehunden 5/23 DE UNGE BLANT OSS KAJA KJELSBERG, 23 år Trøndelag, sykepleier på kirurgen på Orkdal Sjukehus, ES Østheias White Lucy og GS Samsjøvolas Sa Charma. Hvordan begynte du med fuglehund? Gjennom oppveksten ble jeg introdusert for alt av friluftsliv; jakt, fiske og ikke minst fuglehund. Da jeg var rundt 3 måneder, var jeg på min første campingtur i fjellet for å trene hund, sånn er det med ivrige foreldre! Siden har interessen for fuglehund, tur og friluftsliv bare vokst og vokst. Jeg ble med på alt av jaktprøver, jaktturer, treningsturer, og slukte alt mamma og pappa hadde å lære bort. Da jeg var 16 år kom jeg til et punkt hvor jeg tenkte, nå vil jeg ikke bare se på lenger, nå vil jeg prøve selv, og dermed fikk jeg min aller første hund, Imingens Ih Aslan. Jeg fikk god hjelp avmine foreldre og det var utrolig moro å holde på med egen hund, stille på jaktprøver og få våre første premier. Da jeg ble noen år eldre og fikk min engelsk setter Østheias White Lucy, var jeg tryggere til å prøve mer på egenhånd. Det var så gøy å jobbe med Lucy. Lærdommen og erfaringen en fikk av å prøve og feile sammen, det var utrolig givende. I 2022 følte vi oss klare for enda en utfordring, og utvidet flokken med Samsjøvolas Sa Charma. Hva gir det deg å ha en fuglehund å trene opp? Det å ha en egen fuglehund å trene opp, det er virkelig en berg og dalbane av følelser. Det er en Hvilke dressurmetoder bruker du? I innlæringsfasen bruker jeg mest belønningsbasert trening, slik at hunden lærer seg hva de ulike kommandoene betyr. Etter hvert som den forstår de ulike kommandoene, begynner jeg å sette litt mer krav og utfordringer. Men gir hunden sjelden utfordringer som jeg ikke tror den mestrer, da blir treningen mer positiv og jeg slipper å kjefte og korrigere så mye på hunden. Er det et miljø blant de unge? Jeg er medlem både i Namdal fhk og Nordenfjeldske fhk, som begge satser mye på ungdom. Er nok ikke så mange felles møteplasser, men det arrangeres en del aktiviteter for oss unge. Også treffes vi nok mest på jaktprøver og andre aktiviteter for hund. Der kan vi samles flere ungdommer og eventuelt leie felles hytte sammen, da blir det ikke så “skummelt” å være fersk. Hvor mye tid bruker du på hobbyen? Eksakt hvor mye tid jeg bruker på fuglehund har jeg ikke peiling på, for det kan være så mye. Alt fra korte dressurøkter, til lengre fjellturer. Og ikke minst tiden jeg bruker for å tilegne meg kunnskap, og lese meg opp på ulike ting og tang. Men jeg vil si at hobbyen har blitt en del av livet, så det legges ned noen timer på den. Hva vil du si til andre unge, som vurderer å gå til anskaffelse av fuglehund? Mitt beste tips er å være grundig når du skal velge oppdretter, og undersøk så mye du kan om kullet før du bestemmer deg. Det å kjøpe fra seriøse oppdrettere gjør jobben for deg enklere, og du vil få oppfølging og hjelp underveis. Også anbefaler jeg å legge en plan for hvordan du vil oppdra hunden, da blir det enklere å følge opp når valpen kommer i hus. Så anbefaler jeg sterkt å melde deg inn i en lokal klubb, der kanman lære mye og ikke minst komme seg godt inn i miljøet. Også blir man ikke verdensmester med en gang, så ikke gi opp selv om noe ikke går helt veien. Hvordan blir du/dere tatt imot av den eldre garde? Jeg synes den eldre garde er meget flinke til å ta imot oss nye, og bidra med det de kan. Tror nok de fleste er glade for å kunne dele av kunnskapen sin, og spesielt til de som kanskje er unge og lovende. Og en ting som jeg har lagt merke til er at uansett alder, så er det fuglehund det handler om. Så selv om du er 18 år og nettopp skaffet deg hund eller 70 år og drevet med hund hele livet, kommer de fleste overens. Jeg var så heldig å ha et veldig aktivt miljø rundt meg som satser på unge folk. Jeg har blitt tatt inn i klubben med åpne armer, og sitter nå i styret som jeg synes er veldig gøy. Hva kan “de gamle” lære av dere? Det som jeg tror fordelen med oss unge, er at vi alltid ønsker å lære noe nytt. Og når man stadig ønsker å lære og utvikle seg, så blir man flinkere og flinkere. Så det å være åpent for noe nytt, tror jeg er veldig lurt og nyttig. Aslan og Kaja på NM skog 2021.

Fuglehunden 5/23 13 enorm glede, lykke og mestringsfølelse å trene opp sin egen fuglehund, men det kan også være utrolig frustrerende og krevende. Det som gjør sporten så givende å holde på med, er når en lykkes etter å ha trent lenge mot et mål, når du kommer dit, da fortvilelsen er borte, og tårene triller, gåsehuden kiler nedover ryggen, hjertet dunker, og du elsker det en holder på med. Den følelsen, den er ubeskrivelig! Din beste opplevelse med fuglehund? Min beste opplevelse med fuglehund, er uten tvil da Lucy og jeg fikk 1 AK på jaktprøve i Dalsbygda 2021. Både Lucy og jeg var ny i Ak klassen, og vi visste på forhånd at det var en streng klasse, så nervene var der. Lucy gjorde jobben en fuglehund skal gjøre, hun fant fugl sammen med eier. Det var ikke nok med bare ett fuglearbeid for denne frøkna, hun fant nok fugl til at fører gikk med hjertet i halsen hele dagen og holdt pusten til dommeren sa 60 minutter hadde gått. Den dagen presenterte Lucy seks komplette fuglearbeid. Dommeren avsluttet dagen med å si: “Lucy er av guds nåde”! En helt uvirkelig dag jeg aldri kommer til å glemme! Hvilke dressurmetoder bruker du? Når det kommer til dressurmetoder jeg bruker, varierer dette veldig ut ifra type hund. Jeg vurderer dressuren og vanskelighetsgraden ut ifra typen hund, før jeg begynner med ulike øvelser. I begynnelsen fokuserer jeg på belønningsbasert trening og grunnleggende dressur som sitt, innkalling, lineføring, osv. Når hunden blir større og har kommet lengre i utviklingen, vil den trenge flere utfordringer. Da går jeg over til mer provokasjon øvelser. Jeg bruker forskjellige leker og andre hunder som provokasjon. I tillegg bruker jeg rypevinge, både som provokasjon, men også for å vekke instinkter. “Fugl i luften betyr sitt, fugl på bakken er stand”, det er prinsippet jeg bruker. Når vi er i fjellet, prøver jeg å legge til rette for at vi skal lykkes ved å vurdere terreng og føre, og bestemme på forhånd hva vi skal fokusere på, er det stand, ro i oppflukt eller søket. Det er ofte det har hendt at jeg har vært så fornøyd etter et fuglearbeid at jeg har tatt på hunden sele etterpå og vi har snørekjørt, selv om hunden bare har vært i søk i ti minutter, fordi jeg vil avslutte positivt og ikke etter at vi eventuelt har feilet. Hvor mye tid bruker du på hobbyen? Jeg bruker mye tid sammen med hundene, akkurat hvor mye vet jeg ikke. Med en aktiv jobbhverdag prøver vi å få til alt i fra korte til lengre dressurøkter. Når vi har mulighet drar vi ofte til fjells for å se og jakte på rypene, om vi ikke deltar på jaktprøver. I tillegg er vi på fjellturer, skiturer, sledeturer, osv. Med andre ord så har hobbyen blitt en del av livet, så det går med noen timer, men jeg ville ikke vært det foruten. Er det et miljø blant de unge? Jeg mener det absolutt er et miljø blant de unge i fuglehundsporten. Flere fuglehundklubber har tatt kjempeinitiativ og startet ungdomsgrupper innad i klubbene. Dette gjør at det blir en større møteplass for oss unge, og enklere å finne hverandre på ulike arrangement. På facebook finnes det også flere sider for unge med fuglehund, hvor vi kan kommunisere, hjelpe hverandre, dele arrangement og heie på hverandre. Hva vil du si til andre unge, som vurderer å gå til anskaffelse av fuglehund? Først ville jeg tenkt over om tiden strekker til og hvorfor jeg ønsker å gå til anskaffelse av fuglehund. Så ville jeg ha undersøkt om de ulike rasene og tatt kontakt med seriøse oppdrettere. Når jeg har skaffet meg hunden, ville jeg ha søkt etter råd og veiledning fra oppdretter, men også fra andre aktive folk i miljøet. For å komme i kontakt med andre unge i miljøet, ville jeg ha meldt meg inn i klubb og deltatt på klubbens ulike arrangementer, og evtentuelt hørt om de har en ungdomsgruppe. Mitt beste tips er å ha troen på seg selv og sin hund. Ikke vær redd for å prøve og feile, det er bra å feile for det er da en lærer. Ikke glem at alle en gang har vært nybegynner. Hvordan blir du/dere tatt imot av den eldre garde, og hva kan “de eldre” lære av oss? Når det kommer til det å bli tatt imot av den eldre garde, har min erfaring bare vært positiv. Jeg synes det er kjempebra at flere er oppmerksomme på viktigheten rundt rekruttering. Det er tross alt vi som er fremtiden, og vi trengs for å holde jakt og fuglehundsporten i live. Vi unge er avhengig av at den eldre garde som har mange års erfaring stiller opp, kommer med tips og råd, slik at vi kan lære. Samtidig mener jeg det og kan være omvendt, for de eldre kan også lære av oss unge. Selv om vi ikke har like mange år og erfaring bak oss, så kan vi fortsatt komme med gode forslag og innspill. Etter min mening, så er vi yngre litt mer åpne til å teste og prøve ut nye ting. Derfor mener jeg at vi som er yngre er en stor ressurs, så lytt til våre innspill, slipp oss frem! Ungdommene på jakt. Maria Ross og Vår fra venstre, Kaja og Lucy, Gunnar og Zappo.

14 Fuglehunden 5/23 RYPEBESTANDEN Hvordan blir rypehøsten – er det bra med ryper? Det er hva rypejegere tenker på i disse dager. Hvert år er stor spenning knyttet til om det blir baglimit eller andre begrensninger i norske rypeterreng. Store skogeiere, som Statskog, praktiserer dette hvis bestandene ikke tåler stor nedskyting. De er opptatt av å ha en bærekraftig forvaltning. Og bærekraft er også hele hensikten med Hønsefuglportalen, som samler resultatet av tellingene. Da Fuglehunden gikk i trykken var ennå ikke årets taksering av ryper og skogsfugl komplett, men i store deler av landet, hadde taksører, det vil vi fuglehundeiere, vært ute med hunder i terreng rundt om i Norge. Tellingen ble som tidligere år gjennomført av frivillige, de aller fleste med takseringskurs. Hundene var erfarne hunder, som tar fast stand, reiser fugl og som er rolig når fuglen letter. Ekstremværet «Hans», som ga enorme mengder med nedbør på sør, vest- og østlandet, gjorde at mange utsatte takseringen. Når det er veldig vått i terrenget, blir fuglene også våte og det kan bli tungt å lette for kyllingene især. Dette ble hensyntatt, ifølge de Fuglehunden har snakket med. Vi ringte rundt til folk som har vært ute i ulike deler av landet, og ut fra hva vi fikk vite, ser det mange steder ut som i fjor. Det er store lokale Hvordan det står til med rypebestanden rundt om i Norge, vil tellingene gi et endelig svar på når Hønsefuglportalen har gått gjennom alle feltrapportene. (Illustrasjonsbilde: Thomas Bull Enger) Som alltid er det meldt om store variasjoner, både lokalt og regionalt, når det gjelder høstens bestand av ryper. Troms og Finnmark tror de får et godt rypeår. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: THOMAS BULL ENGER (ILLUSTRASJONSFOTO) UOFFISIELL RAPPORT OM RYPEBESTANDEN

Fuglehunden 5/23 15 variasjoner i størrelsen på kullene. Noen steder har det vært mye parfugl og lite kyllinger. Andre steder er det store kull og godt besatt med fugl. Sørlandet: Ujevnt både i forhold til størrelsen og tallet på rypekull. Vanskelig å trekke en generell linje. Store lokale variasjoner. Østlandet/Innlandet: Ser labert ut i flere områder. Parfugl observert uten kyllinger, små kull og små kyllinger mange steder. I enkelte terreng på Hardangervidda er det bra med ryper og store kull, men generelt ser det ikke ut som et bra år og er langt fra et toppår. Vest-Norge: Variabelt. Noen steder ser det greit ut, andre steder små og få kull. Midt-Norge: Et labert rypeår flere steder. Lite fugl også observert på Dovrefjell. Fuglen som har blitt observert har i stor grad vært parfugl med få eller ingen kyllinger. Men, lokale variasjoner også her. Nord-Norge: Det ser ut til å kunne bli et godt rypeår i de nordligste fylkene, spesielt i enkelte områder i Finnmark, der det er blitt observert mange og store kull. I indre Troms ser det også bra ut, i ytre Troms er det flere lokale variasjoner, også områder med små kull og små kyllinger. I Nordland er det store lokale variasjoner og områder med lite fugl. Takseringene pågikk frem til 20. august. Båndtvangen var ikke over da tellingene foregikk, men det skjedde i lovlige former. Hundeloven § 9 sier at kommunen kan gi dispensasjoner fra båndtvangen for særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening. Takseringen regnes som et særlig bruksformål og kommunene har gitt dispensasjon fra båndtvangen. Majoriteten av de som rapporterer sine data i Hønsefuglportalen er frivillige mannskaper med tilknytning til NJFF og fuglehundmiljøet. I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra takseringene. Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammenmedHøgskolen i Innlandet (INN) ansvarlig for faglig utvikling av portalen og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshavere i forkant av jakta. Resultatet av tellingene sendes ut i begynnelsen av september, i forkant av jakten, og brukes blant annet til å regulere jakttrykket. På den måten bidrar dugnaden til en bedre forvaltning av rype og skogsfugl. I feltskjemaene sombrukes skal det ogsåmeldes fra om observasjoner av mus, lemen og ukjent smågnager. I uken før jakten vil det endelige resultatet av takseringene foreligge, og både offentlige og private grunneiere vil legge føringer/ha regler for utøvelsen av jakten/beskatningen. Jakt skal være en overskuddsaktivitet, man skal bare jakte hvis det er mye av en art og den tåler det. Vil du vite mer, gå inn her: https://honsefugl. nina.no/Innsyn/nb ” Når det er veldig vått i terrenget, blir fuglene også våte og det kan bli tungt å lette for kyllingene især. www.mylagopus.com “Komplett Rypejaktsekk” “Perfekt Rypesekk” “Smart jaktsekk”

16 Fuglehunden 5/23 LINN VADA Hundeløpsveterinær: - DET BLIR INTERESSANT Å FØLGE MED VIDERE! Ikke bare jakthunder er berørt i de stadig tøffere kravene rundt dyrevelferd. Nå stilles også spørsmål om det er en for stor belastning for hunder å delta i sledehundløp. TEKST OG FOTO: JAN RIISE PEDERSEN FOTO: FINNMARKSLØPET OG OTTAVIO TOMASIN Alle lengre sledeløp for hunder har i mange år hatt løpsveterinærer knyttet til seg. Det lengste løpet i Norge, Finnmarksløpet, der lengste distanse er 1200 kilometer, hadde i 2023 cirka 40 veterinærer i arbeid. Linn Vada var en av dem. Linn har tilleggsutdanning som veterinærkiropraktor. - Hva er veterinærenes oppgave i forbindelse med et langt sledehundeløp? - Alle hunder som skal delta i et langdistanseløp i Norge i dag, må gjennom en såkalt «precheck», enten hos sin lokale veterinær, eller av en av løpsveterinærene før start. Hundene gjennomgår en generell sjekk der blant annet hjerte, lunger, øyne, ører, munnhule/tenner, lymfeknuter, hud, pels og poter, muskler og kroppsfett blir undersøk, sier Linn Vada. - Før start får også hver enkelt hund en såkalt «Body Condition Score» (BCS), som er en tallkarakter på hvor godt hold hunden er i. Denne vurderingen følges opp gjennom hele løpet, for å vurdere om hunden går for mye og for fort ned i vekt, og om hunden klarer å få i seg nok næring og væske gjennom hele løpet. I tillegg er oppgaven vår å behandle hunder som skader seg eller eventuelt blir syke under løpet. Linn Vada har tro på samarbeidet mellom veterinær og hundekjører, men hvem bestemmer? - Jeg synes at hundekjørerne er blitt stadig flinkere til å bedømme hundenes helse. Det er hun- Linn i arbeid på Finnmarksløpet. ” - Jeg synes at hundekjørerne er blitt stadig flinkere til å bedømme hundenes helse.

Fuglehunden 5/23 17 dekjørerne som kjenner sine egne hunder best og ofte ser om noe ikke er som det skal med en av hundene. Men av og til kan det være vanskelig å se, om man er veldig trøtt, sliten og kald. Vi er vanligvis enige om hva som bør skje. Men hvis jeg ønsker at en hund skal trekkes mot kjørerens vilje, kan kjøreren be om en «second opinion». Da blir en annen veterinær bedt om å vurdere hunden. Dersom løpsveterinærene mener at en hund ikke har godt av å kjøre videre til neste sjekkpunkt, har vi myndighet til å ta hunden ut av løpet. - Hva tenker du om at man stiller settere på sledehundeløp? - Jeg har ikke erfaring med renrasede fuglehunder i lange sledehundeløp, men det er forskjell på polarhunder, som er avlet opp for lange løp, og fuglehunder som i utgangspunktet er avlet for å brukes til jakt, sier Linn Vada. - Hvilke forskjeller peker du på? - Det er to egenskaper jeg tenker blir spennende å følge med på. Det ene er det fysiske. Det andre er det psykiske. Jeg kan ikke generalisere, men sledehunder er avlet blant annet for at de skal ha en pels som tåler at hunden oppholder seg ute og arbeider i streng kulde over tid. Når det gjelder det psykiske, kan det være store individuelle forskjeller også mellom fuglehundene. Min erfaring som veterinær er at det finnes noen fuglehunder som kan være litt tandre. Det dreier seg naturligvis også om hvilke egenskaper man velger å avle på. Og hva med fuglehunder foran sleden når rypeflokken letter og jaktlysten slår til inne på vidda!? Allerede i 1985 ble det stilt et spann med seks fuglehunder til start i Finnmarksløpet. Senere har flere prøvd seg med fuglehunder i hundesledeløp. Et av de siste eksemplene er Per Arne Kjelsberg. Sammen med sin kone Nina driver han irsksetter-oppdrettet Kennel Imingen. Spannet gjennomførte 2x30 kilometer med stil. Begge dagene var de raskeste spann i sin klasse. Samlet kom de på sjuende plass i skarp konkurranse med polarhundene. -Tåler fuglehunder å delta på et langt sledehundeløp? - Det er ikke enkelt å svare ja eller nei på det spørsmålet. For det første er begrepet «langt løp» et definisjonsspørsmål. Finnmarksløpet på 1200 LINN VADA Linn Vada ble utdannet veterinær ved Norges Veterinærhøgskole i 2004. Hun har jobbet med dyrehelse og dyrevelferd i Mattilsynet. Hun har vært ansatt ved en smådyrklinikk i Oslo og vært medeier i en smådyrsklinikk på Orkanger. I 2013 startet Linn Vada opp Hund -og Dyrepleielinjen ved Øya videregående skole, Samtidig startet hun opp sin egen klinikk hjemme. I dag driver hun klinikk både hjemme og på Øya, i tillegg til at hun underviser elever ved dyrelinjen. Hun har tatt flere videreutdanningskurs, blant annet i tannbehandling og kirurgi, og i 2018 var hun ferdig utdannet i Tyskland som veterinærkiropraktor. Hennes fokus er på brukshunder som jakthunder, politi-, tjeneste -og sledehunder. Hun har vært løpsveterinær på flere sledeløp, eksempelvis Femundsløpet og Finnmarksløpet siden 2014. Der veterinærene er i tvil, konfereres det med kollegaer. Alle hundeløp tar dyrevelferden på alvor. Ikke minst solide veterinærteam med erfarne veterinærer vitner om det. 

18 Fuglehunden 5/23 LINN VADA kilometer er kanskje ikke det man skal legge ut på med settere. Hvordan fokuset blir på videre avl av settere som tenkes brukt i langdistanse, blir spennende å se! Det skal bli interessant å følge med videre, sier den erfarne hundeløps-veterinæren Linn Vada. - Konkurranse med sledehunder møter motstand. Hva mener du om at ekstremløp for sledehunder problematiseres? - Noen er skeptiske til langdistanse-hundeløp, og det er forståelig. Det er snakk om lange distanser som krever mye av så vel hundene som kjører. For meg, som har jobbet i hundekjørermiljøet i over 10 år, er de fleste erfaringer positive. Hundene er toppidrettsutøvere! For å prestere på et høyt nivå, kreves det godt stell, den beste ernæring og mye trening. Mange av hundeeierne gir også hundene sine fysiobehandling, veterinærkiropraktisk behandling og laserbehandling, både forebyggende og dersom skader skulle oppstå. I mine øyne gir dette et mye bedre hundehold enn den en "familiehund" får, som bare ligger hjemme alene hele dagen, og får lite sosialisering og aktivisering og få turer. Selvfølgelig er det noen i dette miljøet også som har forbedrings potensiale, men dyrevelferden er på generelt grunnlag på vei oppover også her. Det har skjedd en svært positiv utvikling de siste årene med at samarbeidet mellom hundekjørere og løpsveterinærene har blitt bedre. Veterinærene har også fått større myndighet under løp til å ta ut hunder dersom det er nødvendig. RaceVets sine mål • Jobbe for å fremme god dyrevelferd innen hundeløp. • Jobbe for å fremme veterinærers interesse i løpssammenheng. • Fungere som et kontaktnettverk og samarbeidsforum for løpsveterinærer. • Søke og fremme gode samarbeidsforhold mellom løpsveterinærer og hundekjørere, samt løpsarrangører. Dette arbeidet skal skje blant annet gjennom aktiv deltakelse ved løpsarrangement og ved deltakelse i andre egnede forum hvor også utøvere av sporten kan være til stede. • Formidle og samle ny kunnskap og informasjon via egnete forum til utøvere av sporten. • Formidling av veterinærmedisinsk kompetanse med relevans for hundesport. • Jobbe for intern kompetanseheving blant løpsveterinærer innen sportsmedisin. Obligatorisk hvile på et av de mange sjekkpunktene underveis i Finnmarksløpet. Veterinærene fra RaceVet sjekker at vaksinasjonsattester og andre papirer er i orden. ” For å prestere på et høyt nivå, kreves det godt stell, den beste ernæring og mye trening.

Faglig trygghet og god oppfølging Veterinærene Svein Stueland, Camilla Larsen, Stine Dæhlen, Hilde Antonsen, Marte Furulund og Rikke Brustad Velkommen! Tlf. 63 91 01 02 Homledalsvegen 2, 2030 Nannestad www.k9.no Halthetsutredning Røntgen Kirurgi Kiropraktikk Forebygging og rehabilitering Indremedisin Poliklinikk

20 Fuglehunden 5/23 KJÆRLIGHET TIL FUGLEHUND KJÆRLIGHET TIL FUGLEHUNDER - EN FANTASTISK REISE GJENNOM MANGE ÅR På Facebook har Fuglehunden flere ganger lagt merke til innleggene til Jeanette Wie, de har ost av kjærlighet til fuglehund. Vi bad henne dele hele historien. TEKST OG FOTO: JEANETTE WIE J eg var ekstremt glad i dyr som barn, og hund var definitivt det som lå hjertet mitt nærmest. Jeg passet daglig naboen sin hund som var en engelsk setter, låste meg inn og gikk tur med Lindsy hver dag etter skolen, men ville ha min egen. Hjemme gikk det fra at jeg begynte å spørre om å få hund til og nærmest drive hjernevasking av foreldrene mine. Jeg hadde bestemt meg. De gav til slutt etter på tross av at min far var overbevist om at det kom til å bli som hos mange andre, der barna var lei av hunden etter to måneder, men slik skulle det ikke gå. Selv i dag og åtte hunder senere er det litt gøy å minne han på dette. Jeg fikk min første hund da jeg var ni år, det var en golden retriever, som dessverre hadde sykdom og mye plager, og det endte etter råd fra Jeg hadde et utrolig sterkt bånd med Pepsi som jeg hadde tatt i mot med egne hender da hun ble født. Jeg lærte utrolig mye av denne hunden, først og fremst å blir en tydelig flokkleder. Hun ble en viktig medoppdrager i hjemmet, både med egne hunder og hunder som har blitt passet. Hun ble over 14 år og gav meg mange fine opplevelser på veien.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy