60 Fuglehunden 5/22 Ved å se på en hunds indekser kan en vurdere sannsynligheten for om valpene får de egenskapene en ønsker seg. NBK bruker indekser for egenskapene jaktlyst, viltfinnerevne og hofteleddsdysplasi (HD). Indeks beregnes på grunnlag av informasjon fra alle kjente slektninger i databasen, i tillegg til hundens egne resultater. Valper registreres med gjennomsnittsindeks av sin mor og far. En hund får egne indekser (avlstall) for jaktlyst og viltfinnerevne når den har vært på jaktprøve. HD-indeks beregnes når hoftene er røntget. Desto høyere indeks, desto større sannsynlighet for avkom med ønsket egenskap. En hunds indekser er ikke statisk, men vil forandre seg etter hvert som vi får mer informasjon om hunden selv og dens slektninger. Gjennomsnittet i avlspopulsjonen justeres alltid til 100. Treffsikkerheten til indekstallet vil være helt avhengig av hvor mange slektninger som er dokumentert for den aktuelle egenskapen. Hvis mange slektninger er stilt på jaktprøve, vil indekstallene for jaktlyst og viltfinnerevne ha større treffsikkerhet enn hvis det bare er noen få og fjerne sletninger som har dokumenterte jaktegenskaper. Det samme gjelder HD. Desto flere slektninger med kjent HD- status, desto sikrere indeks. Det er særlig når vi får opplysninger fra egne avkom og nære slektningeres avkom at sikkerheten øker. I Dogweb publiserer NKK også HD-indeksens sikkerhet på tidspunkt for beregningen (ES). Verdien kan gjenfinnes i Bretonbasen under fanen «Helseoversikt». Sikkerheten bør alltid vurderes sammen med indekstallet. En partner HD-indeks på 109 og høy sikkerhet (f.eks 0,85) kan være et tryggere valg enn en med HD- indeks på 112 og lav sikkerhet (f.eks 0,62). Sikkerheten til en indeks vil aldri kunne bli 100% (ES = 1,0), men jo høyere ES desto mer treffsikker indeks. Ikke alle hunder har familie i Norge, typisk importerte hunder. Til slike indekser knytter det seg enda større usikkerhet, siden vi da bare har observasjoner av en hundens egenprestasjoner og, etter hvert, avkom, men ikke fra resten av slekten. For å kunne forvente at et kull skal bidra til fremgang for den aktuelle egenskapen i rasen må summen av foreldrenes indekser være høyere enn 200. EKSEMPEL: Dersom en kombinasjon skal gi fremgang for eksempel for jaktlyst, må summen av foreldrenes indekser for jaktlyst være høyere enn 200. Det vil i gjennomsnitt kunne gi fremgang. I et kull er man på individnivå, og noen vil ikke bli så gode, noen vil bli gjennomsnittlig og noen kan bli bedre. HVORDAN HAR UTVIKLINGEN FOR DE ULIKE EGENSKAPENE VÆRT? INDEKSBASERT AVL - Hva betyr tallet 100, og hva kan man forvente seg når summen av mor og far sitt avlstall er 200? For å kunne forvente at et kull skal bidra til fremgang for den aktuelle egenskapen i rasen må summen av foreldrenes indekser være høyere enn 200. Eksempel: Dersom en kombinasjon skal gi fremgang for eksempel for jaktlyst, må summen av foreldrenes indekser for jaktlyst være høyere enn 200. Det vil i gjennomsnitt kunne gi fremgang. I et kull er man på individnivå, og noen vil ikke bli så gode, noen vil bli gjennomsnittlig og noen kan bli bedre. Hvordan har utviklingen for de ulike egenskapene vært? Jaktlyst: Breton har fått en høyere jaktlyst i tiden 1995 frem til i dag. I 1995 var gjennomsnittet i UK/AK på 3.79 og i 2019 er gjennomsnittet på 4.35(på en skala fra 1-6). 4.35 =100 og det betyr igjen at gjennomsnitt bretonen har jaktlyst som danner grunnlag for meget god 2 premie UK/AK. 3,50 3,70 3,90 4,10 4,30 4,50 4,70 B ES GS IS KV P SV Alle UK/AK Jaktlyst, rasesnitt 1995 2004 2012 2015 2019 Viltfinnerevne: Breton har blitt en bedre viltfinner og jakthund i alle klasser. Vi er nå inne på topp 3 lista over evnen til å finne fugl. En gjennomsnittlig breton med avlstall på 100 finner mer fugl enn makker av annen rase. Jo flere i en familie som er dokumentert, jo sikrere avlstall. UK/AK premieringsprosent: Breton har blitt en bedre jakthund og fått en høyere premieringsprosent i tiden 1995 frem til i dag. I 1995 var gjennomsnitt premieringsprosenten i UK/AK på 13,1 og i 2019 er gjennomsnitt premieringsprosenten på 27,2. Det betyr at vi pr i dag er den rasen med høyest premieringsprosent i UK/AK. 0,48 0,50 0,52 0,54 0,56 0,58 0,60 0,62 0,64 0,66 B ES GS IS KV P SV Totalt Viltfinnerevne kvalitetsklassene 2012 2015 2019 Hofter: For denne egenskapen har vi ikke hatt samme fremgang. Ca 50% av alle breton HD røntges. Av disse har ca 40% HD. Det positive er at flertallet av hunder med HD har C hofter og bare en liten andel D og E. Vi har nesten ingen hunder med sekundære forandringer. Avler man på 100+100 (rasesnittet) må man forvente seg ca. 40% HD i kullet, selv om begge foreldrene er HD-frie. Fremgang på dette området vil vi bare kunne få hvis vi bruker hunder med indeks godt over gjennomsnittet. Samtidig må vi sørge for at flest mulig i populasjonen har kjent HD-status slik at indeksen blir mest mulig treffsikker. 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % B ES GS IS KV P SV Alle UK AK Premieringsprosent rasesnitt. 2019 2015 2012 2004 1995 Jaktlyst: Breton har fått en høyere jaktlyst i tiden 1995 frem til i dag. I 1995 var gjennomsnittet i UK/AK på 3.79 og i 2019 er gjennomsnittet på 4.35(på en skala fra 1-6). 4.35 =100 og det betyr igjen at gjennomsnitt bretonen har jaktlyst som danner grunnlag for meget god 2 premie UK/AK. Viltfinnerevne: Breton har blitt en bedre viltfinner og jakthund i alle klasser. Vi er nå inne på topp 3 lista over evnen til å finne fugl. En gjennomsnittlig breton med avlstall på 100 finner mer fugl en akker av annen rase. Jo flere i en familie som er dokumentert, jo sikrere avlstall. UK/AK premieringsprosent: Breton har blitt en bedre jakthund og fått en høy re premieringsprosent i tiden 1995 frem til i dag. I 1995 var gjennomsnitt premieringsprosenten i UK/AK på 13,1 og i 2019 er gjennomsnitt premieringsprosenten på 27,2. Det betyr at vi pr i dag er den rasen med høyest premi ringsprosent i UK/AK.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy