42 Fuglehunden 5/22 MIN FØRSTE FUGLEHUND - GLEDENE OG UTFORDRINGENE Ingvild Lundgård-Nolte ble lei av å være støkkjeger. Først etter mange år, fikk hun lyst på en fuglehund. Her er hennes betraktninger om det å bli fuglehundeier. AV INGVILD LUNDGÅRD-NOLTE Etter noen år på støkkjakt som fersk jeger, syntes jeg at det å traske rundt i fjellet uten hund egentlig var litt stusselig. Hund har vært en del av livet mitt så langt tilbake jeg kan huske, men noen fuglehund hadde aldri stått på ønskelisten min – ikke før nå, ganske så plutselig. Mannen min hadde møtt en Breton flere ganger på jobb, og han likte størrelsen og syntes at det virket som en kjekk rase. Breton skulle jeg i allefall ikke ha, for jeg syntes ikke det var noe til hund. Jeg så lenge på spanielrasene før jeg konkluderte med at jeg nok ville foretrekke en hund som tok stand. Til tross for at jeg så på de fleste andre rasene innenfor gruppe 7, endte vi opp med nettopp breton. En junidag i 2018 flyttet HagleHilda inn til oss. En herlig liten valp. Ambisjonene var klare, Hilda skulle på jaktprøver og vi skulle sikre oss noen gode måltider sammen på jakt. Gjennom årenes løp har hund vært en stor del av livet mitt, først cairn Terrier og etter at jeg møtte mannen min, staffordshire bull terrier. Jeg har trent og konkurrert i en rekke hundesporter, ikke alltid med de beste resultatene. Hvor vanskelig kunne det være å trene en fuglehund? Min erfaring med fuglehund var noe snever. Den begrenset seg til at jeg hadde møtt en og annen på fjelltur. Dere vet når man kommer hesblesende opp til toppen, og der står det en fuglehund med GPS og markeringsdekken, ser på deg før den løper videre ut i søk. Det neste man ser til den hunden, er en liten oransje flekk flere kilometer unna. Jeg hadde lest meg til at det var noe som het ro i oppflukt, som ikke nødvendigvis var så lett å oppnå. I tillegg hadde jeg fått forståelse av at
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy