36 Fuglehunden 5/22 PORTRETTET: STEINAR HØGAAS I 1988 ble jeg valgt inn i styret i Fuglehundklubbenes Forbund, der jeg satt i ti år fram til 1998, og som leder fra 1994 til 1998. I denne perioden fikk vi bl.a. endelig samordnet kravene til premiering på prøvene i Norden og fikk startet en dommerutveksling som var populær og nyttig. I tillegg vedtok styret en trinnvis oppbygget instruktørutdannelse etter et grundig arbeid som resulterte i et endelig forslag fra Per Harald Nymark. Dette opplegget innførte Per Harald også på Island. NM vinter ble første gang arrangert på Sortland 1986 etter ganske sterke meningsutvekslinger blant fuglehundfolket, og etter et enkelt arrangement på Stokmarknes i 1992, fant dette kjempearrangementet sin lykkelige løsning på Andøya i 1993, der det også fant sin nåværende form med tilstrekkelige arealer og overnattingsmuligheter. I dag er dette en viktig del av våre jaktprøvetilbud, men det er ikke til å underslå at dette var krevende i flere år siden det var delte meninger både blant FKFs medlemmer og i styret om vi skulle ha et NM vinter permanent lagt til Nord-Norge. Mot slutten av 80-tallet ønsket Island å starte et arbeid med å utvikle egne regler for jaktprøver, utdanne dommere og starte med egne jaktprøver. Etter at dette planleggingsarbeidet i Island og et samarbeid med FKF i Norge, var ferdig, ble Helge Amundsen og jeg i 1995 invitert til å gjennomføre kurs for dommerelever, samt dømme de første offisielle jaktprøvene i Island som startet ut i terrenget Ulfarsfell den 22. april 1995. Dommerutdanningen fortsatte i april 1996 i forbindelse med nye prøver 26.- og 27. april. Dommerkandidatene ble også invitert til ei helg på Dovere som en del av utdanningen. Noen år senere ble jeg og Knut N. Klepp invitert til å dømme den første VK i Island som ble arrangert 18. september med godt resultat. Tre hunder fikk sine vel fortjente premier. Dette var et riktig trivelig og spennende samarbeid med Sagaøya. Av andre verv som har vært knyttet til hundesporten, nevner jeg at jeg nå i vår gikk av som leder i Rana JFF etter 13 år, med å bli tildelt æresmedlemskap og tildelt Norges JFF Innsatsmedalje. For FKF sitter jeg fremdeles som leder i SU/ Nordland sør, et oppdrag jeg har hatt siden SU ble opprettet. Sitter også fremdeles som Leder i NJFF Nordland siden 2013. Det er svært gledelig at interessen for hund og hundeliv er sterkt økende, og at begge kjønn både deltar i trening og konkurranser på like fot. Jeg tilstår også gjerne at mange av de dyktige jentene som nå er med og profilerer sporten, gjør et langt mer målrettet og profesjonelt arbeid med hundene enn det jeg først startet med, men jeg lærer stadig. Helt siden jeg bar hjem den første lille hundevennen for over 50 år siden, har hunden og hundene hatt en viktig rolle i mitt liv, og jeg har aldri følt meg ensom på mine turer rundt i naturen når jeg har selskap av en trofast venn. Johan B. Steen sa mye klokt, og bl.a. «En lydig hund er en lykkelig hund». Dette har jeg erfart helt fra første hund, og derfor ønsker jeg å bli venn med valpen tidlig, men slik at jeg er en tydelig venn som klart sier fra hvordan spillereglene er både i huset og ute i naturen. Jo tidligere hunden lærer dette, jo mer ros får den og blir en lykkelig hund. Dette er ikke alltid så enkelt, fordi hundene som oss er forskjellige, og innlæringen tar derfor mer tid og tålmod. Dersom en er så heldig å ha tispa i huset, kan en også lære mye der, slik både Johan B. Steen og Erik Wilsson fastslår og oppsummerer i sine bøker. Et liv med hunder og hundesport er mangfoldig og vanskelig å oppsummere kort. Jeg har mange ganger som dommer følt den sitrende gleden hos en fører, som endelig lykkes med en vel fortjent premie, enten prøven er stor eller liten. Det har vært sterke øyeblikk også for meg, og selvsagt har jeg også hatt tårer i øyekroken når mine hunder har lykkes. Likevel blir den perfekte dag med hund omtrent slik: «Jeg våkner en tidlig høstmorgen i teltet av kjente lyder, fjellet våkner. Litt støl etter gårdagen strekker fører og hund seg, åpner teltdøra og møter en ny dag i en verden av farger, lyder, lukter og spennende muligheter. Så først mat til hunden, så kaffekok og fjellfrokost for hund og jeger. Deretter rask pakking for dagen med matpakke, kaffekjele og førstehjelpsutstyr for hund og jeger på sekkelokket. Scenen er klar, hunden slippes og spenningen stiger. En jaktdag med hundens dans i vakkert fargesprakende høyfjell som hovedattraksjon, slår alle teateropplevelser og må oppleves for å forstås. Jeg er glad for at jeg nå har fått meg en ny valp med samme navn som min første hund, Bess. Med dette er nok ringen med hundesport sluttet, men ikke avsluttet. Med trening nesten daglig vil nok formen både for meg og min hundevenn fremdeles holde til enda flere eventyr i høstfjellet. Om jeg skulle driste meg til å gi noen enkle råd til nybegynnere, vil nok min erfaring tilsi: Kjøp valp hos seriøse oppdrettere, vær mye sammen med valpen den første tiden, og husk at du overtar den rollen som moren/tispen hadde som venn og rettleder. Lær hunden tidlig forskjell på Ja og Nei, og bruk tid og omtanke på dressur og innlæring hjemme før du drar ut i fjellet. Hva jeg tenker om fuglehundmiljøet i dag? Med Internett har mulighetene for hurtig og enkel kommunikasjon nærmest eksplodert. Denne muligheten bruker det store flertall i arbeid og fritid positivt og slik det var tenkt. Beklageligvis er det et lite mindretall også innenfor vår sport som misbruker ulike plattformer til skittkasting og konspirasjonsteorier. Dette vil jeg sterkt beklage og ber alle som er glad i vår sport og livsutfoldelse om å bidra til å utrydde uvesenet. De som har bygget og utviklet fuglehundsporten og jaktmoralen, og som fremdeles rekrutterer nye positive krefter til dette arbeidet, er de som har lagt ned og som fremdeles legger ned massevis av dugnadstimer og stor innsats for våre hunder og for et trivelig friluftsliv med hund. Disse kreftene må vi støtte og honorere. Skittkastere har aldri skapt noe annet enn krangel og negative miljø. Det er vi ikke tjent med verken nå eller i fremtiden. Hjertevenner Tre partnere på kveldstur. ” «Nesten 40 år med mange dommeroppdrag både høst og vinter ble mange timer og dager borte fra både familie og egne hunder». ” «En jaktdag med hundens dans i vakkert fargesprakende høyfjell som hovedattraksjon, slår alle teateropplevelser og må oppleves for å forstås».
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy