30 Fuglehunden 5/22 MARTIN OG ALVA Vi plukker noen førstepremier i apport. På jakt ser jeg at apporten også fungerer mye bedre enn tidligere. APPORTTRENINGENVAR NØKKELEN Det mest bemerkelsesverdige her er allikevel ikke apporten i seg selv. Jeg ser det som et direkte resultat av apporttreningen, at jeg har fått en mer samarbeidsvillig og lydig hund. I alle sammenhenger! Plutselig kan hun være løs overalt. Hun stikker ikke av i hagen. Hun kommer på innkalling over alt. Hun setter seg tvert når jeg roper sitt på 200 meter! Antagelig er det kombinasjonen av at hun har modnet, blitt tre år og apporttreningen. Men uansett har det gitt meg nye forhåpninger om å kunne jobbe mot jaktprøvestart i AK. August 2020 står for døren. Vi skal taksere skogsfugl på Finnskogen. Denne sommeren har det vært fine forhold, så det er godt med kyllinger både av storfugl og orrfugl i skogen. ALT FALT PÅ PLASS Taktikken min er å få reist fugl mot meg, så jeg kan møte henne og sette henne etter reisen. Dette klarer jeg å få til flere ganger. Plutselig er det som en pollett har falt på plass. Jeg har fått en hund jeg kan stille i AK! Rett før jakta samme år får vi 1. AK Skog på Maura og blir prøvens beste hund. Kommentar fra dommer Svein Kvåle: «Alva får en 1. AK i dag, og du må love meg en ting: Denna bikkja skal du avle på, og du skal gjøre det fort!» Denne premien sammen med de tre utstillingscertene gjorde Alva til NUCH – Norsk utstillingschampion FRIERFERD Etter en rå høst med mange ryper og skogsfugler i bakken, bestemte jeg meg for å holde løftet til Kvåle, og fant en passende hannhund i Danmark. Pga. pandemien ble Alva inseminert, men alt gikk etter planene, og hun ble bekreftet drektig. Høygravid i 5. uke stilte hun på DM med NVK OA og ble distriksmester høyfjell vinter. En soldag i april 2021 fødte hun seks velskapte små: to tisper og fire hanner. Etterspørselen var stor, og etter litt research fikk vi plassert alle seks i gode jegerhjem. Det er en sann fornøyelse å følge med på utviklingen til valpene. Jeg setter mye penger på at vi ser de på premielister i UK til høsten! EN EVENTYRHØST Da det ble høst og kroppen var tilbake til normalen, sto vi igjen klare til å jakte og stille på prøver. Høsten 21 ble et eventyr. 1. AK skog på Høland, 1. AK fullkombinert skog på Budor, 1. AK Skog på Veldre sag, pluss et knippe AK-premier til på høyfjell og skog. I tillegg felte vi 36 skogsfugler, hvorav fem voksne tiurer denne høsten. En slik høst får vi nok aldri igjen, men den befestet mine antagelser: Alva er skogens dronning. Med premiefangsten denne høsten ble Alva dobbeltchampion NJ(k)CH og NUCH. De gamle gutta har nok rett: En slik hund får jeg aldri igjen. SUKSESSFAKTORER Avslutningsvis vil jeg reflektere litt over hvorfor Alva har blitt som hun har blitt. Den klart største suksessfaktoren er oppdretterne. Det var ren flaks at jeg kom i kontakt med dem. Men det er de som skal ha den største æren. Foruten genmaterialet så har de fra dag én veiledet på en eksepsjonell måte. De har tatt oss med på utallige treninger, samlinger, jaktturer osv. osv. Uten dem hadde jeg stått helt på bar bakke. I tillegg er det viktig å bruke mye tid på dressur. Man ser ikke alltid effekten umiddelbart, men å få inn gode rutiner og sosialisering ved hjelp av dressur i et fuglehundmiljø, har vært avgjørende. Eidskog Fuglehundklubb har vært en slik arena for oss, sammen med NVKs samlinger, i første rekke hos Mette Ulvestad og Rune Brenna på Oppstad. Det finnes mye kompetanse der ute. Mange har gjort de klassiske feilene selv. Mitt inntrykk er at Fuglehund-Norge mer enn gjerne veileder og tar imot oss ferskinger med åpne armer. Sist, men ikke minst: Det krever mye stahet, og beinhard prioritering i hverdagen. Man kommer ingen vei med en dronning om man gjør ting halvveis! En god lørdag i september 2021. FØLG BLADET FUGLEHUNDEN PÅ FACEBOOK
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy