28 Fuglehunden 5/22 MARTIN OG ALVA Tilfeldighetene ville ha det slik at hun trakk an i svak motvind i kanten av en myr. Der står hun! Jeg går med raske skritt mot henne, men før jeg er oppe, går hun på. Etter en avanse på 30 meter, løfter en tiurkylling og svinger utover myra. Er det mulig?! FJØRA SPRUTER Min vanligvis så upålitelige halvauto går av med et drønn, og tiuren stuper i myra. Før jeg rekker å tenke langline, er Alva over fuglen og napper fjør til den store gullmedaljen. Jeg rekker både gledestårer og latter på veg bort til Alva og fuglen. For en opplevelse! Morgentåka ligger mellom furuleggene, og jeg fyrer opp et bål for å forsøke å la opplevelsen synke inn. Desperat prøver jeg å finne mobilsignaler for å fortelle Knut og Eli om situasjonen. Herregud så stolt jeg er! Sju måneder gammel, og tiurfall! Vi er ute på jakt flere dager i uka resten av høsten, men noen særlig flere fugler blir det ikke. Det spiller ingen rolle. Nå skal det trenes mot neste høst. KRASJ Snøen inntar skogene på Østlandet, og som seg hør og bør introduserer jeg Alva for snørekjøring på ski. I desember er hun 10 måneder, så det blir med korte turer og kortere strekninger med trekk. En desemberkveld hvor vi kjører med hodelykt, og får god fart ned en slak helling, hører jeg at det letter fugl fra veden et stykke foran oss. Automatisk retter jeg blikket (og da også noen tusen lumen) i retning av lyden. Jeg ser da en fugl på stive vinger i full fart på veg mot oss. Den blir bare større og større, tydelig blendet av hodelykten. Dette blir kollisjon! Fuglen smeller i brystkassa mi med et klask og havner fortumlet ut i løssnøen ved siden av skisporet. Før jeg rekker å tenke, kaster Alva seg over den voksne orrhanen, avliver den og kommer fram til meg for å levere den. Er det mulig!? En utrolig opplevelse som sier meg noe om hva som bor i hunden min. Det blir fugl uansett, med hun der! Så da fikk jeg stavre meg til bilen med orrhane i den ene hånden og skistaver i den andre. Det var bare å henge den til mørning og legge den i fryseren. Jeg begynte å ane konturene av at Alva skulle bli skogens dronning. PRØVEDEBUT På seinvinteren var det på tide å innfri løftet til mine kjære oppdrettere. Jeg hadde meldt Alva på Rolv Sevendals minneløp, uten å helt ha begreper om hva jeg skulle begi meg ut på. Riktignok hadde vi trent på fjellet med treningspartier, og gått en jaktprøve på Hovden noen uker før, men erfaringen min var skjør som glass. Jeg var helt sikker på at Alva absolutt ikke kom til å ta stand, og fryktet at hun aldri i verden skulle komme på innkalling når slippene var over. Vi hadde plass lørdag og søndag. Forholdene var tunge, det var råtten vårsnø og sol fra skyfri himmel. Dommeren holdt sin morgenandakt, og jeg informerte han om at jeg var nybegynner. Som han sa, var det talent som skulle vurderes i UK. Det visste jeg at min hund hadde, så det beroliget meg en smule. Vi hadde mye fugl i partiet den dagen. Det var våryre stegger, ryper som rullet foran og i det hele tatt vanskelige forhold for en unghund. En etter én ble AK-hundene avsluttet. Også i UK gikk mange tomme for krefter i den tunge snøen. LUKKEDE ØRER Alva skulle ut i sitt 4.slipp. Hun var en av dem som hadde krefter i behold. Hun virket uutømmelig denne dagen, og gikk på for full musikk. I et bjørkebelte på veg mot bilene trekker Alva an og fester en stilfull stand. Dommeren tar meg med ned mot henne. Da vi er på jaktbart hold, letter det to ryper presist foran Alva. Hun lukker ørene og forfølger et stykke før hun returnerer til setet og begynner å utrede på egenhånd. I mellomtiden har jeg dratt av et skudd, og dommeren setter seg ned med penn og papir. Alva hadde presentert en jaktbar situasjon, vært tilstrekkelig rolig i oppflukt og skudd, og fikk dermed sin første jaktpremie. Gud så stolt jeg var! En 3. UK jeg aldri trodde jeg skulle klare å få. Dagen etter bar det ut igjen. Nå var føret noe bedre på morgenen. FRISK ETTERGANG I første slippmot enbretonblir begge hundene borte bak en kolle. Før vi rekker å komme innpå, ser vi ryper som letter, og to hunder som forfølger friskt. Alva står på et rypekull på Finnmarksvidda. Fakta: Martin Tangen og den langhårete vorstehhunden Alva har imponert på premielistene de siste årene, og var uten konkurranse da Årets skogsfuglhund skulle kåres for 2021. Vorstehhund langhåret er en liten rase i Norge. Rasen regnes som en god familiehund og regnes som flink med barn og enkel å jobbe med. Den er også en sterk og arbeidsom brukshund, som blant annet er velegnet som trekkhund og kløvhund. 1AK Fullkombinert, Budor 2021.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy