26 Fuglehunden 5/22 MARTIN OG ALVA Martin og Alvas historie: Skogens dronning – Rognhøgdas Alva Her forteller Martin Tangen historien om hvordan han og vorstehhunden Alva ble et radarpar på skogen. AV MARTIN TANGEN (TEKST OG FOTO) En duggfrisk høstdag i 2015 går jeg som relativt uerfaren skogsfugljeger ut på støkkjakt her hjemme i Kongsvingers dype skoger. Som vanlig er det lite fugl å se, tynt med skuddsjanser, og jeg begynner å innse at også i dag kommer jeg hjem med tom sekk. Men før jeg rekker å irritere meg nevneverdig, tar en diger tiur til vingene, og gir meg et mikrosekunds sjanse i en glenne mellom to furuer. Min upålitelige italienske halvauto rekker å sende en ladning av gårde, og fjæra spruter. YES! Endelig! Tiuren skjener mot høyre på stive vinger og mister høyde drastisk. Den ligger der! Vel framme der tiuren burde ligge, begynner en lang og frustrerende leteaksjon som avsluttes en tid etter at mørket har fått et tungt grep rundt skogen. Jeg må gi opp. Det er nytteløst. Samme kveld sitter jeg foran peisen og dreier halvliteren på bordplata. Tankene kverner rundt human jakt, dyrevelferd, og samvittigheten er tung. Denne følelsen vil jeg ikke kjenne på lenger. Den fuglen hadde jeg funnet om jeg hadde hatt en hund! FRA ORD TIL HANDLING Tilbake på jobb uka etter forteller jeg om frustrasjonen min til en fyr jeg vet har fuglehunder. Lite visste jeg på det tidspunktet at han skulle forandre livet mitt, og bli en av mine aller beste venner. Knut Andreassen tilbød seg å låne ut sin gamle, gode strihår, så jeg kunne få prøve denne på jakt. Tiurfall på Finnskogen i 2020.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy