22 Fuglehunden 5/22 Min jakt karriere startet med støkkjakt på ryper, og det holdt jeg på med i noen år, til en venninne gikk til anskaffelse av en fuglehund. På det tidspunktet skjønte jeg ikke helt hva det handlet om, dette med å ha med seg en fuglehund på jakt. En helg hentet hun meg for å være med henne på jaktprøve til Nordreisa. Dette for å se hva fuglehund og jaktprøver handlet om. For en som ikke ennå hadde fått hund, skulle det vise seg å bli den rette plassen, her fikk jeg sett mange forskjellige hunder, og fikk sett hund i stand, noe jeg nesten aldri hadde sett før. Gjennom det, og se hundene i søk, ble jeg rett og slett frelst! Det bar rett hjem, hvor jeg fant en oppdretter og kjøpte min første valp, en irsk setter som fikk navnet Selma. Dette var i 2016. I påvente av at valpen skulle komme i hus, kjøpte jeg meg alt av bøker som jeg kom over som handlet om fuglehund. En ting visste jeg: Jeg skulle lese meg opp og være forberedt. Mitt mål i starten var å ha en hund til jakt og som turvenn, men jeg fikk fort blod på tann når det gjaldt jaktprøver. For meg var dette var en morsommåte å drive på med hund. I dag skjønner jeg i tillegg hva det betyr å fremvise hund og få dokumentert dens egenskaper. Å få valp var for meg en jobb fra første dag. Jeg startet pregingen og treningen fra første dag i huset. Alt skjedde med positivt fortegn: Sitt, innkalling og apport. Og så stilte jeg henne på jaktprøve våren 2017 på Altevatnet. Der klinket vi til med en 2. premie i unghundklassen (UK), uten at vi skjønte helt hvor stort dette var, eller hva det betydde. Videre stilte vi jevnt og trutt, og oppnådde mange fine premier både i UK og AK. Fordi det ble 1. premie AK, kom vi også i vinnerklassen (VK). Og vi ble klubbmestere. Etter hvert innså jeg at det ble for lite med en hund. Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde oppdaget hvor allsidig pointeren er. Jeg ringte litt rundt og fikk gode tips, det var et lovende kull i Tromsø som var planlagt. Offensiv som jeg var ringte jeg oppdretteren, som satte meg på valpelisten. Han måtte overbevises litt, samt at jeg måtte bruke andre i miljøet som referanse for å få plass på listen. Min første pointer kom i hus og hun fikk navnet Signe av Solrypa. Som med nummer en, startet jeg med innlæringen og pregingen ganske så kjapt. Hun fikk være med meg på alt som foregikk. Allerede første jakthøsten, rett før fylte 1 år, var Signe våknet, og vi fikk felt de første rypene for henne. Noen få prøvestarter ble det første høsten, men uten resultat. Min samboer Christian fikk inn imellom lov å komme med små tips. De JEG BLE FRELST DA JEG SÅ EN HUND I STAND På Finnsnes i Troms bor en dame, som har gjort «lynkarriere» med fuglehund. Vi har bedt Solfrid Ramberg om å dele sin vei til suksess. AV SOLFRID RAMBERG SOLFRID RAMBERGS SUKSESSOPPSKRIFT Storfugljakt indre Troms. Foto: Anne Gjengstø Aho Rypejakt på Senja, første felling for Signe. Foto: Christian Sletbakk
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy