16 Fuglehunden 5/22 FKF-PRESENTASJON • Varamedlem i styret • Saksansvarlig for kåring av årets Hund og Årets Unghund • Styrets representant i raseutvalget (FKF RU). • Styrets representant i Felles Avlsråd (rapporterer til RU) • IT/kommunikasjon/lagring • FKF Utstillingsutvalget – Hva jeg har lyst til å fortelle ommeg sjøl? Nei, det er lite å fortelle. Jeg er daglig leder hos Møller Bil på Elverum. Og der kunne presentasjonen av en beskjeden hedmarking ta slutt. Forutsatt at man velger å tro på at Geir snakker helt sant. Når han påstår at det er lite å fortelle. Men det tror man nødvendigvis ikke. Så dukker det opp et navn, Golden Wings. Da snakker vi ikke om en av Yamahas kjente motorsykkelmodeller, den tunge og litt luksuriøse Goldwing. Den som de fleste Harley Davidson-frelste fnyser overbærende av. Nå snakker vi heller om et «ekte» dansebainn fra Hedmarkens dype skoger. Hvis nå det vesle stedet Kjellmyra, litt nord for Elverum ligger i skogen og ikke på et fjell. Men det er der som Geir holder hus. På et lite gårdsbruk med 70 mål mark. Halvparten er en stor inngjerdet hundegård. Kanskje trenger man 35 mål hundegård når man har fire flotte gordonsettere løpende rundt. Eller for å sitere Geir: – Vi har fire stykker hjemme og noen flere plassert litt her og der. Det siste forteller oss at Geir kanskje har egen kennel. Og det har han. – I 2012 fikk jeg på grunn av noen omstendigheter overta en kjent og suksessrik dansk kennel, Kennel Åens. Siden har jeg vært gift med gordonsetter som rase. Det er «bare» 13 år siden Geir-Morten begynte med fuglehund. På den tida har han ikke bare oppnådd heder og ære med sine skotske fuglehunder. Han har også markert seg som leder i Norsk Gordonsetterklubb. Han mottok for noen år siden gullmerket i NGK. Fra tiden før fuglehundene gjorde inntog i Geirs hverdag og hjerte, vokste han opp i en familie som var besatt av jakt med drivende hunder, nemlig harehunder. Familien har siden Geir vat barn huset en dynamisk flokk av finsk støver og holdt et aktivitetsnivå som er videreført også etter fuglehundenes inntog i familien. I 2003 vant husstanden med Geirs far som primus motor, Norgesmesterskap for harehunder med finskstøveren Åkerbärets Temoo,. Det var en hund og en tid med en familie somGeir er stolt av. Men tilbake til Golden Wings. I ti år satt Geir bak trommesettet i bandet. Trommisen er vanligvis den mest anonyme i et band. Der skilte Geir seg ut, for han var også vokalist. I 1998 var det slutt med musikken. Da var Golden Wings ti år. De hadde dreid musikken fra swing og vals i retning av pop og rock. De hadde spilt inn en CD, hadde «herjet» i Norge og Sverige med sprelske låter og var tilbudt platekontrakt. Geir hadde fylt 24. Så oppsto søt musikk. Geir hadde møtt Liv Inger. Siden har det vært de to og ei nå voksen datter. Og så hundene sjølsagt. Trommestikkene ble lagt bort. Og der ligger de fortsatt. – Jeg har ikke slått et eneste slag på trommene siden, bedyrer Geir-Morten. Men da Golden Wings var historie, fortsatte trommisen og vokalisten å bruke stemmen sin i mannskoret Los Prostatas. Ja du leste riktig. Los Prostatas. – Vi er ca 30 tullinger som møtes til øvelse hver uke og har det skikkelig gøy. Koret vårt har mange fellestrekk med fuglehundsporten. Det består av folk fra 14 til 80 år. Navnet på koret har noe å gjøre med lite fokus på menns helse. Vi prøver å gjøre det på vår måte. Med et glimt i øyet. Sier han som startet med å slå fast at han hadde lite å fortelle ut over at han lever av å selge Volkswagen for Møller Bil på Elverum. – Jeg er nok en organisasjonsmann som liker å bruke tiden min på folk og hunder som jeg brenner for. Forhåpentligvis kan jeg gjennom mitt engasjement, nå i FKF, bidra sammen med et stor knippe eminente folk å forme fremtiden for det vi liker best av alt. Nemlig det som rører seg av aktiviteter med stående fuglehunder. Og enda har vi ikke nærmet oss historiene som kan ligge i å spille dansebandmusikk i ti år. Geir M. Søgård Torstein Dehn • Styreleder • Kontaktperson mot NKK/NJK. • Organisasjon. • Gjennomføre forhandlinger/kontakt med JD/NKK/SKK i nødvendige saker • Lavlandskomite • NKK Jakthunddivisjonen • Årshjul • VM kontakt Som guttunge ruslet Torstein rundt i Bærum, helt uten tanker for hva han skulle bli når barndommen var over. Da 10-klassen var tilbakelagt, synes den unge mannen at han hadde fått det han trengte av boklig lærdom. Torstein sjekket ut av det norske skoleverket og sjekket som 17-åring inn på Høybuktmoen ved Kirkenes. Han var blitt soldat i Garnisonen i Sør-Varanger.. Nå skulle han og hans kompani som ellers besto av finnmarkinger vokte grensa mot Sovjetunionen. Han sier ingenting om hvor bratt læringskurvens hans ble helt nordøst i landet, men han tenker med glede tilbake på tida i uniform i Finnmark. Torstein har vokst opp med strihår vorsteh, skaffet seg som voksen en gordonsetter og har endt opp med tre flotte pointere. Den private næringsdrivende er i dag 60 prosent pensonist. Det er han godt fornøyd med. - Nå har jeg tid til å jobbe mer med mine tre hunder, sier han. Torstein har flere NM-finaler lavland på samvittigheten. Mannen trives i skogen, men aller best har han det når han jakter på de åpne vide vidder. Han sier det ikke sjøl, men det kan jo være fordi han helst vil ha best mulig oversikt over det han holder på med. Han har erfaring som styremedlem i FKF, men å være leder krever kanskje noe ekstra? Vilken egenskap har han har som er viktig når man leder ei forening som representerer rundt 20.000 engasjerte fuglehundfolk? Svaret kommer raskt. - Jeg har en egen evne til å tilpasse meg. Det tror jeg kan komme godt med, Ikke bare for min egen del, men også de mange jeg skal forholde meg til.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy