14 Fuglehunden 5/22 FKF-PRESENTASJON • Styremedlem • Saksansvarlig jaktprøver, terminlister og samordningsutvalgene fuglehundprøver. • Kvalitetssikring høystatusløp. FKFs representant i FKF DU og DUA Tror du ikke at mannen starter med å skryte av sin samboer Solfrid. For bare to år siden var Christian nyforelska 45 år. Nå har tida gått, men han er fortsatt forelska. – Hun er utrolig engasjert, både i utstillinger og i jaktprøver. Der gjør hun det bedre enn meg.Dessuten er hun en aktiv skytter. I tillegg er hun en bedre hundedressør enn..... Han må stoppes der. Det er jo tross alt Christian som denne gangen skal fram i lyset. – Jeg liker faktisk ikke å stille meg sjøl i fokus, sier han med glatt ansikt. Den som har opplevd fuglehund-dommeren Christian på nært hold vil nok nikke gjenkjennende til påstanden. Han er en ettertraktet og mye brukt dommer. Siden han ble autorisert i 2010 kan Christian notere seg for ca 130 dommerdøgn. Det er godt over gjennomsnittet. 47-åringen er kjent som en rolig og behersket dommer. En som til enhver tid har god kontroll og som ikke så lett vippes av pinnen. Men de som stilte på en jaktprøve i indre Troms i april 2010, mens han ennå gikk som dommerelev, opplevede en ikke fullt så rolig utgave av Christian. Når han blir spurt om han husker en episode i april 2010 vet han med en gang hva det siktes til. Rammen rundt er en VK-finale. Det er de siste minuttene av siste slipp i siste runde. Partiet er inne i et hyttefelt. En hund fester stand 80 meter foran fører og dommerne. Resten av partiet følger tett bak. Alle ser at det ligger 4-5 ryper bare noen meter foran snuten på hunden. I sneglefart stopper føreren opp og ser på ei hytte 100 meter til siden. Han snur seg til dommerne, peker på hytta. Han kommenterer at det er ei uvanlig flott hytte. Det er da dommerelev Christian Sletbakk eksploderer og nærmest skjeller ut føreren av hunden som står i stand. – Er du blitt rape gal? Dette er en VK-finale, Hunden din står, og hva gjør du? Viser oss ei jæ....hytte. Se for f... å komme deg opp til bikkja og få reist fuglene. – Jo, jeg ble kanskje vippet litt av pinnen der og da, men jeg tror jeg tok meg raskt inn igjen, gjorde jeg ikke? Christian er ikke redd for å si hva han mener. – Som dommer prøver jeg å være så tydelig som jeg kan. Jeg tror at jeg stort sett har god kontroll. – Du har en jobb som krever mye. Likevel er du et «dugnadsmenneske». Tidligere Fotballtrener, verv i styret og ledelse av MidtTroms Fuglehundklubb, styret i Fuglehunden AS og nå i styret i FKF. Hva er det som driver deg? – Jeg er veldig engasjert og dedikert, ikke minst til Fuglehund sporten. Det tar mye tid, men det er verd det og det gir meg mye tilbake. • Styremedlem • IT/kommunikasjon/ • FKF-sider i «Fuglehunden» Født og vokst opp i Honningsvåg, et fiskevær med 4500 individualister på Magerøya. Øya bærer navnet sitt med rette. På den værharde kysten i Vest-Finnmark er det stort sett fjellrypa som skratter når snøen begynner å tine på naken gråstein. Under oppveksten var de eneste fuglehundene på stedet to engelsksettere og en gammel giktbrudden irsksetter.Den irske ruslet rundt blant bygdas innbyggere og tigdemat.Hanhadde neppe noen ganger vært i nærkontakt med ei rype.Med de to engelske var det litt annerledes. De tilhørte folk som hadde oppdaget lykken med å ta lokalbåten inn Porsangerfjorden i september.Der inne fantes det liryper.Massevis av liryper. For den som ikke hadde fuglehund ble det å lure rypene som huket seg ned seg i krøkebærlyngen i gråsteinurene rundt Nordkapp, Europas nordligste sted på fastlands-Norge. Som 15-16-åring ble de første rypene felt med kobbebørsa til bestefars kompis, Aksel. Den brukte Aksel vanligvis til matauk; til seljakt med sine hjemmeladde patroner. Det var først som 22-åring at det kom hund i huset, en rottweiler, Falko med matchvekt på rundt 60 kilo. En klump muskler og tenner, skarpdressert sammen med en politivenn som jobbet med skarpdressur av sin hund. Falko ble en trofast jaktkompis, både på rype og på hare. Han sto ikke, men han ble etter hvert en kløpper i å påvise dem og å apportere de få gangene det ble treff. Da det på 80-tallet ble bygd hytte i et lirypeparadis på kanten av Finnmarksvidda, våknet fascinasjonen for fuglehunder. Alt for mange reisedøgn og hotellnetter gjorde det umulig å skaffe seg egen fuglehund. De første åra på lirypejakt ble der med to herlige irske settere på lån, betrodd meg av gode venner. Etter hvert kom det egne fuglehunder i huset, ikke overraskende ble det irsksettere. Så langt fem i tallet, pluss et eget lite oppdrett av røde hunder. Og naturligvis alt for mye penger brukt på jakt og jaktprøver. Christian Sletbakk Jan Riise Pedersen Presentasjon av det nye styret i FKF: HER ER FKF-STYRET Fuglehundklubbenes forbund har fått et nytt styre. Her er en oversikt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy