48-53 8-13 PÅ JAKT MED VORSTEHHUND 26-30 SIDE SIDE SIDE 5 2022 85. årgang BLI BEDRE KJENT MED DEN NYE LEDEREN I FKF SILJES TIPS TIL VALPETRENING
norgesfor.no Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Dalebakken Mølle 72 51 30 90 Opphaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rudshøgda Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdens- klasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilket hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet! For mer informasjon om sortiment og produkt- omtale, se norgesfor.no og doggyab.se.
Fuglehunden 5/22 3 INNHOLD FELLESSIDENE Tanker i tiden: Hva er god hundevelferd? 6-7 Bli bedre kjent med FKFs nye leder 8-13 Her er FKFs nye styre 14-17 Sjelden rase: Strihåret ungarsk vizsla 18-21 Solfrids pangstart med fuglehund 22-24 Gled deg til nummer 6! 25 Martin og Alva på jakt 26-30 Portrettet: Steinar Høgaas 32-36 Bra rekruttering i Trøndelag 38-40 Husk jaktvettreglene 41 Ingvilds liv som fersking 42-44 Siljes valpetips – les og lær 48-53 Tellingene er avsluttet: Sjekk hønsefuglportalen 54-55 Instagrambilder 56-57 Blinkskuddet 57 FASTE SIDER Dikt fra Arthur Charles Rønnestad 4 Redaktør Siri om hundehold og ulike terskler 5 Dyrlege Anita: Om patella luksasjon 46-47 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 58 Norsk Engelsksetterklubb 65 Norsk Gordonsetterklub 72 Norsk Irsksetterklubb 79 Norsk Münsterländer Klubb 86 Norsk Pointerklubb 93 Norsk Vorstehhundklubb 100 Norsk Weimaranerklubb 107 Forsidefoto: «Endelig jakt» Foto: Thomas Bull Enger 48-53 8-13 PÅ JAKT MED VORSTEHHUND 26-30 SIDE SIDE SIDE 5 2022 85. årgang BLI BEDRE KJENT MED DEN NYE LEDEREN I FKF SILJES TIPS TIL VALPETRENING P118837 fuglehunden 5-22.indd 1 12.08.2022 10:28 32 26 42 48 18
4 Fuglehunden 5/22 DIKT Sitter ved vannkanten utenfor min lavvo. Flammene fra bålet går rett til værs. Vannet er blikk stille, og solen er på vei ned. Predikstolen er et utspring midt i det bratte samiske fjellet. I mitt sinn hører jeg stemmer fra platået. En beroligende joik. Det er her du hører hjemme, det er her du skal bo. i dette landskap finner du ro. Vet at det ikke helt blir slik. Men freden i lavvo’n, hundene som krøller seg sammen på reinskinnet, samt Steggen som skvatrer morgen og kveld. Det er fint. Røye som vrir seg i pannen til frokost, eller en ørret til kvelds. Leve i pakt med naturen uten ståk å styr. For et liv. Hundene,som nyter livet i sitt rette element og ordner dagens middag, med mitt smell. Nei,jeg trenger ikke være lenge. Jeg trenger ikke rusle langt. Bare være til stede, i sol,regn eller vind. Det får de fleste til, så lenge de vil, og etter hvert ved en hjelpende hånd. Naturen og jeg har knyttet et bånd. A.C.R. Prekestolen Fuglehundmann skriver dikt Interfarm as Tel 6758 1130 Kjøpes hos din veterinær eller på netttt Balanserer tarmen med ekte hundebakterier! Canius Plus er det eneste produktet med bakterier FRA hundtt DET gjør en forskjell! Sensitiv mage?
Fuglehunden 5/22 5 For noen år siden ble jeg ringt opp av en venninne, som ville at jeg skulle skrive om hvordan vi har og bør ha hund – nærmere bestemt hvordan hundene lever hos folk, og hvordan de bør ha det. Hun hadde vært hos en oppdretter og mente det luktet alt for mye hund i hunderommet, og hun syntes det var rart at eieren ikke hadde den i stuen. «Kan hunder ha det sånn?», spurte hun. Selv hadde hun hunden i hver krik og krok, og i sofaer og senger, samtidig som hun sørget for at det var rent og ryddig til enhver tid. Hun støvsuget og vasket hver dag for det skulle lukte godt. Det var en selvfølge at hunden skulle ha de samme fasilitetene som henne og de andre i familien. Jeg husker hva jeg sa, at vi mennesker også har det veldig forskjellig. I noen hjem er det ekstremt ryddig og så striglet at du nesten ikke tør å bevege deg inn av frykt for å gjøre noe galt, mens det i andre er helt motsatt. For det er jo slik det er, og mellom disse ytterpunktene finner vi kanskje det som regnes sommer «normalt». Bor hundene dine i stua, eller i en kennel, og hvis det siste, hvordan har de det der? I sommer snakket jeg med en forsker, som jobber med hvordan barn har det, og hvordan de helst bør ha det, i Norge og andre deler av verden, og vi kom inn på hvor vanskelig det er å sette en norm for hva som er bra nok. Det er jo slik at vi mennesker på ingen måte har de samme ressursene, verken økonomisk eller rent menneskelig, og vi har av disse grunnene helt ulike terskler for det meste, som hvor rent og ryddig vi har det, for å nevne noe. Også når det gjelder hundehold er det store variasjoner, og med mindre det er snakk om åpenbart dårlig dyrehold, er det ikke gitt at vi er enige om hva som er bra nok for en hund. Da jeg vokste opp fantes såkalte gårdshunder, som stod i bånd hektet til et lite hundehus mesteparten av året. Jeg husker at jeg syntes synd på dem og bad om å få ta dem med på tur. Hunder som står slik er ikke så vanlig lenger, og det er takket være fokus på god dyrevelferd og bedre kunnskap om og bevissthet rundt hva en hund trenger. I mitt liv tenker jeg hele tiden på hundene. Har jeg ikke gjort det jeg mener at jeg skulle ha gjort, får jeg dårlig samvittighet. Jeg vet at jeg er i overkant opptatt av at tepper skal være rene og lukte godt. Helt ærlig så tror jeg dette handler mer om mitt eget behov enn hundenes, for jeg har lært av en biolog at hunder ikke føler vemmelse for lukter. Kanskje synes de til og med at det er deilig å ligge i sin egen kroppslukt. For lengst har jeg innsett at jeg derfor ikke kan tillate meg å tillegge andre et dårlig hundehold fordi deres tepper lukter hund. Hjemme hos oss har vi vår historie. Den handler omhunder, sombodde overalt inne, også i senger i flere år, men så ble datteren vår allergisk og vi måtte få hundene ut av rom hun oppholdt seg i. Vaskerommet ble hundenes rom, og der ligger de løse i hver sin myke seng, og i tillegg har vi en kennelbygning, der hundene ligger på benker, oppå myke dyner og tepper, som jeg kjøper på loppemarked. (Anbefales, veldig lurt, spesielt i perioden da valper spiser hull i dem, de koster jo nesten ingen ting og kan kastes med letthet om det går galt.) Mange vil kanskje si at hundene våre lever et dårlig liv fordi de ikke bor i de rommene vi oppholder oss. Jeg velger å se det annerledes. Fordi hundene ikke bor der vi tilbringer store deler av tiden, krever det mer av oss i forhold til stimulering, det være seg tur, trening eller kos. Og det er vi oppmerksomme på. Nå skal det sies at vi for noen år siden lagde en stor innhegning, som de får løpe rundt i hele året, sammen, så de er også ekstremt heldige. Men likevel har jeg iblant litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har dem på kjøkkenet og i stuen, fordi jeg merker at noen synes det ser trist ut at de ikke rusler rundt oss hele tiden. Hva kreves av oss som hundeeiere? PåMattilsynet sine sider, beskriver de hva som regnes som nødvendig. Når det gjelder bruk av bur sier de: Det må være stort nok. Bruk av lukkede bur begrenser hundens mulighet for å bevege seg og slike bur egner seg derfor ikke til oppholdssted. Mattilsynet definerer at hunden med god klaring skal ha plass til å stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, strekke seg, endre liggestilling og regulere kroppstemperaturen ved å legge seg på ulike underlag (f. eks teppe og bart gulv). Det skal også være plass til vannskål i buret. I praksis betyr dette at kjøpebur blir for små for mange hunderaser. Dersomhunden trives godt i bur,må den gjerne ha et bur den kan ligge i, men da må døren være åpen eller fjernet. Når det gjelder selve holdet av hund, sier de: Hunder skal luftes minimum tre ganger om dagen for å gjøre fra seg. I tillegg skal de ha mosjon hver dag. Hvor mye aktivitet de trenger, er forskjellig fra rase til rase og individ til individ. Og mosjon hver dag er ikke alltid nok. Noen hunder trenger aktiviteter som sporing, jakt, agility eller andre øvelser. Sett deg inn i hva din rase krever og gi hunden nok aktivitet. Hunder som er understimulerte får gjerne atferdsproblemer. Hundegård er et bedre alternativ enn line dersom hunden skal stå en del ute. I en gård er det mindre fare for at den går seg fast, skader seg på linen, eller plages av andre dyr eller mennesker. Det beste for hunden er vanligvis å gå fritt rundt i hele eller deler av boligen. I valpeperioden kan det være behov for å holde den på et avgrenset, sikret sted når man ikke kan se etter den, slik at den ikke skader seg eller ødelegger ting. Hvis det er nødvendig å begrense området hunden kan oppholde seg på, må den likevel ha nok plass til naturlig bevegelse. Hunden skal sjekkes hver dag. Det betyr at du skal kjenne på den for å forsikre deg om at den ikke har sår eller skader. Sjekk klør og poter jevnlig, og klipp klørne når de blir for lange. La en erfaren hundeeier eller veterinær vise deg hvordan du skal gjøre det de første gangene. Det er også viktig å stelle tennene. Når det gjelder renhold er det spesifikke krav: Renhold skal skje i et slikt omfang at god hygiene sikres. Det er ikke akseptabelt med urin eller avføring på gulv eller møbler i rommet der hunden oppholder seg. En hund som gjør fra seg inne har enten ikke blitt luftet tilstrekkelig, er syk eller har et atferdsproblem. Hunder er renslige dyr som normalt ikke ønsker å gjøre fra seg der de oppholder seg. Avføring skal fjernes fra luftegården daglig. Og for å sette et punktum, dette er god dyrevelferd: Gi dyret omsorg og mosjon • fôr riktig • hold hunden ren • følg opp pels, klør, ører, øyne og tenner • gi god og tilstrekkelig menneskelig kontakt • oppdag sykdom/skader og gi nødvendig behandling (vaksiner, ormekurbehandling, flåttbehandling mv.) Jeg tror bestemt at fuglehunder flest har gode liv hos eiere, som lever sine aktive liv med hund, og slik skal det fortsatt være. Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring frå dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri OM BRA NOK OG DE ULIKE TERSKLENE
6 Fuglehunden 5/22 TANKER I TIDEN HVA ER GOD HUNDEVELFERD? Trond Lereng sitter i instruktørutvalget i Fuglehundklubbenes Forbund. På vegne av utvalget har han skrevet denne teksten om hundevelferd. TEKST: TROND LERENG I den senere tid har hundevelferd blitt satt på dagsorden av blant andre Norsk Kennel Klubb, og Mattilsynet. Det er selvsagt helt på sin plass. For hvem vil vel ikke at våre hunder skal ha et godt og innholdsrikt liv? Men hva innebærer god hundevelferd? Vi i fuglehundmiljøet har fått noe kritikk for våre dressurmetoder, berettiget og uberettiget. De uheldige episodene skal vi ta tak i og vi tar avstand fra all dårlig behandling av våre fuglehunder. Men jevnt over opplever vi at fuglehundeeierne utøver et godt hundehold og ønsker kun det beste for sin hund. Det er nødvendig å etablere seg som en god hundeeier - ikke gjennom frykt og unødig harde metoder - men ved å behandle hunden med omtanke og respekt. I et godt hundehold utøver hundeeier en kombinasjon av styring, kontroll, godhet og omsorg for sin hund. Og gir den tilstrekkelig aktivitet, og behandler den som en hund. Slik blir hunden trygg på eier og man lykkes med det viktige samspillet som kreves mellom jegeren og hans hund. Utviklingen i samfunnet har imidlertid ført til at begrep som autoritet, konsekvens og bestemthet oppfattes som noe negativt. Slik er det ikke i naturen. Hunden er et flokkdyr og er avhengig av fastlagte regler og grenser for at den skal fungere i «flokken». De kravene som stilles til en fuglehund er ekstreme sett i forhold til hundens nedarvede instinkter. En kan vanskelig tenke seg andre hundetyper hvor det settes like store krav. En ting er å trene med en hund på en dressur- eller agilitybane. Der vi har god kontroll på forsterkerne og vi jobber tett på hunden. Men vår arene er fjellet og skogen hvor vi ikke har de samme mulighetene til å kontrollere forsterkerne. Hunden utsettes her for en lang rekke fristelser hvor den skal adlyde - selv langt unna jegeren. GALSKAP SATT I SYSTEM. I hundebutikker selges det trillevogn for hund, og mange hunder bæres i veske. I noen land sendes det TV – programmer for hund. Hunden skal sitte å se på TV som et aktivitetstilbud! En «hundeekspert» uttalte at man måtte ikke si Artikkeleforfatteren med sine to Strihårete vorsthere. Foto: Kristin Heltberg Lereng.
Fuglehunden 5/22 7 at hunden hadde lagt på seg så den hørte det. Da kunne hunden bli lei seg! En kjent hundeinstruktør og forfatter hevder at man kun skal gå 20 minutters tur med en 5 måneder gammel valp. Det er også blitt en utbredt oppfatning i mange hundemiljøer at man ikke skal si nei til hunden sin. Vi vet at hvis en hund får minimalt med mosjon og det ikke en gang er tillatt å si nei - da ber en om problemer. Det avles hunder som ikke kan føde selv, hunder som har store pusteproblemer, det florerer med ulike atferdsproblemer som egentlig ikke er atferdsproblemer, men kun naturlig hundeatferd som er kommet ut av kontroll. Det skyldes at hunden ikke settes på timeplanen, den dresseres ikke, det bedrives ikke planlagt aktivitet med hunden, hunden får ikke tilstrekkelig utløp for sine iboende egenskaper, verken fysisk eller mentalt. Eier lar det bare skure å gå. Mange hunder er derfor understimulerte og da akkumulerer problemene. Det er særlig to egenskaper som da volder oss problemer, jaktinstinktet som omdirigeres til andre uønskede sysler og revirinstinktet i form av revirmarkering og revirforsvar. HVA MED FUGLEHUNDENE? Vi vet at det er lite med tilsvarende problemer blant våre raser og i vårt miljø. Så kan man jo spørre seg hvorfor? Dette skyldes at det jevnt over avles på testede, sunne og friske dyr som fungerer godt på jakt og i hverdagen. Slik blir det en naturlig seleksjon av velfungerende hunder. Og ikke minst fordi hundene blir brukt til sitt opprinnelige formål. De får dermed utløp for sin energi i styrt samhandling med eier. Vi vet også at hvis vi skal få nytte av vår jaktkamerat må vi legge ned en betydelig innsats i form av dressur og annet meningsfylt samkvem med hunden. Bare tenk på hva apporttrening innebærer. Hunden skal først sitte i ro, så skal den søke, finne apportobjekter, bringe disse inn til hundeeier og avlevere på en kontrollert måte. Dette er for hunden en avansert atferdskjede som krever mye. Og denne type trening er med på å etablere god samhandling hvor hunden lærer å utføre ulike oppgaver sammen med eier. Og med den tradisjonelle dressurøvelsen; lineføring – På plass! og Sitt! - oppnår vi sosial tilhørighet og hunden lærer seg å bli styrt. Hunden skoleres altså for læring under nærkontakt med eier og hunden opplever at eier har kontroll. Slik skapes det en sterk binding: Eier – Hund. Vi har også lykkes godt med å kombinere de gode jaktegenskapene med et godt og funksjonelt eksteriør. Her er det de samme hundene som brukes til jakt som vises i utstillingsringen. Dette i motsetning til raser hvor de er delt i en brukstype og en showvariant. Er det ikke flott å se en veltrent fuglehund i full fart innover fjellets vidder hvor den ligger på vinden i sin søken etter rypelukt? Er det ikke det som er livet for en hund? Å få bruke sine sanser og instinkter fullt og helt! Er det ikke nettopp det som er god hundevelferd? Dette står i sterk kontrast til den lille veskehunden. Den er også hundre prosent hund og rovdyr! HVA SIER LOVVERKET OG MATTILSYNET – HVA ER LOVLIG TRENING AV HUND? Det er mye oppmerksomhet og mange diskusjoner om dressur og trening av hund. Det er positivt at hundevelferd settes på dagsorden. Imidlertid skaper det også en del usikkerhet om hva som er lovlig trening og hvor grensene går. Er det ikke lenger lov til å si nei til en hund? Jo, selvsagt er det det. Det er fremdeles også lov og fysisk ta tak i hunden. Lov om dyrevelferd av 2010 regulerer hva som er lov. Den inneholder prinsipper og bestemmelser for hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Mattilsynet er tilsynsmyndighet og satt til å forvalte dyrevelferden i Norge. De har utarbeidet en veileder rettet mot hundeeiere (Tilsynsveileder hund) som finnes på Mattilsynets hjemmeside. På forespørsel fra NJFFs fagavdeling, har Mattilsynet gitt en ytterligere redegjørelse for hva som regnes som vold mot hund i forbindelse med korrigering og befestning av lederskap. Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud skriver følgende i en e-post datert 20. november 2015: «Vold mot dyr» i § 14, må ses i sammenheng med «unødig lidelse» i dyrevelferdsloven § 3 og «ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger» i § 26. c. Det innebærer at det som er lov etter § 3 og § 26, ikke vil være ulovlig etter § 14. Dermed må det foretas en vurdering av om hunden gjennom håndteringen påføres en lidelse/ulempe, samt i hvilken grad dette veies opp av de formål som søkes ivaretatt. Formålet å «befeste lederskap» innebærer ikke at man kan akseptere større påkjenning/ulempe enn dersom formålet er annen form for dressur. Å rykke i båndet eller å ta i hunden uten at det påfører skade eller smerte vil ikke være i strid med dyrevelferdsloven. Dette er en god avklaring og god veiledning i dressur av hund. Vi fuglehundfolk har all grunn til å være stolte av vårt hundehold, og vi skal stå opp for vår trivelige og sunne hobby! Som NKK sier; «Hund til nytte og glede!» Vennlig hilsen instruktørutvalget. Vannapport innebærer en avansert atferdskjede som er krevende å gjennomføre for hundene. Foto: Olav Thøger Haaverstad. T l f . : 6 3 8 5 0 1 9 7 NORGES BILLIGSTE Stort utvalg Hundehus Inngangsluker Varmeelementer Oppvarmet vannkopp ATV hundetrimmer Gaupa hundeprodukter -norskprodusert • • • • • • • 1960 Løken Mob. 976 62 350 E-post: post@kkimport.no www.kkimport.no HUNDEGÅRDSELEMENTER KK Import AS
8 Fuglehunden 5/22 PORTRETTET: TORSTEIN DEHN VI MÅ HA FULL ÅPENHET I snart fire måneder har Torstein Dehn (66) ledet Fuglehundklubbenes Forbund. Han ønsker seg full åpenhet og en kultur der vi fremsnakker hverandre. TEKST OG FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: OGSÅ PRIVATE BILDER
Fuglehunden 5/22 9 Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) står for organisering og drift av det felles organiserte arbeidet med stående fuglehund i Norge, ivaretar medlemsklubbenes interesser og utfører de oppgavene FKFs høyeste organ, Fuglehundtinget, beslutter. I mai ble pointermannen Torstein valgt som ny leder. – Jeg gleder meg til oppgaven, men ser at vi skal møte og forsøke å håndtere mange utfordringer. Hobbyen vår lever under press på flere fronter, sier 66-åringen. Han fikk sin første fuglehund som åtte-ni år gammel gutt, en vorstehhund, korthåret, som i hovedsak skulle bli brukt i hundekjøring. – Faren min var aktiv i Norsk Trekkhundklubb, og jeg ble også en aktiv hundekjører, i Bærum Trekkhundklubb, med Stegg. Jeg holdt på til jeg i tjueårene reiste til utlandet for å jobbe, forteller han. Han giftet seg medWenche og deres første fuglehund var en strihåret vorstehhund. Jakt hadde i alle år vært en del av hundeholdet, allerede som gutt var han sammen med faren og børsa. Men jakten ble ikke viktig før rundt 1990, da han gikk til anskaffelse av gordon setteren Tobby, en omplasseringshund, som mistet mesteparten av halen i en stygg ulykke, og som dessverre ikke ble den gode jakthunden han hadde håpet. – I 1996 flyttet vi til England og Tobby ble igjen i Norge.Wenche og jeg hadde egentlig bestemt oss for å leve uten hund, men etter to måneder innså vi at det gikk dårlig, og det var da vi bestemte oss for pointer. Vi bestilte av et oppdrett, som primært drev med showdogs, og sett med en jegers øyne var vel ikke det aller smarteste, sier han og ler. De skulle ha en, men da de hadde hentet valpen og var på vei hjem med den, sa Torstein: «Så leit at den ene skal være igjen alene». Wenche orket ikke å høre på det og ville at de skulle kjøre tilbake for å kjøpe den også, og slik ble det. – Jeg vet ikke hvor smart det var å ha to valper fra samme kull. Stegg og Fredrik, som de het, var fra Hookwoods Pointers og vi visste ikke sikkert om de ville ta stand. Torstein ler da han tenker tilbake. Han trente hundene selv, og til stor glede ble de begge ok jakthunder. Den ene rapporterte også. Jaktprøver var frem til da ikke et tema, men etter at de flyttet hjem til Norge i 2000, var Fredrik og Stegg var blitt 8-9 år, og de fikk de omplasseringshunden Reodor, kalt Frikk, i 2004, en kjempegod jeger, men som aldri ble helt rolig i fugl. Med han bestemte Torstein seg for å gå på jaktprøve. – Jeg opplevde det som litt tøft å være nybegynner, kom hjem uten premie hver gang. På vår første start på Geilo, spurte ikke dommerne om det var nybegynnere på partiet. Det har de heldigvis blitt mye flinkere til de siste årene, sier han. Det som overrasket han mest da de stilte på sin første jaktprøve, var at en voksen mann stod og gråt da han fikk førstepremie på hunden. I ettertid har han forstått hvor emosjonelt det er. – Jeg vet nå hvor mye jobb du legger i en hund for å få samarbeidet på plass. Det er vennen din, som har gjort det bra, sier han i dag. Selv lærte han noe annet på Reodors første start, ordet «fat chance», feit sjanse. De lyktes ikke, men var like glad i han. ” – Jeg opplevde det som litt tøft å være nybegynner, kom hjem uten premie hver gang. SV Victor var den unge familien Dehn’s første hund. Fakta: Torstein Dehn (66) er ingeniør av yrke og jobbet i mange år i Norske Veritas. Deretter drev han sitt eget firma innen maritim næring. Han har vært gift med Wenche Bull Dehn i 41 år, har to voksne barn og fem barnebarn. Tre pointere er også familiemedlemmer.
10 Fuglehunden 5/22 PORTRETTET: TORSTEIN DEHN – Jeg tenker på han med stor glede. Han ble frustrert hvis rypa ikke trykket. Da løp han rundt den i ring mens hans skjelte til den, minnes matfar. I hele sitt voksne liv med fuglehunder, har Torstein hatt kona Wenche, som elsker hunder og gjerne vil ha flere enn han i utgangspunktet ønsker seg. Hjemme hos dem er de firbente familiemedlemmer, som bor i huset og får masse kjærlighet. – På et tidspunkt sa jeg: «Nå må vi få en ordentlig hund». Vi satte oss på liste på Rune Hoholms G-kull, som i mine øyne var det ultimate pointerkullet. Samtidig begynte Christer Wallerby å snakke om en helt spesiell kombinasjon med hundene sine Andy og Diva, som vi også fikk lyst på. Fra Kennel Ørntuas kom Victor, født i 2010. Og da han var ett år, og Chriwalls-kullet de hadde hørt om, ble født, skjedde det ting, som gjorde at det kom en derfra også. Wallerby fikk krøll med en kjøper og ringte Wenche. Hun takket ja. «Jeg har en unghund jeg må fokusere på», forsøkte Torstein å si, men det ble som kona ville, og på den måten kom Fred Flintstone, hunden som laget vei i vellinga og gjorde jaktprøvearenaen til en suksess. – I flere år hadde vi prøvet og feilet, og hadde ikke stor suksess. Da vi begynte å samle premier, ble vi veldig ivrige, forteller Dehn. Han sier at det likevel ikke var lett. Fred var en overskuddshund, ” Fred var en overskuddshund, som kunne være en håndfull, og han var litt bløt på nesa som ung. Seiling på havet er Torstein’s andre pasjon. Valpekull etter Wilma Flintstone og Chriwalls Fly Det startet med hunder og ski.
Fuglehunden 5/22 11 som kunne være en håndfull, og han var litt bløt på nesa som ung. Men han var en fantastisk viltfinner og en nydelig familiehund med sitt vennlige vesen. Når matfar ser tilbake nå, kan han fortelle ommange jaktprøvepremier, helt fra unghund til vinnerklassen. Fred var også i tre NM-finaler. Han ble utstillingschampion og fikk et kombinert championat. Det var sorg hjemme hos Wenche og Torstein da Fred brått døde på kjøkkengulvet hjemme etter en skitur i februar i fjor, bare ti år gammel. De syntes det var alt for tidlig å miste godgutten. Men livet hadde allerede da gitt dem en ny stjerne, Wilma Flintstone (5), som fikk tre førstepremier i unghund og 1. premie på lavland. Hun mistet vinnerklassebilletten på grunn av hundesykdommen, pandemien, valpekull og matfars ryggproblemer, men den har de planer om å skaffe seg igjen. Hun har 7x1.premier i apport, både i unghund og AK. – Vi har også beholdt en valp etter Wilma, og for noen uker siden, ringte en som hadde kjøpt valp i kullet og påstod at hannhunden var ellevill og kanskje hadde ADHD. Da sa vi at han måtte sende den til oss. Hunden er kjempetrivelig, så den blir her, sier han lattermildt. Når høstens jakt starter, har han altså tre pointere med seg, og to er unge og uerfarne og skal lære seg det gylne samarbeidet. Sommeren er blitt brukt til å trene innkalling og sitt på fløyte, og apport i alle slags former. Familiebilde tatt i Rendalen, med de to første pointere vi hadde med oss fra England, Stegg og Fredrik. Båtlivet er en del av hundenes pasivitetstrening.
12 Fuglehunden 5/22 PORTRETTET: TORSTEIN DEHN – Vi har vært aktive på apportprøver i mange år, det er en fin sommeraktivitet, som gjør livet bra for hundene, og så får man så mye samarbeid gratis gjennom det. Torstein stopper opp, sier at jaktprøver ble en arena han trivdes veldig godt på. Alltid har han gått bak i partiet og småpratet med folk, og han har lyttet med interesse til hva dommerne har sagt om hunden(e) hans. – Å lære seg hvordan en hund skal angripe terrenget og bruke vind og biotop, er en lang prosess. Dommerne, som skal dømme hvordan hunden din går i terrenget, har utdannet seg og kan sannsynligvis mer enn deg om disse tingene. Jeg husker at jeg opplevde det som sårt hvis det ble sagt noe negativt om min hund. I dag er jeg blitt flinkere til å ta imot det som sies. Det er viktig å huske at du som fører ikke er i en konkurranse, for du skal bare vise hva hunden din kan. Da Torstein skal svare på hva fuglehundsporten ha gitt av gleder, smiler han. Torstein er aktiv med hundene på apportprøver. Hundene har alltid tatt stor plass i Torstein’s liv. En transparent prosess er en åpen og gjennomsiktig prosess Forbundets navn er Fuglehundklubbenes Forbund og forkortes til FKF. FKF er et selvstendig rettssubjekt og er å regne som egen juridisk enhet. FKF er et forbund i Norsk Kennel Klub (NKK), og FKF er derfor forpliktet til å overholde NKKs lover og bestemmelser med mindre særskilt dispensasjon er gitt av NKKs Hovedstyre. FKF plikter også å vedta lover som pålegger sine egne medlemmer å følge NKKs lover og ikke handle motstridende mot disse. FKFs arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, åpenhet, lojalitet, likeverd og at beslutninger skal treffes på lavest mulig rasjonelle nivå i organisasjonen. Medlemsklubbenes selvstendighet og selvråderett skal ivaretas sa langt det ikke er i konflikt med fellesskapets interesser. Raseklubbene har selv raseansvaret for de raser de representerer gjennom NKKs lover der medlemsklubber er delegert raseansvar. FKF omfatter de raser hvor raseforvaltningsansvaret er delegert fra NKK til følgende raseklubber: Norsk Bretonklubb, Norsk Engelsksetterklubb, Norsk Gordonsetter Klub, Norsk lrsksetterklubb, Norsk Münsterländerklubb, Norsk Pointerklub, Norsk Vorstehhundklubb og Norsk Weimaranerklubb. FKF har til formal å ivareta hundens og hundeholders interesser i Norge, samt å bidra til å fremme positive aktiviteter med hund. FKF skal også arbeide for etisk og praktisk riktig behandling av hunder. Avl av hunder skal skje i ønsket retning bade når det gjelder rasestandarder og rasenes sunnhet, noe som er et raseklubbansvar. FKF skal stå for organisering og drift av det felles organiserte arbeidet med stående fuglehund i Norge. FKF skal ivareta medlemsklubbenes interesser og utføre de oppgaver FKFs høyeste organ, Fuglehundtinget, beslutter. Dette gjelder overfor NKK og i andre saker av felles interesse. FKF skal bidra til at NKK og medlemsklubbens formal søkes nadd når det gjelder hundehold og avl. FKF skal ivareta de oppgaver som blir delegert fra NKK.
Fuglehunden 5/22 13 – Kilingen i ryggraden når hunden din får premie, tilfredsstillelsen av å ha lyktes, er helt spesiell. Selve premien er den følelsen. Det er jo også slik at du aldri bli ferdig utlært, og derfor er veien mot målet alltid morsom og spennende. Hadde han vært tjue år yngre, hadde han håpet at noen ville melde han opp som dommerkandidat, slik at han fikk muligheten til å ta dommerutdannelsen. Han har ført fire pointere frem til 1AK; Victor, Fred, Hegra til Inger Johanne Delphin og til sist Wilma. Da hadde jeg fått muligheten til å lære enda mer, sier han, og klapper Wilma på hodet. – Hva tenker du om dressur av hund? – Hvis en hund blir stimulert både fysisk og mentalt, har den det godt. I mitt liv med hundene, er lederskap et viktig ord. Når valpen er liten, befester jeg nei’et, men etter det, er mye belønningsbasert, og da tenker jeg at ros og lek også er belønning. Jeg opplever at apport-treningen gjør mye av jobben, gjennom det skaper vi kontakt og samarbeid. I mange år har Torstein vært aktiv Norsk Pointerklubb og avdelingen i Oslo og Akershus, blant annet med apportprøve-kurs. Det organisatoriske i fuglehundsporten begynte da han ble valgt inn i styret i NPK i 2015. I 2018 ble han valgt inn i FKF, først som vara. I 2021 ble han styremedlem. Nå er han leder. – Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg har vært aktiv hele livet og brenner for saker, deriblant lavlandssporten. I mange år har jeg vært i våre naboland Sverige og Danmark for å trene hund. Der driver de aktivt og vi har mye å lære av dem, spesielt om viltpleie. I Sverige har flere av de som setter ut fugl egne gårdsbruk der de etablerer kantsoner og viltåkre, som gagner mange andre arter enn rapphøns og fasaner, og som bidrar til naturmangfold. Vi har kommet et stykke på vei i Norge også, og ønsker å bygge på deres erfaringer, sier Torstein. Han mener at vi skal være stolte av alt vi driver med. Og at vi må gjøre alt, slik at vi kan bære den stoltheten i alt vi gjør. Dyrevelferd er en selvfølge, uavhengig om det er hunden eller fuglen vi snakker om. – Hva ser du på som din viktigste oppgave i tiden fremover? – Vi skal jobbe metodisk med etikk og omdømme. Kanskje høres det pretensiøst og flott, men vi må være enige om hva som er en god kultur, og hva som ikke er det. En bevisstgjøring på hva som er god kommunikasjon og hvordan vi spiller andre gode, trengs også i vårt miljø. Vi må fremsnakke hverandre mer. Torstein blir stille i noen sekunder, tenker, og så sier han: – Å ha fuglehund som hobby og livsstil, er i utgangspunktet bare positivt og hyggelig. Vi må minne oss selv på alle de fantastiske gledene vi får i hverdagen med hund. I en tid, der både det å ha hund og jakte utsettes for stort press ogmye kritikk, er det viktigere enn noensinne at vi står sammen med rak rygg og viser hvor flott aktiviteten vår er. Det handler omomdømmet vårt.Oppfattes vi som et miljø, der de strides om alt, blir alt vanskeligere. Vi har andres øyne på oss, minner han om. Åpenhet og transparens er ord han vil løfte frem. Ingen ting av det FKF driver med skal være hemmelig, er hans mantra. Alt de driver med, skal tåle dagens lys. Innsyn skal gis. – Jeg har lyst til å få på plass en ressursgruppe, som jobber med omdømmet etter samme modell som vi har i tilknytning til lavlandssaken, og i den skal det sitte folkmed relevant bakgrunn. I alt vi gjør, skal det ligge ansvarlighet, avslutter FKFs nye leder. Pointere er favoritt rasen, men Torstein er ingen rasefantast. ” Åpenhet og transparens er ord han vil løfte frem.
14 Fuglehunden 5/22 FKF-PRESENTASJON • Styremedlem • Saksansvarlig jaktprøver, terminlister og samordningsutvalgene fuglehundprøver. • Kvalitetssikring høystatusløp. FKFs representant i FKF DU og DUA Tror du ikke at mannen starter med å skryte av sin samboer Solfrid. For bare to år siden var Christian nyforelska 45 år. Nå har tida gått, men han er fortsatt forelska. – Hun er utrolig engasjert, både i utstillinger og i jaktprøver. Der gjør hun det bedre enn meg.Dessuten er hun en aktiv skytter. I tillegg er hun en bedre hundedressør enn..... Han må stoppes der. Det er jo tross alt Christian som denne gangen skal fram i lyset. – Jeg liker faktisk ikke å stille meg sjøl i fokus, sier han med glatt ansikt. Den som har opplevd fuglehund-dommeren Christian på nært hold vil nok nikke gjenkjennende til påstanden. Han er en ettertraktet og mye brukt dommer. Siden han ble autorisert i 2010 kan Christian notere seg for ca 130 dommerdøgn. Det er godt over gjennomsnittet. 47-åringen er kjent som en rolig og behersket dommer. En som til enhver tid har god kontroll og som ikke så lett vippes av pinnen. Men de som stilte på en jaktprøve i indre Troms i april 2010, mens han ennå gikk som dommerelev, opplevede en ikke fullt så rolig utgave av Christian. Når han blir spurt om han husker en episode i april 2010 vet han med en gang hva det siktes til. Rammen rundt er en VK-finale. Det er de siste minuttene av siste slipp i siste runde. Partiet er inne i et hyttefelt. En hund fester stand 80 meter foran fører og dommerne. Resten av partiet følger tett bak. Alle ser at det ligger 4-5 ryper bare noen meter foran snuten på hunden. I sneglefart stopper føreren opp og ser på ei hytte 100 meter til siden. Han snur seg til dommerne, peker på hytta. Han kommenterer at det er ei uvanlig flott hytte. Det er da dommerelev Christian Sletbakk eksploderer og nærmest skjeller ut føreren av hunden som står i stand. – Er du blitt rape gal? Dette er en VK-finale, Hunden din står, og hva gjør du? Viser oss ei jæ....hytte. Se for f... å komme deg opp til bikkja og få reist fuglene. – Jo, jeg ble kanskje vippet litt av pinnen der og da, men jeg tror jeg tok meg raskt inn igjen, gjorde jeg ikke? Christian er ikke redd for å si hva han mener. – Som dommer prøver jeg å være så tydelig som jeg kan. Jeg tror at jeg stort sett har god kontroll. – Du har en jobb som krever mye. Likevel er du et «dugnadsmenneske». Tidligere Fotballtrener, verv i styret og ledelse av MidtTroms Fuglehundklubb, styret i Fuglehunden AS og nå i styret i FKF. Hva er det som driver deg? – Jeg er veldig engasjert og dedikert, ikke minst til Fuglehund sporten. Det tar mye tid, men det er verd det og det gir meg mye tilbake. • Styremedlem • IT/kommunikasjon/ • FKF-sider i «Fuglehunden» Født og vokst opp i Honningsvåg, et fiskevær med 4500 individualister på Magerøya. Øya bærer navnet sitt med rette. På den værharde kysten i Vest-Finnmark er det stort sett fjellrypa som skratter når snøen begynner å tine på naken gråstein. Under oppveksten var de eneste fuglehundene på stedet to engelsksettere og en gammel giktbrudden irsksetter.Den irske ruslet rundt blant bygdas innbyggere og tigdemat.Hanhadde neppe noen ganger vært i nærkontakt med ei rype.Med de to engelske var det litt annerledes. De tilhørte folk som hadde oppdaget lykken med å ta lokalbåten inn Porsangerfjorden i september.Der inne fantes det liryper.Massevis av liryper. For den som ikke hadde fuglehund ble det å lure rypene som huket seg ned seg i krøkebærlyngen i gråsteinurene rundt Nordkapp, Europas nordligste sted på fastlands-Norge. Som 15-16-åring ble de første rypene felt med kobbebørsa til bestefars kompis, Aksel. Den brukte Aksel vanligvis til matauk; til seljakt med sine hjemmeladde patroner. Det var først som 22-åring at det kom hund i huset, en rottweiler, Falko med matchvekt på rundt 60 kilo. En klump muskler og tenner, skarpdressert sammen med en politivenn som jobbet med skarpdressur av sin hund. Falko ble en trofast jaktkompis, både på rype og på hare. Han sto ikke, men han ble etter hvert en kløpper i å påvise dem og å apportere de få gangene det ble treff. Da det på 80-tallet ble bygd hytte i et lirypeparadis på kanten av Finnmarksvidda, våknet fascinasjonen for fuglehunder. Alt for mange reisedøgn og hotellnetter gjorde det umulig å skaffe seg egen fuglehund. De første åra på lirypejakt ble der med to herlige irske settere på lån, betrodd meg av gode venner. Etter hvert kom det egne fuglehunder i huset, ikke overraskende ble det irsksettere. Så langt fem i tallet, pluss et eget lite oppdrett av røde hunder. Og naturligvis alt for mye penger brukt på jakt og jaktprøver. Christian Sletbakk Jan Riise Pedersen Presentasjon av det nye styret i FKF: HER ER FKF-STYRET Fuglehundklubbenes forbund har fått et nytt styre. Her er en oversikt.
Fuglehunden 5/22 15 FKF’s sekretær - Jeg fikk det inn med morsmelka, bokstavelig talt. Hjemme hadde vi engelsk setter. Det var nok til at jeg raskt ble fanget opp og ble en del av fuglehundmiljøet. Og en del av fuglehundmiljøet har hun vært så langt tilbake som de fleste av oss kan huske.Sjøl påstår hun at hun husker godt. Ikke for at man tviler, men en så bastant påstand må testes. Derfor konfronteres hun med en hendelse på et møte som ligger nesten 30 år tilbake i tid. - Ja, den episoden husker jeg godt. Det er en av de få gangene jeg ble skikkelig irritert. Om det var fordi den ellers så rolige dama ble kraftig irritert at hun husker episoden vet man ikke. Men hun husker den i hvert fall. Ellen har sittet i styret i HedOpp fuglehundklubb og hun har vært sekretær i Norsk Irsksetterklubb. Hun har arrangert NM Høyfjell for Norsk Gordonsetter Klub, Norsk Pointer Klub, Norsk Engelsksetterklubb og Norsk Irsksetterklubb, lavlandsprøver for Hed-Opp FK og høyfjellsprøver for Trysil Fellesforening! Ellers har hun også medvirket til at vi fikk et nytt «verktøy» for prøvearrangører, nemlig DogWeb Arra. Siden 2006 har hun holdt styremedlemmene i FKF i ørene. I sin karriere har Ellen hatt engelske og irske settere. I dag har hun tre røde. Hun har stilt på prøver.Med sin første irsksetter stilte hun i Norsk Derby, men ble slått ut i kvalifiseringen. Et plaster på såret var at søsteren til hennes hund vant Norsk Derby det året. Hundelivet som prøvedeltaker er over, sier hun. For meg går ikke å arrangere store jaktprøver og samtidig stille egen hund! - Fra å ha inntil fem jaktprøver i året, blir det nå to jaktprøver, - en vinter og en høst. Mannen min og jeg prioriterer å jakte, - han feller og jeg dresserer hundene våre. Jeg drister meg til å stille et spørsmål om dressuren, sjøl om jeg aner svaret: - Hvorfor er det du og ikke han som dresserer? - Det er nok fordi jeg er litt mer bestemt enn hva mannen min er. Bestemt. Det er nok et av ordene som kommer opp når Ellens navn nevnes. Sjøl protesterer hun ikke. - En gang sa en fuglehunddommer på Lillehammer til meg at jeg alltid må ha ryggen fri. Mange vil prøve å påvirke deg, sa han. Han fikk rett.Jeg har prøvd å leve opp til rådet jeg fikk. Mange har prøvd seg, men jeg tror jeg har klart meg rimelig bra. De fleste vet nå hvor de har meg. - Hva skjer når du en gang i blant går i taket? - Jeg går ikke i taket, men jeg innrømmer at jeg kan bli irritert. Da kan det jo hende at jeg blir «litt svart i blikket, ler hun, Man kan tro det eller la være,men i følge Ellen fyller hun 80 neste år.Hva tenker dama omdet? - Jeg har vært inne på tanken å roe meg litt ned. Jeg kan ikke klamre meg til jobben. Yngre krefter må få slippe til. Men så lenge det jeg driver med er moro, interessant og lærerikt, så holder jeg altså på! Å være aktiv og interessert i hva som foregår rundt meg. Så lenge jeg kan være til nytte og hjelp stiller jeg meg til disposisjon. - Når jubler du? - Det som får meg til å juble:er å være på jakt på fjellet om høsten. Å se hvordan hundene jobber i terrenget og oppleve den perfekte fuglesituasjonen. Stand, RIOS og en stolt hund som kommer inn med rypa i munnen. Stort bedre kan man ikke ha det. • Nestleder • Representant i JD. • Lovverk/regelverk. • Saksansvarlig NKK/FCI saker. • Juridiske forhold. • FKF Disiplinærråd • Lavlandskomiteen Tore har lang erfaring som tillitsvalgt i fuglehundmiljøet. Også som styremedlem i FKF, og før leder av Kontrollkomiteen i NKK (innstilt av FKF) . – Jeg engasjerte meg i og for FKF for å gi noe tilbake til et miljø som gjennom mange år har gitt meg mye livskvalitet gjennom jaktprøver og andre aktiviteter. Men da jeg ble vervet inn i styret i FKF fikk jeg en aldri så liten overraskelse. Jeg ante ikke at det fantes så mange konflikter i fuglehundmiljøet, og i hovedsak helt unødige. Det sier en mann som i hele sitt yrkesaktive liv som jurist har jobbet med å løse konflikter av forskjellige slag. – Hva synes du om å måtte bruke deler av fritida di som styremedlem i FKF til å håndtere konflikter? – Jeg er med for å drive og utvikle positive aktiviteter med fuglehunder. Jeg forstår jo at det kan oppstå konflikter i et miljø der folk er så dedikerte, slik man er i fuglehundmiljøet. Men jeg liker det ikke. Jeg skulle ønske at ikke bare vi i FKF, men alle som er opptatt av fuglehund kunne bruke tida på nettopp det. På fuglehunden og at alt det flotte og spennende som livet sammen med våre firbeinte har å by på.. Tore Paulshus kommer fra Oslo øst. I sin tid var han elev ved Teisen gymnas, et av de «rødeste» gymnasene i på den tid. På lista over elever sto blant andre kjente og etter hvert profilerte politikere somPål Steigan og Tron Øgrim. Kanskje var det på Teisen gymnas at Tore lærte seg å diskutere og behandle konfliktstoff. – Det var ingen friminutter uten skarpe politiske diskusjoner i skolegården, bekrefter Tore. I mange år har han bygd opp og ledet et større advokatfirma i Oslo. Da handler det mye om å gjøre tingene riktig. Også hans eldste datter er jurist. En dag i november kom hun hjem på et kort helge besøk fra London med kjæresten. - Vi hadde jo tenkt å servere dem noe godt innendørs, kanskje med noen tente stearinlys på bordet. Men neida,. Hun insisterte at vi skulle ut og på tenne bål i novembermørket i dårlig vær. Da forsto jeg at vi hadde kanskje gjort noe riktig med barneoppdragelsen. I dag har begge mine døtre, med deres familier, hver sin ES og er aktive på jakt og prøver. Og alle tre barnebarna, eldste 12, har vært med på jakt fra de kunne sitte i bæremeis. Mitt engasjement i FKF er også for dem. Sier Tore engasjert. Tore Paulshus Ellen Bakke Doubloug
16 Fuglehunden 5/22 FKF-PRESENTASJON • Varamedlem i styret • Saksansvarlig for kåring av årets Hund og Årets Unghund • Styrets representant i raseutvalget (FKF RU). • Styrets representant i Felles Avlsråd (rapporterer til RU) • IT/kommunikasjon/lagring • FKF Utstillingsutvalget – Hva jeg har lyst til å fortelle ommeg sjøl? Nei, det er lite å fortelle. Jeg er daglig leder hos Møller Bil på Elverum. Og der kunne presentasjonen av en beskjeden hedmarking ta slutt. Forutsatt at man velger å tro på at Geir snakker helt sant. Når han påstår at det er lite å fortelle. Men det tror man nødvendigvis ikke. Så dukker det opp et navn, Golden Wings. Da snakker vi ikke om en av Yamahas kjente motorsykkelmodeller, den tunge og litt luksuriøse Goldwing. Den som de fleste Harley Davidson-frelste fnyser overbærende av. Nå snakker vi heller om et «ekte» dansebainn fra Hedmarkens dype skoger. Hvis nå det vesle stedet Kjellmyra, litt nord for Elverum ligger i skogen og ikke på et fjell. Men det er der som Geir holder hus. På et lite gårdsbruk med 70 mål mark. Halvparten er en stor inngjerdet hundegård. Kanskje trenger man 35 mål hundegård når man har fire flotte gordonsettere løpende rundt. Eller for å sitere Geir: – Vi har fire stykker hjemme og noen flere plassert litt her og der. Det siste forteller oss at Geir kanskje har egen kennel. Og det har han. – I 2012 fikk jeg på grunn av noen omstendigheter overta en kjent og suksessrik dansk kennel, Kennel Åens. Siden har jeg vært gift med gordonsetter som rase. Det er «bare» 13 år siden Geir-Morten begynte med fuglehund. På den tida har han ikke bare oppnådd heder og ære med sine skotske fuglehunder. Han har også markert seg som leder i Norsk Gordonsetterklubb. Han mottok for noen år siden gullmerket i NGK. Fra tiden før fuglehundene gjorde inntog i Geirs hverdag og hjerte, vokste han opp i en familie som var besatt av jakt med drivende hunder, nemlig harehunder. Familien har siden Geir vat barn huset en dynamisk flokk av finsk støver og holdt et aktivitetsnivå som er videreført også etter fuglehundenes inntog i familien. I 2003 vant husstanden med Geirs far som primus motor, Norgesmesterskap for harehunder med finskstøveren Åkerbärets Temoo,. Det var en hund og en tid med en familie somGeir er stolt av. Men tilbake til Golden Wings. I ti år satt Geir bak trommesettet i bandet. Trommisen er vanligvis den mest anonyme i et band. Der skilte Geir seg ut, for han var også vokalist. I 1998 var det slutt med musikken. Da var Golden Wings ti år. De hadde dreid musikken fra swing og vals i retning av pop og rock. De hadde spilt inn en CD, hadde «herjet» i Norge og Sverige med sprelske låter og var tilbudt platekontrakt. Geir hadde fylt 24. Så oppsto søt musikk. Geir hadde møtt Liv Inger. Siden har det vært de to og ei nå voksen datter. Og så hundene sjølsagt. Trommestikkene ble lagt bort. Og der ligger de fortsatt. – Jeg har ikke slått et eneste slag på trommene siden, bedyrer Geir-Morten. Men da Golden Wings var historie, fortsatte trommisen og vokalisten å bruke stemmen sin i mannskoret Los Prostatas. Ja du leste riktig. Los Prostatas. – Vi er ca 30 tullinger som møtes til øvelse hver uke og har det skikkelig gøy. Koret vårt har mange fellestrekk med fuglehundsporten. Det består av folk fra 14 til 80 år. Navnet på koret har noe å gjøre med lite fokus på menns helse. Vi prøver å gjøre det på vår måte. Med et glimt i øyet. Sier han som startet med å slå fast at han hadde lite å fortelle ut over at han lever av å selge Volkswagen for Møller Bil på Elverum. – Jeg er nok en organisasjonsmann som liker å bruke tiden min på folk og hunder som jeg brenner for. Forhåpentligvis kan jeg gjennom mitt engasjement, nå i FKF, bidra sammen med et stor knippe eminente folk å forme fremtiden for det vi liker best av alt. Nemlig det som rører seg av aktiviteter med stående fuglehunder. Og enda har vi ikke nærmet oss historiene som kan ligge i å spille dansebandmusikk i ti år. Geir M. Søgård Torstein Dehn • Styreleder • Kontaktperson mot NKK/NJK. • Organisasjon. • Gjennomføre forhandlinger/kontakt med JD/NKK/SKK i nødvendige saker • Lavlandskomite • NKK Jakthunddivisjonen • Årshjul • VM kontakt Som guttunge ruslet Torstein rundt i Bærum, helt uten tanker for hva han skulle bli når barndommen var over. Da 10-klassen var tilbakelagt, synes den unge mannen at han hadde fått det han trengte av boklig lærdom. Torstein sjekket ut av det norske skoleverket og sjekket som 17-åring inn på Høybuktmoen ved Kirkenes. Han var blitt soldat i Garnisonen i Sør-Varanger.. Nå skulle han og hans kompani som ellers besto av finnmarkinger vokte grensa mot Sovjetunionen. Han sier ingenting om hvor bratt læringskurvens hans ble helt nordøst i landet, men han tenker med glede tilbake på tida i uniform i Finnmark. Torstein har vokst opp med strihår vorsteh, skaffet seg som voksen en gordonsetter og har endt opp med tre flotte pointere. Den private næringsdrivende er i dag 60 prosent pensonist. Det er han godt fornøyd med. - Nå har jeg tid til å jobbe mer med mine tre hunder, sier han. Torstein har flere NM-finaler lavland på samvittigheten. Mannen trives i skogen, men aller best har han det når han jakter på de åpne vide vidder. Han sier det ikke sjøl, men det kan jo være fordi han helst vil ha best mulig oversikt over det han holder på med. Han har erfaring som styremedlem i FKF, men å være leder krever kanskje noe ekstra? Vilken egenskap har han har som er viktig når man leder ei forening som representerer rundt 20.000 engasjerte fuglehundfolk? Svaret kommer raskt. - Jeg har en egen evne til å tilpasse meg. Det tror jeg kan komme godt med, Ikke bare for min egen del, men også de mange jeg skal forholde meg til.
Fuglehunden 5/22 17 • Styremedlem • Kontakt mot NJFF vedr. Aversjonsdressur. • Økonomi/regnskap ansvarlig • Instruktørutdannelse Fase I, II & III • IT/kommunikasjon/lagring • FKFs sider i «Fuglehunden» • FKF Nettside og Facebook • FKF Utstillingsutvalget – Du vet vel at hest kan være farlig? Det er Gry som spør. – Nei, farlig og farlig. Hvordan det? – Jo, hvis du ikke har godt lederskap.Husk at vi har å gjøre med et stort dyr som er mye sterkere enn deg. Vi snakker om godt lederskap for å lykkes med dressur på hundene våre. Du kan gange det med to når vi snakker om hest. Siden 1995 har Gry levd et liv på hesteryggen. Når hun da ikke er ute med sine tre gordonsettere. – Fuglehund begynte jeg med i 2009. Før 2009 hadde jeg andre raser, ført og fremst Shetland sheepdog, men også schæferhund. Bare 16 år gammel ble Gry godkjent som NKK-intruktør. – Hvordan rangerer du hund og hest? – Det er nok hundene som klatrer til topps. De gir meg muligheten til å være ute i naturen. Mye ute i naturen. De fleste menneskene som jeg kjenner sier at de er glad i naturen. Jeg er helt gal etter å være ute i naturen. Gry kommer fra Sarpsborg. – Hva er det som er kjennetegnet på ei jente fra Sarpsborg? Det blir stille ei stund. – Tjaaa..... kanskje vi er et jovialt folkeslag. Jeg vet ikke helt, men kanskje. Gry-Christin Eriksen er en grunder.Hun har sakte men sikkert bygget opp et regnskapsbyrå som i dag har 17 ansatte. – Ja, jeg har jobbet mye, sinnsykt mye. Nå har jeg av forskjellige grunner trappet ned. Det gir meg mye tid til å gjøre det som gjør meg gal av glede; å være ute i naturen med hundene mine og gi mere tid til min familie og mine to voksne barn. – På den andre side; hva er du minst glad i? – Det er to ting som jeg misliker sterkt. Det ene er dyr som lider. – Og det andre? – Bråk og konflikter i fuglehundmiljøet. Det gjør med bare trist. • Varamedlem i styret • Styrets representant i Kongsvold/Hjerkinn-komiteen • FKFs sider i «Fuglehunden». • Saksansvarlig jaktprøver, terminlister og samordningsutvalgene fuglehundprøver • Kvalitetssikring Høystatusløp. Langt oppe i Setesdal, på fylkesgrensa mellom Agder og Telemark finner du henne. Det er som man forventer at hun skal et norsk-klingende navn. Ingrid. Hun driver Bjåen Fjellhytte som er fra 18-hundretallet Om det er noe hun gjør bare for moro, eller ser det som sin oppgave og plikt her i livet, vet man ikke. Det man der imot vet, er at hun gjennom nettopp fjellhytta får kontakt, mye kontakt ,med jegere og fiskere. – Mitt liv med fuglehund begynte tidlig, svært tidlig. Jeg var egentlig bare et barn da vi flottet oss med en engslsk setter. Den var skuddredd og led av separasjonsangst, forteller hun. Da jeg fylte 17 var jeg gymnaselev. Jeg fikk den første jakthunden som var bare min. Seinere ble det flere hunder. For tida bor to pointere hjemme hos henne. Dessuten har Ingrid et par jakthunder som eies sammen med andre. – Så må jeg ikke glemme at jeg skal begynne med svart elghund, sier hun. Men det er ikke bare de to pointerne som opptar rom og tid oppe i Setesdal. Jeg har en flott samboer som både jakter og trener hund. Jeg har brukt mye tid og penger på jaktprøver. Det gjør ikke han, menn han jakter til gjengjeld mye med hundene. Hennes tid på gymnaset er allerede nevnt, men ikke at hun var elev på et skigymnas. Man kan neppe være fra Setesdalen uten å være skiinteressert. – Joda, jeg gikk på skigymnas og ble etter hvert en brukbar alpinist. Konkurransene i alpinbakkene har jeg lagt bak meg. Det skjedde vel parallelt md at min interesse for jakthund økte. Det er vel korrekt å si at jeg byttet ut alpinski med hunder. – Har du grønne fingre? Først blir det stille. Så ler hun. – Absolutt ikke. Ingen grønne fingre her i gården. Men vi har båt, en Buster. Gry-Christin Eriksen Ingrid Margrethe Bjåen DRESSUR OG TRENING AV HUND – Apport, grunndressur, fjelltrening, fører på prøve, avesjon – Kurser for klubber, foreninger, enkeltpersoner – Oppstalling, kondisjonstrening, trening med erstatningsfugl og rypetrening – Kun fuglehunder www.femundhund.com • post@femundhund.com • Tlf.: 958 20 330 20 års erfaring med trening, dressur av fuglehunder Femund_2015.indd 1 20.04.16 08.33
www.bladetfuglehunden.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy