Fuglehunden 4-2023

28-35 22-27 ALT OM ARCTIC CUP 36-39 SIDE SIDE SIDE 4 2023 86. årgang AVERSJONSDRESSUR PÅ REIN EN OMVENDT STØKKJEGERS HISTORIE

www.mylagopus.com “Komplett Rypejaktsekk” “Perfekt Rypesekk” “Smart jaktsekk”

Fuglehunden 4/23 3 INNHOLD FELLESSIDENE Litt om hund 4 Om hunder og oppdragelse 6-8 Trening i fjellet for første gang 10-11 Hva med "de gamle"? 12-13 Alt om Sør Norsk Unghund Mesterskap 14-19 Alt om Arctic Cup 22-27 Støkkjegerens vei til å elske fuglehund 28-35 Den viktige aversjonsdressuren 36-39 Gled deg til neste nummer 43 Hyllest til Ellen 44-45 Veien frem til ro i oppflukt 46-48 FASTE SIDER Redaktør Siri om bilkjøring med hund 5 FKF om Fuglehundtinget 20-21 Veterinær Rikke Brustad om drektighet og fødsel 40-42 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 50 Norsk Engelsksetterklubb 57 Norsk Gordonsetterklub 64 Norsk Irsksetterklubb 71 Norsk Münsterländer Klubb 78 Norsk Pointerklubb 85 Norsk Vorstehhundklubb 92 Norsk Weimaranerklubb 99 Forsidefoto: Fuglehundsommer. Foto: Lillan Kallevig 28-35 22-27 ALT OM ARCTIC CUP 36-39 SIDE SIDE SIDE 4 2023 86. årgang AVERSJONSDRESSUR PÅ REIN EN OMVENDT STØKKJEGERS HISTORIE P123547_fuglehunden 4-23-annonsebygging.indd 1 01.06.2023 11:28 14 10 46 28 6

4 Fuglehunden 4/23 Visste du at... Hundens øre er unikt. 12 muskler er med på å styre øret, som kan oppfatte lyder langt utenfor vår evne. Hunder kan faktisk høre så høye lyder som 35 000 Hz, mot et voksent menneskes evne til å høre opp mot 16 000 Hz. Den skandinaviske urhunden var trolig en spisshundlignende art, ikke ulik dagens elghunder, laikaer og lapphunder. Det er registrert om lag 450 hunderaser, og i Norge finner vi ca. 250. Raseavl og stambokføring har eksistert så langt tilbake som begynnelsen av 1800-tallet. Forskning sier entydig at hund er ensbetydende med bedre helse. Dels fordi vi må bevege oss mer når vi har hund, men også fordi hunder har en beroligende effekt på oss. Kjøp hos din veterinær eller på nee

Fuglehunden 4/23 5 FÅ VALPEN TRYGG I BIL «Valpen sikler og er tydelig uvel i bil». «Hunden min vil ikke komme når den vet at vi skal kjøre et sted». Gjennom årene har vi fått mange slike kommentarer fra både valpekjøpere og andre. Selv har vi i mitt hjem ikke opplevd at hunder ikke har lyst til å kjøre bil. Har det med genene å gjøre – eller måten tilvenningen skjer på? Sannsynligvis begge deler. Jeg er ingen ekspert på hund, men har hatt noen gjennom årene og har lest mye litteratur om hund, pluss tatt instruktørutdannelse i sin tid. Gjennom det har jeg gjort meg noen resonnementer om hvordan få en trygg hund i ulike settinger. Ofte handler det ommåten vi er på, og hva vi gjør med hunden og lar den få erfare. Først og fremst og heldigvis: Det er påbudt å sikre all last i et kjøretøy. Transporterer du hund, skal den dermed sikres, enten i bur eller med en godkjent sikkerhetssele. Årsak: Ved kraftig nedbremsing, kollisjon eller utforkjøring, vil hunden bli slengt rundt i bilen med stor kraft vis den ikke er sikret. At hunden ligger i et bur, gjør det mer behagelig for den, for den «slenges» ikke fra side til side i svingene på den samme måten som den ville ha gjort om den lå løs i setene, men husk at det å kjøre bil med et dyr i, bør gjøre deg ekstra bevisst på hvordan du kjører når det er mange svinger. Ikke gass i svinger, det kan gjøre hunden kvalm (som det også gjør med mennesker). Kjør også ekstra forsiktig over fartsdumper. Det er nemlig slik med hund, at får den en dårlig opplevelse i bilen, så vil den, hvis den ikke er av den robuste sorten, bære med seg den ubehagelige opplevelsen og kanskje utvikle vegring mot bilkjøring. Hos oss tar vi valper med på kjøreturer, som bare varer i noen få minutter. Vi tar dem ut, legger dem i buret i bilen, og bilturen resulterer i tur/løpe løs, som jo er det beste den vet. Løs selvfølgelig i en innhegning dersom det er båndtvang. På denne måten vil valpen automatisk tenke at bilkjøring er ok fordi det betyr tur. Å kjøre en fi e-fem timers tur til hytta med en valp, som ikke er fortrolig med bilkjøring er ikke så lurt om den av den mykere sorten og har gener, som gjør at den lett blir kvalm. Ubehaget den opplever kan i ettertid få den til å sikle bare ved synet av en bil. Altså: Venn valpen til bilkjøring litt etter litt. Og vær rolig og ikke gjør noe nummer ut av seansen når du løfter den inn i buret. Når hunden blir større, kan du trene på å få den til å hoppe inn i bilen selv. I denne øvelsen, hvor bilen selvfølgelig står med motoren av, kan du bruke en godbit. Hver gang hunden kommer inn i buret, får den en godbit. Eller om du vil, bare masse ros fra deg. Elsker den å hente ting, kan det være premien å hente noe hver gang den har hoppet inn i bilen selv. Jeg har god erfaring i å la hunden ligge i det åpne bagasjerommet på et mykt teppe på sommeren, som et slags utkikkssted. Dette bidrar også til å skape fortrolighet med bilen. Den kan få ligge og tygge tyggebeinet sitt der mens jeg sitter på en utestol og drikker kaffe. Sommeren er en fin tid til å trene på å få en hund, som trives i og med bil. For det tar litt tid, med noen individer må du være tålmodig. Kanskje må du kjøre 500 meter fra huset ditt og så gå på tur, hver dag i et par uker før du ser at hunden begynner å like bil. Men hva hvis hunden din allerede har fått fullstendig aversjon mot å kjøre bil og vil stikke og gjemme seg når den forstår at den skal inn i bilen – når den tydelig peser og stresser i bilen? Hvordan da få den til å slappe av i bil? Har det kommer dit, må du være forberedt på å gjøre en jobb. Har du en tydelig engstelig og redd hund, må du ha enda mer tålmodighet og ha god tid. Du må ikke stresse. Begynn fra starten. Ha motoren på bilen av. Gi dem en godbit eller masse kos når du står en meter fra bilen. Etter hvert legger du et teppe ved bilhjulet og setter deg der og koser med hunden. Kanskje hver dag i en uke. Flere ganger om dagen. Løft den deretter forsiktig inn i buret og gi den klapp og kos, uten å bli for dramatisk. La den få hoppe ut igjen etter kort tid. Når dette går greit, kjør i noen få minutter og gå så ut og lek eller ta med hunden på en lystbetont tur. Gjør dette hver dag i en periode, til du ser at hunden blir fortrolig med bilen. Øk lengden/tiden på turene i bil litt etter litt. Og kjør ikke hardt i svinger og over humper. Bil = tur er hva hunden skal tenke. Og tur vil den ha. Når hunden etter hvert blir roligere i bil, skal du likevel passe på hva du gjør. La den for eksempel ikke ligge for lenge alene i en bil. Mange hunder synes at det er utrygt at menneskene går og den blir liggende igjen, så det må også trenes på. Uansett skal du ikke la en hund ligge alene i en bil i timevis. I Sverige har de et lovverk som sier maksimum tre timer. Er det kaldere enn fem minusgrader eller varmere enn 25 grader, skal hunden ha tilsyn. Hva vi må huske, alltid, er at det er med hunder som med mennesker. Individene er forskjellige. Noen blir bilsyke og andre ikke. Blir hunden bilsyk, må du gå ekstra varsomt frem. Som barn ble jeg lett bilsyk, og spesielt hvis sjåførene kjørte for hardt på i svinger, slik at kroppen min ville mot den ene siden. De som har hest på henger, lærer å kjøre veldig sakte inn i rundkjøringer og aldri øke farten inn i en sving, helst å sakke farten, slik at hesten står i balanse hele tiden. Det bør vi som har hunder gjøre også. Jeg håper at sommeren blir god både for to- og fir ente. Har du hunden med på ferie, så sørg for at den trives og har det bra. Både i bilen og ellers. God sommer fra Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK

6 Fuglehunden 4/23 OPPDRAGELSE Av mange årsaker er det også viktig med det vi kan kalle «den daglige oppdragelsen». Nå er det jo slik at folk har oppdratt hunder i årtier uten å kunne teori, så slik sett er det sikkert noen som kan hevde med en viss rett at det er unødvendig å kunne teorien. Det viktigste er så klart å lykkes i praksis. Men å tilegne seg kunnskap kan aldri bli feil, og kunnskap er lett å bære sies det. Og ved å tilegne oss kunnskap om hunden som art, vil vi forstå hunden bedre, og da vi kan gi bedre svar på hvorfor hunder gjør som de gjør. Så derfor, ja takk, begge deler! NOENMYTER Hvis man sjekker litt rundt på for eksempel facebook kanman lese en del påstander omhunder. For eksempel sies det gjerne at «hunden ønsker å gjøre oss til lags», men er hunden slik? Eller som en påstod: «hunden apporterer for å behage lederen». Ja, det høres jo litt stas ut det, men er det virkelig slik? HUNDEN ER EN EGOIST Hunden er som art veldig sosial, og har gjennom evolusjonen utviklet seg til å kommunisere meget godt medmennesker, påmåter som ingen annen art kan. Hunder forstår hva vi mener når vi peker, de følger blikket vårt og de senser vår sinnsstemning. Men, slik jeg ser det, hunden ønsker ikke «å gjøre oss til lags». Tvert imot er hunden en egoist som kun er ute etter å legge forholdene best mulig til rette for seg selv, og den gjør det som lønner seg for den. Men hva er egentlig egoisme? Defin sjonen er slik: «Egoisme er en tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen». Det motsatte av egoisme er altruisme. Det vil si; «biologisk altruisme er en atferd hvor et individ ofrer seg selv og minsker sin egen overlevelses- og reproduksjonsmulighet, men som øker tilsvarende mulighet hos andre individer av arten». Dette har vært mye diskutert blant fagfolkene, og ifølge darwinismen vil egoisme bli favorisert og selektert, men ikke altruistisk selvoppofrelse for felleskapet. Vi kan selvsagt fin e eksempler på uegoistiske handlinger hos hunden, som på kort sikt ikke gagner individet. Dette kan være når tispa viser HUNDEN SOM ART – OPPDRAGELSE TRENGS På de fleste av dagens dressurkurs undervises det som regel bare i ferdighetstrening, og det er ikke vanskelig å lære en hund forskjellige øvelser. Men det fører nødvendigvis ikke til en lydig og velfungerende hund til glede og nytte i hverdagen. TEKST OG FOTO: TROND LERENG

Fuglehunden 4/23 7 omsorg for valpene sine, men på lang sikt vil hun naturligvis ha nytte av det. Dette handler om overlevelse, og i hundefl kken tar de ikke hensyn til hverandre. Det er bare å se når vi gir demmat – alle kjemper for sitt. Det er ikke snakk om dele eller å ta hensyn. Så i «menneske – hundefl kken» er hunden opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for seg selv. Men vi kan gjennom oppdragelse og ferdighetstrening forme hunden, slik at den lærer at det lønner seg å gjøre det vi vil. Så grunnen til at hunden utfører handlinger som vi har lært den, for eksempel å apportere, er fordi vi styrer konsekvensene av de samme handlingene. FLOKKDYR Hvis vi ser litt på andre arter, som for eksempel tiger, så jakter tigeren alene, og klarer å ta byttedyr som er på dens egen størrelse. Utviklingen har ført til at store dyr tar store dyr. Men en del av hundedyrene, som for eksempel ulv og afrikansk villhund, jakter og dreper byttedyr som er vesentlig større enn seg selv. Forutsetningen for dette er en velutviklet fl kkatferd som gjør at fle e individer samarbeider under jakten. Egenskapene som er nødvendig for et fl kkliv - kommunikasjon og samarbeid - er en av de viktigste grunnene til at hunden fungerer så bra sammen med menneske. Og dyr som lever i sosialt avanserte fl kker er veldig oppmerksomme på hverandre. Og vi hundeeiere erfarer jo at dette også gjelder hunden i forhold til sin «menneskefl kk». Og som fl kkdyr knytter hunden sterke bånd til de den lever sammen med. Flokken innebærer mange fordeler, som beskyttelse, samarbeid om jakten, og fle e til å fostre opp avkommene. Og det er grunnen til at tisper får innbilt svangerskap, og alle får det fordi etter hver løpetid skjer det en endring i tispenes hormoner. Dette er helt naturlig, og naturen har innrettet det slik fordi hvis tispemoren faller fra, er det andre tisper som er klare til å overta valpene. Andre fordeler er at fl kkmedlemmene hjelper hverandre ved å ta initiativet til forskjellige aktiviteter som gir positive konsekvenser ikke bare for initiativtakeren, men for hele fl kken. Flokken betyr altså styrke og øker dermed sjansen for at fl kkmedlemmene overlever. Og dette er grunnen til at yngre hunder ofte må underkaste seg eldre hunder når vi for eksempel har vært på jakt med den unge, og kommer hjem igjen. Det skal koste å forlate fl kken, og det er viktig at valpene lærer å innrette seg i fl kkstrukturen. «Soloutspill» av valper tolereres ikke da en valp som tar seg en tur på egenhånd utsetter seg selv for stor fare, og frafall av et fl kkmedlem vil svekke fl kken. Alle som har hatt valpekull har hatt gleden og nytten av å observere tispemorens oppdragelse, og hvordan valpene utvikler seg. For eksempel hvordan hun instinktivt benytter myndighet i vaske- og stellesituasjoner, når en valp prøver å få melk utenom spisetider, gaping over hodet, legge i bakken osv. Se bare hvordan tispemoren håndterer en litt frempå valp som ikke tar et skarpt blikk, eller et advarende knurr for et nei når valpen tråkker over en grense. Da kan mor gjøre et kjapt utfall noe som resulterer i at valpen løper hylende bort i et hjørne, og skriker og skriker. Da går moren rolig bort og vasker og steller valpen som straks roer seg. Slik kombinerer moren myndighet med godhet og omsorg, og da oppnår hun respekt.  Jakt og andre meningsfyllte aktiviteter skaper sterk binding mellom eier og hund. Kommunikasjon og samarbeid er grunnen til at hunden fungerer så godt sammen med mennesket. ” Gjennom oppdragelse og ferdighetstrening kan vi forme hunden, slik at den lærer at det lønner seg å gjøre det vi vil.

8 Fuglehunden 4/23 OPPDRAGELSE Legg også merke til hvordan valpene utfordrer hverandre, og instinktivt trenes i ferdigheter, refl kser, fysisk utvikling og språk. Kampen for tilværelsen starter allerede i valpekassa, og valpene lærer tidlig konsekvensene av egen atferd som kan føre til straff og ubehag i fra både mor og søsken. Og dette er en helt naturlig del av livet for en hund. Men tisper er forskjellige. De fle te er instinktivt gode mødre, og gode oppdragere. Men noen er også alt for ettergivende i forhold til valpene. Det er gjort forsøk med dette hvor man byttet ommødre på kull. Forsøkene viste at valper som ble oppdratt av tisper som ikke satte gode nok grenser fikk senere i livet vanskeligheter med å innrette seg i et fl kkliv, og ble vanskeligere å oppdra for nye eiere. Der er derfor også viktig at oppdretter ikke skiller tispa fra valpene for å skåne henne. ROVDYR Vi må huske på at hunden er et rovdyr, og det innebærer at hunden besitter fle e egenskaper som vi må ta hensyn til i vår oppdragelse. Men hva er egentlig et rovdyr? Defin sjonen er som følger: «Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr». Dette er jo noe å tenke over i vår omgang og håndtering av hundene våre. Det betyr for eksempel at en hund som er uten styring og kontroll vil kunne jakte, forfølge og drepe et bytte. OPPDRAGELSE Selv om det er nøyaktig de samme læringsprinsippene som gjelder for hunden enten det er snakk om den daglige oppdragelsen, eller ren ferdighetstrening, skiller vi gjerne på dette i praksis. Oppdragelsen må starte med en gang vi får valpen i hus da det er vi som overtar der hvor tispemoren slipper. Da danner vi det første grunnlaget for en god relasjon hund – eier, og skaper trygghet i valpens nye tilværelse ved å lære den grenser i kombinasjon med omsorg. Ferdighetstrening går ut på å lære hunden øvelser hvor hunden må etterkomme forskjellige kommandoer knyttet til hver enkelt øvelse. Og slik får vi kontroll over hunden, og dermed et godt hundehold som igjen fører til at vi kan gi hunden stor frihet. Og det er god hundevelferd! For å få en velfungerende hund er det helt avgjørende at det er vi som er den styrende, og setter tydelige grenser som hunden må forholde seg til. Og det lærer vi altså hunden via både oppdragelse og ferdighetstrening som henger tett sammen, og er nødvendig for et problemfritt hundehold. Det er vi som skal kontrollere attraktive ressurser, og vi må være konsekvente. Det vil si at vi må sørge for at det som blir sagt blir gjort – hver gang. Slik blir vi forutsigbare, og da det blir enkelt for hunden å forholde seg til oss. Hvis ikke vi tar styringen vil hunden følge sine instinkter og nedarvede egenskaper som rovdyr. Instinkt defi eres som «en medfødt programmering til å utføre komplekse atferder uten forutgående læring». Eksempler på dette er jakt og forfølgelse, revirhevding, grave, ule, markering m.m. Og dette kan gi seg utslag i jaging av biler, joggere, og skiløpere. Revirhevding fører til at hunden vil passe på eiendommen, og varsler hver gang noen nærmer seg gjerdet. Og den vinner hver gang fordi «inntrengeren» forsvinner. Og gjentagelser fører til etablering av læring. Husk på at det er læring i alt en hund foretar seg. Ikke bare det vi lærer den. MED EIER I SENTRUM Et godt bidrag i oppdragelse av hunden er at vi skal være den som tar initiativet til aktivitet, og vi skal både starte og stoppe aktiviteten. Vi må gjøre noe planlagt i styrt samhandling med hunden slik som jakt, dressur, apport, sporsøk, sykkelturer og snørekjøring. Slik samhandling skaper god binding, og hundens oppmerksomhet rettes mot oss, og ikke alt mulig annet. Vi blir den viktige! KONKLUSJON Hunden besitter mange egenskaper som fl kkdyr som vi drar nytte av, men også egenskaper som rovdyr som kan gi oss utfordringer. Det er derfor viktig at vi har styring og kontroll i kombinasjon med godhet og omsorg. Da blir hunden trygg på oss, og vi oppnår et godt hundehold til glede og nytte. Trond Lereng er FKF-instruktør og leder for FKFs instruktørutvalg. Note: Forskere har lenge fundert på når hunden skilte lag med sine ville forfedre og ble tam, og ikke minst hva som forklarer utviklingen fra fryktet rovdyr til menneskets beste venn. Dagens hunder, i alle former og fasonger, stammer fra de ville ulvene og deler naturlig nok svært mye av den genetiske arvemassen. Men selv om hunder og ulv er svært like og i nær slekt, er det forskjellene som definerer dem. Hunden kan kjenne igjen sin eier, tolke eierens tonefall, er nysgjerrig, sosial og kan omgås mennesker uten frykt. Den har blitt det vi kaller domestisert, mens ulven fortsatt er et vilt rovdyr som skyr mennesker. På forskning.no finner du mange artikler som går inn på dette. Oppdragelse og ferdighetsttrening gir oss kontroll over hunden, og da kan vi gi hunden stor frihet. ” Vi må huske på at hunden er et rovdyr, og det innebærer at hunden besitter flere egenskaper som vi må ta hensyn til i vår oppdragelse.

Fuglehunden 4/23 9 STORT UTVALG AV UTSTYR TIL JAKT- OG BRUKSHUND Fôr, dummyer, sporliner, fløyter og mye mer til både hund og fører. Se produktene i vår nettbutikk, hcpet.no, eller besøk vår butikk i Sandnes. Alt til den aktive hunden De nordiske jakt- og fiskedagene 2023 Velkommen til Norges viktigste møtested for friluftsfolk, jegere og fiskere. 10.–13. august på Anno Norsk skogmuseum i Elverum. Åpningstider: Torsdag – fredag kl. 10 – 18 Lørdag kl. 09 – 18 Søndag kl. 10 – 17 Barnas jakt- og fiskedager torsdag – fredag. Elverumsutstillingen – Nordens største jakthundutstilling på lørdag. Nordisk mesterskap i Stihl Timbersports. For mer info og program se skogmus.no

10 Fuglehunden 4/23 TRENING I FJELLET Med Aya PÅ BERGSJØSTØLEN I begynnelsen av mars skulle jeg og Aya, en ung og ganske så uerfaren strihåret vorsteher på ett år på fjelltrening for fuglehunder til Bergsjøstølen. Her kommer noen av mine inntrykk fra turen. TEKST: STEFAN WELLNITZ

Fuglehunden 4/23 11 Målet ble nådd på fjellet: Etter mange kilometer på ski og fle e runder med slipp av hundene ble jeg belønnet av Aya med en nydelig stand for et rypekull. Bergsjøstølen ligger midt i et fjellområde og er et unikt kulturlandskap i Hallingdal. Her er det mulighet for en rekke aktiviteter som fotturer, sykling, fiske, jakt og skiturer. Området har også fle e langrennsløyper, skiskytterarenaer og alpinanlegg og er kjent for sin gode rypebestand. Vi bodde på Bergsjøstølen fjellstue. Et hyggelig sted med sin gamle stil og atmosfære, som gir følelsen av å være tilbake i en annen tid. Det var Sando Hundesenter som arrangerte kurset valgfritt i to perioder på to dager. Kurset ble gjennomført av to stødige og erfarne hundetrenere. Til sammen var vi 13 deltakere med både erfarne og uerfarne fuglehunder, med sine førere. Kvelden før kurset startet fikk vi en oppdatering på det som skulle vente på oss. Vi ble delt i to grupper på seks og syv hunder. Lagene fikk anvist hver sitt terreng. Terrengene ble byttet på dag 2 og hvert lag hadde med seg sin trener. Gruppene ble delt slik at det var en god blanding mellom erfarne og uerfarne hunder. I strålende sol og 13 kuldegrader la vi ut på vår første tur. Lagene delte seg og gikk på sine terreng. Hundene ble sluppet ut som par, med fokus på at de yngre hundene skulle lære fra de mer erfarne. Hvert slipp varte 10-15 minutter. Etter kort tid ble det stand for fugl, ikke for Aya, men for en mer erfaren gordon setter. Men Aya fulgte interessert med og skjønte nok etter hvert at å saumfare terrenget i kombinasjon med å bruke nesen sin gir suksess. Etter fle e runder med sporing måtte vi gi oss uten å ha fått til stand for fugl den første dagen. Førerne og hunder ble slitne, men gleden på dag to var desto større. Nå fikk vi prøve oss på nytt terreng. Enda en fantastisk dag på fjellet med mye sol. Etter mange kilometer på ski og fle e runder med slipp av hundene ble jeg belønnet av Aya med en nydelig stand for et rypekull. Et slikt treningsopplegg på fjellet gir en fantastisk opplevelse både for hunden og eieren. Å være ute i naturen og arbeide med en fuglehund kan by på utfordringer, men gi også en tilfredsstillende opplevelse. Fjellet gir et fl tt miljø for hundene å trene på sine ferdigheter i å fin e fugl, noe som gir en mer realistisk treningssituasjon som ikke er tilgjengelig i et urbant område. I tillegg gir hundetrening på fjellet muligheten til å oppleve naturen på en unik måte og samtidig få til et nært samarbeid med hunden sin. Jeg satte også ekstra pris på muligheten til møte andre hundeeiere og lære av deres erfaringer. Som en forholdsvis uerfaren hundefører likte jeg teamarbeidet og fellesskapet med de andre hundeeierne. Det var sosialt, og vi fikk utvekslet erfaringer og gode tips. Alt i alt er en fuglehundtrening på fjellet, slik vi opplevde det, en nyttig erfaring for alle som driver med fuglehund, både de med mer og mindre erfaring. Det gir en unik og realistisk treningsmulighet som man ikke får til på hundeskole i byen. ” Etter mange kilometer på ski og flere runder med slipp av hundene ble jeg belønnet av Aya med en nydelig stand for et rypekull.

12 Fuglehunden 4/23 TANKER I TIDEN OLD BOYS-SENIORPARTIER PÅ JAKTPRØVER? Fuglehundfolket er utrolig heldig som har en sport der man kan være med å konkurrere på høyt nivå langt opp i årene. Men dessverre kommer det likevel begrensninger med alderen. Vi er noen «gamliser» som har sett våre beste dager, men som fortsatt er glad i det sosiale livet som er en vesentlig del av prøvesporten. Først fikk vi problemer med vinterprøver, og så ble dessverre ble vår store trøst, lavlandsprøvene borte. Da står bare høyfjellsprøve tilbake, og der er det ikke alltid så greit heller. Så kom tankene om at vi ikke bør starte fordi vi var engstelige for å sinke partiet og skape misnøye. Vi vil i all beskjedenhet lufte tanken om man oppretter seniorpartier der forholdene blir lagt til rette for oss som ikke er fysisk helt på topp lenger, men fremdeles har stor glede av å dra på prøve, treffe gamle kjente, se vakker natur og glede oss over våre og andres hunder som suser over vidda. Vi tenkte at man kunne vel tilby terrenger uten de bratteste bakkene, uten de strieste bekkene/elvene , uten de tetteste vierkjerrene eller terrengene De gamle vil fortsatt være med HVORDAN KAN VI TILRETTELEGGE FOR DET? Kurt Klevås i Østfold Fuglehundklubb trodde aldri at han skulle bli gammel, men det har faktisk skjedd, konstaterer han. Tidligere i år startet han på Hovedprøven i Danmark og gjennomførte uten vansker i en alder av 87 år. Nå tar han seniorkampen! AV KURT KLEVÅS

Fuglehunden 4/23 13 Vi trenger seniorene! Ellen Bakke Dobloug, som har tiår med erfaring som prøvesekretær og har sittet i FKF som sekretær i lang tid, sier at vi trenger seniorene våre på jaktprøvene. Derfor er det lov å spørre om å få gå i lettgått terreng. Jeg skjønner godt at fle e av seniorene ønsker å starte på jaktprøver, sin alder til tross og med en del «vondter» her og der! Man har vært i miljøet i mange år, og har kanskje også fått seg en ny hund, som tegner veldig bra og som man ønsker å starte med. Men utfordringen kan være type terreng på prøvene. Det er ikke flatt terreng på høyfjellsprøvene, i motsetning til på lavland, og det kan bli for tøft å klatre i til dels bratte terreng, sier Ellen til Fuglehunden. Noen deltakere ringer henne og spør om de kan få et lettgått terreng på grunn av sin helse. Noen har hjerteproblemer, noen har vært operert for ikke lenge siden. Får hun info om dette i god tid før prøvestart, har hun prøvd så godt hun kan å merke seg disse personene. Men, etter at trekning av partiene er gjennomført, må jeg fin e igjen den eller de som har ønske om et lettgått terreng og plassere disse i et passende terreng. Som regel tildeler prøveleder terreng og dommer noen dager før første prøvedag, og da er det lettere å få med seg de personene det gjelder. Litt mer stress blir det dag to og eventuelt tre, hvor terreng og dommere settes opp kvelden før. Da må man fin e igjen de personene man har lovet lett terreng, flytte disse til et passende parti, og flytte de som sto der fra før til det partiet hvor det da blir ledig plass!! Så du skjønner, - det er en del operasjoner for å få dette til, forklarer hun. Ellen er ikke tilhenger av et «seniorparti». Hun mener at det er viktig at det blir en «blanding» av gamle og nye deltakere, slik at de som er nye i prøvesporten kan få lære av de som har vært med et langt liv. Man går og småprater bak i partiet og kan få fle e tips og råd. Det er iallfall min erfaring, sier hun og legger til: Med litt godvilje fra prøveledelsen og tidlig ønske fra deltaker om et ikke for krevende terreng – mener jeg at dette skal kunne la seg ordne! Kurt Klevås og Hans Gjøslien, klare for seniorpartiet ( 87 og 85 år ). STORT VARELAGER - Kort leveringstid www.retreq.com • post@retreq.com Tlf. 95087045 www.retreq.com Treningsutstyr til apportøren som ligger lengst vekk fra oppropsstedet pluss andre kriterier som vil gi fle e muligheter for oss til å delta. Da ville alternativet med å sitte hjemme og mimre om knallreis, etterløping, hvite rypevinger mot en knallblå høsthimmel og trivelige samtaler i kaffepausen på en høstfarget lyngrabb bli byttet ut med ennå noen år med strålende og spennende opplevelser i fjellet med hundene våre, og ikke minst et sosialt samvær med venner man har fått i dette fantastiske miljøet gjennom et langt jeger- og prøveliv. Vi håper det ikke vil være vanskelig å legge forholdene til rette for oss seniorer uten at det går ut over andre. Kurt Klevås Øivind Engh

14 Fuglehunden 4/23 GULL TIL POINTER ROSA OG EIER ULF Ulf Jørgensen har hatt fuglehund i mer enn 40 år. I april gikk han til topps med pointeren Rypeparadiset’s Rosa i Sør Norsk Unghund Mesterskap (SNUM). TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER SØR NORSK UNGHUND MESTERSKAP 2023 De fle te som har holdt på med fuglehunder i noen år, vet hvem Ulf er. Han rusler til stadighet rundt på jaktprøver med lovende og fli ke pointere, gjerne fra eget oppdrett. Men pointer har ikke hele veien vært hans rase. – Jeg begynte med fuglehund da jeg fikk låne en engelsk setter av min onkel på 70-tallet og fikk min første egne fuglehund i 1981, men den måtte avlives i -83 fordi den hadde en alvorlig hjertefeil. Dessverre ble jeg uheldig med min andre hund også, en ny engelsk setter, som jeg fikk i 1983. Den døde av nyresvikt tre år senere, forteller Ulf. Med sin andre hund rakk han så vidt å bli introdusert for jaktprøver. Han startet hunden og fikk en tredje premie i unghundklassen. – Enda en gang bestilte jeg en engelsk setter valp i 1986. Vigdaættas Rocky var kullbror til Jørn WølHer den glade vinneren; Ulf med sitt nye talent og vinner av SNUm – Rosa.

Fuglehunden 4/23 15 ners veldig kjente Rambo, de var fra kullet etter Chott og Pari, som var ble nummer en og to fra NMHøyfjell. Rocky fikk tidlig sin 1 AK og var en enormt god jeger, som det ble jaktet mye med. Han fungerte i alle typer terreng og fikk mange topp-premier på høyfjell i vinnerklassen. Han fikk også bronse i NM skog og 1. premie i vinnerklassen på NM semifi ale lavland, forteller Ulf. I fi alen på lavland den gangen var det tre kullsøsken; Rosa, Rambo og Rocky, men ikke lang tid etter det, kom hundemannen til et veiskille. I 1994 fikk han sin første pointer, Huldreveiens Pernille, også en enorm jeger, som fikk sin 1 AK med en gang etter fylte to år. Eieren til årets vinner av SNUM har en merittliste av de sjeldne. Med Pernille fikk han 1.VK i en NM høyfjell semifi ale, og sølv i NM lavland. Fra 2003 tok han det litt roligere på prøvefronten, men så fikk han i 2011 NUCH NJCH Barentsviddas Vicky, som fikk sitt jaktchampionat etter å ha fått reserve cacit på RSM, med cirka 80 poeng til slutt. Vicky gjorde merittlisten til Ulf enda penere. Hun fikk 1. VK både høyfjell og lavland og ble vinner av pointercupen lavland. Hun vant kennel Oksbys pris for mest allsidige pointer og var på pointernes NM-VINNER LAG – Hun hadde sin siste prøvestart på NM lag og hadde fi e fuglearbeid med applaus fra de andre deltagere. Det var stort, minnes matfar. I 2014 fikk han NUCH Høytjønnas Berthe, som fikk topp premier på høyfjell og ble nr. to i pointercupen for unghund. Hun var to ganger på pointernes gull-lag i NM lag og fikk også bronse individuelt i NM. Eplet faller ikke langt fra stammen, sies det, og i så tilfelle ikke overraskende at Rosa allerede imponerer. Berthe er nemlig moren til stjerneskuddet Rosa. – Du er oppdretter av Rosa. Når og hvorfor begynte du å avle på egne hunder? – Jeg har hatt kull med både engelsk setter og pointer fra 90-tallet, og har alltid hatt stor tro på de jeg har avlet på. Berthe er en veldig tøff dame ute, men er utrolig snill og rolig, så det føltes riktig å ha kull på henne og bringe egenskapene videre, sier Ulf. I kullet Høytjønnas Berthe og Caronte del Cangia (Berthe sitt andre kull) beholdt vi to valper, Rosa og Donna. Rosa fikk navnet etter at vårt barnebarn på tre år satte navn på henne. Rosa hadde som valp en rosa fl kk i ansiktet, forteller matfar og smiler. Når det gjelder vinnerens av årets SNUM har han mye fi t å si. Rosa er ifølge han en ekstremt rolig type, lettlært, men har samtidig en enorm jaktlyst. Allerede i fem måneders alder jaktet hun hardt, og det liker en erfaren fuglehundmann og jeger. – Hvordan har du dressert henne? – På våre siste hunder har jeg i tidlig alder ikke brukt sitt i fuglesituasjoner. I stedet bruker jeg innkalling til å bryte en adferd som ettergang, men jeg lar de unge hundene gå et stykke etter, for å være sikker på at de ikke mistet frimodigheten en hund skal ha. Sitt legges inn i situasjonene når de er blitt mer modne. – Hvor glad ble du da Rosa gikk til topps i vinterens siste høystatusløp - hva betyr det? – Jeg blir alltid glade når vi lykkes, og når det gjelder Rosa, så ble et delmål nådd. Valpene ble født 21.06, som i praksis gir to halve sesonger i unghundklassen. Det var aldri noe mål i seg selv å delta mye i denne klassen, hun har bare fi e starter i vinter. Selve målet var å få en 1. premie UK for å delta i høystatusløp, og det fikk vi. Å lykkes med en seier i SNUM var en opptur, innrømmer Ulf. Som oppdretter var det også stas at de stilte med tre Rypeparadisets hunder der; Cassiatore, Donna og Rosa. Kullsøsteren Stella vant også Guldpokalen for unghunder i Sverige helgen før, og Madonna deltok i Arctic Cup, så kullet som helhet har vist veldig gode egenskaper. Vinneren av årets SNUM er opptatt av å formidle gledene det gir å holde på med fuglehunder. – Som ivrig jeger og deltager, er jeg takknemlig for å ha en hobby, som drar oss ut i naturen med store opplevelser. I tillegg gir prøvesporten oss muligheten til å omgås mange hyggelige mennesker, som vi setter stor pris på, sier han. – Hva er ditt beste tips til nybegynnere? – Begynn å gå med valpen i skogen med en gang, gjerne fle e ganger i uken. Hunden skal lære å se etter deg. Legg igjen mobil og gps. Gjør du dette, vil du etter hvert se at hunden vil samarbeide med deg, men det betinger at du følger med på hunden og hva den gjør. Barnebarna Nora og Erik med to av valpene. Nora skulle alltid holde den samme, hun som hadde en rosa flekk på snuten. Rosa! Rosa i stand på felt i Sverige. ” Eplet faller ikke langt fra stammen, sies det, og i så tilfelle ikke overraskende at Rosa allerede imponerer.

16 Fuglehunden 4/23 På tross av at værgudene ikke var helt med oss ble ikke dette så galt likevel. Det var meldt mye vind på fredags morgen, men Yr meldte om bedring utover dagen, så oppropet ble utsatt til kl. 09.00 Lørdag var det meldt lite vind og litt regn, men i stedet fikk vi lett snødryss. Helt greit vær, om enn litt tungt føre. Vi fikk to fi e dager i fjellet der mange hadde sine sjanser, og noen lyktes. Det har vært en stor utfordring for komiteen å skaffe dommere til denne helgen da det var fle e prøver som ble arrangert samtidig rundt om i hele landet. Like før påmeldingsfristen for SNUM gikk ut var det 39 påmeldte, og vi hadde bare så vidt klart å skaffe nok dommere til å få gjennomført prøven. Når fristen gikk ut var det kommet noen fle e og det var da 44 påmeldte. Feilaktig, men i god tro satte vi 4 stk. på venteliste. Vi ble fort gjort oppmerksomme på at dette ikke var i henhold til regelverket, så dette beklager vi sterkt. Der og da så dette skikkelig svart ut og oppgaven med å få tak i to dommere til opplevdes som en håpløs oppgave. Så er det heldigvis slik at i fuglehundsporten står vi samlet og hjelper hverandre. Mange sto skikkelig på i dagene før, og til slutt greide vi å få tak i nok dommere slik at vi kunne gjennomføre prøven. TUSEN TAKK FORHJELPENTIL DE SOMBIDRO Torsdag ettermiddag hadde 4 stk. trukket seg, så da var vi 40 hunder til start og det kunne kjøres to partier. Vi hadde også ute to vanlige UK partier der 23 stk. stilte til start. Resultatet på fredagen ble to premieringer på SNUM og to premieringer i UK partiene. Lørdag var det 20 hunder videre til fi ale og partiet startet på Bjåen terrenget (se vedlagt dreiebok) De som dømte fi alen var Jan Telhaug og Øyvind Dahl Stamnes. Her var det mange gode hunder til start som kjempet hardt om pokalen. Inger Britt Foss som er med i komitéen kjørte live rapportering på Facebook, til glede for de som satt hjemme og fulgte med. Etter tredje runde hadde vi to verdige premieringer der pointer Rypeparadisets Rosa og fører Ulf Torstein Jørgensen stakk av med en velfortjent seier. Hakk i hæl og en velfortjent 2 plass til US Sporty og fører Nils Sælen. GRATULERER SÅ MYE TIL DERE BEGGE. I UK partiene på lørdag ble det 3 partier som stilte til start med i alt 25 hunder til start, dette resulterte i to premieringer. Dommergaven ble i år trukket på fredagen under jegermiddagen på Bjåen. Den med fle t dommerdøgn har størst sjanse til å vinne. Antall dommerdøgn = antall lodd «i hatten». I år var hovedgaven en tursekk, og den heldige vinneren ble Øyvind Dahl-Stamnes. Alle andre fikk ullsokker fra Härkila. Hovedkvarteret for prøven var på Bjåen Turisthytte. Fredag stilte vertskapet opp med nydelig jegermiddag til både dommere og deltakere. En stor takk til folka på Bjåen, og da særskilt Ingrid. Hovden Fjellstoge er et perfekt sted for dommermøtene, nok en gang takk for god service. I år var det 9 ulike dommere som stilte en eller fle e dager. En stor takk til alle sammen, uten dere blir det ingen prøve. Takk også til Kyrre Rørstad og Gunnar Bowitz som hhv tok på seg jobben som NKK representant og vara. Stor takk til alle våre sponsorer. Deres bidrag høyner kvaliteten på alle våre arrangementer. Sist, men ikke minst, en stor takk til alle deltakere som på tross vær og vind tok turen til Hovden og bidro til at vi fikk gjennomført prøven. SØR NORSK UNGHUND MESTERSKAP 2023 REDDET I SISTE LITEN Dommermangel kunne ha ført til at årets Sør Norsk Unghund Mesterskap ikke kunne blitt arrangert. Heldigvis løste det seg. AV TORE FOSS Komiteen i år bestod av Tore Foss, Tom Jacobsen, Inger Britt Foss og Eivind Jakobsen

Fuglehunden 4/23 17 Finalen slipp for slipp Første runde (15 minutter): 1. SLIPP: P ROSA MOT KV PRIMA Rosa jakter glimrende og tar straks føringen i slippet på bedre reviering og intensitet. Prima holder ikke klassenivå. Rosa over Prima som utgår. Rosa har tid til gode 2. SLIPP: P POINTOMOT GS MILUNG Ingen av hundene holder klassenivå. Begge utgår 3. SLIPP: SV GULLHÅR MOT IS LILY Lily tar straks føringen i slippet på bedre reviering. Gullhår holder også klassenivå. Lily over Gullhår Rangering : 1. IS Lily 2. SV Gullhår 4. SLIPP: ES EFFIE MOT ES TESS Begge jakter glimrende med Effi i føringen på bedre reviering. Stand på Tess langt ute, makker kommer til og Tess reiser selvstendig rype før fører kommer til, begge forfølger noe. Tess over Effie Rangering: 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. IS Lily 3. SV Gullhår 4. ES Effie, makkers stand 5. SLIPP: ES OLIVIA MOT P DONNA Begge jakter prima. Olivia vinner slippet på noe større format Rangering 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. ES Olivia 3. P Donna 4. IS Lily 5. SV Gullhår 6. ES Effie, makkers stand 6. SLIPP: IS VEGA MOT IS TIRA Begge jakter glimrende med Tira i føringen med noe større format. Ryper letter i området begge hundene befin er seg i. Under innkalling fester Tira stand langt ute, reiser selvstendig rype før fører kommer til, og forfølger. Tira over Vega Rangering 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. IS TIra, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 3. ES Olivia 4. P Donna 5. IS Lily 6. SV Gullhår 7. ES Effie, makkers stand 8. IS Vega, makkers stand, sjanse 7. SLIPP: P MARVINMOT IS BRAUT Marvin tar straks føringen i slippet på bedre fremdrift og reviering. Jakter glimrende. Stand på Marvin langt ute, makker kommer til og Marvin reiser selvstendig rype før fører kommer til, begge forfølger. Braut blir åpen og skrur seg ut av terrenget. Marvin over Braut som utgår. Rangering 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold 3. IS TIra, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 4. ES Olivia 5. P Donna 6. IS Lily 7. SV Gullhår 8. ES Effie, makkers stand 9. IS Vega, makkers stand, sjanse 8. SLIPP: P BRUNOMOT ES TEXAS Bruno tar straks føringen i slippet med større format og bedre reviering. Texas holder klassenivå. Bruno fester stand, løser ut og støkker rype. Senere stand på Bruno som holdes lenge. Dommere: Jan Telhaug , Øivind A. Dahl-Stamnes Deltakere: Pointer Rypeparadiset’s Rosa/NO58324/21, Jørgensen, Ulf Thorstein Jørgensen Vorstehhund Korthåret Rampen’s ZXH Helt Prima/NO45112/22, Smidtsrød, Nina Pointer Karacanis Pointo /NO68619/21 Pladsen, Viktor / Kjetil J. Pladsen UK Gordon Setter Svartkulpens NA Miling /NO55487/21, Ellingsen, Gina Vorstehhund Strihåret, Høldippla’s Gullhår i / NO44265/21 Gill, Robert Irsk Setter “ U S “ Lily / NO45741/21 Myrvollen, Mari Fragått Engelsk Setter Trondsbunutens A . EFFIE /NO34705/22, Skaare, Lars Sevald Engelsk Setter Aulumboens Tess / DK21443/2021, Slommerud, Erik Engelsk Setter Vakkerdalen’s Olivia / NO70218/21 Stenersen, Torfinn Pointer Rypeparadiset’s Donna /NO58332/21, Jørgensen, Ulf Thorstein Irsk Setter Myrkveven’s Vega F1 / NO47777/21 Grini, Øystein Irsk Setter Lyngtrollas SQ Tira / NO47260/21 Gabrielsen, Petter Pointer Setpoint’s Marvin / NO43949/21 Dullum, Arne Irsk Setter Neadalens Braut / NO46023/21 Roel, Aleksander Pointer Myrteigen’s Bruno / NO39168/22 Gill, Robert Engelsk Setter Kalhovdes Texas / NO54558/21 Wahl, Sebastian / Hansen, Cecilie Pointer Setpoint’s Bivdi Scarface /NO43946/21, Simensen, Hans Pointer Høgdalia’s Lykke / NO41033/22 Torgersen, Rune Pointer Eidemlia’s Panter / NO30718/22 Betten, Kjersti / Bjåen, Ingrid Margrethe Irsk Setter “ U S “ Sporty / NO36037/22 Sælen, Nils Opprop ved Prøveleder 

18 Fuglehunden 4/23 SØR NORSK UNGHUND MESTERSKAP 2023 Går på når fører kommer til uten å presentere fugl. Texas over Bruno Rangering: 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold 3. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 4. ES Olivia 5. P Donna 6. IS Lily 7. SV Gullhår 8. ES Texas, makkers støkk 9. ES Effie, makkers stand 10. P Bruno, egen støkk, tomstand 11. IS Vega, makkers stand, sjanse 9. SLIPP: P BIVDI MOT P LYKKE Begge jakter glimrende med Lykke i føringen på noe større format. Lykke over Bivdi Rangering: 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 2. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold 3. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 4. P Lykke 5. ES Olivia 6. P Donna 7. P Bivdi 8. IS Lily 9. SV Gullhår 10. ES Texas, makkers støkk 11. ES Effie, makkers stand 12. P Bruno, egen støkk, tomstand 13. IS Vega, makkers stand, sjanse 10. SLIPP: P PANTER MOT IS SPORTY Begge jakter glimrende med Sporty i føringen med bedre plan i søket. Samstand, begge reiser selvstendig før førere kommer til og forfølger noe. Sporty over Panter Rangering: 1. IS Sporty, stand utenfor jaktbart hold 2. P panter, stand utenfor jaktbart hold 3. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 4. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold 5. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 6. P Lykke 7. ES Olivia 8. P Donna 9. P Bivdi 10. IS Lily 11. SV Gullhår 12. ES Texas, makkers støkk 13. ES Effie, makkers stand 14. P Bruno, egen støkk, tomstand 15. IS Vega, makkers stand, sjanse P Rosa har tid til gode og er ikke rangert Andre runde (10 minutter) 11. SLIPP: P ROSA MOT SV GULLHÅR Begge starter glimrende. Rype letter i området Gullhår befin er seg i. Etter hvert skrur Gullhår seg ut av terrenget og blir borte. Rosa over Gullhår som utgår. Rosa er nå ferdig med sin første runde og har noe tid til gode i andre runde. Endelig rangering etter første runde: 1. IS Sporty, stand utenfor jaktbart hold 2. P Panter, stand utenfor jaktbart hold 3. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold 4. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold 5. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, sjanse 6. P Lykke 7. P Rosa (sjanse belastes i andre runde) 8. ES Olivia 9. P Donna 10. P Bivdi 11. IS Lily 12. SV Gullhår 13. ES Texas, makkers støkk 14. ES Effie, makkers stand 15. P Bruno, egen støkk, tomstand 16. IS Vega, makkers stand, sjanse 12. SLIPP: ES EFFIE MOT IS LILY Begge holder innledningsvis klassenivå. Stand langt ute på Effi som holdes lenge uten resultat. Lilly blir etter hvert ineffektiv. Begge utgår 13. SLIPP: ES TESS MOT ES OLIVIA Begge jakter glimrende, veksler om føringen gjennom slippet. Stand på Tess, går på uten å presentere fugl. Olivia over Tess Rangering 2. Runde: 1. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 2. ES Olivia 14. SLIPP: P DONNA MOT IS VEGA Begge jakter utmerket med Vega i føringen på større format. Stand på Vega, Donna sekunderer på ordre. Vega reiser djervt og presist ryper og er akseptabelt rolig i oppflukt og skudd. Vega over Donna Rangering 2. Runde: 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse 2. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 3. ES Olivia 4. P Donna, makkers stand 15. SLIPP: IS TIRA MOT P MARVIN Veksler om føringen, rype letter i anvist terreng. Stand på Marvin, går på uten å presentere fugl. Tira over Marvin Rangering 2. Runde: 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse 2. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 3. ES Olivia 4. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 5. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, 2x sjanse 6. P Donna, makkers stand 16. SLIPP: P BRUNOMOT P BIVDI Begge jakter glimrende med Bruno i føringen på noe større format. Bruno over Bivdi Rangering 2. Runde: 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse Finaledommerne Jan Telhaug og Øivind A. Dahl-Stamnes sammen med vinner Ulf Jørgensen og Rosa og Nils Sælen med Sporty.

Fuglehunden 4/23 19 2. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 3. ES Olivia 4. P Bivdi 5. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 6. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, 2x sjanse 7. P Bruno, egen støkk, tomstand 8. P Donna, makkers stand 17. SLIPP: ES TEXAS MOT P PANTER Begge jakter meget godt med Texas i føringen med noe større format. Texas over Panter Rangering 2. Runde: 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse 2. P Panter, stand utenfor jaktbart hold 3. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 4. ES Olivia 5. P Bivdi 6. ES Texas, makkers støkk 7. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 8. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, 2x sjanse 9. P Bruno, egen støkk, tomstand 10. P Donna, makkers stand 18. SLIPP: P LYKKE MOT IS SPORTY Begge jakter glimrende med Lykke i føringen på noe bedre kontakt. Lykke over Sporty Rangering 2. Runde: 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse 2. IS Sporty, stand utenfor jaktbart hold 3. P Panter, stand utenfor jaktbart hold 4. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 5. P Lykke 6. ES Olivia 7. P Bivdi 8. ES Texas, makkers støkk 9. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 10. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, 2x sjanse 11. P Bruno, egen støkk, tomstand 12. P Donna, makkers stand P Rosa har tid til gode i 2. Runde og er ikke rangert Runde 3 (10 minutter): 19. SLIPP: P ROSA MOT ES TESS Begge jakter glimrende med Rosa i føringen på bedre plan i søket. Stand på Rosa, reiser djervt og presist rype og er rolig i oppflukt og skudd. Rosa over Tess. Tess trekkes av fører. Rosa har tid til gode i 3. Runde. Endelig rangering etter 2. Runde; 1. IS Vega, FMR, makkers stand, sjanse 2. IS Sporty, stand utenfor jaktbart hold 3. P Panter, stand utenfor jaktbart hold 4. ES Tess, stand utenfor jaktbart hold, tomstand 5. P Lykke 6. ES Olivia 7. P Bivdi 8. P Rosa, sjanse (FMR krediteres 3. Runde) 9. ES Texas, makkers støkk 10. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 11. IS Tira, stand utenfor jaktbart hold, 2x sjanse 12. P Bruno, egen støkk, tomstand 13. P Donna, makkers stand 20. SLIPP: ES OLIVIA MOT IS VEGA Olivia tar føringen i slippet på større format. Vega støkker rype. Stand på Olivia, går på uten å presentere fugl. Ny stand på Olivia mens makker fremdeles er koblet, rype letter noe upresist foran Olivia før fører kommer til, forfølger noe. Olivia over Vega som utgår. Olivia har tid til gode. 21. SLIPP: ES OLIVIA MOT P ROSA Begge jakter glimrende, veksler om føringen, Rosa hårfi t over på større format. Rosa over Olivia Rangering 3. Runde: 1. P Rosa, FMR, sjanse 2. ES Olivia, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 22. SLIPP: P DONNA MOT IS TIRA Begge jakter glimrende, veksler om føringen gjennom slippet. Tira støkker rype som forfølges friskt. Donna over Tira som utgår Rangering 3. Runde: 1. P Rosa, FMR, sjanse 2. ES Olivia, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 3. P Donna, makkers stand, sjanse 23. SLIPP: P MARVINMOT ES TEXAS Marvin tar straks føringen i slippet på noe større format. Texas holder klassenivå. Marvin over Texas Rangering 3. Runde: 1. P Rosa, FMR, sjanse 2. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 3. ES Olivia, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 4. ES Texas, makkers støkk 5. P Donna, makkers stand, sjanse 24. SLIPP: P BRUNOMOT P LYKKE Lykke tar straks føringen, Bruno blir tidlig ineffektiv og pådrar seg en tomstand. Lykke over Bruno som utgår, Lykke får ny makker 25. SLIPP: P LYKKE MOT P BIVDI Begge jakter meget godt med Lykke i føringen på noe bedre plan og reviering. Lykke over Bivdi Rangering 3. Runde: 1. P Rosa, FMR, sjanse 2. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 3. ES Olivia, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 4. P Lykke 5. P Bivdi 6. ES Texas, makkers støkk 7. P Donna, makkers stand, sjanse 26. SLIPP: P PANTER MOT IS SPORTY Begge går glitrende med Sporty i hårfin føring på større format. Panter støkker ryper. Stand Panter, rype letter presist foran Panter før fører kommer til, forfølger noe. Stand Sporty, når fører kommer til letter ryper presist foran Sporty som er rolig i oppflukt og skudd. Sporty over Panter Endelig rangering etter 3. Runde: 1. P Rosa, FMR, sjanse 2. IS Sporty, FUR, stand utenfor jaktbart hold, makkers stand, sjanse 3. P Panter, 2x stand utenfor jaktbart hold, makkers stand, sjanse 4. P Marvin, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 5. ES Olivia, stand utenfor jaktbart hold, sjanse, tomstand 6. P Lykke 7. P Bivdi 8. ES Texas, makkers støkk 9. P Donna, makkers stand, sjanse Da avsluttes Sørnorsk Unghundmesterskap Finale 2023 med følgende premieliste: 1. premie SNUM Finale: Pointer - Rypeparadiset's Rosa, E/F Ulf Jørgensen 2. premie SNUM Finale: IS ”U S” Sporty, E/F Nils Sælen Vi takker alle prøvedeltakerne for en meget trivelig dag i fjellet med mange særdeles gode søkere, mye ryper, mange sjanser og godt humør i partiet. Og ikke minst; masse gratulasjoner til de to premierte! Jan og Øivind.

NYTT FRA FKF FUGLEHUNDKLUBBENES FORBUND NORSK BRETON KLUBB JAKTPRØVEKRITIKKER: Kristel Marie Pedersen, Skytterveien 21, 9603 Hammerfest E-post: kristel@narjo.net UTSTILLINGSKRITIKKER: Monica Tallhaug, Eidsliveien 51, 1940 Bjørkelangen E-post: montal@online.no NORSK ENGELSKSETTERKLUBB JAKTPRØVEKRITIKKER: Jan Terje Haugen, Anleggsvegen 189, 2647 Sør-Fron E-post: jan@acomas.no UTSTILLINGSKRITIKKER: Anne-Grethe Sætrang, Elgfaret 73A, 1362 Hosle E-post: agzrang@online.no NORSK GORDONSETTER KLUB JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Marit Bjercke, Gravbekklien 108, 2584 Dalholen E-post: post@gordonsetter.no NORSK IRSKSETTERKLUBB JAKTPRØVEKRITIKKER: Stein Nilsen, Karl Halls veg 20 b, 9012 Tromsø E-post: snils46@gmail.com UTSTILLINGSKRITIKKER: Nina Hordnes, Kvitura 58, 5252 Søreidgrend E-post: krhjohan@online.no KLEINE MÜNSTERLÄNDER JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Geir Kjøpsnes, Bergevegen 121, 2420 Trysil E-post: kritikker@nmlk.no GROSSER MÜNSTERLÄNDER JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Audun Tornes, Konglefaret 22, 3021 Drammen E-post: kritikker@nmlk.no NORSK POINTERKLUBB JAKTPRØVEKRITIKKER: Eva Solli, Torvgt. 21, 7332 Løkken Verk E-post: evaj.solli@gmail.com UTSTILLINGSKRITIKKER: Marianne Sagstad, Vardeveien 10, 5353 Straume E-post: marianne.sagstad1@bkkfiber.no NORSK VORSTEHHUNDKLUBB JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Irene Johannessen, Haneborgveien 17, 1940 Bjørkelangen E-post: karun-jo@online.no NORSK WEIMARANER KLUBB JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Trude Wikstrøm, Ekebergveien 104, 1912 Ytre Enebakk E-post: trude.wikstrom@fremtind.no UNGARSK VIZSLA I NORGE JAKTPRØVE- OG UTSTILLINGSKRITIKKER: Beate Eikesæth, Louisesgt. 4 C, 0168 Oslo E-post: beikesa@online.no ADRESSERTILMOTTAKEREAV JAKTPRØVESKJEMAEROGUTSTILLINGSKRITIKKER FUGLEHUNDTINGET 2023 ER NÅ HISTORIE! FKF avholdt sitt «Fuglehundting» for det 59. driftsår lørdag 3. juni på Quality Airport Hotel Gardermoen. Av totalt 33 medlemsklubber i FKF som til sammen har 20.100 medlemmer, var det kun 3 klubber som ikke deltok. Den store oppslutning om årets «Fuglehundting» med til sammen påmeldt 52 delegater, representerte 209 stemmer av totalt 215. Det må være mange år siden det har vært samlet så mange medlemsklubber på et «Fuglehundting»! FKF startet med Temamøte fredag kveld 2. juni, hvor FKFs dommerutvalg tok for seg gjennomgangen av forslagene til det nye jaktprøveregelverket som skal gjelde i 5 år fremover fra 1.1.2024. Flere ønsket ordet til spørsmål og kommentarer, og det var en grei og saklig debatt hvor spørsmålene fra delegatene ble besvart av FKF DU. Man rakk imidlertid ikke å gå igjennom alle punktene, men ville fortsette gjennomgangen før tinget lørdag. Temamøtet hadde ytterligere et på møtet, nemlig presentasjon av et nyopprettet utvalg, «Framtidsutvalget». Veterinær Camilla Larsen, som er en av representantene i utvalget, holdt et innlegg hvor hun bla. satte søkelys på den utfordrende tiden vi lever når det gjelder å drive med hund, både på jakt og jaktprøver. Det er mange mennesker i våre omgivelser som blir påvirket på villedende informasjon, og det er viktig at alle, både klubber, deres medlemmer og andre som har gleden av å ferdes i skog og mark med sine hunder, sprer korrekt informasjon om våre aktiviteter. Etter en hyggelig middag om kvelden, startet vi lørdag 3. juni med fortsettelsen av gjennomgangen av regelverksendringene kl 08.30 og frem til ca kl 0900. Leder i FKF, Torstein Dehn, åpnet årets «Fuglehundting» med å ønske alle delegatene velkomne. Anne Cathrine Frøstrup ble foreslått til møteleder, og det ble vedtatt med akklamasjon! Hun tok deretter over ledelsen av tinget, og Bente Øfjord og Britt Svendsen ble valgt til referenter, Roger Brenden og Morten Riistad til tellekorps og Harald Brufl t og Camilla Heimstad til å undertegne protokollen. Møteleder gikk igjennom årsberetningen side for side, og beretningen ble deretter godkjent med et par justeringer. Torstein Dehn gikk igjennom regnskapet og svarte på spørsmål fra medlemmene. Regnskapet viste et underskudd på kr 6.781,05 mot budsjettert underskudd kr 156.800. Detaljer rundt uteblitt støtte til dommerutdanning og www.fuglehundklubbenesforbund.no Fartvegen 270, 2324 Vang Sekretær: Ellen B. Dobloug Mobil: 413 25 189 E-post: ellenbd@online.no Salgsartikler selges kun til klubber. Ved bestilling (husk å oppgi klubb) er det minimum 1 ukes behandlingstid i FKF. Driftskonto: 1594.12.71828 STYRENDE ORGANER OG UTVALG 2022-2023 Leder: Torstein Dehn Sakariasveien 35 D 0758 Oslo E-post: torstein@dehn.as Nestleder: Tore Paulshus, Sloratoppen 82, 1405 Langhus Mobil: 907 47572 E-post: tpaulshus@deloitte.no Styremedlemmer: Christian Sletbakk Tiurveien 17 D, 9300 Finnsnes Mobil: 478 96036 Epost: christian@kontordesign.no Camilla Larsen Nordre Sprovei 44 1454 Fagerstrand Epost: cml@vetnett.no Per Lykke Gjøystdalsvegen 729 3656 Atrå Epost: adv.lykke@gmail.com Varamedlemmer: Fredrik Engell Sæthereng Gisle Sveva Revisor: Anne-Grethe Sætrang Valgkomité: Leder Knut Steinar Skiple Medlem Hans Einar Enoksen Mona Aakervik Vara Svein Kvåle 20 Fuglehunden 4/23 FKF

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy