Fuglehunden 4-2019

Fuglehunden 4/19 9 Synging i bånd aksepteres ikke! Men hun kan boffe litt når hun hører folk utenfor, og dette er noe jeg forsøker å slå ned på. Bjeffing innendørs aksepteres heller ikke! Familien Lumi kom til består av meg, far Tommy, matmor Gunn, Aksel på 19 år, Solrin på 17 år og Ida på 8 år. Vi bor i Tromsø, og i 2011 bygde vi hus/hytte i Kautokeino hvor vi tilbringer mye av tiden. Alle i familien en svært glad i friluftsliv, og far er nok noe over gjennomsnittet interessert i jakt og fiske. Og med en bolig i Kautokeino, samt tilgang til flott natur i området rundt Tromsø, får vi dyr- ket våre interesser alle årstider. I tillegg er alle i familien svært glad i dyr generelt, og i hund spesielt. Solrin er nok den som har bidratt mest med hjelp i forbindelse med dressur, og hun har vært ivrig i jobben med Lumi. Ida tar seg mye av leken og kosen. De to deler seng stort sett hver natt, noe de begge setter svært stor pris på. Lumi er min fjerde pointer. Min første pointer fikk jeg i 1996 og var en hannhund etter gode linjer. På den tiden var jeg usikker på hvilken hund jeg skulle ha, jeg var i ferd med å gå for engelsk setter da jeg hadde jaktet en del med set- ter. Men jeg studerte da sammen med Ketil Sol- lid og han skulle ha valper på tispa si og det pas- set godt å ta en valp fra kullet etter Orrtuns Junta-Gula og Likkos Kepler. Tim var en tøffing med mye trøkk og stor jakt- lyst, samt et utrolig godt gemytt. Jeg stilte spora- disk på prøver med Tim. Han fikk 1AK og vi stilte et par ganger i VK – uten at vi lyktes de gangene. Jaktprøver var for meg da en fin adspre- delse, men med små barn og hektisk jobb ble ikke dette en prioritert aktivitet. Men Tim var en god representant for rasen og etter tiden med Tim var jeg en overbevist pointermann, selv om jeg nok en dag også vil prøve meg på engelsk setter. Da Tim ble syk og jeg måtte ta farvel med ham altfor tidlig, hentet jeg i 2006 en valp i Danmark hos Jens og Birthe Have. Mjølner’s Virjo var en nydelig hannhund som raskt ble familiens favo- ritt. En hund med tilstedeværelse og personlig- het, men som dessverre bare hadde en stein og som jeg ikke kunne stille på prøver med. Men han ble en god jakthund og en hund alle i fami- lien satt uendelig stor pris på. Men en prøvehund måtte jeg jo ha, så da tok jeg kontakt med Rune Hoholm og kennel Ørntua som da skulle ha kull på Ørntuas C Rypa. Faren var Black Luckys Cantona, så dette var en spen- nende kombinasjon. Jeg hentet Java i Sørreisa sommeren 2010, og hun er nå blitt ni år. Java er en enkel hund, og en utrolig viltfinner med stor jaktlyst. Jeg har felt mye fugl for henne og på jaktprøver har hun nok flere ganger fortjent sin 1AK, uten at vi av forskjellige grunner ikke har klart å hente hjem VK-billetten. Ustabilitet er nok dessverre Java sitt varemerke, hun varierer i prestasjoner fra det helt fantastiske til det helt håpløse... Java fikk dessverre avrevet et korsbånd sist høst på jakta, og operasjonen ble bare delvis vellykket da hun kort tid etter operasjonen fikk skade på menisk. Java blir nok derfor aldri helt restituert, og jeg har kun et forsiktig håp om at hun kan brukes begrenset på jakt fremover. Og derfor hviler mye på Lumi de kommende jaktseson- gene. Jeg er sikker på at jeg skal få mye glede av Lumi fremover, og en dag håper jeg å kunne ha et kull på henne. Drømmen vår er jo en gang å ha en valp fra eget oppdrett, og dersom Lumi fort- setter sin fine utvikling så kan det kanskje en dag hende at vi velger å gjøre et forsøk. Og etter hvert har jeg forstått at hverken opp- dretter eller de fleste jaktprøvedommere er spe- sielt store tilhengere av Star Wars – navnet Lumi- nara Unduli sliter de alle med... Matfar og Lumi på topptur. Til topps i Arctic Cup: Tommy og Lumi. Ida og Lumi er bestevenner.