Fuglehunden 4-2013

Fuglehunden 4/2013

Dette er en periode hvor kyllingene er

spesielt sårbare og er avhengig av hønemor

for kroppsvarme. Alikvel var predasjon den

viktigste dødsårsaken og kun 7 prosent av

tapene skyldtes kaldt og vått vær. Hele 90

prosent av kyllingene som strøk med ble tatt

av rovdyr, hovedsakelig mår (det var lite

rødrev i perioden pga. skabben) og hønse-

hauk. Det er ingen grunn til å tro at disse

tallene er noe lavere idag selv om de naturlig

varierer mellom år. I den samme studien var

det økt predasjon umiddelbart etter vått og

kaldt vær, noe som tyder på at denne

værtypen indirekte øker kyllingdødeligheten

gjennom å gjøre det lettere for rovdyr å finne

kullene. I hvilken grad værtypen påvirker

kyllingene, varier artene i mellom. Fjellrype-

kyllingene er for eksempel bedre tilpasset

ekstreme værtyper enn lirypekyllingene.

Fjellrypekyllingene kan ved fem dagers alder

vedlikeholde normal kroppstemperatur i 20

minutter ved 10°C, mens lirypekyllingene

ikke klarer dette før de er 10 dager gamle.

Som nevnt har de fleste reirene allerede

klekket. Dette gjelder dog ikke alle reir. De

reirene som er omlagt etter at høna mistet

første forsøk, vil klekke seinere og ofte godt

uti juli måned. Kyllinger fra disse reirene vil

ha et helt annet matfat tilgjengelig enn de

som klekket «som planlagt». Hvordan dette

påvirker overlevelse er usikkert, men uansett

lever mange av disse også opp. Om høsten

viser dette seg i størrelsesforskjeller på

kyllingene mellom de ulike kullene. Noen

oppleves nesten så store som de voksne,

mens andre er nesten pipkyllinger.

Gjennom sommeren skifter også skogsfu-

glen ut fjærdrakta – de myter. Gamle fjær

erstattes med nye, og hønene som har kull,

myter seinere enn høner som har mista kullet

eller reiret sitt tidlig. Her kan man greit se

forskjell på voksne høner som man har for

hånden under jakta om de har reprodusert

eller ikke. Høner som har reprodusert har

fortsatt de karakteristiske «blodpennene» i

stedet for fullt utvikla fjær. Det er grunnen til

at taksidermister foretrekker «vinterskutt» tiur

for utstopping istedet for en som er skutt

under svenskejakta i august. Under mytinga

er ofte hønsefuglene lite villige til å fly. De

løper derfor mye på bakken og gjemmer seg

i tett vegetasjon.

I den nevnte studien fra Varaldskogen

undersøkte de også kullenes forflytning

gjennom døgnet. Fra en til sju ukers alder

forflyttet de seg fra ca 150-800m per døgn.

Forflytningene var høyest ved tre ukers alder

og generelt lavest ved sju ukers alder. Med

denne relativt høye aktiviteten betyr det at de

er innom mange ulike habitat og skogtyper

gjennom sommeren. Det ser alikevel ut til at

de unngår hogstflater og plantefelt. Derimot

ser de ut til å foretrekke den eldre «naturfor-

yngete» skogen og da særlig sumpskogen.

Den eldre skogen har også flere gjemmeste-

der enn ung produksjonsskog. Når farer

oppstår, reagerer kyllingene med å løpe i

skjul for så å trykke. Når de blir flyvedyktige

flyr de gjerne til nærmeste tre for å gjemme

seg der. Forvaltningsmessig er det da viktig

at endel gode kyllinghabitat står tilbake etter

hogst dersom man ønsker økt overlevelse på

for eksempel storfuglen. Gode kyllinghabitat

er flersjiktet skog med god dekning både i

bakkevegetasjonene og i busksjiktet. I

Skotland fant man at kyllingoverlevelsen hos

storfugl økte i takt med økt dekningsgrad av

blåbærlyng. Når andelen blåbærlyng nådde

20 prosent stagnerte den positive effekten

på kyllingoverlevelsen.

Fra 1. april til 20. august er det båndtvang i

Norge. Båndtvangen er til for at hunder ikke

skal jage eller skade bufe og vilt. Gjennom

overvåkning av skogsfuglreirene har vi

dokumentert hunder som tar storfuglreir. Det

finnes nok av aktiviteter for hunden som er

mer slitsomme enn å løpe to timer løs i

skogen eller fjellet. Da er det kanskje like

greit å ta en svømmetur eller litt mental

trening med hunden i stedet for å ta sjansen

på at den skal holde seg unna egg og

kyllinger som vi skulle hatt glede av under

jakta.

Lirypehønene nedi skogen er tidligere ute med egg og kyllinger enn sine søstre oppe i fjellet. Denne høna var tom.