Fuglehunden 4/2013
5
Dette er en periode hvor kyllingene er
spesielt sårbare og er avhengig av hønemor
for kroppsvarme. Alikvel var predasjon den
viktigste dødsårsaken og kun 7 prosent av
tapene skyldtes kaldt og vått vær. Hele 90
prosent av kyllingene som strøk med ble tatt
av rovdyr, hovedsakelig mår (det var lite
rødrev i perioden pga. skabben) og hønse-
hauk. Det er ingen grunn til å tro at disse
tallene er noe lavere idag selv om de naturlig
varierer mellom år. I den samme studien var
det økt predasjon umiddelbart etter vått og
kaldt vær, noe som tyder på at denne
værtypen indirekte øker kyllingdødeligheten
gjennom å gjøre det lettere for rovdyr å finne
kullene. I hvilken grad værtypen påvirker
kyllingene, varier artene i mellom. Fjellrype-
kyllingene er for eksempel bedre tilpasset
ekstreme værtyper enn lirypekyllingene.
Fjellrypekyllingene kan ved fem dagers alder
vedlikeholde normal kroppstemperatur i 20
minutter ved 10°C, mens lirypekyllingene
ikke klarer dette før de er 10 dager gamle.
Som nevnt har de fleste reirene allerede
klekket. Dette gjelder dog ikke alle reir. De
reirene som er omlagt etter at høna mistet
første forsøk, vil klekke seinere og ofte godt
uti juli måned. Kyllinger fra disse reirene vil
ha et helt annet matfat tilgjengelig enn de
som klekket «som planlagt». Hvordan dette
påvirker overlevelse er usikkert, men uansett
lever mange av disse også opp. Om høsten
viser dette seg i størrelsesforskjeller på
kyllingene mellom de ulike kullene. Noen
oppleves nesten så store som de voksne,
mens andre er nesten pipkyllinger.
Gjennom sommeren skifter også skogsfu-
glen ut fjærdrakta – de myter. Gamle fjær
erstattes med nye, og hønene som har kull,
myter seinere enn høner som har mista kullet
eller reiret sitt tidlig. Her kan man greit se
forskjell på voksne høner som man har for
hånden under jakta om de har reprodusert
eller ikke. Høner som har reprodusert har
fortsatt de karakteristiske «blodpennene» i
stedet for fullt utvikla fjær. Det er grunnen til
at taksidermister foretrekker «vinterskutt» tiur
for utstopping istedet for en som er skutt
under svenskejakta i august. Under mytinga
er ofte hønsefuglene lite villige til å fly. De
løper derfor mye på bakken og gjemmer seg
i tett vegetasjon.
I den nevnte studien fra Varaldskogen
undersøkte de også kullenes forflytning
gjennom døgnet. Fra en til sju ukers alder
forflyttet de seg fra ca 150-800m per døgn.
Forflytningene var høyest ved tre ukers alder
og generelt lavest ved sju ukers alder. Med
denne relativt høye aktiviteten betyr det at de
er innom mange ulike habitat og skogtyper
gjennom sommeren. Det ser alikevel ut til at
de unngår hogstflater og plantefelt. Derimot
ser de ut til å foretrekke den eldre «naturfor-
yngete» skogen og da særlig sumpskogen.
Den eldre skogen har også flere gjemmeste-
der enn ung produksjonsskog. Når farer
oppstår, reagerer kyllingene med å løpe i
skjul for så å trykke. Når de blir flyvedyktige
flyr de gjerne til nærmeste tre for å gjemme
seg der. Forvaltningsmessig er det da viktig
at endel gode kyllinghabitat står tilbake etter
hogst dersom man ønsker økt overlevelse på
for eksempel storfuglen. Gode kyllinghabitat
er flersjiktet skog med god dekning både i
bakkevegetasjonene og i busksjiktet. I
Skotland fant man at kyllingoverlevelsen hos
storfugl økte i takt med økt dekningsgrad av
blåbærlyng. Når andelen blåbærlyng nådde
20 prosent stagnerte den positive effekten
på kyllingoverlevelsen.
Fra 1. april til 20. august er det båndtvang i
Norge. Båndtvangen er til for at hunder ikke
skal jage eller skade bufe og vilt. Gjennom
overvåkning av skogsfuglreirene har vi
dokumentert hunder som tar storfuglreir. Det
finnes nok av aktiviteter for hunden som er
mer slitsomme enn å løpe to timer løs i
skogen eller fjellet. Da er det kanskje like
greit å ta en svømmetur eller litt mental
trening med hunden i stedet for å ta sjansen
på at den skal holde seg unna egg og
kyllinger som vi skulle hatt glede av under
jakta.
Lirypehønene nedi skogen er tidligere ute med egg og kyllinger enn sine søstre oppe i fjellet. Denne høna var tom.