Previous Page  3 / 116 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 3 / 116 Next Page
Page Background

NBK     NESK    NGK NISK NMLK NPK NVK NWK

Dobbeltmoral eller fornuft?

Nå legges grunnlaget for høstjakta!

4

Arctic Cup/Altaprøven 2013

6

Solide jaktlinjer bak Arctic Cup-vinneren 13

Kanskje Norges mestvinnende klubb

i forhold til medlemmer?

18

Gallokprøven 2013

22

Dovrefjellsprøven, 12.-14. april 2013 28

Rolf Sevendals Minneløp 2013

30

Sjodalsprøva 9.-10. mars

35

Espedalsprøva 2013

36

Intervvju med Marte Ottesen:

Målsetning, demokrati og åpenhet

37

Båndtvang hund og sau

40

Saueaversjon hos Ski J&FF

42

Produktomtale

44

FCI-møte for kontinentale stående

fuglehunder i Serbia i mars – og litt til

45

Vestlandets Fuglehundfestival 2013 47

Takk for meg

50

Dominans og underkastelse

52

Pressekonferanse fra FeFo:

Regulering av småviltjakta opprettholdes 57

Veterinærspalta: Etisk avl – DNA avl

58

Brev og innlegg

24

Klubbstoff

Norsk Bretonklubb

59

Norsk Engelsksetterklubb

66

Norsk Gordonsetterklub

74

Norsk Irsksetterklubb

81

Norsk Münsterländer Klubb

88

Norsk Pointerklubb

95

Norsk Vorstehhundklubb

104

Norsk Weimaraner Klubb

111

Forsidefoto: Thomas Bull Enger

i nnhold

Jaktprøvereglementet ble revidert under det

nylig avholdte Fuglehundtinget. Representante-

ne var enige om de fleste forslagene. Et par

saker hvor veivalget får stor betydning for

jakt

relatert gjennomføring av skogsfuglprøver, og

fokus på talentet via unghundenes høystatusløp,

fikk opp fart og temperatur i diskusjonene.

En kan være enig eller uenig i resultatet, men

«omkamp» er ikke mulig før ved neste revisjon.

De valgene som er gjort, må vi leve med inntil

videre.

Bort fra formålsparagrafen?

På et par vesentlige områder peker vedtakene ut

en ny kurs, hvor konsekvensene blir en større

avstand til formålsparagrafen.

Apport i forbindelse med premiering i fuglesitua-

sjoner ble behandlet både i AK kvalitetsklasse

og på skog. Det første gjaldt et forslag om krav

til apportbevis ved alle premiegrader. Det ble

nedstemt med 53 stemmer for, 99 mot. Det

andre forslaget gikk inn for å endre kravet om

utført apport på skog til kun å framvise

apportbevis. Det ble vedtatt med 79 stemmer

for, 73 stemmer mot.

Formålsparagrafen sier: gjennom prøvene skal vi

høyne jaktkulturen og jaktens anseelse, bedre

jakthunddressuren, og prøvene skal om mulig

legges opp som sportslig utøvet, praktisk jakt.

Likner dette på praktisk jakt?

Vi høyner ikke jaktkulturen og gir jaktens

anseelse et løft ved å si at det kun er hunder

som går til 1.premie i kvalitetsklasse som skal ha

avlagt apportbevis. Hunder som viser frem­

ragende egenskaper skal kunne apportere,

mens hunder som anses som meget gode eller

gode jakthunder trenger ikke apportere. Logisk?

Det spørs om samfunnet oppfatter det på

samme måte.

Bør det ikke være krav til reell apport ved

godkjent fuglearbeid uansett premiegrad?

Det er trist for den skadeskutte fuglen om den

ble felt ved hjelp av en meget god jakthund og

ikke av en som er beskrevet som fremragende.

I prinsippet er det kun sistnevnte som kan

apportere.

Skogsbiotop stiller større krav til lokalisering av

skutt eller skadeskutt vilt. Den oppgaven mestrer

hunden bedre enn oss. Fram til i dag har vi lagt

ut fugl, opptint eller tørket, ved godkjent

fuglearbeid uansett premiegrad. Nå er det altså

slutt. Det er tilstrekkelig med et papirbevis for å

bli premiert. Et argument er sløsing med fugl. I

dag har alle tørket rype. Den brukes både på

prøver, under apportinnlæring og for å vedlike-

holde apportdressuren. Det ble dessuten vedtatt

at VK-deltakere selv skal holde apportfugl.

Følgelig burde det ikke være vanskelig å kreve

det samme på skog.

Vi vet at det er enklere å foreta en apportøvelse i

fugletomme terreng hvor hunden ikke lar seg

distrahere av fugl som nettopp har tatt til

vingene. Ved apport med «kald» fugl etter et

«varmt» fuglearbeid, opplever vi stadig hunder

som nekter å apportere. Trening og dressur

REDAktøren har ordet

METTE MØLLEROP

13

mangler. Vil dette bli bedre når det holder med et

apportbevis?

Er vårt argument i forhold til samfunnet godt

nok? Det smaker av dobbeltmoral.

Høystatusløpene for unghunder

Kanskje ser vi slutten på flere av unghundenes

høystatusløp. Vedtaket fra tinget sier at det

«kreves over 20 startende hunder». Det

innebærer minimum 21 hunder på startstreken.

Det innebærer og at ikke en eneste hund kan

tillate seg løpetid, skade eller sykdom som

hindrer den i å stille. Heller ikke de 21 førerne

kan snuble i siste minutt.

Med krav om startende, ikke påmeldte hunder,

vil vi oppleve følgende: deltakerne tar neppe

sjansen på å betale startkontingent, reise- og

overnatting for det første døgnet når man kan

risikere å bli hjemsendt neste morgen fordi et par

deltakere ikke møtte.

Problemstillingen gjelder de tre høystatusløpene

i sør, Sør-Norsk Unghundmesterskap, Unghund

Grand Prix og Forus Open. Alle tre sliter tidvis

med å komme over 20 deltakere. Konsekvense-

ne for alle tre kan bli en rask død. Er dette det vi

ønsker? Vil avlsarbeidet og unghundtalentene

tjene på dette?

Kvalitet brukes som argument. Statistisk kan

sikkert et høyere antall deltakere innebære flere

deltakere med høy kvalitet. Samtidig må

hundene, uansett antall, ha høy kvalitet for å gå

til finale. Dokumentasjon av kvalitet henger og

sammen med fuglebestand, vær, vind og

tidspunkt på året. Vi har tidsnok opplevd

premieringer som minner om lottogevinst fordi

den ene heldige hunden fikk fugl i sitt slipp.

Kan en driste seg til å stille spørsmålet om det

ligger andre ønsker og motiv bak?

Ønsker man en sentralisering av prøvene? Er det

et ønske om å flytte Sør-Norsk Unghundmester-

skap til Femunden, Geilo eller Dovre? Hva med

Unghund Grand Prix? Kanskje Kiær, eller lenger

nord? Forus Open kan vel plasseres i Vestfold?

Hva da med talentene i distriktene? Hva med

årelange tradisjoner? Er det i tråd med

målsettingen om å plukke ut de beste hundene,

uansett hvor de bor, for å bruke dem videre i avl?

Ja, det er et problem at løpene har få deltakere,

men fuglehundtingets vedtak, øker neppe

deltakelsen.

Bør vi ikke heller spørre: hva kan vi gjøre

sammen for å styrke deltakelsen? Hvilke grep tar

vi for å høyne løpenes status? Både aktiviteten i

distriktene og bredden i avlsmaterialet vårt

trenger denne innsatsen.

Artikkelen om unghundvinnere i Derby måtte stå

over for å gi plass til de siste vinterprøvene.

Manusfrist nr. 5/2013:

Klubbsider: 22. juli Fellessider: 29. juli

47

40

37