28-29 16-25 38-45 SIDE SIDE SIDE 32025 88. årgang MAGNE GJERTSEN OM SAMHANDLING TEMA: DREKTIGHET OG FØDSEL JOKKE OG RAISA VANT NM VINTER
Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdensklasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilke hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet. For mer informasjon om sortiment og produktomtale, se norgesfor.no og doggyab.se Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Maskinsalg 37 93 00 89 Evje Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Kongsberg Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rena Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Røsaker Gård 92 94 59 95 Skien Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vikersund Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes
Fuglehunden 3/25 3 INNHOLD FASTE SIDER Redaktør Siri har ordet 5 Veterinær Anita: Om drektighet og fødsel 38-41 Nytt fra FKF: Om dyrevelferden til hundene 50 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 52 Norsk Engelsksetterklubb 59 Norsk Gordonsetterklub 66 Norsk Irsksetterklubb 73 Norsk Münsterländer Klubb 80 Norsk Pointerklubb 87 Norsk Vorstehhundklubb 94 Norsk Weimaranerklubb 99 Forsidefoto: Joakim «Jokke» Aurstad og Jokkeshunders Raisa er «Norgesmester vinter 2025». Foto: Christer Karlsen 28-29 16-25 38-45 SIDE SIDE SIDE 32025 88. årgang MAGNE GJERTSEN OM SAMHANDLING TEMA: DREKTIGHET OG FØDSEL JOKKE OG RAISA VANT NM VINTER P135310_fuglehunden 3-25.indd 1 07.04.2025 11:21 12 6 FELLESSIDENE Fellesutstilling Vest – en flott fremvisning 6-11 En nybegynners første konkurransedag 12-14 Magne Gjertsens filosofi rundt dressur av fuglehund 16-24 Digital løsning for aversjonsdressurbevis 25 Forbered deg til utstilling 26-27 Alt om NM vinter på Andøya 28-37 En oppdretters erfaringer 42-44 Slik går det med helseprosjektet for gordon og engelsk setter 46-49 Gled deg til nummer 4, som kommer i slutten av juni. 51 30 16
Feriehjem på hjul Drømmer du om jakt ved stille vann eller på fjellvidder med utsikt så langt øyet rekker? Med bobil har du friheten til å følge fuglehunden dit fuglene trekker – uansett om det er høstjakt i skogen eller morgenstund ved fjellvann. Slipp bekymringer om overnatting, pakk med deg alt du trenger, og dra dit jakta kaller. Ferda tilbyr et bredt utvalg av bobiler og vogner – tilgjengelig både for salg og utleie. Les mer på ferda.no. Basecamp midt i jaktterrenget
Fuglehunden 3/25 5 Det er når du slipper en fuglehund løs uten at du har kontroll på den, og uten at du vet hva den driver med, at problemene ofte oppstår og baller på seg. Når de jager fugl, vilt eller annet uten at du ser på, eller når du ser på, men uten at den lystrer deg, gir de seg selv premien de ønsker aller mest – å få løpe etter. Ja, folkens, sånn er det – å jage er nemlig en vesentlig del av instinktet til våre elskede fir ente. Og derfor hører vi også om så mange fuglehunder, som løper seg bort fra eieren i skog, mark, og på fjell. Det er instinktene som får dem til å jakte så intenst at de ikke har matmor eller matfar i hodet i det hele tatt. Jo sterkere jaktinstinktet er, jo større er drivkraften og motivasjonen for å løpe langt bort i stor fart, ofte også i finstil. Og når løpsfesten er slutt, har de gjerne løpt så langt, på kryss og tvers, at de kanskje ikke fin er tilbake. I dette nummeret av Fuglehunden har vi en artikkel skrevet av en mann, som livnærer seg av å instruere hundeeiere og hjelpe dem og hundene, om de har kommet feil av sted og har fått uvaner som er krevende for eierne å leve med. Magne Gjertsen har selv aldri hatt fuglehund. Han har ikke vært en del av det såkalte fuglehundmiljøet, og nettopp derfor synes jeg det er verdifullt og høre hva han tenker og mener. Ikke minst hva han råder oss til å tenke over! Magne tar imot alle slags raser og derfor vet han at de ulike grupperingene hunder trenger å bli møtt på forskjellig måte. Det grunnleggende er felles, men når det gjelder jakthunder, kreves det mer av deg som eier fordi de har en sterk drivkraft som lett kan «vinne» i konkurransen om din oppmerksomhet. Dessverre har ikke alle som kjøper en fuglehund kunnskap om akkurat dette. Hjemme, strak ut i sofaen, er jo hunden vår en snill og kjærlig koseklump. En hund uten jaktinstinkter, eller uten drifter som er sterkere enn godbiten eller tilhørigheten til deg, er lettere å få lydig. Sånn er det bare. Står du der med godbiten når bikkja skyter fart for å dra etter en fugl, kan du lokke og gi godstemmen så mye du orker, og det vil lite sannsynlig hjelpe. Da trengs kloke og velfunderte metoder, som du har satt deg inn i. Å vite hva vi har anskaffet oss, er første bud. Og: Du må få en tilknytning mellom deg og hunden fra starten av, slik at den har deg i bakhodet når den slippes der det fin es ting som frister mer enn kontakten med deg. Dette er mine ord og jeg er ingen instruktør. I mitt liv har jeg alltid hatt dyr. Jeg har tilvent meg en måte å gjøre ting på, som jeg føler at fungerer, stort sett. Det vil ikke si at jeg gjør ting riktig og perfekt. Slett ikke! Jeg er hele tiden på leting etter den metoder som fungerer og liker å lese hva de profesjonelle gjør og tenker. Det håper jeg at gjenspeiler seg i bladet. Tilbake til Gjertsen. Vi er så heldige å ha fått han til å skrive en artikkel til neste utgave av Fuglehunden også. Hvis det gir gjenklang i dine tanker, forsøk å leve teoriene i hverdagen. Hva jeg raskt la merke til i hans artikkel, er at en jakthund må få leve ut og bruke instinktene sine i samarbeid med eieren. Han mener at en fuglehund ikke bare skal anskaffes for å bli familiehund, men at målet med anskaffelsen av den også må være at den skal få utløp for jaktdriften i kontrollerte former. Rett og slett fordi en jakthund som ikke får være jakthund lett blir frustrert. En frustrert hund blir ofte slik du ikke ønsker at den skal være. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Hva vi driver med er smalt og lite. Og det bør vi ha i bakhodet hele tiden. Vi kan ikke forvente at mennesker utenfor forstår hva vi holder på med. Det er heller ikke lett for nye fuglehundeiere å forstå alt. I bladet du holder i nå, har et par, som er nybegynnere, delt sin erfaring med å delta i en konkurranse med hunden for første gang. Historien de deler, er fortalt med humor, men jeg vil likevel minne alle om hvor viktig det er at det gis nok informasjon om alt som skal skje i god tid før, slik at «ferskinger» ikke stresses unødig. Vi har alle et medansvar for å ta godt imot nykommere, slik at de får lyst til å komme tilbake. De aller fle te ønsker både gode råd og tips på veien, i håp om å komme i mål med en godt skolert fuglehund. Ta initiativ til den praten! Selv glemmer jeg aldri min første start i vinnerklassen. Det burde ha blitt gitt tips før en slik debut også, blant annet: «Ikke bruk tid på å legge båndet i sekken når hunden din akkurat har blitt sendt ut i søk!» For det var hva jeg gjorde. I slippet før hadde hundene støkket og forfulgt, så de var slått ut. Jeg trodde at det i hvert fall ikke var fugl de nærmeste hundre meterne fra meg, men det var feil. Min Trym støkket rype 10-20 meter fra meg, i nedoverbakke, da han var på vei ut i søk i full fart. Og han stoppet ikke. Jeg rakk ikke engang å se hva som skjedde før det ble ropt «KOBLING!» Var dette Norges korteste VK-slipp noensinne? Det varte i noen få sekunder. Skriv gjerne og fortell oss om dine fadeser, så andre kan lære noe av dem! Hva som er gledelig for oss som miljø, er at folk som har fått sin første fuglehund oftere er «på ballen» og sier at de vil bruke tid på å jakttrene den. Flere og fle e fin er også fle e arenaer enn jaktprøver og sørger for at hunden får et aktivt og godt liv. Jeg heier på alle slags aktiviteter for de snille hundene våre, det være seg apport, snørekjøring, spor eller andre ting. Gjennom å bruke dem, skaper vi den relasjonen som trengs når den etter hvert skal få utfolde seg i det den er skapt til å gjøre. Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK JA, AKKURAT SÅNN ER DET
6 Fuglehunden 3/25 FELLESUTSTILLINGEN 2025 Nytt år nye muligheter heter det så fi t, men i år var det vanskelig å fin e en lokalitet for å arrangere den årlige utstillingen vår i vest. Hallen som har blitt brukt foregående år var solgt, og jakten på nytt sted viste seg å bli utfordrende. Heldigvis fikk vi tilslag på å bruke Ridehallen på Stend i Fana, og dette viste seg å fungere utmerket både for det behov vi har for fasilitet, og ikke minst parkering. Også årets dommer, John Smedbakken var svært fornøyd med lokaliteten som ble benyttet lørdag den18. januar, og med Norsk Vorstehhund klubb som teknisk arrangør. I år er det fjerde gang Fellesutstilling Vest ble arrangert, og selv om komiteen selv var litt urolig for at ridehallen ikke skulle dekke alle behov, og muligens bli altfor kald, viste det seg at årets utstilling skulle gå på skinner, og at stemningen var svært god med mange fornøyde besøkende. Litt færre påmeldte i år gjorde at vi kun trengte ringpersonell til en ring, og det ble dommer John Smedbakken, ringsekretær Filip Syversen Fossum og skriver Kjersti Follesøy som stod for strålende innsats i ringen. I år var det 12 ulike raser påmeldt denne lørdagen og det endte med hele 12 forskjellige raser fra gruppe 7 i BIS fi alen. Dette året ble det også i forkant av utstillingen arrangert tre kvelder med utstillingstrening. «Vi opplever absolutt at folk ligger mer vekt på å trene på forhånd av utstilling nå, enn det som gjerne var vanlig for noen år siden», kommer det nærmest i kor fra Anne Grete Langeland og Mira Donovan, som har fungert som faste instruktører på treningene i forbindelse med Fellesutstilling Vest. De er imponert i det folk ligger ned av arbeid i forkant, men både instruktørene og ringpersonellet kunne påpeke at det har vært litt hunder som vegrer for å bli tatt på av instruktører/dommer i år. Katja Børholm bidro med bedømming av de yngre ekvipasjene i barn-hund, og her var det hele ni av neste generasjons hundeførere som etter lang ventetid fikk sin tid i ringen. Kjekt å se at de yngste mestrer hundene på en superfin måte, og goodiebags ble det til alle ekvipasjene. Avslutningsvis er det ønskelig å nevne at uten sponsorer blir det ingen utstilling. Vi er ydmyke og meget takknemlige for alt som har blitt. Vi fikk mange fl tte premier. Veteran saman med dommar John Smedbakken BIS1 Veteran: IS Kvernslåtten´s Fanni, med Kjell Harald Hansen BIS2 Veteran: ES Tytingens Fie med eier Vidar Aarhus BIS3 Veteran: SV Pladsfj llets Fryd med eier Mira Sofie Donovan Fellesutstilling Vest 2025 12 ULIKE RASER PÅMELDT I forkant av årets «Fellesutstilling Vest» ble det arrangert utstillingstrening. Mange flere enn før møtte for å lære. Det gjorde at hunder også viste seg bedre frem i det vellykkede arrangementet. TEKST: JEANETTE WIE FOTO: METTE EKNES
Fuglehunden 3/25 7 BIS1-4 saman med dommar John Smedbakken BIS1: Kleiner Mūnsterländer Norrøne Saga med eier Elisabeth Ødegaard BIS2: KV Rugdelias ALA Felix med eier Henrik Bjørndal BIS3: LV Bygderampens Vinter med Torbjørn Småland BIS4: B Rina De Keranlouen med eier Erling Johan Finne Brækken BIS1-4 valp sammen med dommer John Sedbakken BIS Valp: ES Tuftehaugs Fenris, med Beate Jordal BIS2 valp: P Jutevatnets Zeltzer med eier Elin Dugstad Veseth BIS3 valp: IRHS Snørypa¨s Snowy Owl med eier Nina Hordnes BIS4 valp: IS Gulltjønnas Enzo med eier Adelheid Lønningen NR. 5 valp: Rugdelias CMS Kira med Thomas Hjertås Hordvik BIS Oppdrett: Kennel Rugdelia ved Anne Grete Langeland og Tore Kallekleiv. Henrik Bjjørndal med Rugdelias ALA Felix, Dommar John Smedbakken, Anne Grete Langeland med Rugdelias ALA Selene Hanne Vassbotten Olsen med Rugdelias ALA Braut Olav Botnevik med Rugdelias ALA Ada
8 Fuglehunden 3/25 FELLESUTSTILLINGEN 2025 Cockapooen Pluto er med eigar Amalie Haga Gaassand for å bli sosialisert og vere heigjeng og støttehuhd for IS sako som skal delta på utstillinga med sin eigar Sofie Flaterås. Elin Dugstad Veseth med pointer Jutevatnets Zeltzer som viser glede over HP og BIR valp. Uten en iherdig komite som bretter opp armene år etter år hadde det heller ikke vært noe arrangement. En stor takk til Anne Grete Langeland, Marianne Sagstad, Karianne Kayser, Mette Eknes, Mette Børresen, Mira Donovan og Mida-Lovise Hansen, samt undertegnede. Alle sammen er arbeidsmaur som fungerer utmerket, og jobber godt sammen i et supert team. Gratulerer til årets vinnere og velkommen tilbake i 2026! Sveinung Ljones og Adelheid Lønningen er på si første utstilling med IS kvalpen Gulltjønnas Enzo på 5 månader. Dei er spente på resultatet. Anna Johnsen skal delta i Barn og Hund med si unge Karma, som er av rasen Amerikansk Akita. To som kosar seg på utstilling: Trond Erik Andersen og Børge Follesøy. Dina Svenheim med Breton Nita på si andre utstilling.
Fuglehunden 3/25 9 Beste hund uten jaktpremiering vart same som BIS: Kleiner MÜnsterländer Norrøne Saga med eier Elisabeth Ødegaard. Begge hundane er eigd av Elisabeth Ødegaard så det vart full klaff or henne på utstillinga i år! Elisabeth Ødegaard og Torbjørn Småland saman med hundane og premiane. Beste Jaktpremierte utstillingshund vart same som BIS3: LV Bygderampens Vinter med Torbjørn Småland Elisabeth Ødegaard og Nørrana Saga saman med dommar John Smedbakken. Thomas Hjertås Hordvik med kvalpen KV Rugdelias CMS Kira som er på si første utstilling. Dommar John Semedbakken og skriver Kjersti Follesøy i full konsentrasjon. Se neste side for barn&hund- utstillingen! Ringsekretær Filip Syversen Fossum og skriver Kjersti Follesøy. TRØNDERBURET er produsert i plastbelagt metallplate og plastbelagt netting. Buret har tett bunn og tett tak. TRØNDERBURET blir spesialtilpasset både bil og hund, samt egne ønsker for å utnytte rommet i bilen. Dette medfører at vi har svært mange varianter tilpasset forskjellige bilmodeller. TRØNDERBURET har halvt dekkende sidevegger. Dette hindrer at hår og smuss kommer ut i bilen. TRØNDERBURET produseres for å utnytte plassen best mulig i dybden og hunden får en god liggeflate. Det gir god komfort og samtidig en god følelse av trygghet for hunden. TRØNDERBURET har svært god kvalitet til rimelig pris. Fossegrenda 3 mobilnr. 901 57 988 e-post: post@tronderburet.no 7038 Trondheim www.trønderburet.no
10 Fuglehunden 3/25 FELLESUTSTILLINGEN 2025 1) Dommar Katja Børholm sørger for at alt går rett for seg i Barn og Hund-ringen. Barn &hund! Elina Sande Kallekleiv med Livia og Adriana Herbert Devolli med Cornelia i flott driv i Barn og Hund- ringen.
Fuglehunden 3/25 11 Tinde Kallekleiv med Selene. Edith Lahn-Johannessen fornøgd med premien. Johan Sande Kallekleiv fornøgd med sin premie. Godt fornøgde etter flott innsats i Barn og Hund: Johan Sande Kallekleiv med Lucius, Hennie Lahn-Johannessen med Fryd, Edith Lahn-Johannessen med Lisa og Tinde Kallekleiv med Selene. Anna Johnsen med Karma. Adriana Herbert Devolli med Cornelia. Lotte Vassbotten Lervik med Braut.
12 Fuglehunden 3/25 NY PÅ JAKTPRØVE To nybegynnere forteller: Vår første jaktprøve OG HVORDAN VI GJORDE DET MESTE FEIL…, MEN LÆRTE MASSE! Cecilie og Inge har fått sin første fuglehund og har lyst til å trene den opp til å bli en god jakt- og prøvehund. Les om den første jaktprøvestarten. En bratt læringskurve! TEKST: INGE HILLAND
Fuglehunden 3/25 13 Min kone Cecilie og jeg gikk til anskaffelse av en irsk setter tispevalp, U.S Bess, i november 2023. Det var vår første fuglehund og vi ble raskt hektet både på hunden og det fl tte miljøet rundt fuglehunder, og spesielt irsk setter miljøet. Vi fant ut at vi hadde lyst til å satse på Bess for å få en dyktig jakthund. Vi trener mye, er mye på tur og det er en fantastisk finfellesaktivitet for Cecilie og meg. I tillegg jakter vi mye fugl og har tilgang på fl tte jaktterreng i Sør-Norge. Vi er jo nybegynnere, men nysgjerrige og åpne for å lære. Så for 2025 la vi en plan om å være med på Hallingdal Fuglehundklubbs klubbmesterskap, kurs om føring i fjellet, duetrening, trening i Sverige på rapphøns og fasaner og jaktprøver. Vi har meldt oss på tre prøver i vinter i tillegg til klubbmesterskapet. Nå har vi akkurat vært med på et klubbmesterskap, samt kurs med NISK avd 2 på Vaset, som var veldig bra. Vi har lært mye og Bess er blitt enda bedre. Men jeg har lyst å fortelle litt mer om vår første utfordring i år, deltakelsen i klubbmesterskapet i februar. Det ga oss masse læring og latter. Spesielt i ettertid. Samtidig kan det vi har opplevd og erfart kanskje hjelpe andre nybegynnere? Vi hadde meldt oss på, vipset påmeldingsavgift og fått oppmøtested og tidspunkt. Så langt så var alt bra. Det var ikke mye informasjon ellers, så vi måtte google litt. Vi regnet med at opplegget ville være som en jaktprøve, men uten kvalifisering i forhold til premier. Værmeldingen var bra med klart vær, men det var kaldt, ned mot minus 15 grader, men med varsel om varmere temperatur utover dagen. Vi hadde fått tips om å barbere vekk hår under og mellom tærne til Bess for å unngå ising, så det gjorde vi kvelden før. Vi pakket en felles sekk og sørget for at vi hadde nok av ekstra varme klær, ekstra par hansker, store matpakker, to termoser, sjokolade, førstehjelpsskrin, nok mat, energi og drikke til Bess, trekksele, jaktdekken og varmedekken, potesokker og enkle sitteunderlag. I tillegg slengte Cecilie med to små saueskinn. Skifellene våre la vi også i topplokket sammen med solbriller. Så sekken føltes relativt tung. Det var en time å kjøre fra hytta til oppmøtestedet. Etter å ha pakket bilen så vi raskt på GPSen at dette ville bli tight. Men vi kom frem 09.32. Da var alle oppmøtte på vei mot bilene sine og vi måtte bare slenge oss på og følge med oppover i fjellet. Første læring: Møt opp i god tid. Været var fantastisk og etter å ha innsett første læring, gledet vi oss til å komme i gang. Vel frem på parkeringen ved terrenget, var det opprop, inndeling i grupper og en rask orientering. Vi ble med i en blandet gruppe på 12 hunder, både unghundklasse (UK) og voksen klasse (AK). Alle påmeldte utenom oss hadde deltatt tidligere. Nybegynnere som vi var, tok det litt tid å gjøre seg klar. På med dekken, fikse ski og staver og få på riktige klær, solbriller og flyter. Det var litt stresset stemning og litt ekstra press da Bess ble ropt opp i første par ut. En deltager sa at vi måtte ta av halsbåndet til Bess, så det tok vi raskt av. Første slipp gikk relativt bra, syntes vi, men hun fikk dårligere kritikk enn den andre hunden. Helt greit. Vi fikk tips av dommeren om at vi kanskje burde ta potesokker på Bess. Vi satte Bess i trekkselen, fikk på potesokker og la oss bak i rekken for å følge med på de andre slippene og vente på vårt neste slipp. Det skulle vise seg å bli etter lunsj. Vi så at Bess ikke var særlig komfortabel med potesokker fordi det ble ising mellom pote og sokk, så hun la seg ned og gnagde. I tillegg var ” Vi trener mye, er mye på tur og det er en fantastisk fin fellesaktivitet for Cecilie og meg. I tillegg jakter vi mye fugl og har tilgang på flotte jaktterreng i Sør-Norge. Vi er jo nybegynnere, men nysgjerrige og åpne for å lære.
14 Fuglehunden 3/25 NY PÅ JAKTPRØVE det første gang hun hadde på seg trekksele, og det var uvant og stresset henne litt. Vi så at hun brukte litt mer energi enn hun behøvde og la merke til at de flete andre deltagerne brukte kort kobbel og strupelenke, ikke trekksele. Vi var happy da det ble annonsert lunsj og pause. Det hadde vi i alle fall forberedt oss på! Vi lagde oss en fingrop, tok ut mat til Bess i medbragt matskål og vann i egen vannflaske, la ut ski og sitteunderlag og sauepels, tok ut termoser og brettet ut matpakkene, og fylte opp koppene våre med varm drikke. Cecilie synes det var litt rart at de flete andre sto og spiste, mens jeg endelig kunne sette meg ned og sette tennene i roastbiff-kiven. «Da kan Bess gjøre seg klar til for neste slipp» sa dommeren plutselig. De fle te andre var allerede klare, men jeg fikk så vidt gnagd i meg roastbiffpålegget før vi måtte sette fart og pakke sakene uten lunsjkos. Jeg klarte heldigvis å dytte i Bess litt energi i farten fra en tube som jeg hadde lest om. Foreldrene til Bess var litt stresset og det smittet nok litt over på henne. Vi så at hun var lav på energi og hun la seg ned og var ikke i jakthumør. Slik hadde vi aldri sett henne. Og så fikk hun diaré. Akkurat den får jeg ta på meg. Det var helt sikkert energigreiene jeg presset i henne, stakkars. Så var det å legge seg på i igjen og tusle videre. Det var ikke mye fugl å se, men terrenget var fantastisk. Vi begynte å gå svakt oppover og etter hvert litt brattere. Det begynte å merkes litt med den relativt tunge sekken etter fem timer på tur. Vår oppakning så nok mer ut som til ekspedisjon enn en dagstur. Cecilie så at de rundt henne hadde på feller og spurte mannen som gikk sammen med oss om når det er vanlig å sette på feller. «Det har jeg på hele tiden» sa han, og la til: «Det har alle. Å ha feller i sekken har jo ingen effekt». Enda mer læring! Bess ble mer og mer sliten, så vi bestemte oss for å hoppe av «toget» en halvtime før slutt og dra ned til bilen. Bess var overlykkelig for å kunne hoppe inn i buret og den varme bilen. På vei hjem oppsummerte vi, og etter hvert lo vi godt av oss selv og alt vi hadde bommet på. Vi ble nok sett på som definsjon av nybegynnere på jaktprøve. Læringskurven ble bratt! Vi har oppsummert våre erfaringer i et dokument, formet som et informasjonsbrev til spesielt nybegynnere som skal være med på jaktprøver. Det er sendt til klubben vår og det håper vi at de setter pris på og benytter seg av. PS: Airtagen viser fremdeles at Bess er på en parkeringsplass i Hallingdal. Den løsnet fra halsbåndet da vi i fullt stress tok av halsbåndet før første slipp. LÆRINGEN VI FIKK: Ha feller på skiene, eller bruk smørefrie ski når det passer til føret. Pakk med noen skiver brød, en flaske vann og kanskje litt kaffe til deg selv. Ikke overpakk! Ha med et par lunsjpakker, en flaske vann og en vannskål til hunden. (Hunden skal ha spist slik lunsj tidligere og du vet at den tåler det) Møt i tide på oppropet, gjerne så tidlig at du rekker å få på deg skisko og briller før alt begynner å skje! Sørg for at hunden allerede er vant til å bruke potesokker (FØR du starter på prøve!) Det kan være lurt å bruke halsbånd i stedet for trekksele når hunden er på prøve og skal ut i søk. BREVET TIL PRØVEARRANGØRENE: Inge og Cecilie håper at deres lille brev kan være til hjelp for andre nybegynnere når de møter på sin første jaktprøve. INFORMASJONSBREV OM FUGLEHUNDPRØVER OM VINTEREN OG SPESIELT TIL NYBEGYNNERE Kjære deltaker. Velkommen til vinterprøve! For at arrangementet skal bli en positiv opplevelse for alle, har vi samlet viktig informasjon om hvilke forberedelser du bør gjøre, og hva som er lurt å ha med seg. FORBEREDELSER: • Sjekk værmeldingen og vær forberedt på skiftende forhold. • Tren hunden din i snøforhold dersom mulig, slik at den er vant til å løpe/jakte i vinterterreng. • Sørg for at hunden din er vant til å bruke potesokker før du bruker dette på hunden under jaktprøve. • Gjennomfør helsesjekk av hunden før prøven, inkludert potepleie. Utstyrsliste: • Til deg selv: o Varme og vindtette klær i fle e lag o Gode skistøvler med god støtte o Gode ski uten stålkanter o Kortfeller o Gamasjer o Hansker, lue og buff/ als o Solbriller og solkrem (spesielt ved sterk sol og snø) o Ryggsekk med niste og drikke o Førstehjelpsutstyr • Til hunden: o Kort kobbel med halsbånd o Og eller trekksele o Dekken for ekstra varme i pauser o Potesokker og potevoks for beskyttelse mot snø og is o Glans spray til pels området som utsettes for snø og is. Forhindrer isdannelse. o Ekstra fôr (og vann) o Hundeposer for å rydde opp etter hunden Gjennomføring av prøven: • Møt opp i god tid for både for registrering og informasjon fra dommere og arrangører. • Vær oppmerksom på terrenget og forholdene underveis, spesielt i krevende snøforhold. • Hold hunden i god kontroll og respekter andre deltakere. • Bruk pausene effektivt til å gi hunden mat, vann og hvile. • Ofte er lunsjen kort og stående, så sjekk med dommer hva som er planen i god tid. Regler og hensyn: • Husk at vi ferdes i naturen – vis respekt for dyreliv og annen ferdsel. • Hunden må være under kontroll til enhver tid. • Alle deltakere må følge anvisninger fra dommere og arrangører. Vi ser frem til en spennende og hyggelig prøve sammen med deg og din fuglehund!
Fuglehunden 3/25 15 Foto: Jan Bjarte Skrøppa. Blinkskudd
16 Fuglehunden 3/25 Fuglehunden som familiehund En fuglehund er en ypperlig familiehund, men først og fremst er den en jakthund. Dette må du som eier ta innover deg, for i motsetning til en jakthund, som får leve ut sine instinkter i jaktmiljøet, må en familiehund kunne regulere seg selv i en hverdag uten jakt. Derfor er det er avgjørende at du som eier jobber systematisk med å etablere en sterk relasjon og en tydelig rolleforståelse både hos deg selv og hunden. Alt avhenger av samarbeid Fuglehunder har ofte sterk jaktlyst, høyt stressnivå og en tendens til å overse kommandoene fra eieren. De kan være krevende å håndtere både i bånd og løse på tur, og for mange ferske eiere kan dette føre til uønskede situasjoner der hunden stikker av eller utagerer mot andre hunder. Du kan godt tro at du har en god relasjon til hunden din, og at alle øvelsene har etablert en bunnsolid tillit, men så plutselig går hunden i søk og stikker av gårde – uten tegn til å respondere på innkalling eller referere til deg. Det betyr ikke at det er noe galt med metodene du har brukt. Det betyr bare at rolleforståelsen hos deg og hunden ikke er tilstrekkelig fundert. De som har lykkes med mange hunder, forteller at en god relasjon mellom eier og hund som regel er et resultat av at man har utviklet en god rolleforståelse fra hunden er ung. Kort forklart handler dette om at du som eier tar kontroll over fl kkinstinktet hos hunden og gjør deg selv til leder i fl kken. På den måten får du også kontroll over hundens jaktinstinkt, siden du blir hundens referansepunkt og dermed styrer dens handlinger. Nøkkelordet her er samarbeid, og i dette samarbeidet skal hunden se på deg som en tydelig og positiv autoritet. Tre ting å tenke på Som fuglehundeier er det viktig å forstå at det aldri er hunden eller instinktet dens som er feilen. Hunden er som den er, og den har aldri bedt om å vokse opp blant mennesker i en familie. Derfor er det eierens ansvar å sørge for at både fl kk- og jaktinstinktet ivaretas på en måte som er god for hunden. Generelt sett er det tre ting fuglehundeiere må tenke på for at hund og familie skal ha det godt sammen: struktur, alternativt utløp og samhandling. n Struktur Først og fremst må du være klar over at fuglehunder har sterke drifter og trenger tydelige rammer. Det er fort gjort å tenke at en hund som ikke primært skal brukes til jakt, ikke trenger så mye struktur. Det stemmer ikke. Tvert imot så er en feil mange hundeiere gjør, nettopp å undervurdere hvor sterkt jaktinstinkt hunden deres har, og hvor mye mental og fysisk stimulans den trenger. n Alternativt utløp I forlengelsen av dette er det viktig at hunder med sterkt jaktinstinkt får utløp for driftene. Om du ikke er så heldig å bo slik til at hunden kan få dette naturlig, må du prøve å gi den alternativer slik at den ikke blir frustrert og utvikler uønsket atferd. OM ARTIKKELFORFATTEREN: Magne Gjertsen er instruktør og driver Aktiv Hund i Bergen, en hundeskole som har spesialkompetanse innen hundedressur og rehabilitering av utfordrende hundehold. De holder til i Bergen, men arrangerer også dressurkurs i Hedmark og Rogaland. De tilbyr også spesialdressur, privattimer og dagskole for alle slags hunder. «Det er aldri hundens feil at den følger instinktene sine. Det er eierens ansvar å forstå og styre dem på en måte som gir hunden trygghet og forutsigbarhet i hverdagen». ” Du kan finne nøkkelen til et GODT HUNDEHOLD Mange hundeeiere ser på trening som en samling lydighetsøvelser av typen kom, sitt, på plass og apport. For å si det litt enkelt. Men en fuglehund er ikke en lydighetshund. Den er avlet for jakt, med instinkter som må formes i samarbeid med deg. TEKST OG FOTO: INSTRUKTØR MAGNE GJERTSEN BALANSERT TRENING
Fuglehunden 3/25 17 Tillit og tydelig kommunikasjon er nøkkelen til et sterkt samarbeid mellom hund og fører. Foto: Siv Golten
18 Fuglehunden 3/25 BALANSERT TRENING n Samhandling God rolleforståelse er like viktig for en familiehund som for en jakthund. Dette skapes i samhandling mellom deg og hunden, og det krever tilstedeværelse og trening over tid, helst fra hunden er valp. Rolleforståelse er selve fundamentet du bygger en god relasjon på, så det skal vi se litt nærmere på. Det store spørsmålet: Hvordan ser hunden på deg? Mange nye hundeeiere går rett på metoder og teknikker uten å stille seg selv det avgjørende spørsmålet: Ser hunden på meg som den som tar avgjørelser? Hvis svaret er nei, hjelper det lite med godbiter, lokking og korreksjoner. Hunden vil alltid velge det som er mest instinktivt riktig for den, og den ser ingen grunn til å lytte til deg så lenge du ikke er et naturlig referansepunkt. Du kan ikke endre hundens atferd før du innser at du må endre hundens oppfatning av deg. Den må forstå at det er du som er sjefen, og samtidig at det er trygt og godt å underordne seg deg. Dette kan være en vanskelig balansegang, men så er det også her vi fin er forskjellen på de som lykkes, og de som forblir frustrerte. Når hunden er trygg i relasjonen og arbeidsfordelingen, vil innlæringen av ferdigheter gå raskere. Når hunden ser til eieren for å få tillatelse, blir jaktarbeidet ikke en kamp mellom instinkt og kontroll, men en samhandling med et felles mål og en tydelig ledelse. Fuglehundens arbeid skal være forutsigbart enten det er i felt, på fjellet, på daglige turer eller når den møter andre hunder. Fra teori til praksis: Hvordan bygger vi relasjonen i hverdagen? En god relasjon er ikke noe som kommer i tillegg, men tvert imot selve grunnmuren for et godt samspill. Dette må du trene på hver eneste dag, og mange opplever det som krevende, særlig i begynnelsen. Da er det viktig å huske på at hunden din «ønsker» en god relasjon til deg, og at den blir glad når den opplever mestring og får ros for god oppførsel – akkurat som mennesker. I arbeidet med å bygge en god relasjon er det en god idé å gjennomføre små hverdagslige tester: Hvordan responderer hunden når den må vente eller får begrenset frihet? Eller når den blir nektet å følge sine egne impulser? Ved å observere både hundens og din reaksjon får du mye god informasjon som hjelper deg i din relasjon til hunden. Når positivt blir negativt Hundetreningsdebatten har de siste årene blitt stadig mer polarisert, og treningsmetoder omtales ofte som enten «positive» eller «negative», uten «Du kan ikke endre hundens atferd før du endrer dens oppfatning av deg.» ”
Fuglehunden 3/25 19 rom for nyanser. Denne todelingen har ført til en forenklet debatt som dessverre har gjort mange hundeeiere usikre på hvordan de best kan trene hundene sine. En av de største misforståelsene er at positiv trening er synonymt med utelukkende belønningsbasert trening, der all regulering og korrigering er skadelig for hunden. Dette er i beste fall upresist og i verste fall skadelig for relasjonen. En god treningsprosess er balansert og lar hunden lære både av belønning og av tydelig grensesetting. Å styre en hunds atferd er ikke «negativt». Det er en nødvendig del av opplæringen og gir hunden trygghet. Jakthundeiere står i en særstilling i denne diskusjonen, for en hund som skal fungere i praktisk jakt, må både få utvikle jaktinstinktet sitt og kunne reguleres. Å trene en jakthund er ikke å undertrykke eller kue hunden, men å veilede den til å ta riktige valg. Dette innebærer både positiv forsterkning av atferd og tydelige tilbakemeldinger når hunden velger feil. Denne typen trening gjør at hunden forstår sin plass og rolle, og slik blir den i stand til å samarbeide med eieren og være en god kompis både på jakt og i hverdagen. Fra grunnmur til systematisk trening Et viktig spørsmål er: Når kan du begynne å kreve mer presisjon? Hvordan går du fra grunnmur til systematisk trening uten å stresse hunden unødig? Det er viktig å forstå at jaktinstinkt trenger styring. Jakthunder er avlet for å jage, apportere og samarbeide med føreren sin i krevende situasjoner. Dette betyr at de må få lov til å utvikle instinktene sine, men samtidig lære seg når og hvordan de kan brukes. For at en jakthund skal fungere best mulig, må eieren etablere et trygt og avklart sosialt forhold til hunden, basert på tydelige roller: hvem som styrer, og hvem som får tillatelse. Hundens jakt- «Hundetreningsdebatten har blitt unødvendig polarisert. Metoder deles inn i «positive» og «negative» uten nyanser, noe som gjør mange hundeeiere usikre. En god treningsprosess handler ikke om å unngå all regulering, men om balanse mellom belønning og tydelige grenser.» ” «Et hundehold som sklir ut, skjer gradvis. Mange eiere starter med gode intensjoner, men ender opp med en hverdag preget av stress og frustrasjon. Særlig for fuglehundeiere kan dette bli en brutal oppvåkning: En hund som ignorerer innkalling, styrer turene og jakter på egen hånd, blir raskt en stor belastning.» ” Jakthundens oppgave handler ikke bare om søk og stand – den må også forstå viktigheten av å holde kontakt med fører under transport i terreng. Foto: Siv Golten
20 Fuglehunden 3/25 BALANSERT TRENING lyst må ikke undertrykkes, men reguleres, slik at hunden ikke handler på egen hånd. Dette krever en kombinasjon av belønning, grensesetting og konsekvent veiledning. Ting tar tid En av de største utfordringene i dagens hundehold er at mange hundeeiere ikke tar seg tid til å tilegne seg nødvendig kompetanse eller legge en plan for hundens oppdragelse og utvikling. Uten en gjennomtenkt strategi for hvordan hunden skal formes, blir treningen tilfeldig, og konsekvensen er ofte misforstått snillhet og lettvinte løsninger. Dette fører ofte til at hunden gradvis lærer seg ulydighet siden den aldri har fått klare grenser eller konsekvente retningslinjer. En hund trenger trygghet i form av forutsigbarhet – den må vite hvilke regler som gjelder, og hva som forventes av den. Når eiere unngår å sette rammer av frykt for å være for strenge, skaper de i realiteten usikre hunder som ikke vet hvordan de skal navigere i verden. Spesielle utfordringer med fuglehunder Fuglehunder kan som nevnt være krevende å håndtere. Problemer som ukontrollert jaging, fluktatferd og sosial usikkerhet gjør at det trengs en systematisk tilnærming der grenser og regulering av jaktinstinktet står sentralt. Her er en noen eksempler på problematferd du bør være oppmerksom på når du eier en fuglehund: n Hunden stikker av på turer Dette gjør den fordi jaktinstinktet blir aktivert, og fordi den ikke har lært å se på eieren som en autoritet. n Hunden blir stresset og masete hjemme En hund med sterkt jaktinstinkt vil alltid søke utløp for driftene sine. Om den er understimulert eller ikke får naturlige utløp, vil den fort bli masete og stresset. n Hunden utagerer på andre hunder Hunder som ikke har lært regulering og samhandling, er ofte usikre og aggressive i møte med andre hunder. Dette er atferd man bør prøve å unngå, for det stresser ikke bare hunden din, men også den andre hunden og eieren dens. En hund som kommer på innkalling uansett forstyrrelser, kan gis mer tillit og frihet. Foto: Siv Golten «En hund som ikke responderer på innkalling, som styrer turene, eller som har utviklet ukontrollert jaktatferd, kan bli en stor belastning – både for eieren og omgivelsene.» ”
Fuglehunden 3/25 21 n Hunden blir ukontrollerbar ved lukten av vilt eller synet av fugl Dette skjer når jaktinstinktet fullstendig tar over, og mange fuglehundeiere har opplevd at hunden «går i svart». Atferden kommer av at relasjonen mellom hund og eier er svak, og at eieren opplever å ikke ha noen innflytelse på oppførselen til hunden. Felles for disse eksemplene er at hundene ville hatt et mye bedre liv hvis eieren forsto at relasjon og styring er like viktig for hunder som aldri skal jakte. Når hundeholdet har gått i grøfta – og veien tilbake Med over tretti års erfaring som yrkesdressør har jeg sett det meste av utfordringer i hundehold, og la meg si det først som sist: Det er ingen skam å innse at man har havnet i trøbbel med hunden sin. Mange eiere begynner med gode intensjoner, men ender opp med en hverdag preget av stress, frustrasjon og manglende kontroll. Særlig for fuglehundeiere kan dette bli en brutal oppvåkning. En hund som ikke responderer på innkalling, som styrer turene, eller som har utviklet ukontrollert jaktatferd, kan bli en stor belastning – både for eieren og omgivelsene. La oss se på et eksempel: Buster er en to år gammel engelsk setter med et velutviklet talent for å overse eieren. Hjemme dominerer han med intens oppmerksomhetssøking og hopping, og på tur trekker han eieren etter seg med liv og lyst. Så snart han slippes løs, er han borte – jakten styrer alt, og eieren har null innflytelse. Allerede i bilen på vei til turområdet er Buster oppjaget. Han peser og girer seg opp før han i det hele tatt er ute av buret. Godbiter? De kan eieren bare glemme – når Buster først er i jaktmodus, fin es det ingenting annet i hans verden. Dette har ikke skjedd over natten. Gjennom små, ubevisste handlinger har Buster lært at det er han selv som tar avgjørelsene. Han har aldri fått en klar forståelse av hva eieren forventer, og enhver form for oppmerksomhet – enten det er skjenn eller klapp – har bare forsterket oppførselen hans. Hvor gikk det galt? For å rette opp kursen må man først forstå hva som har gått galt. De flete atferdsproblemer utvikler seg ikke over natten, men gjennom små, ubevisste feil som akkumuleres over tid. Her er noen av de vanligste fallgruvene: n Manglende struktur fra starten Buster har fått for mye frihet for tidlig, altså før han hadde fått mulighet til å lære grunnleggende kontroll og samarbeid. n Forventningsbygging uten regulering Buster har lært at tur, bilkjøring eller andre situasjoner betyr full gass. Han har ikke lært å håndtere spenning. n Feil type oppmerksomhet Den uønskede atferden har blitt forsterket gjennom både positiv og negativ oppmerksomhet – mas, masing, skjenn og ettergivenhet. n Misforstått frihet og tillit Mange eiere tror at en løs hund er en lykkelig hund, men for en fuglehund uten grunntrening betyr det ofte kaos og jakt på egen hånd. n Fravær av konsekvent lederskap Buster har aldri lært at eieren er en trygg og tydelig leder, og dette har resultert i usikkerhet og en hang til egne initiativ. Operant læring, driftsvekslinger og terskler for instinktive responser Busters atferd kan forklares med såkalt operant læring, hvor handlinger formes gjennom konseVIKTIG: Kontakt med fører før tillatelse, forståelig kommunikasjon. Foto: Siv Golten Fellesdekk på jakthundkurs – Evnen til å slappe av i ulike miljøer er like viktig som energien i søk og jakt. Foto: privat "Hunder lærer alltid – spørsmålet er om du lærer dem noe bevisst, eller om du lar dem lære på egen hånd." ”
22 Fuglehunden 3/25 BALANSERT TRENING kvenser. Gjennom ubevisst forsterkning har Buster lært at hans handlinger gir resultatene han ønsker, enten det er å få oppmerksomhet eller å styre situasjonen på andre måter. Når atferden blir en innlært vane, blir den vanskeligere å endre. Samtidig spiller terskler for instinktive responser en viktig rolle. Hunder har ulike terskler for jakt, vokting og sosial samhandling. Når en atferd blir forsterket over tid, senkes også terskelen for at hunden går inn i denne tilstanden, og dermed blir det vanskeligere å avbryte den. For eksempel har Buster utviklet en lav terskel for jaktatferd, noe som gjør at han raskt går inn i en modus hvor eieren ikke lenger har kontrollen. En viktig faktor her er drifts ekslinger, altså overgangene mellom sosial fl kkdrift, jaktdrift og byttedrift.Disse vekslingene er i kontinuerlige bevegelse og skifter i en hunds hjerne, og uten å forstå dem har man lite håp om å regulere hundens atferd effektivt. n Sosial fl kkdrift in ebærer at hunden er i kontakt med eieren. n Jaktdrift in ebærer at hunden jobber selvstendig for å fin e vilt. n Byttedrift ktiveres idet fuglen letter eller fanges. Hvordan skjer feil læring over tid? Feil læring sniker seg ofte inn i hundeholdet gradvis, gjerne gjennom ubevisste forsterkninger. Ofte starter dette allerede når hunden er valp og eieren – i beste mening – lar valpen ta initiativ og belønner rampete oppførsel, som senere blir problematisk. Det er nemlig når hunden vokser til og intensiteten i atferden øker, at oppførselen blir et problem for eieren. Hunden forstår ikke denne brå endringen: Det som før var tillatt, og som til og med ble belønnet, er nå plutselig galt. Feil lært er også lært – og når rett plutselig blir galt, oppstår det forvirring. Er det rart det blir krøll? Det finnes ingen snarveier Løsningen når det gjelder å rette opp problematferd, ligger i en dypere forståelse av hvordan hunden lærer. Når man mangler grunnleggende innsikt i læringsprosessen, vil problemene bare fortsette å utvikle seg siden hundens læring oppstår og befester seg uten at eieren i tilstrekkelig grad er oppmerksom på utviklingen. Når dette mønsteret får feste seg over tid, vil eieren ofte oppleve stor frustrasjon og innse at hjelp er nødvendig. På dette stadiet vil et kurs eller profesjonell veiledning være til stor nytte for å snu den uønskede atferden. Utfordringen er at eieren ofte ikke har gitt noen fornuftig og målrettet opplæring i løpet av de første to årene, men forventer at en instruktør skal kunne reparere både hund og eier i løpet av et helgekurs. Da er det viktig å være klar over at dette kan ta lang tid, og at det dessverre ikke finnes noen snarveier – her handler det om å reparere feil som har fått utvikle seg over lang tid. Forebygging eller reparasjon? Kontrasten er tydelig når vi ser på den erfarne jegeren som samarbeider problemløst med sin hund. Her er grunnlaget i relasjonen avklart før fysisk kjønnsmodning, og treningen bygger på tydelig lederskap, forutsigbarhet og klare rammer. Dermed forebygges problemer i stedet for å måtte repareres, og dette viser hvor viktig det er å forstå hundens læringsprosess tidlig og handle proaktivt heller enn reaktivt. Under selve jakten er det hundens naturlige jaktinstinkter som styrer hvordan den søker etter vilt. Evnen til å fin e fugl, i sidevind, motvind eller medvind, er i stor grad genetisk bestemt. Eierens rolle er ikke å lære hunden hvordan den skal fin e fugl – det ligger allerede i hundens natur. Derimot er det eieren som bestemmer hvor hunden skal søke, når den skal sendes ut, når retningen skal endres, og når jakten skal avsluttes. Det som avgjør om hunden faktisk følger disse signalene, er relasjonen mellom hund og fører. Det handler ikke bare om kommandoer eller lydighet, men om en underliggende trygghet og forståelse mellom dem. «En hund som har en god relasjon til føreren, vil veksle naturlig mellom disse modusene på en balansert måte. Den søker vilt med høy intensitet, men samtidig er den oppmerksom på førerens signaler og regulerer atferden sin etter dem.» ” Avstands sitt, fører har kontroll. Foto: Siv Golten VANLIGE FALLGRUVER I FUGLEHUNDTRENING: n For mye frihet for tidlig – Hunden får ta egne valg før den er moden nok til det. n Forventningsbygging uten regulering – Tur eller jakt betyr alltid full gass – ingen selvkontroll. n Feil type oppmerksomhet – Uønsket atferd forsterkes gjennom masing, kjeft eller overdreven kos. n Misforstått frihet – Mange tror at en løs hund = en lykkelig hund. Men uten kontroll blir det kaos. n Mangel på konsekvent lederskap – Hunden får ingen klar forståelse av hvem som bestemmer.
Fuglehunden 3/25 23 Som tidligere nevnt veksler hunden mellom ulike drifter når den jakter: sosial flkkdrift, jaktdriftog byttedrift.En hund som har en god relasjon til føreren, vil veksle naturlig mellom disse modusene på en balansert måte. Den søker vilt med høy intensitet, men samtidig er den oppmerksom på førerens signaler og regulerer atferden sin etter dem. Dersom denne relasjonen ikke er etablert, vil hunden gå inn i jaktdriftog byttedriftog ikke vende tilbake til sosial fl kkdrift.Den vil da opptre mer selvstendig, overse signaler og i verste fall bli en hund som jakter for sin egen del. Dette er en klassisk utfordring hos jakthunder som har fått for mye frihet for tidlig, uten at eieren har bygget opp nødvendig styring og samarbeid i forkant. Den erfarne jegeren unngår disse problemene fordi han fra starten av har sørget for at hunden stoler på, respekterer og samarbeider med ham før jakten blir introdusert. På den måten opplever hunden at det å jobbe med en fører er en naturlig og trygg del av jakten, ikke noe som må tvinges inn i etterkant. Rehabilitering og treningsmodeller Til syvende og sist er en hund lydighetsmessig bare et produkt av erfaringene den har fått. En jakthund blir ikke selvstendig og vanskelig fordi den «er sånn», men fordi den har fått muligheten til å lære det. Hunder lærer alltid – enten vi lærer dem bevisst eller ubevisst. Spørsmålet er: Vil du være en fører som bevisst former hundens atferd, eller en som må håndtere konsekvensene av det du ikke lærte den i tide? Alle hunder er forskjellige. Noen hunder trenger en intensiv rehabiliteringsfase før samtre- «En ukontrollert hund uten grunnleggende lydighet kan forstyrre kursdynamikken og gjøre det utfordrende for de andre deltakerne. Spørsmålet er om et kurs i det hele tatt er riktig arena.» ” Førerutvikling er viktig på kurs, eieren er den som trenger oppgradering hvis hunden skal forstås bedre. Foto: Privat En sterk relasjon bygger på tillit og gjensidig respekt. En hund som føler seg trygg, søker kontakt og samarbeid. Foto: Siv Golten
24 Fuglehunden 3/25 BALANSERT TRENING ningen med eieren kan begynne, andre kan trenes ukentlig sammen med eieren, og andre igjen har best av en kombinasjon av disse metodene. Valget av tilnærming må baseres på en realistisk vurdering av hundens behov og eierens kapasitet. Dersom man kommer på kurs en gang i uken med en hund som ikke er forberedt på læring, setter man både instruktøren og de andre deltakerne i en vanskelig situasjon. En ukontrollert hund uten grunnleggende lydighet kan forstyrre kursdynamikken og gjøre det utfordrende for de andre deltakerne. Spørsmålet er om et kurs i det hele tatt er riktig arena. Hvor går grensen for hva som kan justeres i en kurssetting? Når trenger hund og eier et alternativ før de kan ha utbytte av et kurs? Dette er noe enhver instruktør bør refl ktere over og vurdere sin egen kompetanse til å håndtere. Å plassere eier og hund i et format som ikke passer deres behov, gir sjelden gode resultater. Rehabilitering av en hund med atferdsproblemer krever en helhetlig tilnærming. Det er ikke bare hunden som må endre seg. Også eieren og hjemmemiljøet spiller en avgjørende rolle. Før prosessen starter, må du som eier ha klart for deg hva du vil oppnå, og du må forplikte deg til endringsarbeidet. Uten en helhjertet innsats vil ikke resultatene vare. Eierens ansvar Hunden kan ikke ta ansvar for atferden sin. Det er eierens jobb å lage tydelige regler og være konsekvent. En utfordring er at mange eiere handler ut fra dårlig samvittighet eller ytre forventninger i stedet for egne, bevisste valg. Dette fører til inkonsekvens og frustrasjon hos både hund og eier. Spør deg selv: n Hvordan vil jeg at hunden min skal fungere i ulike settinger? n Er jeg villig til å ta lederansvar og justere min egen atferd? n Har jeg en klar plan, eller lar jeg meg styre av andres meninger? For å skape varig endring må du som eier erkjenne at du selv er en del av problemet. Først når du tar eierskap til situasjonen, kan en reell endring fin e sted. Dette gjelder som ved andre livsstilsendringer – uten eierskap, vilje og aksept skjer ingen forandring. Ingen trener eller instruktør kan ville dette mer enn du. Konklusjon Endring skjer ikke av seg selv – den starter med deg og at du endrer deg. Hunden din blir aldri bedre enn den veiledningen den får. Hvis du vil ha en trygg og lydig hund, må du først bli en leder den ønsker å følge. En hund speiler nemlig sin eier. Hvis du er usikker og vinglete, blir hunden det samme. Hvis du er tydelig og konsekvent, bygger du tillit og trygghet. Da responderer hunden på deg og ikke på tilfeldige løsninger eller ytre press. Lær hunden din, gjennom systematisk trening, hva du forventer av den, og sørg for at dine valg er i tråd med både hundens behov og dine egne ønsker for hundeholdet. Når du tar ansvar og handler med klarhet, skaper du ikke bare en bedre hund – du utvikler deg også som eier. Den største forandringen skjer hos deg, og når du endrer deg, vil hunden følge etter. Den største gevinsten er kanskje at mestring også vil aktivere mer motivasjon hos deg som eier, ved at bedre kommunikasjon gir en felles opplevelse som forsterker båndet mellom deg og hunden din. Dette skaper en god sirkel hvor begge parter vokser sammen og du får en jakthund som også er en god familiehund. Med andre ord en vinn vinn-situasjon for både deg og hunden din. «En hund speiler sin eier. Hvis du er usikker, blir hunden usikker. Hvis du er tydelig, bygger du tillit.» ” I neste utgave av Fuglehunden kommer del II. Da får du råd og tips om hvordan du lykkes i treningen.
www.bladetfuglehunden.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy