Fuglehunden 3-2023

32-39 13-24 ALT OM NM VINTER 42-44 SIDE SIDE SIDE 3 2023 86. årgang ANDERS DRAR NYTTE AV FLOKKEN LYKKEN ER EN OMPLASSERINGSHUND

norgesfor.no Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rudshøgda Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vikersund Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdens- klasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilket hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet! For mer informasjon om sortiment og produkt- omtale, se norgesfor.no og doggyab.se.

Fuglehunden 3/23 3 INNHOLD FELLESSIDENE Familien Olsen, barna og hundene 6-10 Nye championater 11 Rapport fra lavland 12 Alt om NM vinter 2023 13-24 Også hunder kan drukne 25 Fellesutstilling Vest 2023 26-29 Omplasseringshistorier - slik har det gått 32-39 Anders drar nytte av flokken 40-44 Gled deg til neste nummer 45 Engelsk setter nr.2 på 10-på-topp-liste 48-49 FASTE SIDER Redaktør Siri har ordet 4-5 Dyrlege Anita om AD 46-47 FKF beklager! 30-31 Dikt fra Siri Katrine Walen Simensen 5 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 50 Norsk Engelsksetterklubb 57 Norsk Gordonsetterklub 64 Norsk Irsksetterklubb 71 Norsk Münsterländer Klubb 78 Norsk Pointerklubb 85 Norsk Vorstehhundklubb 92 Norsk Weimaranerklubb 99 Forsidefoto: Breton Tråsletten’s Øder ble Norgesmester vinter 2023. Foto: Eier Nils B Skaar 32-39 13-24 ALT OM NM VINTER 42-44 SIDE SIDE SIDE 3 2023 86. årgang ANDERS DRAR NYTTE AV FLOKKEN LYKKEN ER EN OMPLASSERINGSHUND P122561_fuglehunden 3-23.indd 1 13.04.2023 15:10 25 13 26 6 32

4 Fuglehunden 3/23 HVA SKAL VI TRO PÅ OG LEVE ETTER? Da jeg vokste opp, mente mange at du skulle utøve lederskap over en hund på måter de færreste anbefaler i dag, på måter jeg er glad vi har gått bort fra. Hvis hunden hoppet på deg, skulle du tråkke den på bakbeina eller slå den med flat hånd i hodet. I dag råder de aller fle te oss å avlede hunden ved for eksempel å be den om å sitte, og når den gjør det rose den eller gi godbit. I mitt lange liv har jeg forsøkt alle de tingene, og ikke med varig hell. Av en eller annen grunn har de fle te av mine hunder likt å hoppe på folk i glede, fordi de er glade i mennesker, og kanskje også fordi jeg ikke har klart å være helt konsekvent i forhold til akkurat denne uvanen. På et vis tror jeg at jeg på et tidspunkt ga litt opp og tenkte. «Ja, ja, det er vel ikke så farlig, kanskje til og med litt hyggelig». Men så fikk jeg en 32-33 kilo tung hannhund, som er en skikkelig gladgutt, og han forstår på ingen måte hvor stor han er. Da han hoppet på et besøkende barn, som vi så vidt klarte å redde fra å velte, forstod jeg at det måtte gjøres en innsats. Det skulle vise seg å være mer vanskelig enn jeg trodde. Vi tok den anbefalte metoden med avledning, men han glemte seg bort hver gang en gjest kom, eller han vurderte gleden over å hoppe som større enn gleden av å få noe godt. Da han igjen hoppet på et barn, heldigvis en hundevant junior, tok jeg han i nakken og sa bestemt nei. Det virket i noen uker, til han ble så glad at han ikke klarte å styre seg. Han ville spontant gi en besøkende et deilig kyss på haka. Søtt, ikke sant? Det beste hadde helt sikkert vært å sørge for at han ikke fikk nærmøter med mennesker uten at jeg holdt han i bånd. Vel, jeg liker at hundene får frihet, all oppdragelse jeg gjør er tuftet på et ønske om å gi dem det frie, gode livet. Men det sier seg selv at det kan være skremmende for mennesker som ikke er vant til hunder å bli hoppet på av en diger hannhund. Det hjelper ikke at han logrer og viser alle tegn på snillhet. Da jeg luftet det med en venn av meg, fikk jeg endelig det tipset, som virket. Hun hadde lært det av en veterinær. Når hunden hopper på deg, så ta armene rundt den og hold den fast der oppe. Hold den, selv om den vil ned igjen. Det er ingen smerte forbundet med at du holder den, men den liker ikke å måtte stå slik. Jeg gjorde dette konsekvent noen ganger, og min hund begynte å tenke seg om før han hoppet opp. Nå er det lenge siden jeg har sett denne atferden. Kanskje vil noen si at det ikke er innenfor å gjøre hva jeg til slutt gjorde, men jeg orker ikke tanken på at hunden min skal velte for eksempel et barn, som kanskje resten av livet blir livredd hunder som et resultat av det. I denne situasjonen, der «alt» var prøvd, synes jeg at hensikten helliger middelet. Og jeg mener at det er på tide at vi tør å snakke om hvordan vi får hundene våre til å være slik, at til og med de som ikke liker hunder, liker dem. Lederskap eller ikke er ikke det store spørsmålet, slik jeg ser det, men grensesetting eller ikke. Vi tør å diskutere grensesetting overfor barn, så hvorfor ikke når det gjelder hundene våre? Å sette grenser betyr ikke å utøve vold og handler ikke om å være sint – det er bare en stopp. I dette nummeret et av Fuglehunden har vi to instruktører, som på hver sin måte beskriver lederskap. De holder fast i ordet, men ikke i den gammeldagse måten å utøve det på. Legg merke til det! I dag er det neimen ikke lett å være hundeeier, for det er så mange meninger, tanker og filosofier ute og går. En stor gruppe hundemennesker mener at det er et overgrep overfor hunden å si nei til den med streng stemme – vi skal bare belønne positiv atferd og avlede. De sier at hunden ikke er fl kkdyr og ikke trenger lederskap. Og de utøver antropomorfisme, som betyr at de tillegger dyr menneskelige behov, følelser og evner. Jeg har googlet, og også forskerne er uenige. Noen sier: Flokkdyr er dyr som har som naturlig levevis å leve sammen i større grupper. Flokkdanningen er en overlevingsstrategi, som blir brukt både av rov- og byttedyr. Flokkdyr har gjerne mange ulike måter å kommunisere på og ordner seg ofte i et hierarki. Svært mange husdyr, som hest, hund, kyr, geiter, sauer og høns, er fl kkdyr. Flokkinstinktet gjorde at de kunne temmes i sin tid. En annen forskningsrapport fra nå nylig, sier at hunden står i en særstilling fordi den kan forstå hva mennesker sier. De kjenner igjen ord og kan fange opp hva du ønsker av den. «Bare for hunder betyr det noe hva mennesker synes om dem. Derfor blir belønningssenteret aktivert når de får ros. Det er det spesielle», står det, uten at de er opptatt av lederskap eller grensesetting. Heller ikke fl kk. Jeg er enig i at vi skal rose hundene våre når de gjør hva vi ønsker, for på den måten fremelsker vi den gode atferden. Men hva når de gjør ting vi ikke ønsker og det ikke hjelper å avlede dem? Flere forskere advarer oss mot å menneskeliggjøre hunden. De ber oss huske på at den søte fir ente vennen vår også er et rovdyr. Ikke minst i møte med byttedyr, er det noe vi skal huske på. De myke fugleundene våre, som ikke gjør en flue fortred på gårdsplassen, er jakthunder, som noen ganger brutalt kan drepe og skade for eksempel et rådyr. Dette har vi sett i media nå i vinter. Hunden vi snakker om i dag som tamhund, er i realiteten en domestisert ulv, som mennesket med årene har gjort til et antall raser og varianter gjennom selektiv avl, står det i en forskningsrapport. REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring fra dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK

Fuglehunden 3/23 5 Hundens opprinnelse, eller rettere sagt ulvens utvikling til hund, startet trolig for ca. 60 000-135 000 år siden. Det har moderne forskning med DNA nå slått fast med en rimelig grad av sikkerhet. Hvor lang tid det tok før hundene kunne regnes som tamhunder (domestiseringsprosessen) er imidlertid fortsatt uklart. Nyere forskning sier ca. 15 000-40 000 år. Cesar Millan, en meksikansk hundetrener og TV-personlighet, kjent fra blant annet TV-serien Hundehviskeren fra 2004, produsert av National Geographic Channel, sier: La oss nå se på hvordan ulvene lever. Ulver er sosialt revirhevdende fl kkdyr. Flokken består av et alfapar, der alfahannen er fl kkleder, deres nærmeste avkom og avkom fra tidligere kull. Bare alfaparet parer seg normalt. Flokken markerer og forsvarer et leveområde – revir – mot andre inntrengere av samme art, av og til også mot andre arter. Ser du på hvordan mødre oppdrar sine valper, er det en helt annen måte enn bare med ros og kos. Der er det også hardt mot hardt, og klare grenser. Vi som hundeeiere tar over rollen som "mamma" når vi kjøper valp. Er dette utrangerte tanker? Noen vil si ja, andre nei, og sannsynligvis vil hundefolk som fl kk aldri bli enige. Det fin es knapt noe område, der folk er mer uenige enn i hundeverdenen. Jeg tenker at vi må bruke vettet og samvittigheten, og ikke tenke at alle, som ikke gjør det på samme måte som oss, «ikke forstår noen ting». Vi er alle enige i at dyrene våre skal ha et bra liv, og vi må sørge for at de får det. Jeg ga min hannhund et bedre liv da han sluttet å hoppe. Nå kan han være ute sammen med barn, som er på besøk. Han elsker jo det. Forskjellen på før og nå er at han forstår hva som ikke ønskes – og sannheten er også at han unngår noe han opplever som ubehagelig. Men det kan jeg leve med. Jeg vil minne om at vi hundefolk har mest til felles: Vi ser på hunden som vår beste venn. At hunder fyller mennesker med glede verden over, hersker det ingen tvil om. Selv tenker jeg at vi ikke må gjøre hunden til noe den ikke kan bli. Den er ikke et menneske, og det er din plikt som hundeeier å forstå akkurat det. Jeg blir skremt når jeg leser om hundeeiere, som nekter å ta på alvor at en hund har bitt et barn, og som til og med etter at det skjer for tredje gang, sier at hunden «egentlig er snill» og fortsetter å unnskylde den. Vi lever i en ny tid med et bedre syn på dyrevelferd enn før, og for å illustrere hvor langt det kan dras: I vinter ble et ektepar anmeldt av en dyrevernorganisasjon for å ha drept mus. Organisasjonen minnet om sin grunnsetning, som sier at alle dyr har en egenverdi, uavhengig av nytteverdien, og skrev på sosiale medier at huseierne heller burde ha fanget musene, for så å sette dem ut, i stedet for å drepe dem. Når vi opplever museår, har et gammelt hus i skogen, og mus kommer seg inn, kan de skade bygninger og være en mulig spreder av musepest. Og da skal vi fange dem først og så slippe dem, ut igjen, slik at de kan gå inn igjen. Slikt synes jeg er vanskelig å forstå. Men jeg sitter her og skulle ha ønsket at hundene våre forstod alt vi sa. Hadde det vært slik., sånn på ordentlig, kunne vi ha forklart dem hva vi ønsker av dem. Jeg kunne ha sagt: «M, når du hopper på Ole, blir han redd deg og vil ikke være sammen med deg mer, så det må du ikke gjøre». Det hadde jaggu vært noe! Hva jeg tenker på? Rundt om i verden sulter barn i hjel og de utsettes for grusomme ting, som jeg ikke engang orker å tenke på. Sett i lys av det, blir en mus en mus i mitt liv. Vi er heldige, som bor her, og kan være opptatt av og glede oss over hundene våre. Og vi må oppdra dem til å ha respekt for mennesker. Siri Vår siste dag sammen er kommet, kjære trofaste bestevenn. Nå ligger du ved føttene mine med sløret blikk og selv om bakbeina ikke lystrer deg lenger, slår halen forventningsfullt. Jeg tenker på turene vi har hatt i hverandres selskap på myk skogbunn i vind og vær, på hardt fjell over topper og langs oppgåtte stier. Og på den myke pelsen og ditt vennlige vesen som har gitt meg så mye glede og trøst. Vi er ved veis ende nå og aldri har beina mine føltes så tunge. (Siri Kathrine Walen Simensen) Dikt Farvel

6 Fuglehunden 3/23 TEMA: Å LEVE MED BARN OG HUND HJEMME HOS FAMILIEN OLSEN – HVOR HUNDER OG BARN ER BESTEVENNER Hos familien Olsen i Kristiansand råder det full harmoni mellom barn og hunder, og det skyldes at det tas hensyn til både mennesker og dyr hjemme hos dem. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: LINN LOUISE OLSEN/PRIVATE BILDER Palma koser seg i hundekassa med leken til valpen. Valpen legger seg gledelig ned med henne og betrakter.

Fuglehunden 3/23 7 På Facebook har fuglehundfolk ved fle e anledninger kunne glede seg over de koselige og morsomme videoene av en liten jente, som sitter i bleie og mater eller koser med tre irske settere. Vi tok kontakt med Linn Louise og Eivind Olsen, som har delt dem, og spurte om de kunne tenke seg å dele hva de gjør for å få et bra og trygt forhold mellom småbarn og hunder. De sa ja, og her får du historien: SMÅBARN OG IRSK SETTER Den første hunden til Eivind Olsen hentet han hos oppdretter, og tispen han tok med hjem, var fi e år. Smokey het hun, og ankom Flekkerøy i 2014. På denne tiden var Eivind alene uten barn og kone. Han var fra tidligere en ivrig jeger, men inntil da hadde han jaktet uten hund. Han hentet Smokey på sin årlige tur med guttene på jakt i Hattfjelldal i Nordland, og Smokey og han ble raskt knyttet. Dagene besto fra da av med mange timers lange turer hver dag, i skog hvor det trentes masse på rugder, og turer på fjellet etter rype og skogsfugl. I 2020 flyttet Linn inn med sine to barn på åtte og ti år, og Smokey måtte venne seg til masse mer kaos og bråk i huset. Dette gikk over all forventning, ifølge eierne, som sier at det skyldes at hun var en moderlig og rolig hund. Ungene elsket henne fra dag en. – Dessverre ble Smokey syk ikke lenge etter at vi traff hverandre. Hun måtte akutt opereres på grunn av livmorbetennelse. Etter dette viste hun tegn på uro og endring i jaktlyst, det var som om hun mistet interessen. Ved noen anledninger måtte hun bæres i skogen fordi hun la seg ned og skalv, forteller ekteparet. De innså at tiden var inne for å få en hund til, denne gangen sammen og med barn i huset. Etter mye leting, dukket Neadalens Nia opp for salg. – Vi dro opp med yngstemann for å hilse på og det ble raskt kjærlighet. Nia ble med oss fra hundeskolen til Vibecke Skaar i Asker til Flekkerøy. Vårt nye familiemedlem var 3,5 år og en topp trent tispe en herlig personlighet, sier Linn. Nia og Smokey ble fort gode venner og Smokey fikk fort jaktlyst og livsgnist tilbake. Nia ble på sin side et kjært familiemedlem for store og små. Ungene lærte om grenser og samspill med hund. I juni 2021 kom lille Palma Marie til verden og plutselig var de fem tobente og to fir ente. – Vi var tidlig enige om at hun skulle bli trygg, vant til og læres til å respektere hund. Hundene skulle få bli kjent med nykomlingen fra starten av i sitt tempo og på sine premisser, forteller Linn. – Hundene viste tidlig interesse, og Smokey var nok den mest moderlige av hundene og holdt seg nærme henne. Nia har fra starten av vist større behov for å få fred og har trukket seg vekk når hun trenger ro fra oss alle i huset, legger hun til. De eldste elsker når valpene klatrer og leker i kassen. Alle valpene løper inn i kassa når ungene setter seg der.  ” Nia ble et kjært familie- medlem for store og små. Ungene lærte om grenser og samspill med hund.

8 Fuglehunden 3/23 TEMA: Å LEVE MED BARN OG HUND TAPET AV EN BESTEVENN Smokey ble dessverre syk av hjertesvikt, og i mars 2022 måtte de la henne slippe. Det var en stor sorg i familien. – Vi merket alle, inkludert Nia, et stort tomrom etter Smokey og ønsket om å få en hund til i hus meldte seg fort. Vi lette lenge etter en ferdig trent tispe, men ingen i den kategorien var å oppdrive, og derfor falt valget på å fin e en partner til Nia og forhåpentligvis få et kull, forteller ekteparet Olsen. Etter endel om og men fant de en staut hannhund i Ski, Lyngtrollas si Simba. De satte seg i bilen med Palma og Nia og vendte østover. – Vi var alle spent på hvordan Nia ville møte denne store barske karen. Nia kan fort sette hannbikkjene på plass om hun fin er det for godt at de ikke er gode nok. Heldigvis traff vi blink. Hun var ikke sen om å strutte med baken, og ble velvillig værende noen dager hos familien som eier Simba. Familien hadde to hannhunder, begge irsk setter. Kort tid etter var Nia påvist drektig. Og for Linn og Eivind begynte forberedelsene til å ha et kull, og få alt til å fungere med de tre barna i huset. – Vi pratet mye med barna mine, Didrik og Julie, om det å få valper, og var tydelige fra start på at vi ønsket tidlig sosialisering av valpene med barn og mennesker, men samtidig forklare hvor viktig det ville bli å respektere Nia sin fred og ro med valpene og at valpene må ha mye hvile. «Vi må huske at hundenes behov kommer før våre behov for å kose», sa vi. I september kom elleve valper, tre tisper og åtte hanner. Endelig skulle de få en tispe til! Dessverre døde to av tispene den første uken, men den de skulle beholde var sterk og levde opp, selv om hun var mye mindre enn sine brødre. Palma sitter med valpene med godt i skålen. Hundene følger nøye med og håper hun vil dele. De rører ingenting før de får beskjed. Palma og Stor koser seg i sofa etter lek og mat. Alle hundene løper til grinden når de hører det rasler i matboden nede. Hundene sitter fint når far kommer med maten og spiser ikke før alle har fått hver sin skål. ” Nia kan fort sette hannbikkjene på plass om hun finner det for godt at de ikke er gode nok.

Fuglehunden 3/23 9 Senere viste det seg at hun er tøffere, modigere og sprekere enn alle guttene, forteller familien Olsen i dag. Med valpekull i huset hadde de en fantastisk tid. Alle barna fikk lov å holde valpene, sitte i kassa og kose med dem. Nia ga tydelig beskjed nå de skulle ha ro. Etter noen uker rigget de til nesten halve stua med hundegård i form av gjerder, aviser, tepper og ungene sine donasjoner i form av bamser og diverse andre passende leker. – Da begynte for alvor livet med småbarn og valper å ta form. Stua luktet tiss og hund fra dag en, men dette ordnet vi med hyppig bytte av aviser, vasking og lufting. Etter hvert ble vi vant til det. Valpene var ute i stua så fort de kom seg rundt på det glatte gulvet. Dette til ungenes begeistring og skrekk, sier Linn og ler. Alle skjønte fort at tiss og bæsj måtte de venne seg til, og dagene gikk i kos, lek og å lære ungene å være rolige inne med dem, være forsiktige og vise hensyn. De store tok dette greit. Palma lærte tidlig begreper som «kose», «nei», «forsiktig» og «rolig» , og valpene lærte i takt med henne hva som var forsiktig, rolig og nei. De forstod etter hvert at med henne måtte de ta mer hensyn, og ikke minst at Palma også var sjefen deres. Palma på 1,5 år delte gledelig maten sin, men på sine premisser, og valpene skjønte fort at de på lik linje med moren, måtte vente med å ta til de fikk. Og slik er det ennå hjemme hos dem. – Det er klart at de prøver seg innimellom, men alle er forsiktige med tennene når de tar godbiter fra Palma eller storesøsknene. Joda, selvfølgelig ble det noen kloremerker og merker etter skarpe tenner. Valpene løp etter Palma til alle tider for å få kos, men var også til besvær, da de ofte bare vil ha maten eller lekene hennes. Palma snublet noen ganger på grunn av de innpåslitne valpene. De eldste ungene storkoste seg med å ha valper og sitter i dag med mange fantastiske minner, Julie har morgenkåpa i kassen med valpene før skolen. Ikke alltid like lett å komme seg av gårde med så mye kos rundt seg. ” Ungene måtte leve med bæsj og tiss på gulvet hver gang de snudde ryggen til eller prøvde å sette seg ned. 

10 Fuglehunden 3/23 TEMA: Å LEVE MED BARN OG HUND ikke minst om masse kos og moro. De synes det var verdt styret, selv om mobilladere, sokker, leker og ting kunne bli og ble ødelagt. Men ikke alt gikk som planlagt og håpet: Etter åtte uker, hadde de fortsatt alle ni valpene hjemme, etter ti uker, hadde de seks valper og ingen kjøpere. Markedet for fuglehund sto stille, og de ble sittende med et hus fullt av valper. Ungene måtte leve med bæsj og tiss på gulvet hver gang de snudde ryggen til eller prøvde å sette seg ned. VENNER I kaoset visste de voksne en ting: Barn og elleville valper måtte bli venner. Da tiden var inne for å gjøre valpene helt stuerene og rolige rundt mating, begynte de innlæringen av sitt. – Etter en dag med litt øving på «sitt», satt alle seks før maten ble servert, nå i hver deres skål. Palma syntes dette var et artig gjøremål, og benyttet anledningen til å erte valpene litt med matskål, og å ta maten i hånda for så å gi dem selv. I starten komdet noen ganger litt tårer da tennene kjentes skarpe på babyhuden, men hundene lærte fort å være forsiktige med henne, og se på hennes kroppsspråk hva som betydde nei og hva som betydde «vær så god, spis». Vi som voksne fulgte nøye med på hundene og ungene. Vi var hele tiden enige om at barn og hunder må lære seg å kjenne hverandres grenser og å leve sammen, bli trygge på hverandre og å bygge vennskap, sier Linn. For dem har det vært viktig at både hund og barn er trygge i hverandres selskap. Dette gjelder både egne og andres barn. Fra starten av lot de mor få fred med valpene og ingen andre enn familien fikk komme inn til henne uten å avklare med de voksne først. Denne tiden var det viktig å lytte til valpemoren og se signalene hun ga. – Når hundene kom opp i stua var mor allerede litt lei av valpene og satte stor pris på når noen andre ville kose med dem. Valpene elsket når barna kom inn i inngjerdinga og ville kose med dem. Palma tok fort kontroll i kassa, fortsetter Linn. For dem gikk ikke alt som planlagt med kullet, for de ble sittende i fi e måneder med valpene før endelig alle ble solgt. – Det var enormt mye jobb, og det skyldtes nok mye at vi ikke hadde erfaring fra tidligere. Men nå i etter tid har vi landet på at det var enormt mye kos, lek og galskap rundt oss i fi e måneder, som ingen av oss ville ha vært foruten. Ungene har lært en haug om både hunder, valper og seg selv, og hvor viktig det er å ta hensyn, ansvar, og kjenne på tålegrensen i forhold til lukter, lort, ødelagte eiendeler og masse løping, erting, leking og bråk valpene seg imellom, sier Linn. Da de ga fra seg de små fir ente, var de helt sikre på at valpene blir noen fantastiske familiehunder, og at de som har valp fra dem er godt fornøyde med dem. – De har alle forutsetninger til å bli ypperlige jakthunder og turvenner, og har lært seg å bli glad i barn. Det siste er kanskje det aller viktigste, mener Eivind og Linn. Da valpene var fi e måneder trente de masse på innkalling og sitt, og dette ga raskt resultater når de tok tre-fi e valper i skogen uten bånd. Alle fulgte ivrig etter både moren, Linn og Eivind. De kom tilbake når de plystret og satt pent og tok imot godbit. Nå sitter familien igjen med Nia og den unge tispen, som de beholdt, Amy. Begge hundene ligger som regel i sofaen der unger og folk er, og de følger ivrig med på hva barna gjør. Amy henger stort sett rundt bena på Palma, der det ofte er godbiter å hente. – Livet med irsk setter er herlig, og vi hadde valgt å gjøre det samme igjen om ting hadde endret seg. Hundene er kjempeivrige på jakt og i skogen, men hører på signaler og kommandoer, selv om de er opptatt med å fin e fugl. Hjemme er hundene kosete, rolige stille, tilbaketrukne, nysgjerrige og lekne innimellom. De godtar å måtte vente på å komme ut og krever ikke like lange turer hver dag. At de er så samkjørte med barna våre, er det aller beste. Vennlige hunder er en forutsetning når man har barn eller omgås barn, ja, uansett, sier Linn og Eivind. Videoene av lille Palma, sittende i bleie mens hun mater valper, en etter en, kan du se på Facebooksiden til eierne. Hundene følger etter Palma når hun skal på søsterens rom for å se tv. De liker seg godt med ungene. Hundene vil gjerne leke med ball med Palma, men rører ikke. ” For dem har det vært viktig at både hund og barn er trygge i hverandres selskap. Dette gjelder både egne og andres barn.

Fuglehunden 3/23 11 CHAMPIONATER NYE CHAMPIONATER Interessert i utstillinger? Nye utstillingschampionater er innført, opplyser Norsk Kennel Klub. De gir en gjennomgang av de ulike, og hva som kreves for å oppnå dem. Det er alltid stas når de vakre fuglehundene våre også blir merittert på utstillinger, og for de eierne, som er ivrig på denne arenaen, skjer det ting, som kan være verdt å få med seg. Følg med på nkk.no, der legger de ut nyheter. Det siste nå er de nye championatene: NORSKJUNIOR-OGVETERANCHAMPIONAT Norsk Kennel Klubs hovedstyre vedtok i 2019 å innføre junior- og veteranchampionat. Dette ble, som følge av NKKs økonomiske situasjon på grunn av covid-19 utsatt på ubestemt tid. Nå er dato for innføring av disse championatene satt, og fra 1. mars 2023 innføres Norsk Junior championat og Norsk veteran championat. Følgende kreves: 3 x junior-/veterancert for 3 forskjellige dommere på NKKs internasjonale eller nordiske utstillinger. Vinner av junior- eller veteranklasse (JKK eller VKK) med premiegrad «Excellent» og CK (championatkvalitet) tildeles junior-/veterancert. Det deles ikke ut reservecert, og kun vinneren av klassen kan få cert. Er vinneren allerede junior/veteranchampion, deles ikke certet ut. Junior/Veterancert deler ikke ut på vanlige, nasjonale utstillinger – kun NKK-utstillinger. REGISTRERING AV TITTELEN Søknad om junior-/veteranchampionat gjøres via Min Side som ordinære championater, og behandlingstiden er den samme. Tittel betegnes som NJr CH og NVet CH. Disse titlene kvalifiserer ikke til deltakelse i championklasse på utstilling. REGISTRERING AV JUNIOR-/VETERANCHAMPIONAT FRA UTLANDET Hunder som etter 1. mars oppnår junior-/­ veteranchampionat i utlandet vil kunne få denne tittelen registrert i NKKs database ved å sende inn dokumentasjon på tittelen. Dersom tittel er oppnådd før 1. mars vil ikke tittelen bli registrert. INTERNASJONALT JUNIOR- OGVETERANCHAMPIONAT FCI innførte fra 1. august 2022 junior- og veteranchampionat. Norsk Kennel Klub delte ut de første internasjonale certifikatene allerede på NKK Fauske 2022. CACIB-J/-V deles ut på NKKs internasjonale utstillinger. CACIB-J/-V kan tildeles vinner av respektiv klasse (juniorkonkurranseklasse/veteran konkurranseklasse) som har oppnådd premiegraden Excellent med CK. Det deles ikke ut RCACIB-J/-V. Dokumentasjon for tildeling sendes deltager på e-post etter utstillingen. Søknad om CIB-J/-V gjøres på eget skjema som fin es på NKKs nettsider. Dokumentasjon på mottatte CACIB-J/-V må sendes med søknaden. Søknad sendes via NKK. Finn skjemaet her. For å kunne søke om CIB-J/-V må hunden oppnå 3 x CACIB-J/-V i tre forskjellige land for tre forskjellige dommere. Tittelen er stambokberettiget og registreres i NKKs hundedatabase etter bekreftelse fra FCI. Titlene registreres som CIB-J og CIB-V. Disse titlene kvalifiserer ikke til deltakelse i championklasse på utstilling. NKK JUBILEUMSCHAMPIONAT 2023 I forbindelse med NKKs 125 års jubileum innføres NKKs jubileumschampionat. Dette championatet kan kun oppnås i 2023, og søknad om å registrere championat må sendes innen 31.12.23. Dette kreves: 3 x jubileumscert for 3 forskjellige dommere på NKKs utstillinger i 2023. Jubileumscert tildeles alltid beste hann/tispe uavhengig av hvilken klasse de konkurrerer i, og championatet kan også oppnås av hunder under 2 år, og i raser hvor det ellers stilles krav om bruks/Jaktmeritter for oppnåelse av ordinært championat. Det deles ikke ut reserve jubileums cert, og kun vinneren av klassen kan få jubileumscert. Er vinneren allerede jubileumschampion, deles ikke certet ut. Championatet er begrenset til 2023. Søknad om Jubileumschampionat gjøres via Min Side. Alle søknader om slikt championat må være registrert innen 31.12.23. Oppnåelse av tittelen Jubileumschampion kvalifiserer ikke for deltakelse i championklasse på utstilling. I NKKs informasjonsstand på utstillinger får du kjøpt rosetter: Norsk juniorcert Norsk juniorchampionat Norsk veterancert Norsk veteranchampionat CACIB-J CACIB-V Jubileumscert

12 Fuglehunden 3/23 RAPPORT LAVLAND FORVALTNING AV RAPPHØNS OG FASAN KAN BIDRA TIL BEDRE NATURMANGFOLD Lite tilsier at det ikke er mulig å drive med forsvarlig oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøns i Norge. Dyrevelferden kan ivaretas gjennom ulike tiltak, sier førsteamanuensis Torfinn Jahren i anvendt økologi på Høgskolen Innlandet. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN Rett før jul i fjor kom den såkalte VKM-rapporten, der fagpersoner hadde sett på de negative konsekvensene av å sette ut fasan og rapphøns i norsk natur. Nå er en annen rapport kommet, laget på oppdrag fra FKF på Høgskolen Innlandet. «Vurdering av effekter på det biologiske mangfoldet, dyrevelferd og dyrehelse ved innførsel, oppdrett og utsetting av fasan og rapphøns i Norge», var oppdraget. – Mens VKM skulle fokusere på bakdelene og mulige negative konsekvenser, var vårt oppdrag mer nøytralt, sier Jahren til Fuglehunden. Han legger til: Å si noe om hvordan oppdrett og utsetting foregår i Norge er vanskelig fordi det ikke fin es informasjon. Av den grunn har vi sett på andre lands erfaringer og praksiser og har overført kunnskapen til Norge. Jahren har spesialisert seg på hønsefugl og sier at parameterne for dyrevelferd må sees i lys av at det er mulig å avle frem sunne og friske individer, som har like god overlevelse som ville fugler. I Sveits har de jobbet med dette og lyktes godt. – Når det gjelder oppdrett har vi ikke kunnskap nok om hvilke krav som stilles til oppdrettsanlegg for fasan og rapphøns her i Norge, men vi mener at eventuell stressatferd som kan oppstå i oppdrett, kan reduseres ved å øke plassen til fuglene, sier han. Når det gjelder spredning av sykdommer, som VKM hadde fokus på, sier han at det i Norge er snakk om totalt 5500 fugler hvert år siden 2013. Det er et lite antall og må tas med i evalueringen. I Storbritannia setter de til sammenlikning ut 47 millioner fasaner og omkring 10 millioner rødhøner. Fuglehundklubbenes forbund sendte for noen uker siden ut en pressemelding og den sier: En ny rapport fra Høgskolen i Innlandet konkluderer med at utsetting av rapphøns og fasan for trening og jaktprøver med fuglehund ikke truer biomangfoldet eller økosystemene i Norge. Det eneste tilfellet hvor forskningen tyder på negative effekter fra utsetting av fasan er i Storbritannia, hvor det settes ut fugl i et enormt omfang. Den høye tettheten av individer har ført til at de ødelegger den lokale fl raen og de endrer næringsinnholdet i marka gjennom gjødsling. Rapporten fra Høgskolen i Innlandet viser at det er fullt mulig å sette ut sunne fugler som ikke sprer sykdommer og sikrer god dyrevelferd, ved å tilpasse oppdretts- og utsettingsprogrammer som minimerer risikoen for spredning av patogener. Det er også mulig å redusere risikoen for spredning av sykdommer blant gjeninnførte fugler ved hjelp av god hygiene på oppdrettsanlegg, veterinærundersøkelser og sikre bur, skriver FKF. Fuglehundeklubbenes Forbund understreker at utsetting av fugler må gjøres strengt, riktig og i kontrollerte former, gjerne gjennom en sertifiseringsordning, slik Norges Jeger- og Fiskeforening tar til orde for. – Fuglene som settes ut må ha god helse, god fjørdrakt og bra kondisjon. Alle tiltak som kan sikre at vi både ivaretar fuglenes helse og naturmangfold, er også noe vi støtter, sier leder Torstein Dehn i FKF. Rapporten konkluderer at fugler, som har ikke-dødelige møter med for eksempel en hund, kan få forbedret evne til å overleve i naturen, da det bidrar til at fuglene lærer å passe seg for rovvilt, slik som for eksempel rev. Rapphøns er en naturlig del av den norske faunaen, men har i mange år vært ansett som regionalt utdødd. Utsetting av rapphøns i norske landbruksområder kan derfor bidra til å at denne arten kan reetablere seg som en naturlig art i Norge. Rapporten fra Høgskolen i Innlandet peker på at utsetting av disse fuglene i landbruksområder i Norge er å anse som bevaringsarbeid, ifølge IUCN (International Union for Conservation of Nature). – Myndighetene bør virkelig merke seg at IUCN, en av verdens ledende organisasjoner på bevaring av truede arter, peker på at utsetting av disse fuglene er bra for naturmangfoldet og den norske faunaen, sier Dehn. Medforfatterne av rapporten er Marianne Lian (viltveterinær) og Tomas Willebrand (professor i anvendt økologi). Her er lenken: https://hdl.handle.net/11250/3056984 T l f . : 6 3 8 5 0 1 9 7 • Mo b . 9 7 6 6 2 3 5 0 NORGES BILLIGSTE Stort utvalg Hundehus Inngangsluker Varmeelementer Oppvarmet vannkopp ATV hundetrimmer Gaupa hundeprodukter -norskprodusert • • • • • • • 1960 Løken Mob. 976 62 350 E-post: post@kkimport.no www.kkimport.no HUNDEGÅRDSELEMENTER KK Import AS

Fuglehunden 3/23 13 NM VINTER 2023 Totalt startet det 512 hunder i alle klasser gjennom 4 dager, samlet ble 88 premier utdelt hvorav 31 i vinnerklassene og 57 i kvalitet. Stort sett blide positive deltagere gjennom alle fi e dager, dog dessverre noen svært få tilreisende gjengangere som også i år sørger for å holde den jevnt over gode tonen til prøveledelsen, på et surt nivå. Dog har tilbakemeldingene på arrangementet generelt vært udelt positive, uttalt fra deltagere, dommere, kennelklubbens representant, og nytt av året, representant fra Norsk Kennelklubbs hovedstyre somhadde tatt turen nordover. Andøya ligger eksponert mot storhavet og værgudene, som tidvis kan være i det lunefulle hjørnet, spilte stort sett på lag i løpet av arrangementet (ser en bort i fra noe smårusk). Uansett ikke noe prøvekomiteen råder over. Alt kan bli bedre og det prøveledelsen i første omgang tar selvkritikk på (før vi har rukket å ha gjennomført et evalueringsmøte), er at informasjonen gjennom klubbens nettside og Facebook/ Instagram ikke var optimal – dette vil det jobbes konsentrert med å forbedre fram mot neste års arrangement. For oss sombor og lever i nord, ser vi fram til denne happeningen hvert år – gode bånd knyttes over hele landet. Vi gleder oss til 2024! NM VINTER 2023 Harstad og Vesterålen Fuglehundklubb arrangerte nylig sitt 35’te NM-Vinter i Vesterålen. Dette er det desidert største arrangementet i fuglehundsporten i Norden. Mesterskapet har vært under forberedelse i snart ett år, velvillige grunneiere har gitt tommel opp for leie av terrenger, rause sponsorer har også i år bidratt, lotteri med svært flotte premier er på plass, dommere fra hele landet er flydd inn, og ikke minst, en velfungerende stab fra HVFK med prøveleder Vivian Eriksen har det meste under kontroll. Hovedarena er som vanlig Andrikken Hotel, men i år med nydelige catering-middager. AV: GEIR B LARSSEN ALLE FOTOS NM LAG: SOLFRID RAMBERG Vinnere: Engelsk Setter: Berkjestølen’s Can-am – Jan Telaug. Sjokolaisen av Skåpleinun – Bjørn Sjurseth. Bergrosas Blue Wonderful – Jan Terje Bårseth. Reserve Jokkehunders Raisa – Joakim Aurstad. Finaledommerne er Brian Herje og Knut Steinar Skiple. 

14 Fuglehunden 3/23 NM VINTER 2023 NM vinter lag DET BLE ENGELSK SETTERNES STORE DAG Ingen klarte å slå engelsk setterne i lagkonkurransen under NM vinter, men flere hunder fra andre raser ble premiert individuelt. Her er dreieboken: FØLGENDE LAG STILLER: Breton: Tråsletten’s Øder – Nils B Skaar. Orreskogen’s Bri – Per Johnny Skjeran. Rypleja’s CN Nova – Per Johnny Skjeran. Reserve Fjellsmellas AC Blåmann Asterix – Guttorm Guttormsen. Engelsk Setter: Berkjestølen’s Can-am – Jan Telaug. Sjokoleisen av Skåpleinun – Bjørn Sjurseth. Bergrosas Blue Wonderful – Jan Terje Bårseth. Reserve Jokkehunders Raisa – Joakim Aurstad. Gordon Setter: Rørosviddas Ante – Steinar Einvik. Horndalens LBH Vega – Ulf Harald Nilsen. Børgsjitens Faiza – Marius Aakervik. Reserve Aabringens Black – Trond-Arne Kornbakk. Irsk Setter: US Brunello – Håkon Melseth. SO Messi – Tom Johansen. Mici Macis QP Senja – Carl-Sverre Johnsen. Reserve Rognbudalens FP Geno – Christopher Nibelschutz. Pointer: Ørntua’s Mauk – Stian Henriksen. Sollidalens D Wirri – Øystein Pedersen. Storskartinden’s B Lira – Stian Henriksen. Reserve Storskartinden’s B Itza – Anne Maj Krogh. Korthåret vorsteh: Tiurjegerens Solo av Sognexpressen – Robert Brenden. Suldølen’s AES Urho – Kenneth Eriksen. Sognexpressen’s Nikita – Robert Brenden. Reserve Sako’s Ciao Bello – Simen Viker Brekke. Strihåret Vorteh: Speldraget’s J-The Boss – Rune Fossum. Grofjellets Tjapp – Ole Christian Kjenstad. Bivdar av Brandsegg Søndre – Rune Mikalsen. Reserve A-BeethovenAv Brandsegg Søndre – Rune Fossum. 1. SLIPP: KV BELLO – B BRI (BELLO ER TRUKKET UT SOM MAKKER BLANT RESERVENE. TELLER IKKE) Bri tar føringen med større format og framdrift, høyere intensitet i side/ motvind mot Bello som også holder klassenivå. Bri sees i stand, Bello kommer til og går forbi Bri. Det observeres ikke fugl i situasjonen. Senere fin es begge hunden i stand side om side, begge går villig på uten å presentere fugl. Det skytes, men dommerne kan ikke observere fugl. Senere letter ryper lengre frem i terrenget som hunden ikke er i kontakt med. Stand på Bello som på ordre går på i etapper fram til ny stand. Reiser villig og presist ryper, er rolig i oppflukt og skudd. Utreder ok, godkjent men noe slurvete apport. Bri 7 p 2. SLIPP: P MAUK – KV SOLO Det veksles om føringen i side/medvind i et område med vegetasjon på venstre flanke og ganske åpent/lite vegetasjon på høyre flanke. Mauk revierer begge sider noe bedre, men begge holder klassenivå. Hundene fin es i stand samtidig på hver sin kant. Når fører kommer på jaktbart hold letter rype presist foran Mauk somer komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer korrekt. Samtidig letter det ryper foran Solo, men utenfor jaktbart hold. Mauk 25 p. Solo 16 p. 3. SLIPP: GS FAIZA – SV BIVDAR Rett etter slipp observeres rype lette i område der Faiza befin er seg. Like etter sees Faiza kaste seg i stand helt nede i sjøkanten. Når fører er på jaktbart hold letter rype presist foran Faiza, som er komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder ok, apporterer noe slurvete. Hundene slippes på likt, Bivdar tar straks føringen med større framdrift og terreng dekning. Faiza kommer på etterskudd og må gjentatte ganger manes på av fører. Søket holder ikke Terreng: Lovika Dommere: Brian Johan Herje og Knut Steinar Skiple Deltagere: 1. KV Sako's Ciao Bello/NO50375/20 Brekke, Simen Viker 2. B Orreskogen's Bri/NO45958/15 Skjæran, Per Johnny 3. P Ørntuas J Mauk/NO44544/15 Rismo, Åge 4. KV Tiurjegerns Solo av Sognexpressen/NO54523/12 Brenden, Robert 5. GS Børgsjitens Vd Faiza/NO48911/14 Aakervik, Marius 6. SV Bivdar av Brandsegg Søndre/NO39932/16 Mikalsen, Rune 7. IS ' U S ' Brunello/NO39483/18 Melseth, Håkon 8. ES Bergrosas Blue Wonderful/NO46294/16 Bårseth, Jan Terje 9. KV Suldølen's AES Urho/NO42201/16 Dørmænen, Wenche/Eriksen, Kenneth 10. P Sollidalens D Wirri/NO37038/18 Pedersen, Øystein 11. SV Speldraget's J-The Boss/NO36304/18 Fossum, Rune 12. B Tråsletten's Øder/NO59125/17 Skaar, Nils B 13. GS Horndalens Lbh Vega/NO57469/18 Nilsen, Ulf Harald 14. ES Berkjestølen's Can-am/NO46570/16 Telhaug, Jan 15. IS SO Messi/NO47454/19 Johansen, Tom 16. ES Sjokolaisen av Skåpleinun/NO41567/17 Sjurseth, Siri Kulberg/Sjurseth, Bjørn 17. B Rypleja's CNNova/NO59804/20 Pedersen, Kristel Marie/Skjæran, Per Johnny 18. IS Mici-maci's QP-Senja/NO55855/16 Johnsen, Calle 19. SV Grofjällets Tjapp/SE32251/2018 Kjenstad, Ole Christian 20. KV Sognexpressen's Kzb Nikita/NO36509/14 Brenden, Robert 21. GS Rørosviddas Ante/NO36022/18 Einvik, Steinar 22. P Storskartinden's B Lira/NO40430/19 Henriksen, Stian Alle deltagerne samlet før morgenandakt.

Fuglehunden 3/23 15 forventet klassenivå. På slutten av slippet ser vi Bivdar i stand som Faiza sekunderer. På ordre går Bivdar kontrollert på uten å presentere fugl. Faiza 17 p. Bivdar 9 p. 4. SLIPP: IS BRUNELLO – ES BLUE Likeetter slipp festerBlue stilfull standnede i et elveleiemeddelvis åpenvannføring. På ordre fra avstand går Blue kontrollert på og reiser rype presist. Rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer korrekt. Hundene slippes på sammenogBrunello tar føringen på bedre framdrift og reviering i anvist terreng. Blue jakter ensidig i biotopen langs elveleievenstre flankeogblirborte i storedeler av slippet. Standuten resultat på Brunello, senere støkkes rype av dommere/førere. Blue fin es i ny stand ved en åpen del av elven. Rype observeres løpende på bakken på andre siden av elven. Grunnet åpent vannblir det utfordrende å reise rypen. Blue justerer seg til ny stand, etter hvert som rypen beveger seg parallelt med elven på motsatt side. Rype letter presist foran Blue somer rolig i oppflukt og skudd. Blue 24 p. Brunello 7 p. 5. SLIPP: KV URHO – PWIRRI Innledningsvis veksler hundene om føringen i et terreng som består av vegetasjon langs bekkedal på venstre flanke og åpent med lite vegetasjon på høyre flanke. Urho tar etter hvert føringen på noe bedre terrengdekning i side/medvind men begge holder klassenivå. Rype observeres langt ute fra området Orho befin er seg uten at hundene blir belastet. Urho 14 p. Wirri 13 p. 6. SLIPP: SV BOSS – B TØDER Begge hundene jakter med høy intensitet i side/motvind. Terrenget er åpent med lite vegetasjon på høyre flanke, mens det på venstre flanke er mer vegetasjon langs en bekkedal. Boss fører med bedre reviering og terrengdekning. Øder blir tidvis noe ensidig. Vi ser Boss trekke an og feste stand. På ordre går Boss på uten å presentere fugl. Samtidig fin es Øder i stand lenger ned i bekkedalen. Rype letter kort og presist foran Øder som er komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer effektivt. Senere kort markering på begge hundene som løses ut selvstendig. Boss 13 p. Øder 26 p. 7. SLIPP: GS VEGA – ES CAN-AM I motvind og et åpent område med vegetasjon på begge sider tar Can-am føringen og jakter glimrende. Stor fart, høy intensitet og med utmerket reviering. Vega starter også meget godt, men utover i slippet modererer seg og mangler etter hvert kontinuitet og framdrift. Holder ikke klassenivå. Mot slutten av slippet fester Vega stand, går villig på uten å presentere fugl. Vega 9 p. Can-am 20 p. 8. SLIPP: IS MESSI – ES SJOKOLAISEN Begge starter i stor fart, høy intensitet i side/motvind. Terrenget stiger, er tidvis uoversiktlig og føret er noe tyngre. Terrenget dekkes systematisk og planmessig av Sjokolaisen, mens Messi etter hvert blir noe mer åpen i søksopplegget. På slutten av slippet fin es Messi i stand med Sjokolaisen sekunderende et stykke bak. På ordre går Messi frem til ny stand, når fører kommer til på nytt letter ryper presist foran Messi som er komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer korrekt. Messi 28 p. Sjokoleisen 15 p. 9. SLIPP: B NOVA – IS SENJA Nova tar føringen innledningsvis, og jaktermeget godt i en bjørkeli i motvind. På et mer åpent område med mindre vegetasjon reduserer Nova søket sitt såpass mye at det ikke lenger holder klassenivå. Senja har slippet igjennom et søk av varierende intensitet og kontinuitet som ikke holder forventet klassenivå. Nova 9 p. Senja 8 p. 10. SLIPP: SV TJAPP – KV NIKITA Tjapp tar føringen i slippet på høyere intensitet, mot Nikita som innledningsvis ikke holder forventet klassenivå. Utover i slippet jakter Nikita meget godt, tidvis glimrende og får med seg mye terreng i svak medvind. Tjapp modererer seg og blir tidvis ineffektiv. Totalt sett holder derfor ingen av hundene klassenivå. Tjapp 9 p. Nikita 8 p. 11. SLIPP: GS ANTE – P LIRA Lira tar føringen i medvind i et stort åpent område med ganske sparsomt med vegetasjon. Stand på Ante, justerer seg til ny stilfull stand. Når fører kommer til letter rype presist foran Ante som forholder seg rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer ok. Ny stand på Ante, men denne gang uten resultat. Begge fortsetter et stort anlagt medvindsøk med Lira i føringen på grunn av bedre reviering. Ante 25 p. Lira 13 p. 

16 Fuglehunden 3/23 NM VINTER 2023 DAGEN ER OMME OGVI STÅR IGJENMED FØLGENDE LISTE: Nr 7 med 31 p - SV laget. Nr 6 med 38 p – KV laget. Nr 5 med 42 p – B laget. Nr 4 med 43 p - IS laget. Nr 3 med 51 p – P laget. Nr 2med 51 p –GS laget. (Rangert foran etter gjeldende regler punkt 5.8.4) Nr 1 med 59 p – ES laget. Norgesmester NM lag vinter. Beste hund på vinnende lag er ES Blue. INDIVIDUELT: Nr 4 med 25 p - GS Ante Nr 3 med 25 p -P Mauk (Rangert foran) Nr 2 med 26 p – B Øder Nr 1 med 28 p – IS Messi Dommerene takker for oppdraget og en spennende dag i det fl tte terrenget i Lovika. Det var godt med fugl og mange fi e situasjoner gjennom dagen. Brian Herje og Knut Steinar Skiple Engelsksetter-laget Gordonsetter-laget Korthår-laget Irsksetter-laget Pointer-laget Strihår-laget Breton-laget

Hva har hunden din gjort i dag? Apport, hundsport, jakt og lange gåturer er kun noe av det du og hunden din kan gjøre sammen. Det er naturlig at hunden får større eller mindre slitasje med alderen, og det kan gi ubehag og bevegelsesproblemer. Dessverre forveksler altfor mange hundeeiere symptomene med at hunden bare har blitt eldre og kanskje litt latere. På farten med Canosan® Canosan® er et kosttilskudd spesielt utviklet til å understøtte den normale funksjon i leddbrusk, leddkapsler, sener og leddbånd. Canosan® er et leddtilskudd som inneholder GLME – ekstrakt fra grønnleppet musling med naturlige glukosaminoglukaner. Disse omdannes til stoffer som forekommer naturlig i hundens kropp, som en del av leddbrusken - også for katter www.canosan.no ND-CAN-0023-2023 Ap ort, hundsport, jakt og lange gåturer er kun oe av det du og hunden din kan gjøre sam en. Det er naturlig at hunden får større ller mindre slitasje med alder n, og det kan gi ubehag og bevegelsesproblemer. Dessverre forveksler altfor mange hunde i r symptomene med at hunden bare har blitt eldre og kanskje litt later . På farten med Canosan® Canosan® er et kosttilskud spesielt utviklet il å understøtte den ormale funksjon i led brusk, led kapsler, sener og led bånd. Canosan® er et led tilskud som inneholder GLME – ekstrakt fra grøn lep et musling med naturlige glukosaminoglukaner. Disse omdan es til stoffer som forekom er naturlig i hundens krop , som en del av led brusken - også for katter . . ND-CAN-0023-2023

18 Fuglehunden 3/23 Den lille fugle- hunden Øder GJORDE DEN STØRSTE PRESTASJONEN Breton Tråsletten’s Øder er ifølge eieren Nils B Skaar ennå ikke like god som faren Cox var på sitt beste, men seksåringen vant NM vinter og gjorde matfar stolt og glad. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: GEIR B LARSSEN OG PRIVATE BILDER NM VINTER 2023 – Det er alltid tilfredsstillende å vinne, sier Nils B Skaar. Han er medlem av Inn-Trøndelag Fuglehundklubb, som han sier har en vinnerkultur. Å konkurrere og trene lokalt med gode hunder i et trivelig miljø gjør det lettere å nå et høyt nivå. I fjor vant Rune Fossum fra samme klubb NM vinter med vorstehhunden Speldraget’s J-Boss, som også ble suveren Norgescup-vinner. Vitterlig var dette makkeren i år da Øder klinket til med to fuglearbeid i sitt tredje slipp for dagen – og som han kapret NM-tittelen i samslipp med. Øder på seks år er sett ut fra rasestandard en robust hannhund, som fra han var ung har søkt ut stort, men som det tok tid å få ferdig som jakthund fordi han likte å ordne opp selv og som ung ikke var veldig fast i standen. Fordi han er en myk herremann på fi e bein, innså eieren at han måtte gå varsomt frem og bruke tid. – Det nytter ikke å forsere modenheten, noen unge hunder trenger mer tid, og slik har det vært med Øder, sier Nils, og forteller at hannhunden er helt ulik sin far, Raunakken’s Cox. Han var en mye tøffere type. Den ferske norgesmesteren er etter Tråsletten’s Svabø på morssiden. De første seks månedene Nils B Skaar med vinneren Lofotoppdrettede Trådslettens B Øder.

Fuglehunden 3/23 19 bodde han hos andre fordi Nils selv har for lange arbeidsdager til å ta vare på en liten valp. – Jeg vil si at han har vokst seg større og større etter at han fikk 1. AK på sin andre start. Da hadde han mange fuglearbeid. Men han brukte ett år på å få premie i vinnerklassen. Da det først løsnet, fikk han mange premier, og det er litt typisk han så langt, konstaterer han. Eieren sier at det beste med Øder, er han er så konsentrert i søk. Han konsentrerer seg om jobben han skal gjøre, har bra fysikk og er sterk. Under NM vinter ble han nummer to individuelt i lag-NM, gikk videre på søk fra kvalifiseringen, fikk 1 VK med CK i semifi alen, og tok gull i fi alen med to komplette fuglearbeid. – Vi bruker mye tid i fjellet, tilbringer helgene i fjellet når det ikke er båndtvang. Før NM hadde jeg troen på Øder, og i fi alen tenkte jeg at om han bare fikk nok slipptid, så ville han fin e fugl. Det var sesongens mål å gjøre det bra i NM, så jeg er selvfølgelig fornøyd, sier Nils. Cox ble i sin tid nr.2 i NM vinter. Sønnen gjorde det hakket hvassere. Men til tross for det, mener Nils at han ikke helt har kommet på farens nivå riktig ennå. Han trenger mer selvtillit. – Under NM traff i formen, mener han. Dressurmessig har han ingen oppskrift å vise til. Det meste som blir trent, skjer gjennom erfarenhet og rutine. Hos Nils får de fir ente jaktkameratene tid til å modnes. Han konkurrerer ikke ofte i unghundklassen. Hjemme har han også en to år gammel hannhund, som ikke er klar for konkurranser, og det tar han med stor ro. – Jeg tenker at det viktigste når du får en valp eller ung hund, er å lese individet og ikke ha det for travelt. Jeg forsøker å bygge det som skal bygges. Hundene må ha selvtillit. Noen filosofi utover det har jeg ikke. Hundene ligger på sitt eget rom, og de vet hvor de skal være. At Nils i sin tid valgte breton som sin rase, skyldes breton-guruen Kolbjørn Kolsvik. – Han lot meg raust låne sine vinnerklasse-­ hunder på jakt, og jeg ble solgt, minnes han. Han legger til at breton er litt som border collie i innlæringen; de er kvikke og liker å lære. For øvrig mener han at det er like stor variasjon i rasen som i alle andre raser. Når det gjelder Øder, så er han en snill hannhund, som skygger unna hvis andre hannhunder byr opp til noe. Han er enkel hund å ha, ifølge matfar. – Hva er neste mål for Øder og deg? – Det må bli å få å få en premie i fi alen på NM Høyfjell til høsten! Øder stand på enkeltfugl i 3 slipp Eff ktiv apport til matfar  TRØNDERBURET er produsert i plastbelagt metallplate og plastbelagt netting. Buret har tett bunn og tett tak. TRØNDERBURET blir spesialtilpasset både bil og hund, samt egne ønsker for å utnytte rommet i bilen. Dette medfører at vi har svært mange varianter tilpasset forskjellige bilmodeller. TRØNDERBURET har halvt dekkende sidevegger. Dette hindrer at hår og smuss kommer ut i bilen. TRØNDERBURET produseres for å utnytte plassen best mulig i dybden og hunden får en god liggeflate. Det gir god komfort og samtidig en god følelse av trygghet for hunden. TRØNDERBURET har svært god kvalitet til rimelig pris. Fossegrenda 3 mobilnr. 901 57 988 e-post: post@tronderburet.no 7038 Trondheim www.trønderburet.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy