32-39 14-21 BOSS VANT NM VINTER 43-51 SIDE SIDE SIDE 3 2022 85. årgang VI SER PÅ VETERINÆRPRISER OG VETERINÆRBRANSJEN PORTRETTET: RANDI SCHULZE
norgesfor.no Forhandlere av fôr til hund og katt Forhandler Telefon Poststed Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Andebu Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn 61 22 00 00 Dokka 61 22 00 00 Dombås 61 22 00 00 Elverum 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa 61 22 00 00 Gausdal 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol 61 22 00 00 Hafjell Østmøllene 63 85 46 60 Hemnes Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren 61 22 00 00 Jessheim 61 22 00 00 Jevnaker Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua 61 22 00 00 Lillehammer 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Røstad Landbruksverksted 72 42 10 40 Oppdal 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 97 99 19 90 Prestfoss Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Revetal 61 22 00 00 Ringebu 61 22 00 00 Rudshøgda Råde Mølle 69 28 05 30 Råde Råde Mølle 69 11 35 50 Sarspborg Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Østmøllene 69 82 43 00 Trøgstad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Vestby Mølle 64 98 06 40 Vestby 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Østmøllene 69 81 49 40 Ørje Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta 61 22 00 00 Årnes DOGGY OG DOGGY PROFESSIONAL Tørrfôr for både livsnytere og aktive hunder. Når du velger hundemat fra Doggy kan du være sikker på at du får et godt fôr, uansett om du skal ha et basisfôr, et fôr for et aktivt hundeliv eller hundemat for feinschmeckeren. Under navnet Doggy finner du tørrfôr med alt en hund behøver. Doggy Professional er tørrfôr for det aktive hundelivet. En hund som rører seg mye, trenger ekstra tilskudd av fett og protein. Et sunt, trygt og smakfullt fullfôr for din hund. BOZITA ROBUR Bozita Robur er et glutenfritt og super Premium fôr med råvarer av høyeste kvalitet. Inneholder en høy andel ferskt kjøtt for god smak og forbedret fordøyelsesprosess. KATTY Under navnet Katty finner du kattefôr for livsglade katter. Her finnes noe for enhver smak; fisk, kjøtt eller kylling. Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent norgesfor.no r l r f r til tt Forhandler Telefon Poststed Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Andebu Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal l l ri 61 22 00 00 Bagn 61 22 00 00 Dokka 61 22 00 00 Dombås 61 22 00 00 Elverum 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa 61 22 00 00 ausdal 61 22 00 00 jøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol 61 22 00 00 Hafjell Østmøllene 63 85 46 60 Hemnes Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 2 35 15 0 Jaren 61 22 00 00 Jessheim 61 22 00 00 Jevnaker Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua 61 22 00 00 Lillehammer 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 1 undamo 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 4 2 71 7 Nam lseid Røstad Landbruksverksted 72 42 10 40 Oppdal 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 97 99 19 90 Prestfoss Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Revetal 61 22 00 00 Ringebu 61 22 00 00 u shøgda Råde Mølle 69 28 05 30 Råde Råde Mølle 69 11 35 50 Sarspborg Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 7 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Østmøllene 69 82 43 00 Trøgstad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Vestby Mølle 64 98 06 40 Vestby 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Østmøllene 69 81 49 40 rje Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta 61 22 00 00 Årnes DOGGY OG DOGGY PROFESSIONAL Tørrfôr for både livsnytere og aktive hunder. Når du v lger hu d mat fra Doggy kan du være sikker på at du får et godt fôr, ua s tt om du skal a t basisfôr, et fôr for et aktivt hundeliv eller hundemat for feinschmeckeren. Under navnet Doggy finner du tørrfôr med alt en hund behøver. Doggy Professional er tørrfôr for det aktive hundelivet. En hund som rører seg mye, trenger ekstra tilskudd av fett og protein. Et sunt, trygt og smakfullt fullfôr for din hund. OZITA ROBUR Bozita Robur er et glutenfritt og sup r Premium fôr med råvarer av høy st kvalitet. Inneholder en høy andel ferskt kjøtt for god smak og forbedret fordøyelsesprosess. KATTY Under navnet Katty finner du kattefôr for livsglade katter. Her finnes noe for enhver smak; fisk, kjøtt eller kylling. Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri l l ri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri l l ri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri l l ri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent
Fuglehunden 3/22 3 INNHOLD FELLESSIDENE Hva skjer når du slipper udressert hund løs i skogen? Anders forklarer. 6-7 Fra valp til ung hund, Mette og Asgeirs beste tips. 8-12 Portrettet: Randi Schulze 14-21 Siljes første fuglehund 22-24 Tanker i tiden: Arild Dregelid tar ballen i diskusjonen rundt avtakking av dommere 28 Irsksetterspann vant Rørosløpet 29 Anne Cathrine ser på veterinærpriser og veterinærbransjen 32-39 Hannes tips fra a til å 40-42 Alt om NM Vinter 43-51 FASTE SIDER Dikt fra Arthur Charles Rønnestad 4 Redaktør Siri har ordet 5 Nytt fra FKF: Tips om relasjonsbygging med hunden 26-27 Veterinærens spalte: Om falsk drektighet 38-39 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 52 Norsk Engelsksetterklubb 59 Norsk Gordonsetterklub 66 Norsk Irsksetterklubb 73 Norsk Münsterländer Klubb 80 Norsk Pointerklubb 91 Norsk Vorstehhundklubb 98 Norsk Weimaranerklubb 105 Forsidefoto: «Vi klarte det, fatter’n», Boss vant NM vinter. Foto: Lise Garberg 32-39 14-21 BOSS VANT NM VINTER 43-51 SIDE SIDE SIDE 3 2022 85. årgang VI SER PÅ VETERINÆRPRISER OG VETERINÆRBRANSJEN PORTRETTET: RANDI SCHULZE P116995 fuglehunden 3-22.indd 1 06.04.2022 13:09 8 14 22 Portrettet: Randi Schulze 43 40
4 Fuglehunden 3/22 DIKT Viss atte du atte var like god som meg i matte. Da hadde du vært professor I fysiologi. Som dere vet studerte jeg psykologi hos et mattematisk psykotisk ultra geni. Alt taler for at jeg ble for klok. Bikker over skal dere se. Nå flyr jeg rundt I skogen, og leter etter ved. En pinne, to pinner, tre pinner,fyr. Flammene lager denne gang styr. Tror jeg brenner noen gamle broer, mens jeg er i gang, men beholder de, som fortsatt holder veien åpen til det gode liv. A.C.R. ”Professor’n ” Fuglehundmann skriver dikt Interfarm as Tel 6758 1130 Kjøpes hos din veterinær eller på netttt Balanserer tarmen med ekte hundebakterier! Canius Plus er det eneste produktet med bakterier FRA hundtt DET gjør en forskjell! Sensitiv mage?
Fuglehunden 3/22 5 Helt siden jeg var liten har jeg elsket dyr, faktisk tror jeg at jeg som barn knyttet meg mer til en hund eller en katt enn til barn på min egen alder. Det skulle gi meg flere store sorger at jeg følte så sterkt overfor mine firbente venner. Min far, som var lege, minnet om at dyr var dyr. For eksempel mente både han og veterinæren at avlivning var best da katten min var blitt påkjørt og det ble påvist et brudd i lårbeinet. Jeg ble hysterisk og sa at de i det minste måtte forsøke å redde henne, og min voldsomme reaksjon og intense argumentasjon, gjorde at de gjorde det motsatte av hva de tenkte at var best og låret ble spjelket. Jeg husker hva de sa: «Det er ikke store sjanser for at dette skal gå bra». Men jeg hadde lest romaner om dyr, som hadde overlevd det meste, og følte meg glad da jeg kunne bære stakkars Sheeba hjem, inn i sengen min, der jeg holdt henne inntil meg. Ennå kjenner jeg at det knyter seg i magen når jeg tenker på hvordan det gikk, og at jeg gjennom min misforståtte kjærlighet til katten min, ikke forstod at jeg påførte henne lidelser. Hun døde, og at hun hadde smerter de siste døgnene av livet sitt, er det ingen tvil om. Ennå gjør det vondt å tenke på at det var frykten for eget tap som fikk meg til å insistere. Men jeg var et barn. Jeg deler historien for å vise hva som kan skje når hjerne og hjerte ikke snakker sammen. Ofte når dyr blir syke, vil vi mennesker så mye mer enn hva som er dyrevelferdsmessig akseptabelt, fordi vi ikke orker tanken på å miste vår kjære firbente bestevenn. Jeghar vært gjennomdet imitt voksne liv også. Vår da niårige sønns toårige pointer ble påkjørt og røntgenbildene på et veterinærkontor viste en brukket rygg. «Dessverre tror jeg det beste er å la han få slippe», sa veterinæren som var på vakt,men jeg klarte ikke å la det skje, spesielt fordi sønn og hund hadde et helt spesielt vennskap, og fikk støtte av mannen i huset. Så vi kjørte til et dyrehospital i Oslo for å få en vurdering til, av en som var regnet som spesialist på brudd. Mens jeg satt i baksetet med en hund som var i sjokk, raste tankene mine rundt i hodet. Var det vi hadde igangsatt dyrevelferdsmessig forsvarlig? Jeg var ikke helt sikker. «Bruddet er pent, og brudd gror fort på en så ung hund. Jeg føler at det er verdt å gjøre et forsøk», sa veterinæren, og det ble hva vi lyttet til. Det endte med at vår Buddy ble liggende på morfin i et bur i to uker, på veterinærkontoret, og der ble han tømt med kateter og stelt med, uten at han fikk røre på seg, for at bruddet skulle gro. Det ble ingen operasjon, og i flere uker etter at han kom hjem, fikk han bare rusle rolig i bånd. Men han ble frisk og rørig, var en lykkelig hund, gjorde det bra på jaktprøver og ble 11 år gammel. At redningsoperasjonen kostet mange tusenlapper, stusset vi ikke over i vår glede over å få beholde godgutten – det ble strammet inn på feriebudsjettet for å hente inn summen. Nå er det mer aktuelt enn noen gang å se på og snakke om hvor langt vi skal gå i ønsket om å redde en hund. En 13 år gammel tispe med livmorbetennelse – skal livmoren opereres bort – er det greit? Veterinærene gir ulike svar. Vi lever i en tid, da våre hunder skal få alle muligheter, og der de på mange områder kan få den samme medisinske oppfølgingen som et menneske med samme diagnose. For eksempel utvikles det ny immunterapi for solide kreftformer hos hund og katt. I Norge finnes et biomedisinsk firma, som utvikler nye, eksperimentelle behandlinger for kreft hos dyr, et supplement til standard kreftkirurgi, som også finnes. Hva gjør jeg hvis min hund får en alvorlig kreftdiagnose med lang behandlingstid og lang rekonvalesens? Jeg har stilt meg dette spørsmålet, som et resultat av en artikkel Anne Cathrine Frøstrup har skrevet for Fuglehunden – en artikkel som ble igangsatt for å se på veterinærprisene, som sies å ha blitt så mye høyere mange steder. Jeg har tenkt. Og jeg har landet på at jeg sannsynligvis ikke ville ha utsatt hunden min for det lange løpet. Det skyldes forskjellen på et menneske og et dyr. Dyr forstår ikke når du sier: «Nå skal du gjennom en veldig vond tid, med mye smerter og ubehag, og du kommer til å bli helt utslitt av hva du går gjennom, men du kommer deg gjennom det fordi du vet at det skal gå bra til slutt, så hold ut». Enbiolog sadette tilmeg engang: «Dyr håper ikke og planlegger ikke, de lever her og nå. Håpet er alltid vårt». Han mente at dette var det viktigste argumentet for ikke åmenneskeliggjøredyr. At det i mitt liv er grenser for hvilket løp jeg vil la hunden min få med sykdom, betyr ikke at jeg ikke ser på mulighetene. Jeg strekker meg langt, det viser historien omBuddy, men jeg har alltid det for øyet, at de ikke skal lide unødvendig. Hva slags liv de får etterpå, er med i vurderingen. Når du er hos veterinær med en alvorlig syk hund, mener jeg det er naturlig å snakke om disse tingene. Hva innebærer behandlingen, hva er tidsløpet, får hunden begrensninger etterpå, og hva vil dette koste? Alt sammen bør snakkes om. Og når det kommer til avgjørelsen, så er den din. Det er du som hundeeier som avgjør om hunden skal få behandlingen som skisseres, eller om den skal få slippe eller behandles et annet sted, eller bli sett på av en annen veterinær for å se om han/hun sier det samme. Du må altså ikke ta imot det som blir tilbudt. Du er ikke en dårlig hundeeier om du sier nei takk. Hvis du kommer i en tøff økonomisk situasjon som et resultat av veterinærutgiftene som er skissert, er det lov å velge å la hunden få slippe. I artikkelen til Frøstrup kommer det også frem at det finnes gratis videokonsultasjoner å få gjennom forsikringer. Å benytte seg av dette for å få avklart omhunden din faktisk trenger å bli sett på fysisk, er lurt. For bare det å få en dyrlege til å se på hunden din, kan fort koste tusenlapper. En jeg kjenner, som har hatt fuglehund i mange år, så at den unge hunden hadde øyebetennelse og ringte et veterinærkontor for å høre om de kunne ringe inn en resept på medisin, men det kunne de ikke, de måtte se hunden først, sa de. Hun dro dit, de kikket i øyet og hun fikk en resept. 2400 kr, takk, for noe som tok i underkant av syv minutter. Vi hører ofte omhistorier som dette, og det snakkes om kjedene, som er så dyre. Hva er sant og hva ikke, og hvorfor er noen veterinærtjenester så mye dyrere enn andre? Spørsmålene diskuteres livlig på sosiale medier, blant annet. Nå kan du lese utfyllende om temaet i Fuglehunden og forhåpentligvis ser du bedre det hele bildet. Og kanskje kan det føre til informasjon om priser på veterinærenes nettsider. Når dette bladet når alle raseklubbenes medlemmer, skriver vi mai, og vi er allerede langt inne i båndtvangstiden. Ha respekt for dyr i naturen, som trenger ro til å yngle, oppsøk inngjerdete hundeluftingsområder for å la hunden løpe. Selv har jeg tenkt å kjøpe kjetting og finne et gammelt bildekk, som min digre hannhund skal få ha hengende bak seg når vi rusler på tur langs skogsveiene. Ha en fin førsommer. Siri REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring frå dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NÅR HJERNEN OG HJERTET IKKE SNAKKER SAMMEN
6 Fuglehunden 3/22 FUGLEHUND I FLOKK På FB har han siden «Fuglehund i flokk» DET BLIR FORT UVANER NÅR EN HUND «FLYR RUNDT» LØS Kanskje gir det deg god samvittighet når fuglehunden får løpe løs mens du går på tur, men det kan fort gi deg større problemer enn du setter pris på, sier Anders Ramtvedt Næsset. AV ANDERS RAMTVEDT NÆSSET Han lever og ånder for fuglehunder, har bosatt seg på fjellet med en stor flokk. Der trener han både egne og andres fuglehunder og får skikk på de som er blitt for frimodige eller for opphengt i fører. Begge deler er store problemstillinger, ifølge han. Anders er langt over gjennomsnittet opptatt av hva som former en fuglehund bra eller dårlig, og på Facebook-siden «Fuglehund i flokk» deler han av sin kunnskap. Fuglehunden har fått trykke en tekst han har skrevet om jakthunder, som jakter for seg selv, eller blir for mye dirigert av eier. Les og lær! En ganske vanlig problemstilling som går igjen er fuglehunder som stikker av gårde, jakter for seg selv, og som i det hele gjerne har tilegnet seg en masse uvaner knyttet til det å springe løs på egen hånd. Det er ikke alltid helt lett å være fuglehundeier når man bor en plass der det er langt til fjellet, og kanskje er det heller ikke noen gode skogsfuglterreng i nærheten, der man kan trene hunden på en meningsfull måte. Det mest naturlige blir da gjerne å la hunden få springe løs på tur. Og så lenge hunden er ung går dette som regel helt fint, men har man en fuglehund som er glad i å springe og som i tillegg er utstyrt med en god porsjon jaktlyst, kan dette fort by på problemer. Etter som hunden blir eldre, blir også rundene gjerne lenger og lenger.Og er det ikke rype og skogsfugl der man ferdes, er det helt sikkert noe rådyr, hjort, elg eller andre dyr den etter hvert finner ut av at den kan spore på og også kanskje jage etter. Uten at man selv kanskje er klar over det, er man i ferd med å skape store problemer for seg selv. Alle uvanene knyttet til det å «fly rundt» løs på egen hånd uten mål og mening mens man som eier er på tur, vil som regel ikke bare forsvinne når man så plutselig kommer på fjellet eller i skogsfuglterrenget for å trene. Eier er da gjerne på jakt, men for hunden er det lite som skiller dette fra det den holder på med Hundene venter på tur. Rå bein sørger for at hundene alltid har hvite tenner. Tannstell som både er billig og effektivt.
Fuglehunden 3/22 7 ute på tur i det daglige: nemlig å ta lange runder for seg selv uten noen «tanke» om hvor eier er, og uten at det handler om at det er meningsfull jakting den bedriver. En ting flinke fuglehund-dressører (og hundedressører generelt) er gode på, er alltid å ligge ett steg foran hunden, og med det mener jeg at de ofte vet hva som vil skje eller kan skje, før det skjer, og enten unngå at det skjer, eller er på hugget for så å gjøre noe i riktig øyeblikk. En annen ting er det å ikke la hunden få anledning til å utvikle uvaner. For som mange erfarer, er det langt lettere å lære en hund «riktig» fra starten av, fremfor å måtte bruke en masse tid og energi på å avlære alt det som er «feil». «Riktig» og «feil» blir da naturligvis sett i forhold til hva vi som eier ønsker, og er ikke noe hunden har noe begrep om, slik jeg ser det. Bevisstgjøring rundt dette er slik jeg ser det viktig med tanke på denne problemstillingen. Realiteten er at de fleste fuglehundfolk lever «vanlige» liv, og som fersk fuglehundeier er det mye man skal tenke på. Så hvordan kan man da gjøre det? Som valp får hunden gjerne være løs på tur, og gjennom det lærer den seg å holde kontakt med eier samtidig som den får oppleve verden. Så kommer det en dag da den har blitt så gammel og jaktlysten våknet så mye, at man kanskje ser at det fort kan oppstå problemer, eller uvaner, dersom man fortsetter å la den springe løs mens man selv går tur eller holder på med andre ting. Da vil det være naturlig at hunden i stedet går i bånd når man er på tur, at den lærer å følge med løs eller får frihet under kontroll. Sistnevnte kan derimot by på andre problemer, spesielt om det innebærer mye styring for å holde hunden innen en viss rekkevidde. Hunder som får en mer ”innlært” måte å jakte på, som for eksempel vendes eller styres konsekvent, fremfor å få utvikle og tilegne seg et selvstendig og naturlig søk der de får lære å jakte uten påvirkning fra fører, kan få problemer med å fokusere på oppgaven og fullføre jobben de skal gjøre. De kan bli føreropphengt. Hva er verst – den som jakter for seg selv eller den som følger med på deg mer enn den jakter? Hunden som etter hvert jakter for å finne fugl fremfor å konsekvent holde seg innenfor en viss rekkevidde, trenger ikke å bli verstingen. Faktisk er kategorien hunder, som er styrt for mye, like ofte et problem som hunder som jakter for seg selv og går ut av hånd. Uansett. Til syvende og sist må hver og en naturligvis selv finne sin måte å gjøre ting på, men litt bevisstgjøring rundt det hele, og konsekvensene det kan ha, på godt og vondt, skader ikke. TILBAKE TIL TEMAET: Når hunden så slippes, skjer det på fjellet eller i skogen, der det er fugl man kan trene på. Og det er da det blir trening med mening. Om hunden får lære at det er skogsfugl og rype den skal jakte på, gjennom at det er dette den eksponeres for og får erfaring med, vil den forstå det. Men eier må også samtidig ha et bevisst forhold til føring av hund og hvordan få en hund som både får utvikle et selvstendig søk, samtidig som den lærer å holde kontakt med fører. Alt blir mye lettere om hunden lærer det å jakte på en ”riktig” og ikke minst konstruktiv måte fra starten av, fremfor at man skal bruke lang tid på å «få orden» på en hund som har fått utvikle en masse uvaner knyttet til det å «fly rundt» på egen hånd, i sin egen verden, der den jakter for seg selv. Så finnes det selvsagt unntak, hunder der disse tingene aldri blir et problem. Men å ha en tilnærming der man er bevisst på hva hunden får anledning til å lære, samt ikke lære, og der man har en bevisst tilnærming til måten hunden får lære å jakte på, i hva slags setting og miljø, samt viltet den blir preget på – det er lurt. Er man flink her, blir ting så veldig mye lettere enn om en bare driver på, helt uten mål og mening, og lar hunden ”drive dank” i skogen hjemme, der den uten at du ser kan jage rådyr, elg eller hjort – eller fugl. Bevissthet, det er hva det handler om. Anders og engelsk setter Kaika etter en vellykket jakttur. DRESSUR OG TRENING AV HUND – Apport, grunndressur, fjelltrening, fører på prøve, avesjon – Kurser for klubber, foreninger, enkeltpersoner – Oppstalling, kondisjonstrening, trening med erstatningsfugl og rypetrening – Kun fuglehunder www.femundhund.com • post@femundhund.com • Tlf.: 958 20 330 20 års erfaring med trening, dressur av fuglehunder Femund_2015.indd 1 20.04.16 08.33
8 Fuglehunden 3/22 XXXXXX FRA VALP TIL UNGHUND Du henter en liten og søt fuglehundvalp og tar med deg hjem. Hvordan skal du behandle den i ukene og månedene som kommer? Vi har spurt ekteparet Bjørklund, som har gått den veien mange ganger før – og som stadig lykkes med hundene sine. TEKST OG FOTO: ASGEIR OG METTE BJØRKLUND Utsikt fra Balbergkampen, Lillehammers «byfjell».
Fuglehunden 3/22 9 Tilnærmingen vår til hundene, bygger på et positivt og godt lederskap, som starter på valpestadiet. For oss er ordet lederskap positivt, og noe vi forbinder med trygghet og samarbeid. Vi er ganske overbevist om at en god relasjon mellom hund og eier er viktig for å få fram de beste egenskapene i hunden, og at man derfor bør bestrebe seg på å oppnå dette. Hvordan dette lederskapet fungerer er ikke alltid så lett å forklare, men vi vil forsøke å beskrive det som er hovedprinsippene våre. Etter hvert som vi har fulgt flere hunder fra valp til voksen, er vi imidlertid bevisste på at det ikke finnes én «oppskrift» som fungerer på alle. Vi bruker tid på å diskutere og analysere den enkelte hund, for å få fram de beste egenskapene i den. Her er våre tanker rundt fuglehundens første leveår. 0-2 mnd Fra fødsel og fram til levering, etter valpen har fylt 8 uker, er det mat, søvn, lek og sosialisering som gjelder. Det er en enorm utvikling som skjer på disse ukene, fra en nærmest hjelpeløs tilstand som nyfødt valp – til full fart og utforskertrang etter ganske få uker. Hos oppdretter blir valpene preget gjennom kos, stell, sosialisering og håndtering, og de bør få positive møter med mennesker og kanskje andre, vennlige hunder som bor sammen med dem. Rett fôring og annen oppfølging blir tatt hånd om av oppdretter. Pregingen av valpene skjer i denne perioden også hos oppdretter. Det skjer hovedsakelig gjennom samværet med mor og søskenflokken, men også av menneskene de omgås i disse ukene. Valpene bør bli vant med alt fra kos, stell gjennom for eksempel kloklipp, kunne roe seg i korte øyeblikk mens de holdes i armene, til å oppleve positiv respons når de ropes på. Hos oss bruker vi ofte leverpostei på fingrene, som valpene får slikke i seg når de kommer på tilrop. Da erfarer de at det skjer noe hyggelig når de kalles på. Jo flere positive erfaringer, dess tryggere valp. Som valpekjøper får man i løpet av denne tiden hilse på både mor og søskenflokk, og i samråd med oppdretter blir fordeling av valp bestemt. Det er lurt å spørre oppdretter til råds, da det er de som ser valpene over tid, og som har observert atferden i valpekullet. Det som etter vår mening er enda viktigere enn den enkelte valp, er hvordan mor og kullet er. Det vil si at mor er trygg og vennlig, og at valpekullet virker homogent og harmonisk. Hvordan den enkelte valpen utvikler seg etter at den har kommet til sitt nye hjem, avhenger i stor grad av miljøet den blir plassert i. Gjensidig glede. De yngste i familien trives sammen. På treningstur med flokken. Nysgjerrig storesøster hilser forsiktig på de små.
10 Fuglehunden 3/22 FRA VALP TIL UNGHUND 2-4 mnd Når valpen har kommet til sitt nye hjem, er det du som blir familien og den trygge lederen. Vi tenker at det viktigste i starten, er å etablere en god kontakt. Det er en stor overgang fra å være en del av en flokk, til kanskje å være eneste hund i en ny familie. Mange valpekjøpere sparer ferie, slik at de kan bruke ekstra mye tid sammen med valpen de første ukene. Det er selvfølgelig positivt, men husk at valpen også trenger mye søvn og hvile. Vi tror det kan være lett å glemme hvor mye søvn en valp trenger den første tiden, og at noen valper faktisk må hjelpes til å finne roen slik at man unngår en overtrøtt og oppspilt valp. Da må den for eksempel kunne roe seg i fanget. Har man luftet valpen en time eller to, vil den antagelig ha godt av å ta seg en lur. Mange synes det er greit å venne valpen til å sove i bur, og her er det lurt å tenke taktisk. Hvis valpen sover i bur med døra igjen, så åpne døra før valpen begynner å gi lyd fra seg. Den vil dermed ikke erfare at den skal bjeffe for å komme ut av buret. Ved siden av søvn, trenger valpen stimuli i form av å kunne leke og bevege seg fritt. Hos oss får valpen løpe løs ute, og vi øver på at den lærer seg å være rolig inne. Vi pleier å kjøre korte turer ut til turområdet vårt, slik at valpen både venner seg til bilkjøring og erfarer at det skjer noe positivt når vi kommer fram. Vi trener ikke så mye på å gå i bånd når valpen er så ung, og lar den løpe mest mulig fritt der dette er tillatt. Da lærer valpen seg å følge oss, og vi har ofte med en godbit som gis når den oppsøker oss. Etter tur er det mat og hvile, enten i bur eller vi øver på at valpen skal roe seg på plassen sin i stua. De fleste som har hatt valp, har erfart at den i perioder klør i tennene, og at den gjerne vil ha noe å tygge på. Dersom valpen kommer bærende med en sko, passer vi på å rose den for at den bærer. Det er fint å ta med i apporttreningen senere. Imidlertid lar vi ikke valpene tygge på hverken sko eller oss, og erstatter skoen med et skikkelig tyggebein. Dersom valpen biter en av oss, er vi raske til å si fra at dette ikke er greit. Hvis man ser hvordan tispa korrigerer valper som biter så det gjør vondt, kan man se at hun er ganske kontant i måten hun reagerer på. Vi venter ikke til at bitingen går over, men korrigerer det ganske bestemt og kontant. OM METTE OG ASGEIR: Fikk sin første fuglehund, en irsk setter, i 2003. Startet Kennel Balbergkampen, oppdrett av irsk settere, i 2007. I dag har de fem settere av eget oppdrett. De bruker mye tid på hobbyen sin, som nå har blitt en livsstil, og trives ekstra godt på fjellet. – Vi lever et aktivt liv med hundene våre, jakter på fjell og i skog, er aktive på jaktprøver, apportprøver og deltar på utstillinger. Men mest av alt er hundene våre familiemedlemmer, og er rundt oss i hverdagene, sier de. ” Det er en stor overgang fra å være en del av en flokk, til kanskje å være eneste hund i en ny familie. Å bruke tid med valpen er viktig. Vårtur i fjellet.
Fuglehunden 3/22 11 Vår erfaring er at valper er svært lærevillige, og at man kan leke inn både innkalling, sitt/bli sittende og apport mens de er forholdsvis unge. Det skjer som sagt gjennom lek, noe som vil si at det skal være morsomt, positivt og kortvarig. Har man lykkes med at valpen blir sittende mens man for eksempel triller en ball forbi den, skal man si seg fornøyd og belønne valpen og ikke gjenta øvelsen til valpen går lei. Korte «økter» med innlæring er derimot positivt, og valpen opplever mestring og får masse ros. Det styrker, etter vårmening, relasjonenmellomvalp og eier. 4-6 mnd På dette tidspunktet har vi langt på vei etablert den relasjonen og lederskapet som skal til for at vi kan bygge videre på det i valpens utdanning. Etter hvert som valpen vokser til, øker vi vanskelighetsgraden i takt med alderen og utviklingen. Vi leker inn apport, og øver på at valpen skal komme til oss med det den henter. Når valpen har lært å sitte, øker vi avstanden, og passer hele tiden på at det skjer på valpens premisser. Vi legger ikke inn øvelser vi ikke tror den vil mestre, mens vi forventer at den responderer på noe vi har øvd mye på, som for eksempel innkalling. Vi liker som sagt å la valpene våre løpe mye fritt, og da må vi forsikre oss om at de kommer på innkalling. Dette kan også være en fin tid å starte på valpekurs, eller møte andre for å «trene» sammen. Ofte kan man oppleve at samarbeidet fungerer godt hjemme, mens det blir vanskelig å få samme kontakten med flere hunder til stede. Derfor er det viktig å trene på ulike arenaer med ulike provokasjoner. Vi pleier gjerne å legge inn små øvelser når vi er på tur, som for eksempel avstandssitt og apport. 6-9 mnd Nå tar vi gjerne med valpen i fjellet hvis været og forholdene tillater det. En forutsetning er at vi føler at samarbeidet er godt nok. Det betyr at vi har innkalling på plass, og vi er rimelig sikre på sitt-kommandoen, slik at vi får stoppet hunden hvis vi merker at jagelysten er stor. Vi roser valpen om den kommer borti fugl, og følger med på om den er forsiktig eller tøff i situasjonene. Vi stopper ikke en hund på denne alderen umiddelbart ved ettergang, men vi kaller den inn eller setter den etter noen meter. Det er viktig å tenke over hva man selv gjør i denne fasen, enten det gjelder belønning eller korrigering, og like viktig er kroppsspråk og stemmeleie. Vi kaller valpen inn etter den har løpt etter fugl og lar ikke valpen jage uhemmet. Vi mener at hunden lærer i bilder, og derfor er det viktig å gjøre øvelser som valpen lykkes med, og ikke tenke at alt skal være på plass med en gang. Stand, reis og ro i oppflukt er tre momenter, som til slutt blir en samlet og hel handlingsrekke. Det er viktig at man reflektere over, og diskuterer, det man ser og at man prøver å lese valpen rett. Hvorfor reagerer den som den gjør? Hva bør vi gjøre mer eller mindre av? Bestevenner TRØNDERBURET er produsert i plastbelagt metallplate og plastbelagt netting. Buret har tett bunn og tett tak. TRØNDERBURET blir spesialtilpasset både bil og hund, samt egne ønsker for å utnytte rommet i bilen. Dette medfører at vi har svært mange varianter tilpasset forskjellige bilmodeller. TRØNDERBURET har halvt dekkende sidevegger. Dette hindrer at hår og smuss kommer ut i bilen. TRØNDERBURET produseres for å utnytte plassen best mulig i dybden og hunden får en god liggeflate. Det gir god komfort og samtidig en god følelse av trygghet for hunden. TRØNDERBURET har svært god kvalitet til rimelig pris. Ringvålveien 17 mobilnr. 901 57 988 e-post: post@tronderburet.no 7080 Heimdal www.trønderburet.no Troenderburet_1_14.indd 1 03.12.13 11:3
12 Fuglehunden 3/22 FRA VALP TIL UNGHUND I fjellet er vi forsiktige med korrigering, men opplever at valper reagerer spontant og godt på ulik stemmebruk. Vi roser gjerne med litt lys stemme når den responderer på innkalling, mørkere stemme om den ikke reagerer. Vi prøver videre å avslutte i fjellet når det har vært noe positivt. Det er lett å ville mer etter det har skjedd noe positivt, men det kan være en fordel å avslutte litt før enn planlagt når valpen har gjort noe veldig bra – hvis det er sannsynlig at noe kan gå galt i neste situasjon. I fasen fram til valpen er fast i standen, liker vi best å trene der det er åpent og oversiktlig, slik at vi har god kontroll på hva som foregår. Vi er mye ute, og mener tid i fjellet er viktig med de unge hundene. Det er også mye læring i det å være med når erfarne hunder er ute i slipp, for eksempel komme opp bak en hund i stand, observere og begynne å bygge erfaring. 9-12 mnd Vi fortsetter med mye av det samme. Lar valpen aller helst løpe fritt der det er lov og mulig, og vi legger ofte inn korte dressurmoment når vi er på tur, enten sitt eller innkalling. Vi gjør det i ulike miljøer og med ulik provokasjon. Apport kan fortsatt trenes inn på en positiv måte, for eksempel ved at man tar med apportobjekt som må holdes før valpen får “ja”- kommando og løpe fritt. Etter hvert må den gripe, og så hente apportobjektet før slipp. Dette forsøker vi å følge opp jevnt på de aller fleste treningsturene. Slik blir det en positiv innlæring, og valpen blir vant til å apportere på ulike steder- inkludert på fjellet. Vi venter heller ikke lenge før vi tar med apport etter fuglearbeid. Vår erfaring er at utviklingen det første året går i rykk og napp, og at det ikke er uvanlig at man må ta et skritt tilbake, samt at man må justere seg etter den enkelte hund. Hunder er ulike, og trenger ulik tilnærming. Det er noe av det spennende med denne hobbyen, man blir ikke utlært, og det man lyktes med forrige gang, passer kanskje ikke neste gang man har en valp. Hadde det vært en universell oppskrift på dette, ville mye av spenningen bli borte. Du vet hva du har i en erfaren hund, men du vet lite om hva du har i en ny, ung og ubeskrevet valp, annet enn håpet om å lykkes. Fra mammadalt til jeger. Ellinor på fem måneder oppdager at det er ryper hun skal fokusere på, og ikke mor, Elle-Melle. Første tur i fjellet med valpene, Ellinor og Karamelle. ” Vår erfaring er at utviklingen det første året går i rykk og napp, og at det ikke er uvanlig at man må ta et skritt tilbake, samt at man må justere seg etter den enkelte hund.
Fuglehunden 3/22 13 NESTE NUMMER AV FUGLEHUNDEN! Nr. 4 av Fuglehunden kommer i postkassene i juni Gled deg! Alt om Sør Norsk Unghund Mesterskap (SNUM) Stabijhoun – en stående fuglehund Siv Helen forteller: Min første fuglehund
14 Fuglehunden 3/22 PORTRETTET: RANDI SCHULZE Den tredje kvinnen SOM BLE JAKTPRØVEDOMMER I NORGE Fortsatt finnes det ikke så mange kvinnelige jaktprøvedommere. Randi Schulze var den tredje av dem i Norge og ser tilbake på sitt liv med 15 fuglehunder. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER Hun sier at hun er født i hundens år, Randi, så kanskje var det ikke så rart at hun dedikerte livet til fuglehunder? Nå er hun pensjonist, men holder fortsatt på, til tross alvorlig sykdom og mange plager gjennom mange år. – Takket være hobbyen, har jeg klart å komme meg på beina igjen hver gang jeg har ligget nede, sier hun og smiler. Randi. «Alle» som har drevet med fuglehund en stund, vet hvemhun er. Som instruktør, jaktprøve- dommer og deltaker med mange premier, heder og ære, er hun blitt en synlig person. 13 championer har hun hatt i sitt eie, championatene kom nærmest på en, to, tre. – Å ta en opptelling føles nesten litt rart. Jeg har hatt to pointere, tre irsksettere og ti vorstehhunder, strihår. De har alle gikk meg mye glede – jeg har jobbet jevnt og trutt med samtlige og har da også fått diverse championat på alle bortsett fra Quick Step, sommanglet bart. Men hun ble til gjengjeld verdensmester, sier Randi og smiler. En hund til mangler championat, og det er Goldeneye, bare ni måneder gammel, så håpet lever! Historien om Randi handler om en jente, som allerede som liten var veldig glad i dyr, og ønsket seg hund. – 12 år gammel tømte jeg bankkontoen min og lurte med en tante for å kjøpe schæfervalp. Mor ble rasende og handelen omgjort. Noen år etter fikk jeg låne en husky i NTK, og den hadde vi på fôr ett år. Så fikk jeg endelig lov å gå til anskaffelse av en schæfer. Jeg ble etter hvert aktivt med i hundekjøring, og da var ikke veien lang til konkurransesporten. Jeg trivdes godt med dette og kjørte meget aktivt i noen år. Konkurrerte blant annet mot og med Vigdis Nymark, forteller hun. Så skadet schæferen Lord seg og måtte avlives. Ny hund skulle inn. I hundekjører-miljøet hadde de da erfart at det var flere vorstehhunder som gikk hardere i løypa enn schæfere. Derfor var valget enkelt. – Jeg hadde først en korthåret vorstehhund hjemme, men den knurret til mor, som var satt til å lufte den fordi jeg gikk på skolen, så det gikk ikke. Deretter fikk jeg tilbud på en 10 måneder gammel strihår som stod på kennel. Han var av et kull på 15 og hadde ikke blitt solgt. Cado av Helmsbo ble min første strihår. Han var født i 1965, faren var dansk import og moren norsk. Denne hunden ble forgjengeren til alle mine strihår, da jeg hele tiden har avlet videre på de samme blodslinjene. Stort sett har jeg hatt hanner og tatt paringsvalp. Golddigger er syvende generasjon etter Cado. Randi er ivrig nå, og det er tydelig at det er morsomt å tenke tilbake. Med Cado foran pulken ble det mange løp. Han gikk godt og det ble diverse NM-titler, samt noen nordiske. – Men Cado utviklet også et meget flott eksteriør, og da jeg for mange år siden stilte han på Fellesutstillingen ble jeg der kontaktet av aktive medlemmer i NVK. Denne hunden måtte jo på jaktprøve. Jeg visste knapt hva det var. Men stand kjente jeg til.. Jeg hadde stått bak Cado i skogen en dag for å se hvor lenge han ville bli stående. Til slutt måtte jeg be han reise, ellers hadde jeg ikke nådd bussen hjem. God dressur hadde han fått, jeg hadde drevet med lydighets trening i juniorgruppa til Schäferhund-klubben og jobbet videre med dette på han også. DEN UFORGLEMMELIGE DEBUTEN Det ble det bestemt at Randi skulle delta på en skogsfuglprøve som NVK hadde i Vangsåsen. – Jeg bodde i Oslo på den tiden og ruslet ned på Østbanen med den gamle hagla til far over skuld- eren. Der ble jeg plukket opp av lederen i NVK og kjørt til hovedkvarteret for prøven. Den gangen gikk alle skogsfuglprøvene over to dager. Du måtte ha fuglearbeid en dag for å få premie og begge dagene for å få 1AK. Alle måtte ha egen hagle for å skyte over hunden, uansett prøvegren. Jeg var jo ikke vant med å handtere hagle og fikk en del kjeft og råd før jeg lærte å gjøre det riktig, husker hun. Dommeren veiledet henne hele tiden og til slutt hadde de fuglearbeid og alt gikk bra. – Vi reiste hjemmed en flott 2AK fra den prøven, og etter det ble det mer utstilling. Cado var jo pen, så etter hvert ble det mange og høye premier i ringen. Imidlertid fortsatte jeg å kjøre aktivt og ble i 1969 Norgesmester i tospann med Cado og korthåret vorstehhund Strong. Jaktprøver ble det heller lite av på den tiden, men de startet samme året atter i Vangsåsen. Denne ” – Takket være hobbyen, har jeg klart å komme meg på beina igjen hver gang jeg har ligget nede
Fuglehunden 3/22 15 gangen hadde Cado flott fuglearbeid første dagen og ble innstilt til 1.premie. Neste dag for ny dommer gikk de hele dagen uten fugl. Men så, i skumringen, stod Cado. – Idet vi nærmet oss, ga jeg reisnings ordre og vi hørte det braket i skogen foran oss. Cado ble roet og skuddet gikk. Dommeren var litt usikker på dette fuglearbeidet og ville diskutere om vi skulle få 1 eller 2 AK med dommeren fra dagen før. Han hadde da reist hjem og jeg skulle få en telefon dagen etter med avgjørelsen. Det var mange og lange timer å vente. Jeg var sikker på at det ble en 2 AK, men så ringte de og bekreftet at Cado hadde fått 1AK. Med dette ble han Internasjonal og nordisk utstillingschampion. Han fikk etter hvert mange paringer og avlet forholdsvis bra. BEGYNTE Å JAKTE Randi ble bitt av fuglehundbasillen og begynte etter hvert også å jakte. Hun hadde jo en far som var totalt jaktgal, så det var ikke så vanskelig å bli tent. – I dag er jeg så heldig å få jakte i et herlig privat terreng i Rendalen, og jeg koser meg aldri så mye som når jeg er der, legger hun til. HVA HUN LETER ETTER Hele veien har Randi lagt vekt på å ha rasetypiske, arbeidsglade hunder med godt gemytt og god dressurbarhet. Takket være dette har alltid hundene «levert». Derfor har det da også blitt mange høydepunkter med hundene opp igjennom årene. – Noe av det fineste jeg vet er når en ny hund får den første jaktpremien, det føles alltid rørende og stort, sier hun. Bortsett fra dette vil hun nevne noen av de gjeveste premiene som det heldigvis har blitt en del av i et langt liv med fuglehunder. Cado var bestefar til Int NSU CH Myrteigens O Loke. Han fikk i 1984 bronse under NM lavland som da gikk i Vestfold. Den gangen stod premiebordet oppstilt ved parkeringen da de kom inn fra markene. Det ble spilt fanfare på trompet og øyeblikket var magisk. – Jeg var utrolig stolt og rørt. Så gikk det noen år hvor jeg hele tiden hadde strihår samtidig som ” – Noe av det fineste jeg vet er når en ny hund får den første jaktpremien, det føles alltid rørende og stort Godkjent fuglearbeid på VM - så glad blir man - VM 2009 i Hellas.
16 Fuglehunden 3/22 PORTRETTET: RANDI SCHULZE det også hadde sneket seg inn en irsk setter fra Elin Wittusen. Det var en kraftfull tøff hannhund, NSUSH NSJCH US Phantom. Han gikk alltid hardt, men var nok litt heit. Vi stilte i 1998 på NM lavland, som da gikk i Vestfold, kom til finalen og endte der med et flott fuglearbeid med kanon reis. Så etter at de to som var rangert foran gjorde feil, ble vi ropt opp som vinner av NM Lavland. Randi smiler igjen. Hun hadde også en flott pointer på den tiden, INT.NSD NORDISK UCH Brussel ww95 Heggebakkens Ruff. Han var også VK hund uten at det ble det helt store der. Men han var utrolig flott å se på. – Så jeg var ganske stolt da han i 1995 ble verdensvinner i Brussel. Han var på den tiden trolig en av landets høyest premierte pointere på utstilling, forteller hun. STJERNEN QUICK SILVER Etter noen år fikk Randi Int.NSUCH NVÒ1 NJ(k)CH NJCH VWW`01 Rondeslottets Quick Silver, femte generasjon etter Cado. – Han fant alltid fugl og hadde medaljer i fem NM, være seg skog, lavland eller lag, men ingen gull. Dog var nok den gjeveste premien bronse under VM i Italia. Dette var lag i St. Hubertus. Nina Smidtsrød og jeg var på lag. Vi hadde begge hatt fuglearbeid, men hadde ikke hørt noe resultat og satt avslappet under festmiddagen mens vi så tilbake på spennende dager. Plutselig ble vi ropt frem og hadde fått bronse. Jeg var overrasket, rørt og veldig stolt. Nina fikk for øvrig også sølv individuelt for hun hadde hatt felling Når Randi tenker tilbake, slår det henne hvor heldig hun har vært. Heldig, som har fått drive med noe så engasjerende og morsomt som fuglehund. – Senere, da Silver var 11 år, deltok vi atter en gang i Helles. Også da fikk han tellende fuglearbeid og en habil plassering. Det hører med lbergkampens Red Snow som ble utstillingschampion mens Randi lå på A-Hus.
Fuglehunden 3/22 17 til historien at han også ble Veteran Word Winner under verdensutstillingen i 2008, legger hun til. Det er Fuglehunden som vil hale frem høydepunktene, både i karrieren og når det gjelder hundene hun har eid. – Etter hvert beholdt vi en sønn etter Phantom, NSUCH NJ(k)CH US Redoks. Han gikk også godt og vant Årets Vintercup i 2011. Men det stolteste øyeblikket med han var nok på Andøya da han var med å vinne NM Lag i 2010. Han var for øvrig også den første irske setteren som ble kombinert champion. VERDENSMESTER En av hundene Randi har eid, som mange ihuga fuglehundfolk vil huske navnet på, var Gressfjellets Quick Step, datter av Silver, sjette generasjon etter Cado. – Hun var en lett livlig tispe og en enorm viltfinner. Hun ble VK hund og fikk også noen premier der, men gjennomgående var hun for grundig i dette selskapet. Hun vant i sin tid Oggevatn prøven. For øvrig er Quick step den eneste av mine hunder som ikke ble champion. Hårlaget på kroppen var ok, men skjegget holdt ikke. Til gjengjeld ble hun Verdensmester. Det skjedde i 2010 under VM i Slovakia. Igjen var det St. Hubertus lag. Marte Ottesen og jeg var på lag. Mens Jeg var ute i felten fikk jeg melding om at Marte hadde hatt fuglearbeid med felling. Spenningen ble ikke mindre av den grunn. Hun husker alt på detaljnivå. – Så var det min tur. Steppi fant raskt fugl, reiste på ordre en stor, flott fasan. Den treffer jeg, rakk jeg å tenke. Så dreide fuglen lynraskt og passerte rett foran dommerne. I siste øyeblikk holdt jeg igjen skuddet. Det hører med til historien at dommerne etterpå takket meg for at jeg ikke hadde skutt. Uansett - spenningen var stor - kunne vi få medalje? Seieren er sikret. Golddigger er Vinner av «Årets Jakthund». Waikato og Skar på takseirng i Rendalen. En glad trio-vinner av NM Lag på Andøya (M/Redoks)
18 Fuglehunden 3/22 PORTRETTET: RANDI SCHULZE Utpå kvelden kom laglederen deres, Anders Simensrud, og fortalte at de var blitt verdensmestere. Følelsen utover kvelden og hjemover i bilen var ubeskrivelig. – Det var nok et at de stolteste øyeblikkene jeg har hatt. At Quick Step på Årsmøte til NVK også fikk den flotte Vorsteher-statuetten var prikken over i-en, minnes hun. GOLDDIGGER En ny vinner kom til Randi. CIB NSUCH NJ(K) CH NKCH Speldragets Golddigger var syvende generasjon etter Cado. – Da jeg skulle ha ny strihår var det naturlig å sikte seg inn på valp etter det beste avkommet til Quick Silver – Speldragets Dee Dee da hun ble paret med Munkefjellets Mjølner. Derfra kom Golddigger. Da hun var helt ung, skulle jeg en tur til Elin Wittusen. Jeg var litt stolt og viste henne til Elin mens jeg fortalte hva hun het. Elin var helt alvorlig da hun sa: «Da bør hun bli god». Og slik ble det. Golddigger vant mye og gjorde eieren ganske så stolt og glad mange ganger. – Hun er også premiert under VM i Italia. Men det somnok har rørt meg mest, var da Norges Jeger og Fisker Forbund under Jakt- og Fiske dagene på Elverum i 2016 kåret Golddigger til Årets beste Jakthund, uansett rase. Golddigger hadde i sitt niende år nok en flott sesong og ble både Årets Allrounder og vinner av NVC cupen i NVK DOMMERGJERNINGEN Randi deltok etter hvert mye på jaktprøver, og etter å ha vært aktiv en del år og fått til flere gode hunder med solide premier, fant hun ut at hun også burde kunne bidra med dømming. – Jeg tenkte som at er jeg ikke god nok til å bestå på Kongsvold, så har jeg i hvert fall lært mye. Men det gikk bra der oppe. Jeg hadde blant annet Rolf Sevendal som sensor og lærer. Rett før hadde jeg også utdannet meg til Apportprøve-dommer. Så gikk den noen år før jeg til slutt tok steget til å bli utstillingsdommer, oppsummerer hun. I mange år var hun den eneste i landet som dømte alle tre grenene, og helt pensjonist er hun ikke blitt, heller. Fortsatt dømmer hun noe, selv om det i de senere tid naturlig nok ikke har blitt så ofte som før. – Men jeg har stor glede av det og synes fortsatt det er mye å lære, poengterer hun. I portrettene i Fuglehunden spør vi dedikerte fuglehundfolk om de har ofret noe for å leve ut sin interesse til fulle. Randi trenger ikke tid til å tenke ut et svar. – Hundene har for meg aldri vært noe hinder, heller en inspirasjon til å gjøre det beste ut av ting. Som eksempel kan jeg nevne at da jeg tok dykkerkurs på Dyna Fyr i Oslofjorden, var Cado med og bodde på fyret. Det ble fleipet med at han jo kunne få halvmaske. Da jeg i diverse somre jobbet som brefører i Jotunheimen, hadde jeg sele på en av hundene og bandt den inn i taulaget. Å ha med hund er ikke så vanskelig som man ofte tenker. Hun har to døtre, som har vokst opp med en over gjennomsnittet aktiv mor. – Tiden med mine to døtre Linn og Siv sammen med hundene har vært noe av det flotteste jeg har opplevd. Jeg var jo litt spent på hundenes reaksjon da det kom småtroll inn i bildet. Derfor var det ekstra rørende å se hvor forsiktig hundene var med barna da de var babyer. Men ekstra moro ble det da de ble litt eldre. De var med på det meste. Hundene og barna hadde god kjemi og jeg tror at de hadde gjensidig glede av hverandre, sier hun. Døtrene ble også med på en del jaktprøver, spesielt på lavland. En gang Randi var slått ut, ble hun trøstet av da åtte år gamle Siv. «Det er ikke så farlig mamma. Det er bare å melde på på nytt». – Jeg lo godt da. Jentene mine var selvfølgelig også med på jakt. En gang lå vi på Hagesæter på Dovrefjell. Jeg hadde ordnet med barnepike, så jeg kom meg en tur i fjellet hver dag. Imidlertid var det ikke så mye fugl, heller ikke kunne jeg være borte altfor lenge. Så, resultatet var at det hang mindre fugl utenfor hytta vår enn hos de andre. Dette var nok jentene litt betuttet over. Om ettermiddagen fikk vi besøk av Tor Eggen, som var en god venn. Han hadde jaktet flere steder og hadde da også skutt endel. Eldste datteren ” – Hundene har for meg aldri vært noe hinder, heller en inspirasjon til å gjøre det beste ut av ting. Quick Silver på lavlandstrening. Quick Silver - Veteran Verdens Vinner.
Fuglehunden 3/22 19 Linn beklaget seg til Tor over hvor lite fugl vi hadde fått. Vel, Tor reiste utpå kvelden. Neste dag var jentene tidlig oppe og ut skulle de jo. Da ropte de «Mamma, mamma, det henger mer fugl her nå.» Jeg måtte ut og titte, og riktignok. Uten å si noen ting, hadde Tor hengt igjen en del av sin fangst slik at også mine døtre skulle være fornøyd. DRESSUREN OG LEDERSKAPET Hun har trent og dressert mange hunder til å bli gode og lydige jakthunder. Hva tenker du om dressur, Randi? – Jeg mener jeg at noe av det viktigste når det gjelder dressur av fuglehunder, er å få inn lederskap. Det gjør du enklest ved å være konsekvent i alle ordrer som du er sikker på at hunden forstår. Om du ikke får det til helt etter boka, så i hvert fall tilnærmet riktig. Etterpå er det ros. Vær flink til å bruke ditt eget kroppsspråk under dressuren, da kommer du langt. Apport-dressur er en grei vei å gå for å få inn lederskap og lydighet. Jeg legger også inn dressur i det daglige. F. eks. sitt foran utgangsdøra, sitt i bilen før de får hoppe ut osv. Mulighetene er mange til å gjøre dressur til noe daglig på en trygg, grei og positiv måte. DEN LANGE VEIEN – DET EGENTLIGE MÅLET For Randi er den største gleden med hundene veien mot målet. Det vil si lange skogs- og fjellturer. Samspillet med hundene og det å kunne boltre seg i flott natur. Helst helt alene med hundene. Steile fjell og vakker skog hører med. Prikken over i’en er å ha jaktprøvene å trene mot. – For meg er det er spenningen som krydrer hverdagen. Dog er det veien dit som er målet. – Hva er din hemmelighet i å lykkes? – Jeg tror at de hundene som føler sin eiers hengivenhet, ofte yter mest. La hunden skjønne at du er glad i den, men krev at den lystrer etter hvert som du har lært den opp. Ta det med ro. Du må ha tid til å vente på at den modnes. Når den først vet hva fugl er, lønner det seg ikke å slipp den løs i fjellet før den har nok dressur til å kunne bremses, minner hun om. Selv bruker hun mye langline på de unge hundene og leier de opp etter de eldre. Etter hvert som hun får mer kontroll på ungdommen, slipper hun den mer og mer ut i søk. Hun går i motvind med korte slipp, og kobler den gjerne for dagen når den har hatt et par ok fuglearbeider. – Jeg tror det er viktig å stoppe når ting er riktig. Så kan dette ligge og modnes til neste tur ut. FAVORITT-TUREN Randi velger å ta oss med til sitt favoritt-terreng i Rendalen. Glimtet er fra en flott høstdag, da hun er ute med Golddigger og Quick Step. Begge hundene sekunderer hverandre tvert og er i orden i fugl. – Vi går gjennom skogen og legger i vei oppover lia. Så er Steppi borte. Jeg titter på GPSèn, som viser stand på henne. Diggi er litt unna. Men innen jeg har kommet frem er også Diggi der og sekunderer. Steppi reiser og opp går det fire ryper. Hunden er rolig og jeg skyter. Jeg har alltid med en 6 mm revolver på trening. Så legger jeg ut apport – tørka rype – for Steppi - og masse ros etterpå. Så fortsetter vi oppover. Vel oppe på fjellet snur jeg meg og skuer utover mitt eldorado. Ser ned på Sætra og fjellene på andre siden. Alt er stille og rolig og veldig flott. Vi fortsetter, så står Golddigger langt ut. Nesten fremme letter åtte – ti skarv. Ikke lett å få de til å trykke helt til jeg er fremme hos hunden, men det blir et greit fuglearbeid. Jeg skyter og legger ut apport for Diggi. Så fortsetter vi. Det er klart vær med god sikt. Vi har Elgpiggen midt imot. I det fjerne kan vi også ane noen av fjellene i Femund med Gloføyken som det nærmeste. Praktfullt. Vel over toppen har vi et område hvor det nesten alltid er fugl. Slik er det også nå. Begge hundene står, og alt går etter boka. Her runder vi og tar nedsiden av fjellet tilbake. Hundene går vel stort og jeg er glad de ikke fant noe fugl så langt ut. Vi fortsetter bortover lia og jeg lurer på om det er noe fugl i kjerret lenger fremme. Setter Full fart på Golddigger under NM Lag på Andøya.
www.bladetfuglehunden.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy