Fuglehunden 3-2015

Fuglehunden 3/15

an var plaget

med dårlig helse

de siste årene,

hans bortgang

kom likevel som

et sjokk på hans

mange venner. Våre tanker går til

hans kjære Tove og den nærmeste

familien.

Dermed er den mest markante

skikkelsen i moderne norsk fugle-

hundsport borte.

Johan ble født 14. januar 1934 i

Oslo.

Med foreldre som begge var pro-

fessorer innen henholdsvis littera-

tur og historie, vokste han opp i et

akademisk og inspirerende miljø,

noe som nok preget hans forsker-

trang hele livet.

Han ble dr.philos. og arbeidet

som professor i fysiologi ved Uni-

versitetet i Tromsø i perioden 1971

til 1978. Deretter fortsatte han som

professor ved Universitetet i Oslo

frem til han gikk av med pensjon.

Han hadde imidlertid en del ar-

beidsoppgaver helt frem til årsskif-

tet 2014-2015.

Johan utga en rekke vitenskape-

lige artikler. Han utga også mange

bøker knyttet til rypejakt og hund.

Best kjent er kanskje «Fuglehun-

dens ABC» som utkom i 1971, og

Rypeboka 1989. Han var også inn-

om skjønnlitteraturen med bøker

som «Der elvene møtes» og «Fugle-

hunden Mix».

Sammen med Ståle Botn utga

han for ikke lenge siden romanen

om Einar Tambarskjelve.

Johan hadde alltid gode hunder

selv, men hadde ikke behov for å

fremheve dem. Han lot seg alltid

fascinere av gode hunders presta-

sjoner, det være seg egne eller an-

dres. Han var genuint interessert i

alle talentfulle hunders egenskaper

og evner uavhengig av rase. Johan

var en av de få store som så hunden

fremfor rasen!

Han avlet ikke mye selv, men det

var utvilsomt spennende hunder

som kom fra Jotuns kennel. Flere

nådde helt til Norgestoppen!

Selv vant han det som kunne vin-

nes og hans hunder var til stadighet

å finne øverst på premielistene.

Han kom for fullt inn i jaktprø-

vemiljøet på Kongsvold tidlig på

60-tallet da sporten fortsatt var

preget av høytidelige titler og pen-

gesterke menn.

Energisk og entusiastisk som

han alltid var, ble han lagt merke til

i miljøet, og så var ikke veien lang

til autorisasjon som jaktprøvedom-

mer. Ikke lenge etter ble han også

utstillingsdommer for fuglehun-

drasene. Han ble raskt en meget

ettertraktet dommer, både på fjell

og i utstillingsringen. Den som fikk

oppleve hans muntlige redegjørel-

ser glemmer det aldri. Han hadde i

sannhet ordet i sin makt. Det hend-

te nok at han strakk strikken vel

langt, som da han tildelte en frem-

ragende jakthund 1. premie til tross

for diverse eksteriørmessige lyter,

men som han sa; «det er klart at en

så god hund skal ha 1. premie AK

og bli jaktchampion!»

I 1970 var han med på å starte

opp en systematisk utdanning av

jaktprøvedommere, et arbeid han

deltok i til årtusenskiftet. Han var

en suveren inspirator og rettleder

for de mange dommerkandidatene

han etter hvert ble kjent med.

Han la mye energi i jakten på den

stadig bedre jakthunden. Best kjent

er nok hans innkrysning av ES

Vestfjellets Topper i gordonsetter-

rasen. Dette var nok hovedårsaken

til gordonsetterens store jaktlige

fremgang i årene etter 1970.

På bakgrunn av hans kunn-

skaper om genetikk og om fugle-

hundrasene spesielt, var han inn-

om mange avlsråd. Imidlertid var

han skeptisk til mye av den etter

hvert omfattende organiseringen

av fuglehundmiljøene. Han syntes

for mange personlige interesser

sto i veien for rasenes progresjon.

Hans forskersjel higet etter stadig

fremgang og utvikling, basert på

analyser og faktum.

Uredd og utålmodig satte han

kritisk lys på forhold han engasjer-

te seg i. Han hadde liten respekt for

autoriteter der han så at maktposi-

sjonene ikke var fundert på faktisk

kunnskap.

Tidlig på 80-tallet tok han initia

tivet til å skape «Den Norske Fugle

hund» der målet var å skaffe en

type fuglehund tilpasset norske

forhold. Han ble imidlertid svært

skuffet da det etter hvert så kjente

møtet på Driva kro endte med at

planene ble skrinlagt.

Johan ledet rypeforskningspro-

sjektet i Gåvålia i 80-årene der hans

meget gode venn Olav Schjetne

fungerte som forskningsassistent i

flere år. Dette var nok de virkelig

gode årene for Johan der han fikk

kombinert forskningen sammen

med bruk av topp fuglehunder.

Heldige var vi som fikk delta ved

rypetakseringene der utpå vårpar-

ten!

Johan fortsatte med feltarbeid/

rypetellinger i Dalsbygda helt frem

til de seneste årene.

I mange år var Johan selve front-

figuren for jakten med stående

fuglehund. Det var ham NRK og

andre medier henvendte seg til når

høsten nærmet seg og årets rypebe-

stand skulle kommenteres.

Han var også en meget ettertrak-

tet foredragsholder i hundemiljøe-

ne over hele landet, der han kunne

trollbinde forsamlingen i timevis

med å kåsere om oppdrett, dressur

og ikke minst gleden over livet med

fuglehundene.

I senere år, som pensjonist, var

han mye på hytta på Hjerkinn.

Her ble han et fast innslag på Elins

(Wittusen) mange dressurkurs og

han lot seg raskt imponere over

hennes avlsmessige fremgang. Han

stortrivdes blant de mange unge og

entusiastiske irsksettereierne. Så ble

det da også slik at hans to siste hun-

der kom nettopp fra kennel US.

Johan var glad i mennesker og

var sosialt meget intelligent. Han

kunne omgås alle og var en meget

interessant samtalepartner med sin

enorme kunnskap om blant annet

Norgeshistorien, sine erfaringer fra

utenlandsreiser og ikke minst hans

kunnskaper om naturen og levende

organismer. Han var et evig søken-

de og nysgjerrig menneske.

Han var en tydelig og sterk leder

skikkelse, og ble et naturlig midt-

punkt uansett hvor han deltok

i sammenkomster av forskjellige

slag.

En sann fuglehundvenn er gått

bort.

Vi lyser fred over hans gode minne.

For Styret i FKF

WILLIAM RICHTER

JON IVAR

Søhus