

Fuglehunden 3/15
7
H
an var plaget
med dårlig helse
de siste årene,
hans bortgang
kom likevel som
et sjokk på hans
mange venner. Våre tanker går til
hans kjære Tove og den nærmeste
familien.
Dermed er den mest markante
skikkelsen i moderne norsk fugle-
hundsport borte.
Johan ble født 14. januar 1934 i
Oslo.
Med foreldre som begge var pro-
fessorer innen henholdsvis littera-
tur og historie, vokste han opp i et
akademisk og inspirerende miljø,
noe som nok preget hans forsker-
trang hele livet.
Han ble dr.philos. og arbeidet
som professor i fysiologi ved Uni-
versitetet i Tromsø i perioden 1971
til 1978. Deretter fortsatte han som
professor ved Universitetet i Oslo
frem til han gikk av med pensjon.
Han hadde imidlertid en del ar-
beidsoppgaver helt frem til årsskif-
tet 2014-2015.
Johan utga en rekke vitenskape-
lige artikler. Han utga også mange
bøker knyttet til rypejakt og hund.
Best kjent er kanskje «Fuglehun-
dens ABC» som utkom i 1971, og
Rypeboka 1989. Han var også inn-
om skjønnlitteraturen med bøker
som «Der elvene møtes» og «Fugle-
hunden Mix».
Sammen med Ståle Botn utga
han for ikke lenge siden romanen
om Einar Tambarskjelve.
Johan hadde alltid gode hunder
selv, men hadde ikke behov for å
fremheve dem. Han lot seg alltid
fascinere av gode hunders presta-
sjoner, det være seg egne eller an-
dres. Han var genuint interessert i
alle talentfulle hunders egenskaper
og evner uavhengig av rase. Johan
var en av de få store som så hunden
fremfor rasen!
Han avlet ikke mye selv, men det
var utvilsomt spennende hunder
som kom fra Jotuns kennel. Flere
nådde helt til Norgestoppen!
Selv vant han det som kunne vin-
nes og hans hunder var til stadighet
å finne øverst på premielistene.
Han kom for fullt inn i jaktprø-
vemiljøet på Kongsvold tidlig på
60-tallet da sporten fortsatt var
preget av høytidelige titler og pen-
gesterke menn.
Energisk og entusiastisk som
han alltid var, ble han lagt merke til
i miljøet, og så var ikke veien lang
til autorisasjon som jaktprøvedom-
mer. Ikke lenge etter ble han også
utstillingsdommer for fuglehun-
drasene. Han ble raskt en meget
ettertraktet dommer, både på fjell
og i utstillingsringen. Den som fikk
oppleve hans muntlige redegjørel-
ser glemmer det aldri. Han hadde i
sannhet ordet i sin makt. Det hend-
te nok at han strakk strikken vel
langt, som da han tildelte en frem-
ragende jakthund 1. premie til tross
for diverse eksteriørmessige lyter,
men som han sa; «det er klart at en
så god hund skal ha 1. premie AK
og bli jaktchampion!»
I 1970 var han med på å starte
opp en systematisk utdanning av
jaktprøvedommere, et arbeid han
deltok i til årtusenskiftet. Han var
en suveren inspirator og rettleder
for de mange dommerkandidatene
han etter hvert ble kjent med.
Han la mye energi i jakten på den
stadig bedre jakthunden. Best kjent
er nok hans innkrysning av ES
Vestfjellets Topper i gordonsetter-
rasen. Dette var nok hovedårsaken
til gordonsetterens store jaktlige
fremgang i årene etter 1970.
På bakgrunn av hans kunn-
skaper om genetikk og om fugle-
hundrasene spesielt, var han inn-
om mange avlsråd. Imidlertid var
han skeptisk til mye av den etter
hvert omfattende organiseringen
av fuglehundmiljøene. Han syntes
for mange personlige interesser
sto i veien for rasenes progresjon.
Hans forskersjel higet etter stadig
fremgang og utvikling, basert på
analyser og faktum.
Uredd og utålmodig satte han
kritisk lys på forhold han engasjer-
te seg i. Han hadde liten respekt for
autoriteter der han så at maktposi-
sjonene ikke var fundert på faktisk
kunnskap.
Tidlig på 80-tallet tok han initia
tivet til å skape «Den Norske Fugle
hund» der målet var å skaffe en
type fuglehund tilpasset norske
forhold. Han ble imidlertid svært
skuffet da det etter hvert så kjente
møtet på Driva kro endte med at
planene ble skrinlagt.
Johan ledet rypeforskningspro-
sjektet i Gåvålia i 80-årene der hans
meget gode venn Olav Schjetne
fungerte som forskningsassistent i
flere år. Dette var nok de virkelig
gode årene for Johan der han fikk
kombinert forskningen sammen
med bruk av topp fuglehunder.
Heldige var vi som fikk delta ved
rypetakseringene der utpå vårpar-
ten!
Johan fortsatte med feltarbeid/
rypetellinger i Dalsbygda helt frem
til de seneste årene.
I mange år var Johan selve front-
figuren for jakten med stående
fuglehund. Det var ham NRK og
andre medier henvendte seg til når
høsten nærmet seg og årets rypebe-
stand skulle kommenteres.
Han var også en meget ettertrak-
tet foredragsholder i hundemiljøe-
ne over hele landet, der han kunne
trollbinde forsamlingen i timevis
med å kåsere om oppdrett, dressur
og ikke minst gleden over livet med
fuglehundene.
I senere år, som pensjonist, var
han mye på hytta på Hjerkinn.
Her ble han et fast innslag på Elins
(Wittusen) mange dressurkurs og
han lot seg raskt imponere over
hennes avlsmessige fremgang. Han
stortrivdes blant de mange unge og
entusiastiske irsksettereierne. Så ble
det da også slik at hans to siste hun-
der kom nettopp fra kennel US.
Johan var glad i mennesker og
var sosialt meget intelligent. Han
kunne omgås alle og var en meget
interessant samtalepartner med sin
enorme kunnskap om blant annet
Norgeshistorien, sine erfaringer fra
utenlandsreiser og ikke minst hans
kunnskaper om naturen og levende
organismer. Han var et evig søken-
de og nysgjerrig menneske.
Han var en tydelig og sterk leder
skikkelse, og ble et naturlig midt-
punkt uansett hvor han deltok
i sammenkomster av forskjellige
slag.
En sann fuglehundvenn er gått
bort.
Vi lyser fred over hans gode minne.
For Styret i FKF
WILLIAM RICHTER
og
JON IVAR
Søhus