Table of Contents Table of Contents
Previous Page  58 / 108 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 58 / 108 Next Page
Page Background

58

Fuglehunden 3/15

Det kom en mail til NESK-redaksjonen: ”Vi er

mangeårige medlemmer av NESK og har nå i som-

mer fått en ny hund, og samtidig opplevet jakten

med vårt yngste barnebarn. Fikk et kjempebilde

av de begge to - tatt av mormor - etter den første

felte rypa for Aga.”

Debutanter

på rypejakt

Mailen er fra Haakon Fossen. Bil-

det får oss til å trekke på smile­

båndet. Det er ikke vanskelig

å skjønne at her har vi to jeger

in spe.

I familien Fossen har rypejakt

og kjærligheten til engelsksetter

gått i arv gjennom flere genera-

sjoner. Haakon Fossen forteller

at det var konas familie, som

introduserte ham til rypejakt på

70-tallet. Langt inne på Hardan-

gervidda, mange kilometer fra

nærmeste bilvei har familien sitt

paradis der de jakter rype og

fisker ørret til egen rakfiskpro-

duksjon.

Haakon beskriver sine sviger-

foreldre som svært ivrige rypeje-

gere, svigerfar var oppvokst med

jakt og svigermor Elsa Bruus-

gaard, ble etterhvert en svært

ivrig jaktprøvedeltaker. Hun had-

de fire-fem engelsksettere av

gangen som hun trente og førte

på prøve. Det var ikke fritt for at

familien følte seg litt tilsidesatt

når hun sto opp grytidlig for å

trene hundene. De skulle trenes

én og én og med fire-fem hunder,

tok det dagen. Det var ikke bare

lett å være kvinne i prøvemiljøet

på den tiden, det var flere som

mente at det ikke tok seg ut at en

kvinne vant VK-en på Kongsvold.

Elsa fikk hjelp av legendariske

Acke Thornquist, men hun førte

selv hundene på prøve - og fikk

sin 1. premie på Kongsvold. Hun

drev også et beskjedent oppdrett

under kennelnavnet Bjordalen.

Den beste hunden hennes fra

eget oppdrett var NUCH Bjor­

dalens Fant.

Elin Fossen forteller at hun og

resten av familien følte at de kom

litt i bakgrunnen for morens ”hun-

degalskap”, og at hennes far all-

tid hadde sin egen engelsksetter

som han jaktet med. Men om Elin

ikke ble bitt av jaktprøvebasillen,

har hun arvet en livslang kjærlig-

het til engelsksettere og jakt som

hun og mannen har ført videre til

barn og barnebarn.

Mormor legger ikke skjul på

hvilken glede det er at barnebar-

na er blitt glade i fjellet og jakt.

De to eldste barnebarna har vært

med på jakt fra de var 12-13 år,

og de fikk begynne å skyte fra de

var 14. Nå er de i tyveårene, men

besteforeldrene er ikke i tvil om

at de kommer til å anskaffe egne

hunder og ta over når de er ferdi-

ge med utdannelsen. Selv om de

er blitt gode til å skyte og trener

med leirdueutkaster på hytta, er

det fremdeles morfar som er best

på jakt. Det handler om erfaring.

Rypegutten Eivind på 11 debu-

terte sist høst. Å være med rype-

jakt har høy prioritert og han ber

seg fri fra skolen. Mormor forteller

at han er så glad i hunder at han

helst vil sove i hundesengen. Han

spør og graver om alt som har

med jakt og hunder å gjøre, og

på hytta henger bilder fra gamle

dager som trigger nysgjerrig­

heten. Han løper ivrig rundt og får

med seg alt som skjer. Han gle-

der seg vilt til han blir 14 og kan

begynne å skyte. Mormor blir lat-

termild når hun forteller om jakt­

dagen da bildet av Aga og Eivind

ble tatt. Unge Aga fester en

stand, og idet morfar treffer rypa

som går i bakken, kaster Aga

seg fram med Eivind hakk i hæl.

Aga kommer først fram og pluk-

ker opp rypa, men Eivind napper

den til seg, holder den høyt hevet

”Morfar, den lever!”, ”Ja, da må

du vri hodet på den.”

Rypa ble lagt i frysen og merket

med ”Eivind og Agas rype”. På

julaften var det, tradisjonen tro,

ryper på menyen, og det ble det

gjort stor stas på de to jegerne.

To debutanter på rypejakt i 2014 – Vettalias Aga, 5 måneder etter sin første

stand og en felt rype fra morfar - og Eivind på 11 år. Begge knallapporterte

og rypa ble et felles bytte.

sendes til

sirikitl@online.no

SOMMERBILDER

TIL NESK-KALENDEREN