Fuglehunden 3-2015

48 / 108

48 Fuglehunden 3/15
NORSK BRETONKLUBB
STYRET
Leder:
Hege Meldal
Myklebostad, 8016 Bodø
Tlf: 911 54 152
e-post:
Nestleder
Arne Abel-Lunde
Tlf: 977 44 245
e-post:
Sekretær
Vidar Berg-Hansen
Tlf: 451 63 671
e-post:
Kasserer
Kenneth Sveen
Tlf: 980 08 355
e-post:
Kontonr: 4213.48.53896
Øvrige styremedlemmer:
Martin Haugestad
Tlf: 909 87 000
e-post:
Jan Åge Harjo
Tlf: 911 16 508
e-post:
Olaf Hafstad
Tlf: 957 79 319
e-post: Olaf
Vararepresentanter:
Hege Tidemann
Tlf: 402 44 797
e-post:
Solfrid Lægdheim
Tlf:
e-post:
Valpeformidling
Inger-Lise Ingdal
Tlf 932 65 504
e-post:
AVLSRÅD
Leder: Svein Hjelle
Tlf: 414 03 277
e-post:
Henv. om parringer og lign.:
Jaktprøvekritikker sendes:
Arne Klingsheim
Askvegen 272b, 5307 Ask
Utstillingskritikker sendes:
Monica Tallhaug
Eidsliveien 51, 1940 Bjørklangen
HENV. OM MEDLEMSKAP/-REGISTER
Jan Monsen
Sandbakkveien 75, 1940 Bjørkelangen
Tlf: 488 66 147
e-post:
WEB-ANSVARLIG:
Tor Einar Jørgensen
Tlf: 74 01 53 02 / 911 30 918
e-post:
NBK-REDAKTØR
Marit Krohg
Tlf: 934 03 826
e-post:
Som nyutnevnt leiar i Avlsrådet er
det visstnok tradisjon å skrive ein
leiarartikkel i FH. Litt av ei over-
rasking å bli spurt av styret om å
inneha dette vervet som har vore
godt skjøtta av andre gjennom
mange år (-og litt sjokkert over
sjølv å ha svart «Ja» til å prøve
dette eit års tid…)
No er eg gjerne over snittet in-
teressert i blodslinjer, avl og kom-
binasjonar og har relativt ofte
vore konsultert av folk som kan
tenke seg å importere hund eller
reise utanlands for å finne avl-
spartnar, så det kan jo verte inter-
essant. Heldigvis har eg fleire en-
gasjerte og erfarnemedarbeidarar
på laget i AR, så det skal nok gå
bra.
Sett innanfrå har AR store ut-
fordringar. Mandatet vi har frå
styret via vedtekne avlsplanar er
sterkt målstyrt, men legg også
begrensingar på korleis vi forval-
tar populasjonen avlsmessig. Vi
skal drive avl ut frå gitte kriterier,
prioritert etter helse (inkl. gemytt),
jakteigenskapar, og eksteriør. Og
vi skal søke å bruke «dei beste»
hundane mest (korleis tolke det-
te, forresten?).
Det eg ser som kanskje den
største utfordringa er å halde ein
breiast muleg avlsbase når det
gjeld blodslinjer. Tilsynelatande
kan det sjå ut som vi har ein svært
variert avlsbase i populasjonen. I
realiteten er det likevel stort sett
dei samme blodslinjene som do-
minerer blant godt dokumenterte
hundar, slik at vi stadig «møter
oss sjølv i døra» når vi skal setje
saman kombinasjonar. Altså er
den effektive avlsbasen eigentleg
nokså snever, dessverre.
Kva kan så gjerast med dette?
Jo, først og fremst vil eg på det
sterkaste oppfordre folk med im-
porthundar eller avkom etter des-
se til å legge seg i trening og stille
på prøver og utstillingar for å få
dokumentert hundane sine. (No
foregår det jo avl også utanom
NBK og AR, der til dels nye og in-
teressante blodslinjer er brukte i
større grad.) Uansett, vi er avhen-
gig av nytt og godt blod i avlen,
kontinuerleg. Difor vil vi i AR no
tilby hjelp både med framgangs-
måte og å finne fram til gode avl-
spartnarar i utlandet, evt. import
av hund. Det er berre å ta kon-
takt!
Vi har snart, gjennom tre avls-
planar (12 år), prioritert jaktlyst
slik den blir tolka på prøver. -
Også fordi det skal vere saman-
heng mellom jaktlyst og viltfinna-
revne. Dette er prøvd gjennomført
ved hjelp av indeksbasert avl.
Kvar hund får avlstall som uttrykk
for antatt ibuande eigenskapar,
der foreldre og søsken sine pre-
stasjonar også spelar ein stor rol-
le, etter kvart også avkom. –Og
det har hatt effekt, spesielt på
jaktlyst, slik at vi no jamnt over
har hundar som «går godt». Verre
er det å finne mange hundar som
er serleg flinkare enn gjennom-
snittet til å finne fugl, kanskje den
viktigaste eigenskapen til ein
jakthund. Ein kan stille seg spørs-
målet om vi no har fått fleire «lyst-
springarar», som har større glede
av å springe enn å
leite etter fugl? Jakt-
prøvemessig er det
sikkert ein fordel. Då
får ein fleire slepp og
fleire sjansar. Men
det er då naturleg å
spørje seg: Kven av-
lar vi for, prøvedelta-
karen eller jegeren ? (Veit nok at
for nokre er dette er som å banne
i kyrkja, men vågar det likevel…) I
alle fall trur eg nok at er du først
og fremst jeger, vil ein moderne
gjennomsnittleg breton fullt ut til-
fredsstille ditt behov når det gjeld
jaktlyst og stort nok søk. Sjå hel-
ler etter hundar med god viltfin-
ner-evne! Eit stort søk (les: stor
jaktlyst), kan jo dessuten ha sine
utfordringar når det gjeld dressur
og kontakt.
Ellers smeltar no snøen. Kroku-
sen og påskeliljene dukkar opp
og det blir snart grønt i lauvsko-
gen. Minner om bandtvang og
flåttmiddel! –Og alternative aktivi-
tetar for våre kjære hundar, som
sykkel- og fjellturar (i sele/band).
Svømming og apporttrening har
også nytteverdi. Appelldressur er
dessuten «ferskvare» og bør hal-
dast ved like!
Landstreffet med spesialutstil-
ling og diverse andre aktivitetar
nærmar seg fort. Dette året er
møteplassen Rognan ved Bodø,
altså midt i Norge, i ein strålande
natur! -Så enten ein bur i Agder-
fylka eller Finnmark, skulle ikkje
vegen bli altfor lang om ein kom-
binerer det med ei ve-
kes ferietur. Her kan det
bli riktig folksomt og
triveleg første helga i
juli. Meld på no!
Bretonhelsing
SVEIN HJELLE
nyutnevnt leder av AR
Styrets spalte v/Avlsrådet
Manusfrist for neste nummer er 20. mai 2015
- stoff til breton-sidene sendes
Den viktigaste eigenskapen til ein jakthund er viltvinnrevna. Her Vinter­
fjellets BP Corona i flott stand foran rypekull. (Foto: Anders Vinje)