42 / 108
42
Fuglehunden 3/15
Avslutningsvis ønsker Robert
å dele en av sine kjepphester med
Fuglehundens lesere. Han oppfor-
drer alle med unghunder til å ta seg
mer tid til å få frem den gode fugle-
hunden. Rett og slett bruke tid på
å la den unge hunden utvikle seg.
Altfor mange krever for mye for
tidlig. Robert forteller at han har en
drøm om at man i fremtiden kan la
unghunder delta i høystatusløpene
til og med det året de fyller to år.
Det vil kunne begrense altfor mye
press, trening og krav på dressuren
av unge hunder, mener han.
PREMIERTE ARCTIC CUP FINALE 2015
1 pr AC finale
ES Ulrich, NO50720/13 E/F: Furuholmen, Thor Johan / Robert Brenden
2 pr AC finale
IS Tintorama's Zn Bella, NO52410/13 E/F: Brobak, Kristoffer
3 pr AC finale
ES Knutsvollens Hi-Tex, NO51753/13 E/F: Rødsjø, Ingvar
4 pr AC finale
ES Ferdesmyras B Lily Whl La Vida Loca, NO52074/13, E/F: Berg, Kenneth
5 pr AC finale
ES Ørnevatnets Stilla, NO33956/14 E/F: Lindbøl, Kjartan
6 pr AC finale
GS Zettertjärns Vanilla, SE43256/2013 E/F: Nielsen, Trine Frøseth
Førstereis til Arctic Cup
1UK på første start! Flybillett og hotellrom ble bestilt i god tid. Håpe
fullt ble pointeren trimmet og trent gjennom vinteren. Nå skulle vi
også oppleve Arctic Cup og flotte Finnmark. At vi også hadde tro på
gode resultater kan ikke unnslås…
Alta er en fin by, omgitt av majestetiske fjell. Innflyvningen til byen
var flott. At pointerfrøken Crazy så ut til å ha tålt flyturen bra var ikke
noe minus. Glatte hotellgulv var en større prøvelse, men heisen var
overraskende trygg og hotellrommet helt supert.
Værmeldingen for fredag var god, og vi reiste ut i terrenget ved godt
mot, dog med litt sommerfugler i magen.
Moro at vi kom på parti med to kullsøsken. Tre ivrige pointere med
ditto førere var spente på dagen. Søster Cella skulle i ilden allerede
i første slipp. Full fart, men jammen fant ES-makker fugl først. Litt
mange sjanser og dagen var slutt for begge to, nesten før den var be-
gynt. Synd.
Vi hadde flott vær og gikk i et fantastisk terreng. Åpent og over-
siktlig ga det hundene mulighet til å vise seg i flotte søk. Halvsøster Effi
vartet opp med dagens første tellende fuglearbeid. Moro. Snart var det
vår tur, og da dukket det jammen opp litt tett biotop. Nei, det var ikke
det vi ønsket oss mest. Skrekken er å ikke finne igjen hunden…. Crazy
fikk en ES makker og begge startet friskt. Jeg likte det jeg så, hun la seg
godt ut men holdt kontakt. Stram stand! Ikke fritt for at hjertet dunket
litt ekstra der dommer og jeg gikk over en lang flate. På ordre gikk hun
frem og … tomt! Æsj!!! Hjelper ikke at forklaring er nylig løpetid. Vi
vil ha fugl! Ny makker og begge hundene jobbet godt innover i den nå
tette biotopen. Crazy drar seg oppover i lia og ute av syne. Tiden går
og jeg går og leter. Skjønner at tiden er ute og at jeg ikke kommer til å
finne henne tidsnok. Ingen vei utenom å kjøre ned til dommerne med
revolveren. Dårlig følelse i magen, det var ikke slik det skulle gå. Var
aldri redd for at Crazy skulle bli borte, og ganske riktig, på vei oppover
i lia for å lete kommer hun, glad og fornøyd. Sånn endte vårt Arctic
Cup eventyr. At kullbror Compis heller ikke leverte slik han kan, gjorte
at det var tre kullsøsken som sammen med sine førere ruslet litt sluk
ørede mot bilene før resten av partiet. Tross alt hadde vi hatt en fin dag
i fjellet i flott natur og med hyggelige dommere, og et stort plaster på
såret var at «bestevenninne» IS Snuppa vant hele partiet og var klar for
finale. Heia Snuppa og Ulrik!
En glad vinner flankert av finaledommerne, Helen Jetmundsen og Robert Gill
Premierte AC finale
3 x Ravnkloas;
Compis og
Lars Petter
Berg, Crazy og
Hanne Fevik
og Cella og
Inger-Lill L
Pedersen