

Fuglehunden 3/15
31
Informasjon fra jaktprøvene
KAN VÆRE GULL VERDT
Terminlistene for jaktprøver viser at det skal arrangeres 57 vinterprøver og 47 høstprøver i høyfjellet for stående fuglehunder i
2015. Vanligvis arrangeres prøvene årlig og på samme sted, på tilnærmet samme tidspunkt og deltagelsen viser et relativt stabilt
antall hunder hvert år. Totalt antall startende hunder har jeg ikke tall på, men hvis jeg antar at det er 100 startende hunder på
hver jaktprøve, snakker vi om ca. 10 000 startende hunder i løpet av 2015. Dersom hundene i gjennomsnitt har 30 minutter slipp-
tid, innsatsen tilsvarer 5 000 dugnadstimer, eller nærmere tre fulle årsverk.
TEKST:
ODDGEIR ANDERSEN,
NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING, AVDELING FOR NATURBRUK. E-POST:
OAN@NINA.NO.
FOTO:
METTE MØLLEROP
P
å kritikkskjemaet for
den enkelte hund re-
gistreres det antall
støkk, egne stander
og makkers stander.
Sjanser på fugl re-
gistreres for tiden ikke som avkrys-
ningsrubrikk, men dette ble gjort
tidligere. Jaktprøvearrangører rap-
porterer inn informasjon om an-
tall stander, støkk, antall startende
hunder osv. til Norsk Kennel Klubb
(NKK) etter arrangementet. Dette
skjer på bakgrunn av data som leg-
ges inn i «DogWeb Arra», et databa-
seprogram for jaktprøvearrangører
som NKK drifter.
For noen år siden henvendte jeg
meg i forskningsøyemed til NKK
og ba om å få tilgang til samlesta-
tistikken for de ulike prøvene rundt
om i landet, fra så langt tilbake i
tid som data for dette foreligger.
Grunnen til henvendelsen var at
jeg var interessert i å sammenligne
antall registrerte fuglekontakter el-
ler premieringsprosent for jaktprø-
ver med takseringsdata før jakta
og fellingsdata regionvis, for å se i
hvilken grad disse tre forholdene
henger sammen i en litt større skala
(kommune eller fylkesnivå). Svaret
jeg fikk fra NKK var at dette hadde
de ikke kapasitet eller ressurser til
å gjøre.
Ut ifra det man vet om (fravæ-
ret av) sammenhenger mellom ry-
petetthet før jakta og jaktutbytte
(målt som fangst per innsatsenhet),
tror jeg at data fra jaktprøvene
rundt om i hele landet kan bidra
med verdifull informasjon til både
forskere og forvaltere på lokalt, re-
gionalt og nasjonalt nivå. Det rype-
forskerne ser, er at sammenhengen
mellom tetthet før jakt og jaktut-
bytte øker med økende geografisk
skala (f.eks fra jaktfeltsnivå – kom-
munenivå - fylkesnivå). Her er det
verdt å merke seg at beskatningsre-
guleringer vanligvis bestemmes på
jaktfeltnivå, altså det nivået hvor vi
ser at sammenhengen rypetetthet
og uttak er dårligst. Det er sannsyn-
ligvis derfor at tidligere studier ikke
har påvist særlige store effekter av
jakt, fordi man ofte har studert fe-
nomenet på en for liten romlig ska-
la. Det er nylig vist at man på grunn
av rypenes naturlige spredning, må
ha et område på nesten 400 km2
hvis man skal kunne forvalte minst
halvparten av hønene og mestepar-
ten av steggene som fødes der.
Jaktprøvene på Kongsvold er blant de største i landet og godt egnet til å framskaffe informasjon om rypa.
”
Data fra jaktprøvene rundt om i hele landet kan
bidra med verdifull informasjon.