Table of Contents Table of Contents
Previous Page  31 / 108 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 31 / 108 Next Page
Page Background

Fuglehunden 3/15

31

Informasjon fra jaktprøvene

KAN VÆRE GULL VERDT

Terminlistene for jaktprøver viser at det skal arrangeres 57 vinterprøver og 47 høstprøver i høyfjellet for stående fuglehunder i

2015. Vanligvis arrangeres prøvene årlig og på samme sted, på tilnærmet samme tidspunkt og deltagelsen viser et relativt stabilt

antall hunder hvert år. Totalt antall startende hunder har jeg ikke tall på, men hvis jeg antar at det er 100 startende hunder på

hver jaktprøve, snakker vi om ca. 10 000 startende hunder i løpet av 2015. Dersom hundene i gjennomsnitt har 30 minutter slipp-

tid, innsatsen tilsvarer 5 000 dugnadstimer, eller nærmere tre fulle årsverk.

TEKST:

ODDGEIR ANDERSEN,

NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING, AVDELING FOR NATURBRUK. E-POST:

OAN@NINA.NO

.

FOTO:

METTE MØLLEROP

P

å kritikkskjemaet for

den enkelte hund re-

gistreres det antall

støkk, egne stander

og makkers stander.

Sjanser på fugl re-

gistreres for tiden ikke som avkrys-

ningsrubrikk, men dette ble gjort

tidligere. Jaktprøvearrangører rap-

porterer inn informasjon om an-

tall stander, støkk, antall startende

hunder osv. til Norsk Kennel Klubb

(NKK) etter arrangementet. Dette

skjer på bakgrunn av data som leg-

ges inn i «DogWeb Arra», et databa-

seprogram for jaktprøvearrangører

som NKK drifter.

For noen år siden henvendte jeg

meg i forskningsøyemed til NKK

og ba om å få tilgang til samlesta-

tistikken for de ulike prøvene rundt

om i landet, fra så langt tilbake i

tid som data for dette foreligger.

Grunnen til henvendelsen var at

jeg var interessert i å sammenligne

antall registrerte fuglekontakter el-

ler premieringsprosent for jaktprø-

ver med takseringsdata før jakta

og fellingsdata regionvis, for å se i

hvilken grad disse tre forholdene

henger sammen i en litt større skala

(kommune eller fylkesnivå). Svaret

jeg fikk fra NKK var at dette hadde

de ikke kapasitet eller ressurser til

å gjøre.

Ut ifra det man vet om (fravæ-

ret av) sammenhenger mellom ry-

petetthet før jakta og jaktutbytte

(målt som fangst per innsatsenhet),

tror jeg at data fra jaktprøvene

rundt om i hele landet kan bidra

med verdifull informasjon til både

forskere og forvaltere på lokalt, re-

gionalt og nasjonalt nivå. Det rype-

forskerne ser, er at sammenhengen

mellom tetthet før jakt og jaktut-

bytte øker med økende geografisk

skala (f.eks fra jaktfeltsnivå – kom-

munenivå - fylkesnivå). Her er det

verdt å merke seg at beskatningsre-

guleringer vanligvis bestemmes på

jaktfeltnivå, altså det nivået hvor vi

ser at sammenhengen rypetetthet

og uttak er dårligst. Det er sannsyn-

ligvis derfor at tidligere studier ikke

har påvist særlige store effekter av

jakt, fordi man ofte har studert fe-

nomenet på en for liten romlig ska-

la. Det er nylig vist at man på grunn

av rypenes naturlige spredning, må

ha et område på nesten 400 km2

hvis man skal kunne forvalte minst

halvparten av hønene og mestepar-

ten av steggene som fødes der.

Jaktprøvene på Kongsvold er blant de største i landet og godt egnet til å framskaffe informasjon om rypa.

Data fra jaktprøvene rundt om i hele landet kan

bidra med verdifull informasjon.