Fuglehunden 2-2026

20-27 8-11 28-29 SIDE SIDE SIDE TEMA: HOFTELEDDSDYSPLASI CHRIS OG RAGO – DRØMMEN OM 1.AK DEMENS KAN OGSÅ RAMME HUNDER 22026 89. årgang Foto: Chris Pettersen

Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent DOGGYFORHANDLERE 2025 Telefon Poststed Navn Eiksenteret Gran 61 31 38 50 JAREN Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 VARHAUG Fiskå Mølle 51 74 33 00 TAU Fiskå Mølle Flisa 62 95 54 44 FLISA Hagia Karmøy 52 84 67 88 TORVASTAD Hurum Mølle 32 79 80 06 KLOKKARSTUA Hundseth Mølle AS 74 22 71 70 NAMDALSEID Maskinsalg 37 93 00 89 HÆGELAND Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 SKARNES Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 LUNDAMO Orkla Kornsilo og Mølne 46 54 71 82 MELDAL Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 FANNREM Ottadalen Mølle 61 21 18 20 LOM Ottadalen Mølle, avd. Stryn 57 87 69 10 STRYN Ottadalen Mølle, avd. Vågå 61 23 70 72 VÅGÅ Ottadalen Mølle avd.Lesja 97 01 84 00 LESJA Ottadalen Mølle avd. Sogn 57 67 18 57 HAFSLO Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 HØNEFOSS RBL AS 71 66 48 00 RINDAL Sigdal Maskinforretning 97 99 19 90 PRESTFOSS Stoa Maskin AS 37 00 53 60 ARENDAL Strand Maskinutleie 93 09 91 43 JØRPELAND Strand Unikorn 62 35 15 00 MOELV Traktorservice 32 07 47 96 GOL Vinstra Bruks Mølle 61 29 01 20 VINSTRA Gausdal Landh. A/S, Lillehammer 61 22 00 00 LILLEHAMMER Gausdal Landhandleri AS, avd. Bagn 61 34 75 70 BAGN Gausdal Landhandleri AS, avd. Bjørkelangen 61 27 03 18 BJØRKELANGEN Gausdal Landhandleri AS, avd. Dokka 61 27 03 00 DOKKA Gausdal Landhandleri AS, avd. Dombås 61 27 03 01 DOMBÅS Gausdal Landhandleri AS, avd. Elverum 61 27 03 02 ELVERUM Gausdal Landhandleri AS, avd. Fagernes 61 36 57 00 FAGERNES Gausdal Landhandleri AS, avd. Flisa 62 95 30 50 FLISA Gausdal Landhandleri AS, avd. Fåvang 61 27 03 19 FÅVANG Gausdal Landhandleri AS, avd. Gausdal 61 27 03 03 ØSTRE GAUSDAL Gausdal Landhandleri AS, avd. Gjøvik 61 27 03 04 GJØVIK Gausdal Landhandleri AS, avd. Hafjell 61 27 03 05 ØYER Gausdal Landhandleri AS, avd. Jessheim 61 27 03 06 JESSHEIM Gausdal Landhandleri AS, avd. Jevnaker 61 27 03 07 JEVNAKER Gausdal Landhandleri AS, avd. Kongsberg 61 27 03 20 KONGSBERG Gausdal Landhandleri, avd. Lom 61 27 03 09 LOM Gausdal Landhandleri AS, avd. Løken 61 27 03 10 LØKEN Gausdal Landhandleri AS, avd. Mesnali 61 27 03 11 MESNALI Gausdal Landhandleri AS, avd. Otta 61 27 03 12 OTTA Gausdal Landhandleri AS, avd. Rena 61 27 03 17 RENA Gausdal Landhandleri AS, avd. Ringebu 61 27 03 13 RINGEBU Gausdal Landhandleri AS, avd. Trysil 62 45 44 40 TRYSIL Gausdal Landhandleri AS, avd. Vikersund 32 77 99 00 VIKERSUND Gausdal Landhandleri AS, avd. Vinstra 61 29 29 60 VINSTRA Gausdal Landhandleri AS, avd. Årnes 61 27 03 16 ÅRNES Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdensklasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilke hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet. For mer informasjon om sortiment og produktomtale, se norgesfor.no

Fuglehunden 2/26 3 INNHOLD FASTE SIDER Styremedlem Ketil Sollid har ordet 4 Veterinær Anita Inderdal om demens på hund 28-29 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 46 Norsk Engelsksetterklubb 53 Norsk Gordonsetterklub 60 Norsk Irsksetterklubb 67 Norsk Münsterländer Klubb 74 Norsk Pointerklubb 81 Norsk Vorstehhundklubb 88 Norsk Weimaranerklubb 95 Forsidefoto: Rago i full reis. Foto: Chris Pettersen 20-27 8-11 28-29 SIDE SIDE SIDE TEMA: HOFTELEDDSDYSPLASI CHRIS OG RAGO – DRØMMEN OM 1.AK DEMENS KAN OGSÅ RAMME HUNDER 22026 89. årgang Foto: Chris Pettersen 11009_fuglehunden 2-26.indd 1 04.02.2026 09:27 28 30 FELLESSIDENE Hva skjer med våpenet når du dør? 6 Chris og Ragos reise sammen 8-11 Tips og råd fra Fuglehundens lesere 12-15 Betyr blåbærhøsten noe for rypebestanden? 16-19 Valerias spennende funn 20-22 Veterinær Svein Stueland om valg av tidspunkt for HD-fotografering 23 Ny forskning på HD 24 Finnes det en risikosesong for å få valper med tanke på HD? 25-27 Ingrid Eidstumo drev med polititjenestehunder. Nå har hun fuglehund 30-33 FKF presenterer årets hunder 34-37 Eksteriørdommerkonferansen 38-39 Drømmen om VM og St. Hubertus 40-44 Gled deg til neste nummer! 45 40 8 34 16

4 Fuglehunden 2/26 I år er det 40 år siden NM Vinter ble arrangert første gang i 1986 av Harstad og Vesterålen Fuglehundklubb. Den gang på Sortland, men senere fast med hovedkvarter på Andenes. Prøven har vokst, fra en dristig idé for over 40 år siden, til å bli Norges klart største fuglehundprøve med 550-600 startende ekvipasjer hvert år. All ære til de som med kreativitet, overtalelses- og gjennomføringsevne kjempet dette gjennom, og som har gitt så mange av oss spennende konkurranser og store naturopplevelser gjennom 40 år. På Andøya møtes fuglehundfolket av nesten endeløse, flate vidder, fulle av ryper, kun få meter over havet. For hunder fra Nord-Norge og deres eiere er Andøya en arena der de kan konkurrere om NM tittel med de beste hundene fra hele landet, uten at det krever 200 mil eller mer i bil. HVFK er en middels stor distriktsklubb med under 250 medlemmer strekt ut over et stort område. I tillegg til NM arrangerer klubben hvert år fem andre høyfjellsprøver, utstilling, og noen år skogsfuglprøve. I vår sport, som i mange andre deler av det frivillige samfunnet, er det en rekke ting som skal til for at en klubb som HVFK skal klare å dra dette i land hvert år, år etter år. Dugnadsånd: For å opprettholde høy aktivitet kreves ildsjeler som kan dra ting i gang, og det kreves en minimumskjerne av medlemmer som stiller opp og bidrar. Rotasjon er viktig for ikke å brenne ut folk, men kontinuitet er også viktig for å strømlinjeforme og øke kvaliteten på arrangement. I HVFK var det et generasjonsskifte for noen år siden, og det var mye utskifting i en periode, men de siste årene har NM Vinter hatt en gruppe som jobber godt sammen. Alle vet hva oppgavene er, noe som gjør den tekniske gjennomføringen lettere for hver gang. Mer enn 15 personer fra klubben er i sving i fem dager for å drive NM. Opp og nedrigging, premieutdeling, sekretariat, våpenpuss, kakebaking og matlaging. Også i større og større grad data, resultatservice på hjemmeside og facebook. Kravene fra hjemmesitterne øker hvert år, resultatene må publiseres umiddelbart. 30 dommere fra hele landet skal hentes inn og administreres. Veldig mange dommere er positive til å dømme på NM Vinter, og de gir tidlig beskjed at de kan dømme, ofte et halvt år i forveien. Dette settes stor pris på. Forutsetninger: For å lette gjennomføringen av store arrangement må en del rammevilkår være stabile. For NM Vinter sin del er det aller viktigst å ha en plass å arrangere fra, der vi er velkommen tilbake. Det gjelder spesielt for hovedkvarter og terreng. Mellom 15 og 20 terreng fra mange grunneierlag, og med god til veldig god rypebestand tas i bruk. God kommunikasjon og pleie av grunneiere er avgjørende for å beholde dette. Også uvurderlig er sponsorer som kan være med oss over flee år. Å reforhandle slikt hvert år vil gjøre oppgaven mye tyngre. I år har vi på tredje året solid støtte fra Samfunnsløftet til Sparebanken Nord-Norge. Dette er et program der Sparebanken støtter samfunnsnyttige prosjekter og arrangementer i NordNorge. Det er et privilegium for NM Vinter å få innpass der, og et tegn på at selv vår lille sport kan ha en positiv betydning for regionen, og bringer ringvirkninger til et lite samfunn som Andøy kommune. Lokale bedrifter i Andøy og generelt i Nord-Norge støtter arrangementet år etter år. Flere av de leser bladet Fuglehunden. Uten dere ville NM blitt umulig å arrangere. Og for å stjele et uttrykk fra Samfunnsløftet: Uten NM-Vinter ville fuglehundmiljøet i nord blitt fattigere. På Andenes ble det byttet hovedkvarter i 2025 fra Hotell Andrikken, der det hadde vært i over 30 år. Hotell Marena er for oss et nær perfekt nytt hovedkvarter der vi blir tatt veldig godt imot. Men, vi kan dessverre av og til være vår egen verste fie de. Hundedritt som ikke blir plukket opp, deltakere som tar seg til rette, parkering der vi sperrer vei for lokalbefolkning, hunder som sitter alene i biler og bjeffer og uler, tjuvtrening i terrengene. Dette er bare noen eksempler på hvordan vi selv kan sage over den grena vi sitter på. Økonomi: Det er godt kjent at det er utfordrende å få store fuglehundprøver til å gå rundt økonomisk. Det merker vi, og det merker også arrangørene på Hjerkinn/ Kongsvold. De siste årene har lotterier bredt om seg på mange prøver og har blitt en vesentlig forutsetning for ikke å gå med stort underskudd. Det samme er avhengighet av sponsorer. Markedet for slikt er stramt, og oppleves å bli strammere. Flere store fuglehundprøver de siste årene er avhengig av disse, og faller de bort, vil det kreves betydelig økning av startkontingent for å gå i null. Reisekostnader, overnatting og premier må det jobbes med å holde så lavt som mulig, men dommere som skal dømme tre og fi e dager kan ikke plasseres på madrass i en gymsal, da kommer de ikke tilbake. Så øke prisen for påmelding, vil det gå ut over deltakelse og tilgjengelighet for denne sporten? Det er dilemmaer som må belyses for at fuglehundsporten vi alle er så glade i, skal fortsette i fremtiden. Men nå bare gleder vi oss til vinterens store fuglehund-happening i nord. NM Vinter! Ketil Sollid REDAKTØREN HAR ORDET KETIL SOLLID Styremedlem i Fuglehunden, og prøveleder for NM Vinter 2026. Ketil NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK 40 ÅR MED DUGNAD OG NM

NORMALT ENERGINIVÅ HØYT ENERGINIVÅ RIKTIG ENERGI. RIKTIG SESONG. RIKTIG PRESTASJON For oppbygging og aktiv trening før og under sesongen ADULT CXD-S, -M, -XL & CXW For intensiv jakt under sesongen – når hvert slipp teller For hvile og lettere trening – hjelper hunden med å opprettholde riktig vekt ACTIVE CAD / Lunch SKIN FUNCTION SUPPORT CΩD www.specific-diets.no VELDIG HØYT ENERGINIVÅ En jakthund jobber ikke på samme måte hele året. I jaktsesongen kreves utholdenhet, fokus og rask restitusjon – dag etter dag. I lavsesongen handler det om vedlikehold og grunnleggende kondisjon. SPECIFIC har fôr med forskjellige energinivåer, tilpasset hvor intensivt hunden jobber og hvilken sesong det er, slik at hunden din alltid kan yte optimalt. VELG RIKTIG FÔR TIL FUGLEHUNDEN - HELE ÅRET

6 Fuglehunden 2/26 KJEKT Å VITE «Jakten er forbi. …» er et ordtak de benytter i Danmark når noen har falt ifra. Hva bør man tenke på når en av ulike årsaker har kommet i en helsemessig situasjon eller alder der en ikke lenger kan bruke sine våpen? Det kan være et behov for å ta en prat om hva man ønsker skal skje med eventuell gjenstående våpengarderobe og ammunisjon. I de flete tilfeller er det de etterlatte som må besørge innlevering eller salg av våpen. I beste blir overdragelse til noen jegerinteresserte i arverekken eller videresalg. Etter dødsfall er det den i familien med uskifteattest fra myndighetene som har råderett over våpen for en kort periode. (Ved offentlig skifte er bobestyrer). Det er altså denne personen som kan selge og avhende avdødes våpen. Som regel kommer det etter kort tid et skriv fra Politiet som setter en frist for avhending, ofte ikke lenger enn tre måneder. Etter å ha jobbet i børsemaker-/våpenforretning en del år, har jeg opplevd mange ulike situasjoner. Det har skjedd at våpen med stor verdi – både bruksvåpen og rent økonomisk – har blitt innlevert politiet for destruksjon for så å ende sine dager som spiker. Dette kan være av uvitende etterlatte eller «noen» som bare skal hjelpe til. Jeg har selv opplevd «gode hjelpere» (ukyndige og uvitende) som har kommet inn med både US karabin og grovkalibret pistol med skarpe skudd i kammeret. Enkelte har levert arvegods for videresalg gjennom våpenforretninger med derpå liten verdi tilbake til eier. Våpenforretninger kjøper sjelden brukte våpen de ikke kan tjene gode penger på. Noe en bør være klar over er at mange forretninger heller ikke lengre kjøper brukte våpen. Forsøk derfor å avhende dine våpen i tide; søk hjelp dersom du ser at tiden for din egen bruk renner ut. Jeg har i en del situasjoner hjulpet etterlatte og personer som har kommet opp i alder og av helsemessige årsaker vil avhende og selge til fornuftige priser. Det skal legges til at det også i slike «partier» kan være våpen uten verdi, som eksempel tilårskomne børser fra tidlig forrige århundre, billige sideliggere, eller ulike modeller av Krag Jørgensen og Mauser (K98). Det er heller ikke uvanlig å få inn våpen som ikke lengre er omsettbare m.h.t gjeldende våpenlov. Det kan være sårt og vanskelig å avhende noe en har hatt stor glede og nytte av gjennom mange år. Desto mer ansvarsfullt og voksent er det å innse at det er en tid for alt. All mulig respekt til en av mine gamle kjente og tidligere kunde som jeg hjalp med å selge en stor våpengarderobe av utsøkt kvalitet og med relativ høy verdi. Til og med et gedigent FG godkjent våpenskap fulgte med. Ta tak eller søk hjelp i tide! OM BØRSER OG ARV Har du gjort deg noen tanker om hva du kan forberede dersom du plutselig skulle falle fra? TEKST OG FOTO: JOHNNY F. ANDERSEN Johnny med hund og børse klar for jakt. En dag er det slutt for oss alle. Husk at våpnene som oftest skal brukes videre

Fuglehunden 2/26 7

8 Fuglehunden 2/26 RAGO OG CHRIS VÅR LANGE OG SPENNENDE VEI TIL 1. PREMIE AK På jakt i Bjerkvik

Fuglehunden 2/26 9 Rago er først og fremst en hund jeg jakter med, og allerede i meget ung alder viste han seg å være en skikkelig god viltfin er. Da er det moro å være på fjellet eller i skogen når han tryller fram fugl etter fugl. Det jeg prioriterer mest, er at han skal jaktes med både på fjell og i skog. Det er på jakt vi sammen høster de gode minnene fra turene våre. Jeg har jaktet her sørpå, men de årlige jaktturene til Nord-Norge – blant annet til hjemplassen min Bjerkvik – er årets høydepunkt. Det har også blitt turer til Troms og Finnmark for å dyrke lidenskapen sammen med kompiser, noe jeg mener er balsam for både sjel og kropp. TIMER I FJELL OG SKOG Jeg har tilbrakt mange timer på fjellet og i skogen, enten på jakt eller kun for trening. Med tanke på at jeg bor sørpå, er det ikke like lett tilgjengelig terreng som å gå rett utenfor døra slik man kan i nord, og derfor blir det mange timer og kilometer i bil. Uansett hvor dårlig fuglebestanden er i et område, eller hvor varierende bestanden er fra år til år, mener jeg at jo mer man er ute – uansett vær – og jo mer fugl hunden fin er, desto mer erfaring bygger hunden opp. Det gjelder både når det er lite fugl i terrenget, vanskelig og lett fugl, ulike værforhold og hvordan fuglen oppfører seg. Hunden lærer også hvordan den må jobbe for å «spikre» fuglen, og hvordan et optimalt samarbeid mellom hund og fører til slutt gir de beste forutsetningene for en god situasjon. Derfor sier jeg til alle: Bruk tiden på den arenaen du ønsker at hunden skal bli god på – enten det er fjell, skog eller begge deler. Jeg har av og til observert at enkelte klarer å få 1 AK på første start i AK, eller bare «tikker inn» 1 AK på rekke og rad, og det må jeg si er meget imponerende. Det kan jeg ikke si har vært tilfellet for meg og Rago, for veien til 1 AK har vært både lang, trøblete og tidvis utfordrende. VEIEN FRA UK TIL AK Rago var dønn AK-rolig fram til han var rett over to år. Etter å ha vært meget rolig i fugl i alle mulige situasjoner, skjedde det plutselig en forandring: Han begynte å strekke det 5–10–15 meter før han satte seg. Hvorfor skjedde dette så plutselig? Det er nok fle e grunner. Etter at han hadde satt seg på vingeslag og støkk, og vært «kok-rolig» i situasjoner der makker fl y etter fugl, skjedde det noe i denne perioden som jeg tror var årsaken. Jaktlysten og jagelysten økte, og i kombinasjon med at jeg nok tok litt for lett på dressuren – «han er jo rolig i fugl» – valgte jeg å lette litt på kravene. Det viste seg å være feil taktikk. Han ble bare verre og verre. Det er ikke lett når man har sin første fuglehund, står på bar bakke og mangler kunnskap om hvordan man best oppnår de resultatene man ønsker. Jeg synes likevel at jeg i løpet av de første årene fikk til ganske mye og lyktes en del, men måtte erkjenne at vi måtte legge en ny plan for veien videre. Senere skulle det vise seg om planen lot seg holde – og om den faktisk fungerte. I og med at han plutselig begynte å få noen meter for mye ettergang, ble det lagt en plan med følgende fokusområder: • Hverdagslydighet og hjemmedressur • Befeste kommandoene • Ta noen skritt tilbake på enkelte øvelser og starte på nytt • Fortsette med apport for å opprettholde og styrke kontakten Klarte jeg å holde denne planen? Nei. Da han viste seg å være ganske heit og ha selektiv hørsel på jakt, valgte jeg å ikke fokusere nok på dette – «jakt er jakt». Det var nok ikke så lurt, for dette forsterket sannsynligvis ettergangen ytterligere, og han begynte virkelig å sparke ifra når fugl lettet og skudd ble avfyrt. Jeg måtte endre kurs igjen. Samtidig viste det seg at når jeg fokuserte mye på dressur og apport, fikk vi til tider for god kontakt – altså for mye av det gode. Resultatet var at han snevret inn søket sitt og ikke revierte slik jeg ønsket. Så hva gjorde jeg da? PRØVER, FEIL OG LÆRING Høsten 2023 gikk han meget bra i skogen, men det var lite eller ingen fugl på mange av prøvestartene. Så, på en prøve, finner han fugl i sitt 119. minutt. Jeg skrur på bryteren og blir nok litt for ivrig. Jeg fokuserer på å komme raskt opp bak ham, men må springe under noen busker og ender opp altfor nær – omtrent én meter bak. Akkurat idet jeg skal gi Det er hyggelig å bli spurt om å skrive en liten oppfølger til en tidligere artikkel i FH nr. 4 2023, hvor jeg beskrev hvordan det er å gå fra å være støkkjeger i mange år til å bli fuglehundeier. TEKST OG FOTO: CHRIS PETTERSEN ” Bruk tiden på den arenaen du ønsker at hunden skal bli god på – enten det er fjell, skog eller begge deler. 

10 Fuglehunden 2/26 reis-kommando, går fuglen, og han setter seg. Resultatet blir 2 AK. Aaarg – så nær! Atter en gang en førerfeil av meg, noe jeg har gjort en god del av – og begynner å bli veldig god på. Likevel var jeg kjempefornøyd med en solid 2. premie. Året 2024 kan oppsummeres med en litt for heit fører, litt for ivrig til tider. Fuglearbeid uten reis, stand der han ikke fin er fugl, fugl som letter før dommer og jeg kommer til jaktbart hold, spontan rapport på tiur og orrhane før vi rekker fram – og én gang kom jeg også borti halen hans idet han skulle reise. Da var jeg ferdig for den dagen. GI OPP? Rago kunne gå fra å knalle til, både på skog og fjell, og være på skalaen for høyeste premiegrad, til å bli ujevn i prestasjonene. Plutselig fungerte ingenting. Enten tok han ikke nok tak i terrenget, fikk ikke vist reis, eller hadde for mange meter ettergang før han satte seg. Han skulle liksom bare trippe noen meter for å se hvor fuglen fl y. Tidlig på vinteren 2025 fikk jeg en ny erfaring. På Grotli var vi et stort parti tidlig på dagen. I forrige slipp ble en hund avsluttet, og det var Rago og makkerens irsksetter sin tur. Vi ser en enslig rype sitte åpent i fjellsiden, cirka 50–60 meter unna. Vi bestemmer oss for å sende begge hundene i retning av fuglen. Hundene starter friskt side om side. Plutselig bremser Rago opp og er på vei til å stoppe, mens irsksetteren fortsetter i full fart. Rypa letter med irsksetteren hakk i hæl i fle e hundre meter. Jeg får satt Rago, men det blir for mange meter. Det var hans første slipp den dagen – og det varte i ti sekunder. Er det mulig? Ja. Kommer jeg til å gjøre det samme igjen? Aldri. Etter vintersesongen 2025 vurderte jeg fle e ganger om jeg bare skulle gi opp. Men det var nok mest frustrasjon. Jeg tok et steg tilbake og begynte å analysere: Hva burde jeg gjøre annerledes – og hva må jeg slutte med? Jeg ble etter hvert mer positiv igjen og bestemte meg for at jeg ikke skulle gi meg. Endringene jeg gjorde fungerte – og jeg lærte at det ofte er lurt å gjøre det man vanligvis gjør. Et nylig eksempel på noe jeg ikke kommer til å gjøre igjen: På siste høstprøve i 2025 går han litt hardt i første slipp og er noe åpen. Han får et fuglearbeid, og jeg tenker at jeg må roe ham litt ned. Jeg prøver derfor noe nytt: ett minutts lineføring etter første slipp. Resultatet? Han modererer seg altfor mye. 1. premie er ikke innen rekkevidde den dagen, men vi får en kjempefin2 AK. Fornøyd – men litt mindre fornøyd med meg selv som måtte prøve noe nytt akkurat da. ENDELIG! Høsten 2025 ble hektisk, med planlegging av hvordan jeg skulle nå neste mål: 1 AK på jaktprøve. For de som kjenner meg, vet de at jeg har prøvd en stund – og hatt mye stang ut. Etter flee skogsprøver uten fugl, manglende reis, dommere som ikke så fugl og litt uflaks, bestemte jeg meg for én siste påmelding: Østfold Fuglehundklubb sin prøve i november. Da glemte jeg selvfølgelig å melde på Rago … er det mulig? RAGO OG CHRIS ” Det var hans første slipp den dagen – og det varte i ti sekunder. Er det mulig? Ja. Kommer jeg til å gjøre det samme igjen? Aldri. Premier Gullura’s Rago så langt: • 1 AK Skog • 2 AK Fjell × 2 • 2 AK Skog × 2 • 2 AK Lavland × 2 (Danmark) • 3 AK • 3 AK Skog • 3 AK Lavland (Danmark) • 1 UK Høst • 1 UK Vinter • 2 UK Lavland (Danmark) × 2 • 3 UK × 3 Apport: • 1 AK × 5 • 2 AK × 9 • 3 AK × 2 • 1 UK × 4 • 2 UK × 3 En fin dag i Finnmark Ryper i Trysil

Fuglehunden 2/26 11 Jeg etteranmeldte og fikk plass søndag. Jeg bestemte meg for å ta dagen med ro, senke skuldrene og bare nyte dagen. Andre slipp: Rago blir borte. Jeg sier til dommeren at jeg tror han står, og peker mot en liten åskam. Vi går forsiktig bort og fin er ham i stand under et berg, ca. 60–70 meter unna. Jeg gir reis-kommando på 10–12 meters hold, og han knallreiser en rugde, er rolig i oppflukt og skudd, utreder fi t og apporterer korrekt utlagt fugl. YES! Da er 50 minutter gått. Da dommeren sier at Rago må ut i nytt slipp senere, kjenner jeg klumpen i halsen. Ti minutter igjen å gjøre feil på … På slutten av dagen blir han sluppet igjen i dårlig vær med mye regn. Nervene er på høygir, men jeg holder meg til planen: Ikke gjør noe annerledes. Han jakter akkurat slik jeg ønsker, med godt samarbeid og kontakt. Så sier dommeren: Innkalling. Jeg får Rago inn og kobler. Dommeren redegjør for slippet til Rago på en spennende måte som jeg ikke har opplevd før. En dommer med skikkelig glimt i øyet som redegjorde for prestasjonene til Rago på en fin åte hvor jeg endelig kan juble. JAAAADA! Jeg blir så glad at jeg gir dommeren en god bamseklem. Skitværet bryr jeg meg ikke om. Følelsen av endelig å lykkes – 1 AK, som også utløser utstillingschampionat – er ubeskrivelig. For en dag! Endelig så hardt som vi har jobbet for dette- Lykkerus og en skikkelig godfølelse. Det kunne sikkert vært 25 minus og jeg hadde ikke brydd meg. Dette vil jeg huske for alltid. Rago har fått fle e premier og vært prøvd på de fle te arenaer. Med tanke på at dette er min første hund, er jeg meget fornøyd. Det er stor sjanse for at dere møter oss på fjellet eller i skogen en gang. ” Med tanke på at dette er min første hund, er jeg meget fornøyd. Det er stor sjanse for at dere møter oss på fjellet eller i skogen en gang. 1AK Østfold Endelig!!!!! Grotli

12 Fuglehunden 2/26 TIPS FRA FUGLEHUNDEEIERE: På Facebook før jul hadde vi en adventskalender med tips fra glade fuglehundeiere. Vi har samlet dem, slik at alle medlemmer kan få gleden av å lese. TIPS FRA FUGLEHUNDEIERE JOAKIM AURSTAD, GLAD FUGLEHUND-MANN: Å jakte med en hund som du vet at er rolig i oppflukt og skudd betyr masse. Legg vekt på dette momentet. Det betyr sikkerhet for hunden. Vidar Molvær, dreven jeger og irsk setter eier: Ta med valpen/unghunden til fjells og la den få utvikle seg. Jeg feller for unghunden og premierer den derfor når den har funnet fugl og tatt stand. Her Zizou 4,5 måneder med rype og orrhøne på samme dag. ELDRI KJØRREN, ERFAREN OG DEDIKERT FUGLEHUNDEIER: Ved å jobbe med øvelsene du ønsker at hunden din skal mestre i mange situasjoner, får du hunder som blir sikrere og mer presise i det de gjør. Når det gjelder apport kan man variere mye med både objekt, omgivelser og vanskelighetsgrad og man kan kombinere det med andre øvelser. Det holder motivasjonen til både hund og eier på topp! TROND LERENG, IVRIG FUGLEHUNDTRENER OG VORSTEH-MANN: TYDELIGE KOMMANDOER – GODE RUTINER. Hunden lærer og husker i bilder. Lag deg derfor noen faste rutiner, så gjenkjenner hunden hva den skal gjøre. Dette er nyttig for eksempel når hunden skal apportere, eller gå et spor. Lag deg en startprosedyre / rutine for søkapport, og en annen startprosedyre / rutine for sporapport. Søkapport: Kommander hunden i sitt. Sett deg ned ved hunden, pek med armen retningen du vil at hunden skal søke ut i, og kommander; apport! Sporapport: Hunden står ved siden av deg, du står også, og så fører du håndflata langs etter bakken i retning av sporet mens du kommanderer spooor! Da leser hunden forskjellen i både kroppsspråket og kommandoene, og slik lærer hunden å skille på hva den skal gjøre. Da blir det enklere å være hund, og den blir trygg på deg. JAN BJARTE SKRØPPA, GLAD FUGLEHUNDEIER I SNART 30 ÅR: Hald hunden/ane i god form heile året, så forebygger ein skader, hundane kan konsentrere seg om å fin e fugl på ein langt bedre måte når kroppen går på "autopilot", dei held lenger per dag og kan holde det gåande langt lenger som "godt voksen", pluss at vi som eigera held oss i bedre form og får enno meir tid ute saman med hundane våre. JON GEORG HOV, DEDIKERT FUGLEHUNDTRENER: Det er en «læresetning» som alltid gjelder når du skal trene en fuglehund. Påvirkning – atferd – konsekvens. Atferd endres på grunn av konsekvenser. Hunder er kyniske. De vil alltid vurdere fordeler mot ulemper, og velge det som er mest attraktivt for seg selv. Om du får mer av noe = forsterkning Mindre av noe = straff. Om du tror at du bruker en belønning (og har god timing) og du ikke får mer av ønsket atferd, er belønningen din irriterende «bakgrunnsstøy» med lav verdi. Om du sier NEI til hunden og det ikke blir endring (mindre atferd) er DU irriterende bakgrunnsstøy for hunden. Vær analytisk når du trener. Skal hunden endre seg, må du endre deg først.

Fuglehunden 2/26 13 RUNE GRANHEIM, IHUGA OG SINDIG JEGER: Ta gode og lange pauser etter gode fuglearbeid, gjerne på setet etter fuglen. ARVID HOLME, GLAD GORDON SETTER EIER: Kontakt - Kontakt - Kontakt. Noe av det viktigste for å lykkes med din fuglehund er å ha god kontakt i alle situasjoner. Spesielt ved føring i fjellet er det viktig at du har gjensidig god kontakt uten at hunden kommer inn til deg. Gå i den retningen du ønsker at hunden skal gå og ikke overdriv bruk av fl yte eller rop. Kontakt er også avgjørende ved vanlig appell dressur og apport trening. HENRIETTE HANSSEN, GLAD FUGLEHUNDEIER: Hver gang hundene kommer inn, tren «sitt» på dørmatta. Dette gir verdifull sittrening allerede fra valpestadiet, og hjelper voksne hunder å øve på ro. Den største fordelen er at hundene lærer å vente tålmodig på å få tørket potene etter tur og du får et renere hus. HANS SIMENSEN, FUGLEHUNDEIER I NESTEN 40 ÅR: Når den unge hunden fester stand eller senker fart for lukt av fugl, for så å komme for tett på, slik at fuglen presses opp: Ikke snakk til den! La den prøve og feile. Plutselig er bryteren på plass og den står fast i passe avstand til fuglen. JØRN PRESTERUDSTUEN, STYREMEDLEM I FUGLEHUNDEN, DEDIKERT JEGER OG IRSK SETTER EIER: Snusematte kan brukes som aktivitet ved å gjemme godbiter i den, eller slik at hunden skal bruke lenger tid på maten dersom du gir foret i den. Gjør det selv snusematte: Kjøp en dørmatte i gummi med hull helt gjennom (gjerne en med litt tyngde slik at den ligger i ro). Klipp fl ecestoffeller annet egnet stoffi remser og knyt dem i alle retninger gjennom hullene. Kanskje dette kan være en julegaveidé fra deg til hunden? CHRIS PETTERSEN FOR NGK, KLUBBREDAKTØR OG STØKKJEGER SOM BLE DEDIKERT FUGLEHUNDEIER: Lær hunden allerede når den er valp kunsten å slappe av og ta det med ro i pauser. Starter du med dette i forskjellige settinger med en gang du får valpen hjem, vil du nyte godt av det i mange år! Introduser gjerne fjellduk også tidlig og veldig raskt når du har behov på grunn av vær og vind. Da vil hunden selv hoppe oppi og ønsker selv å slappe av og vil sovne når du bretter den ut. Godt og varmt. HANNE FEVIK, AKTIV FUGLEHUNDEIER: LÆR HUNDEN DIN GODE SPISEVANER! Vi som har fuglehund er ofte på farten, på vei til og fra fjellet, på prøver og utstillinger. Det er derfor lurt å venne hunden til at foring gjøres til forskjellige tider, og på forskjellige steder. Det er veldig greit å ha en hund som spiser når den blir tilbudt mat, alltid. Tips, aldri la mat stå fremme, og gi maten til ulike tider og gjerne også på ulike steder. Bare å fore ute på trappa eller i hagen en gang iblant, er med på å venne hunden til å spise overalt.

14 Fuglehunden 2/26 TIPS FRA FUGLEHUNDEIERE THOMAS BULL ENGER, DREVEN JEGER OG FUGLEHUNDEIER: Jakthunder blir bedre jegere av å bli jaktet med. Rutinen de får ved jakt, gjør at de både fin er mer fugl og blir fli kere i fugl. Jakt skaper samarbeid og erfaring. Mao: Øvelse gjør mester. Også apport må gjøres igjen og igjen. ROGER HERMANSTAD, IHUGA JEGER MED FUGLEHUND: Preg hunden tidlig på livets store oppgave. Start tidlig med trening på fjellet. Ta også den unge hunden med på jakt og ikke vær redd for å felle fugl for den. KINE HAUGLI, GLAD OPPDRETTER. En gradvis tilnærming er lurt for å introdusere nye redskaper med lyd/bevegelse. Støvsugeren kan ofte være litt skummel for små valper, og derfor får valpene hos Kennel Gaggarypa bli bedre kjent med støvsugeren og dens bevegelser når den er avskrudd. Lyden blir de introdusert for parallelt, på lav styrke og et stykke unna der valpene oppholder seg. Etter hvert kan man koble disse sammen, og valpene vil sannsynligvis synes det er helt greit at det støvsuges rundt dem. KETIL FREDHEIM, LIVSNYTENDE FUGLEHUNDEIER: Grip øyeblikkene i din hverdag med fuglehund. Ta med de fir ente, fantastiske vennene dine ut i vintermørket for å nyte naturen - eller nordlyset i nord. SIRI WALEN SIMENSEN, GLAD VALPE-MEDEIER TIL HATTI: Når valpen flytter hjem til deg, gi trygghet og skap sterke bånd ved å ha den nær deg. En hund du har allerede, må få være sammen med den i fred, slik at de på hunders vis får kommunisert. JULIANE SKALAND, GLAD FUGLEHUNDEIER: Med vinteren kommer skiføret, og mange tar gjerne med seg sin fir einte på tur. Riktig utstyr er avgjørende for en god trekkopplevelse. Med en god trekksele får hunden frie bevegelser, unngår unødvendige slitasjeskader og kan bruke hele kroppen riktig i draget. Du kan tidlig venne unghunden til selen og annet utstyr den skal bruke senere. PETTER DAVIDSON, SOM HUGA JEGER. Ta med deg valpen ut i skog og fjell. La valpen få utforske, klatre, snuble og mestre. Putt hender, stemme, og fl yte i lomma. Valpen skal følge deg, og ikke omvendt. Krev at den følger deg, på samme måte som tispemor gjør, uten kommandoer og mas! Nyt valpetiden. BERNT MARTIN SANDSØR, JEGER OG FUGLEHUND-EIER: Ta med unghunden tidlig på jakt. Pass på at den ser fuglene når de første skuddene blir avfyrt. Fell så mye som mulig. Helst en fugl om gangen så man får fordelt kvoten utover dagen. Ikke vær for opptatt av at situasjonen skal være perfekt hver gang. Mengdetrening er en god ting.

Fuglehunden 2/26 15 EMILIE BRYNJULFSEN, KLUBBREDAKTØR FOR NMLK: Tren apport jevnlig med hunden din! Apporttrening er en fantastisk aktivitet året rundt – også i båndtvangstiden. Det styrker samarbeidet mellom hund og fører, og miljøet rundt apport er både sosialt og lærerikt. En stødig apportør gir også ekstra trygghet på jakt dersom uhellet skulle være ute. Mitt beste tips er å trene apport jevnlig og i ulike miljøer: etter fuglearbeid, når hunden er litt mentalt sliten, og gjerne i kombinasjon med andre øvelser. Det er nemlig lite som er mer frustrerende enn et godkjent fuglearbeid på prøve der hunden ikke vil hente inn fuglen – eller enda verre, en situasjon på jakt hvor skadeskutt vilt blir liggende fordi hunden heller vil jakte videre. JOAKIM AURSTAD, DEDIKERT FUGLE- HUNDEIER. Bruk hunden til det den er skapt til å gjøre, gå på jakt! Med det gir du hunden dens lykkeligste og beste stunder! SINDRE BØRMARK, IVRIG JEGER OG FUGLEHUNDEIER: Ha faste plasser til hundene. En fast plass de kan oppholde seg når de er blant oss og en plass hvor de er helt for seg selv. Dette skaper ro og forutsigbarhet i hjemmet i en hektisk hverdag. Innkjøp av skuvseng anbefales! Du kan lure samboeren med at den er 70cm bred og ikke tar stor plass i stua deretter gradvis forlenge den til 120 cm uten at det merkes. KETIL SOLLID, STYREMEDLEM I FUGLEHUNDEN, MERITTERT OG GLAD POINTERMANN: Frisbee er en morsom og enkel måte å trene med hunden på. Korte økter på 10-20 minutter gir god trim på dager der du ikke har tid eller mulighet til lengre turer. Mange synes kanskje det er teit eller barnslig å stå å kaste Frisbee til hunden, men gjør det rett, og det vil gi deg og hunden: - bedre samarbeid - trim for hunden - god anledning til å legge inn dressurmomenter, som kan varieres i grad av krav. - styrke lederskapet - kvalitet på bæring og avlevering i apport treningen. Har du to hunder kan du gjerne la en hund sitte å se på mens den andre henter, og bytt mellom hundene. Det er sterk provokasjon! Frisbeer kommer i mange varianter. Tunge Frisbeer går lengre, men tenk på sikkerhet i forhold til å treffe bikkja og folk. En mykere Frisbee gjør tannskade mindre sannsynlig, spesielt hvis hunden liker å fange frisbeen i lufta. Unngå også at frisbeen lander på asfalt, betong etc, da kan en ivrig hund lett få skader på fortenna. Avslutt før hunden blir for gira og kvaliteten forsvinner. Jeg snur også hunden mot kasteretning før jeg kaster, for å redusere fare for skade ved at det blir mindre vridning i startgropa. SIRI WALEN SIMENSEN, MATMOR OG TURVENN TIL FLERE: Når du skal ut på tur, kan overlykkelige hunder med stor forventning gi kaos før start. Kast ut en neve tørt hundefôr og de har konsentrasjonen på å fin e mens du tar på sko og/eller ski. Ingen løper av gårde før deg, ingen stikker snuten i ansiktet ditt når du knyter lissene. Og: Du slipper å gjenta kommandoer. SIRI WALEN SIMENSEN, MEDVALPEEIER: Begynn tidlig, gjør lek til trening!

16 Fuglehunden 2/26 BLÅBÆR FOR RYPEBESTANDEN BLÅBÆR ER NØKKELFAKTOR FOR LIRYPEBESTANDEN – MEN FOLK TROR MER PÅ PREDASJON For 97 år siden viste professor Rolf Nordhagen at gode rypeår gjerne inntreffer etter gode bærår (Nordhagen 1928). Selv skrev jeg min første artikkel om betydningen av blåbær (Vaccinium myrtillus) for 28 år siden. Likevel er det fortsatt vanligst at hønsefuglenes bestandsvariasjoner forklares utelukkende som et resultat av variasjoner i predasjonstrykk gjennom smågnagersyklusen. Nå viser det seg at svingningene til lirypa (Lagopus lagopus) kan knyttes til produksjonen av blåbær helt tilbake til 1872. Men vil denne innsikten sige inn i relevante fagmiljøer? AV VIDAR SELÅS

Fuglehunden 2/26 17 Figur 1. Grad av relativ økning eller nedgang i estimert utbytte av rypejakta 1873–2013 (tall hentet fra Hjeljord & Loe, 2022). Grå søyler indikerer skiller mellom perioder der indeksen er basert på ulike kilder. For periode 1 er tallene basert på jaktjournalen til forstmester Jacob B. Barth og uttalelser i tidsskriftet til Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), for periode 2 på viltrapporter og for periode 3 på jaktstatistikk. Degree of relative increase or decrease in the estimated yield of ptarmigan hunting 1873–2013 (figures taken from Hjeljord & Loe, 2022). Grey bars indicate distinctions between periods where the index is based on different sources. For period 1, the figures are based on the hunting journal of forester Jacob B. Barth and statements in the journal of the Norwegian Hunting and Fishing Association (NJFF), for period 2 on game reports and for period 3 on hunting statistic. Figur 2. Grad av relativ økning eller nedgang i estimert utbytte av rypejakta 1873–2013 (tall hentet fra Hjeljord & Loe, 2022) i forhold til fjorårets produksjon av blåbær, klassifisert som 1) svært dårlig, 2) dårlig, under middels, 3) middels, 4) bra, over middels og 5) svært bra. Gjennomsnitt og 95 % konfidensintervall er vist for hver bærkategori. Degree of relative increase or decrease in the estimated yield of ptarmigan hunting 1873–2013 (figures taken from Hjeljord & Loe, 2022) in relation to production of bilberries in the previous year, classified as 1) very poor, 2) poor, below average, 3) average, 4) good, above average and 5) very good. Means and 95% confidence intervals are shown for each berry category. Basert på jaktutbytte har Hjeljord (2015) forsøkt å rekonstruere utviklingen i lirypebestanden i Sørøst-Norge for en periode på hele 142 år. Tidsserien er gjort tilgjengelig i forbindelse med analysene til Hjeljord og Loe (2022). Selv om tallene fra ulike perioder nok ikke er direkte sammenlignbare, fanger man trolig opp de flete toppårene og bunnårene. Tidsserien er dermed av stor verdi for videre analyser. Ved å logaritmetransformere tallene, for deretter å regne ut endring fra et år til neste (førstedifferens), får vi en indeks for relativ årlig bestandsendring (Figur 1), der feilkilder knyttet til bruk av ulike kilder i ulike perioder får mindre å si. Den nye indeksen antas å gjenspeile først og fremst kyllingproduksjon, men til en viss grad også vinteroverlevelse. For å kunne teste om svingningene i rypebestanden kan kobles til produksjonen av blåbær – og ikke bare til smågnagere og predatorer – har undertegnede laget en årlig blåbærindeks basert på uttalelser funnet i aviser og andre kilder, en metode brukt i fle e tidligere publikasjoner. Med en så lang tidsserie var det også mulig å legge inn en del andre forklaringsvariabler. Resultatene, samt blåbærinformasjonen som ble brukt, er presentert i en rapport som fin es tilgjengelig på nettsiden til Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (Selås, 2024). I denne artikkelen gjengis noen av de viktigste funnene, sammen med noen tanker om hvorfor predasjon stadig tillegges så stor vekt som økologisk faktor. FRØSETTING, SOMMERTEMPERATUR OG SOMMERTØRKE Utgangspunktet til denne studien er den såkalte plantestress-hypotesen, som sier at plantene i forbindelse med visse stressfaktorer må omdanne tungtfordøyelige proteiner til enklere, og dermed lettfordøyelige, forbindelser. Dette kan gjøre at vi kommer over planteeterens kritiske terskel for proteinopptak per tidsenhet. For blåbærplanten, som jo er en viktig næringsplante for lirype og skogsfugl, kan en slik stressfaktor være kraftig frøsetting (Selås, 2024). I tidligere studier er det vist at de beste årene for hønsefugler gjerne er i perioder med lave sommertemperaturer. Grunnen kan være at plantene da blir mer svekket i forbindelse med frøsettingen, og bruker lengre tid på å hente seg inn. En annen faktor som kan spille inn er sommertørke. Nå er det neppe gunstig i seg selv at plantene som resultat av tørke blir inaktive. Men skulle tørke inntreffe like etter et godt bærår kan den trolig hemme plantenes restituering, på samme måte som den antatte effekten av kalde somre. BLÅBÆR VIKTIGST FOR LIRYPA Det som best forklarte variasjonen i rypeindeksen var fjorårets indeks for blåbærproduksjon (Figur 2). Denne faktoren forklarte 37 % av variasjonen i rypeindeksen, mens smågnagerindeksen brukt av Hjeljord & Loe (2022) forklarte 13 %. I tillegg var det negativ effekt av sommertemperatur de to foregående år. Ved å legge inn også et par andre variabler som antas å ha betydning OM ARTIKKELFORFATTEREN: Vidar Selås, født 1960, er dr.agric fra Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), der han har undervist i zoologi, økologi og naturforvaltning. Han er bosatt i Vegårshei, men er fortsatt tilknyttet universitetet som professor og emeritus. E-post: vidar.selas@nmbu.no. ” Skulle tørke inntreffe like etter et godt bærår kan den trolig hemme plantenes restituering, på samme måte som den antatte effekten av kalde somre. 

18 Fuglehunden 2/26 BLÅBÆR FOR RYPEBESTANDEN for plantenes næringskvalitet (Selås, 2024), kunne den statistiske modellen forklare 48 % av variasjonen i rypeindeksen. Blåbærindeksen sto da for 69 % av den variasjonen som ble forklart. Ettersom fle e faktorer kan slå ut negativt behøver ikke alle gode blåbærår bli etterfulgt av et godt rypeår. Viktigere er det å kunne forklare at rypene i 1903, 1929, 1953, 1963, 1965 og 1988 hadde god formering selv om det ikke var mye blåbær året før. I alle disse tilfellene var fjorårets sommertemperatur svært lav; samtlige var blant de ti kaldeste somrene i hele perioden 1872– 2020. Årene før det, 1901, 1927, 1951, 1961, 1963 og 1986, hadde alle over middels blåbærproduksjon. En logisk forklaring er derfor at plantene ikke klarte å restituere seg den første sommeren etter bæråret, slik at rypene fikk bra reproduksjon også to år etter. KRONÅRENE 1906–1912 Av spesiell interesse er perioden 1906–1912, som professor Knut Dahl ved Norges landbrukshøgskole omtalte slik: "Efter min mening er den et uttryk for at vi i disse aar hadde en rypebestand i det sydlige Norge, hvortil vi ikke har noget kjendt historisk sidestykke. Personlig færdedes jeg i de bedste aar meget i de centrale trakter og hadde anledning til saavel om sommeren som om vinteren at se de uhyre rypemasser som særlig i aarene 1911–12 gav et aldeles overvældende indtryk av rikdom. Jeg samtalte da meget med gamle folk – 70-80 aaringer – folk som altsaa i 1850-aarene var unge rypefangere og som hele sit senere liv hadde levet i nærmeste kontakt med fangsten. De erklærte alle at en slik ryperigdom og en saadan rypefangst som i denne periodes rike aar hadde aldrig forekommet i deres tid. Heller ikke hadde de i sin ungdom hørt beretninger om tilsvarende" (Dahl 1924). Ikke uventet har det vært hevdet at dette var belønningen for mange års intensiv kamp mot rovviltet. Analyser av historiske data gir imidlertid ikke støtte for dette synet (Smedshaug, 2001). Også Dahl (1927) avviste rovviltbekjempelse som forklaring, noe følgende sitater illustrerer: "De rovvildtsorter som har betydning for rypebestanden er i det vesentlige ræv, hønsehøg, falk samt delvis hubro." "Av disse er ræven vigtigst fordi den trænger mest mat og er talrikere end alle de præmierte rovfugl tilsammen." "Tallene for ræven viser ikke den fjeneste antydning til at bestanden nu er mindre end den har været de sidste 50 år." "Den eneste biologiske sammenhæng som dette graf [eksporttall rype og premiert rovvilt] antyder er efter min mening ganske klart illustrert ved rypekurven sammenlignet med hønsehøkkurven." "Når det er meget ryper er der meget rovfugl, fordi de trækkes til de rike tragter, og fordi de som bekjendt forplanter sig bedre i rike vildtaar." HVORDAN FORKLARE KRONÅRENE? Rypene er neppe så produktive at de i løpet av bare en eller to sesonger rekker å nå opp til det antatt økte bærenivået etter bærår, så sannsynligvis hadde man før og under den rike perioden 1906–1912 uvanlig mange gode år på rad. Bestanden var på et bunnivå i 1900 (Hjeljord, 2015). Både dette og det etterfølgende året var imidlertid kronår for blåbær. Deretter kom den kalde sommeren 1902, som kan ha hindret plantene i å hente seg inn. Så kom det minst tre bærår til, kanskje fi e, ettersom det stedvis ser ut til å ha vært brukbart med blåbær også i 1906. Etter ytterligere en svært kald sommer, 1907, kom det atter tre gode bærår – spesielt 1908 og 1910 ble omtalt som rike. Sommeren 1911 var preget av sterk tørke, her illustrert med et sitat fra Aftenposten 31. august: "Aldrig har det vel været saa tørt i Fjeldet som iaar." Muligens forklarer dette at sammenbruddet i rypebestanden kom først i 1913. Fra 1932 til 1970-tallet sendte viltnemndene årlige rapporter om viltbestandene til sentrale myndigheter. Disse viltrapportene viser at SørNorge hadde en ekstra god bestand av både rype og skogsfugl i 1966 (Hjeljord, 1980, 2015). Også her kan en kombinasjon av gode bærår og kalde ” De rovvildtsorter som har betydning for rypebestanden er i det vesentlige ræv, hønsehøg, falk samt delvis hubro.

Fuglehunden 2/26 19 somre forklare at det i de foregående årene fant sted en gradvis oppbygging av bestanden, uten noen kraftig tilbakegang. Det var kronår for blåbær i 1960, og relativt god produksjon i 1961, 1963 og 1965, mens de mellomliggende årene 1962 og 1964 begge var blant de ti årene med kaldest sommer i perioden 1872–2013. Samme forklaring kan brukes for det gode rypeåret 1988, selv om redusert bestand av rødrev på grunn av skabb også kan ha spilt inn her. Det var bra med blåbær i 1984 og 1986, mens 1985 og 1987 utmerket seg med kalde somre, også disse var blant de ti kaldeste i studieperioden. RYPEBESTAND OG PREDASJON Hva er så den mest sannsynlige forklaringen på veksten i rypebestanden; økt næringskvalitet, eller redusert predasjon som følge av at også visse smågnagerarter øker i antall etter bærår? En støtte for hypotesen om næringskvalitet er at det fin es flee eksempler på god produksjon hos lirype og skogsfugl etter gode blåbærår, selv om smågnagerne uteble (Selås, 2021, 2024). Siden predatorene neppe sparer egg og kyllinger fordi de heller vil spise smågnagere, vil økt smågnagerbestand være en fordel bare dersom dette gir redusert risiko for trefninger mellom predatorer og hønsefugler. Imidlertid vil det i smågnagerår fin es flee predatorer, som sikkert også må bruke mye tid til jakt, fordi de fostrer opp større ungekull enn ellers. Rovviltstammen som bygger seg opp i smågnagerår kan nok utøve et ekstra predasjonstrykk på rypene når kalaset er over, men det er verdt å trekke fram noe rypeforsker Johan B. Steen (1978) skrev om dette: "Vi skal være klar over at vi ikke med sikkerhet vet at det bare er matmangel blant rovviltet som fører til høy eggpredasjon. Vi har nemlig ofte et inntrykk av at "noe er galt" med de voksne rypene om våren etter et stort museår". Sannsynligvis vil rypene ved dårlige ernæringsforhold også være mer sårbare for predasjon, samtidig som de må bruke mer tid på næringssøk, og dermed i større grad eksponere både seg selv og eggene for predatorer. De vil nok også lettere gi opp hekkingen når de er i dårlig hold. Det er logisk at antall predatorer har betydning for hvor stor rypebestanden rekker å bli etter et bærår, før forholdene igjen blir ugunstige, ettersom vekstraten vil være høyest uten predasjon. Men hvis bærenivået for rypene hadde vært noenlunde konstant, noe det altså neppe er, ville vi høyst sannsynlig også hatt relativt stabile rypebestander, der årlige variasjoner i bestandsnivå ville avhenge først og fremst av værforhold, slik vi ser hos mange andre fuglearter, og ikke av predasjon. HVORFOR SÅ STERK TRO PÅ PREDASJON? Jeg mener at så vel fagfolk som lekfolk har altfor stor tro på predasjon som økologisk faktor. Predasjon kan helt klart påvirke bestandsnivåer, men dette er noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For eksempel kan fisk lettere enn fugler og pattedyr overbeskatte sine byttedyr, fordi de som vekselvarme kan overleve mye lenger med lite mat. Et annet viktig aspekt er om det fin es alternative næringsressurser for predatoren. Det som særlig motvirker effektene av predasjon er byttedyrets store reproduksjonsevne, og det faktum at mange predatorer regulerer sitt eget bestandsnivå gjennom revirhevding, noe som er vanlig hos rovfugler og rovpattedyr. Noe av forklaringen på den nærmest universelle troen på predasjon er kanskje at vi selv er i stand til å overbeskatte mange av våre byttedyr. Viktigst tror jeg likevel det er at vi ikke intuitivt forstår eksponentiell vekst, noe Bartlett (1976) mente er menneskehetens største handicap. Det er typisk at folk bare ser for seg individene som blir drept, uten å refl ktere over det store vekstpotensialet som ligger i mange dyrebestander. "Men tenk over dette selv" – skrev Hagen (1952) i kapittelet om spurvehaukens predasjon på småfugler. Gjør gjerne det, og forsøk gjerne også å formidle noe av det jeg skriver til folk som ikke liker predatorer! SUMMARY Selås, V. (2025). Bilberry is the keystone factor for willow ptarmigan Lagopus lagopus populations – but people believe more in predation. Fauna 78(3), pp. Annual change in a Norwegian hunting yield time series of willow ptarmigan (Lagopus lagopus) 1872–2013 was better explained by an index of bilberry (Vaccinium myrtillus) seed production of the previous year than by an index of microtine rodent abundance in the current year. The suggested causality is that the plants' content of protein-based feeding deterrents decreases and the content of easily digestive proteins increases during a high berry production. The highest ptarmigan population levels, such as that described for the period 1906–1912, could be explained by an unusual high number of consecutive years with above average berry production, possibly interrupted only by years with too low summer temperatures for the plants to recover. Unfortunately, most people still seem to believe that the main reason for population fluctuations of willow ptarmigan and other grouse species is variations in predation pressure caused by fluctuations in the number of microtine rodents. LITTERATUR Bartlett, A. A. (1976). The exponential function. Part 1. The Physics Teacher, 14, 393–401. Dahl, K. (1924). Variationer i mængden av Norges smaavildt. Foredrag ved 4de skandinaviske Jægerkongres i Helsingfors. Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift, 53, 169–189. Dahl, K. (1927). Rovvildtet i vor jagthusholdning. Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift, 56, 369–377. Hagen, Y. (1952). Rovfuglene og viltpleien. Gyldendal, Oslo. Hjeljord, O (1980). Viltbiologi. Landbruksforlaget, Oslo. Hjeljord, O. (2015). Ryper før og nå. Rypejegernes dagsutbytte fra 1872 til 2013. INA fagrapport 30. ISSN: 1891-2281. Hjeljord, O. & Loe L. E. (2022). The roles of climate and alternative prey in explaining 142 years of declining willow ptarmigan hunting yield. Wildlife Biology, 2022 (6), e01058. Nordhagen, R. (1928). Rypeår og bærår. Bidrag til diskusjonen om vår rypebestands vekslinger. Bergens Museums Årbok, Naturvidenskapelig rekke, nr. 2. Selås, V. (2021). Hvorfor er hønsefuglenes hekkesuksess best i smågnagerår? Vår Fuglefauna, 44, 100–104. Selås, V. (2024). Rypeår og blåbærår. MINA fagrapport 92. ISSN 2535-2806. Smedshaug, C. A. (2001). Was the high grouse bag in early 20th century Norway due to a program for extermination of small game predators? Ecography, 24, 579–587. Steen, J. B. (1978). Rypeboka. Gyldendal, Oslo. ” Vi skal være klar over at vi ikke med sikkerhet vet at det bare er matmangel blant rovviltet som fører til høy eggpredasjon. Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Fauna, som sendes til medlemmene i Norsk Zoologisk Forening.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy