16-20 12-15 MED PAPPA SOM LÆREMESTER 30-39 SIDE SIDE SIDE 2 2023 86. årgang KLUBBENE HAR FOKUS PÅ HELSE DET SÅ MØRKT UT FOR TARZAN
norgesfor.no Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Forhandler Telefon Poststed Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dokka Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Dombås Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Elverum Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gausdal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Gjøvik Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Hafjell Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jessheim Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Jevnaker Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lillehammer Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 32 71 18 90 Prestfoss Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Ringebu Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Rudshøgda Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Årnes Kjærlighet i hver matskål Med våre firbente venner i tankene og over hundre års erfaring, produserer og utvikler Doggy AB katte- og hundemat i verdens- klasse med bærekraft og miljø i fokus. Uansett hvilket hunde- eller kattemat du velger kan du være sikker på at kvaliteten er best. Blandt våre merker finner du hunde- og kattemat for enhver smak. Alltid ansvarlig tilberedt, med en ekstra dose kjærlighet. I Vårgårda i Sverige lages fôr til kjæledyr i verdensklasse til katter og hunder med ingredienser av virkelig høy kvalitet! For mer informasjon om sortiment og produkt- omtale, se norgesfor.no og doggyab.se. Gausdal Landhandleri
Fuglehunden 2/23 3 INNHOLD FELLESSIDENE Pelsstell på fuglehunder 6-9 NKK har laget en rasevelger 10 Hva Eline har lært av pappa Pål 12-15 Solskinnshistorien Tarzan 16-20 Tips og råd fra fuglehundfolk 22-27 Veien til A. premie i AK 28-29 Raseklubbene har fokus på helse 30-39 Gled deg til neste nummer 47 Glimt fra Instagram 11, 21, 103 FASTE SIDER Redaktør Siri har ordet 4-5 Dyrlegen Anita om atopisk allergi 40-41 Årets hunder fra FKF 42-44 Dikt fra Arthur Charles Rønnestad 47 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 48 Norsk Engelsksetterklubb 55 Norsk Gordonsetterklub 62 Norsk Irsksetterklubb 67 Norsk Münsterländer Klubb 74 Norsk Pointerklubb 81 Norsk Vorstehhundklubb 88 Norsk Weimaranerklubb 95 Forsidefoto: Klar for vintertur, mutter'n! Foto: Kaja Kjelsberg 16-20 12-15 MED PAPPA SOM LÆREMESTER 30-39 SIDE SIDE SIDE 2 2023 86. årgang KLUBBENE HAR FOKUS PÅ HELSE DET SÅ MØRKT UT FOR TARZAN P121719_fuglehunden 2-23.indd 1 07.02.2023 11:55 12 40 36 16 28
4 Fuglehunden 2/23 NÅR SKAL VI SKATTE AV OPPDRETT? På sosiale medier i den senere tid er det blitt diskutert hvorvidt det bør skattes av salg av valper fra diverse kull i oppdrett rundt om i landet. Det vises til kenneler, som gjennom år har hatt fle e/mange kull på ulike hunder. Her hjemme hos oss i skogen har vi gjennom årene hatt et og annet kull, et år kanskje to og andre år ingen, noen ganger sammen med medeier av tispen. En gang for mange år siden kontaktet vi skattemyndighetene fordi vi hadde to kull samtidig, og vi spurte om vi skulle oppgi salget på selvangivelsen. Svaret vi fikk var utfyllende og ble konkludert med et nei – det var ikke skattepliktig. Det ble forklart at vi om vi førte opp inntekten også kunne trekke fra utgiftene. Hold av hund, forsikringer, veterinærutgifter, deltakelse på kurs, starter på jaktprøver og utstillinger, opphold på hotell i den forbindelse og helseattest, vaksine og chipping av valp, pluss registrering ville kunne skrives av. Sagt på forretningsspråket kunne vi skrive av «utgifter til inntekt ervervelse». De antok at det ville gå i minus. Det ble også presisert at vi så lenge oppdrettet ikke var hovednæring, kunne ha et kull i ny og ne, uten at det utløste skatt. Når jeg tenker tilbake på våre kull, tror jeg ikke at vi har gått i pluss totalt sett. Å holde hunder friske, mette og fornøyde, ha alt utstyret som trengs, en hundehenger å ha dem i når vi skal på ferie, kjøre på jaktprøver, leie jaktterreng osv koster «fle ta». Å ha fuglehund er ikke en billig hobby! Og når det er sagt, så tjener jeg alltid lavere lønn når vi har valpekull, fordi jeg må være hjemme og passe på valpene i stedet for å ta oppdrag som medfører reisevirksomhet. Det blir som da vi hadde en hest. Om vi kjøpte den for 100 000 kroner og solgte den for 300 000 kroner seks år etter, var det likevel et tapsprosjekt. Men nå er det slik at hobbyer ikke telles i kroner og øre, for det er gleden over å være oppslukt av noe, som driver oss. Lite har gitt meg like mye glede som den ene valpen, som ble født gjennom et keisersnitt. Vi måtte nemlig en gang ta keisersnitt på en tispe, som ventet en valp, og siden jeg i tillegg ga valpen bort til en venninne, fordi vi ikke klarte å selge den, ble det et stort minus foran. I stort sett alle kull vi har hatt, er det blitt gitt bort en valp eller to til venner eller familie, dessuten, i tillegg til at hannhundeieren har fått sin ene. Og/eller vi har beholdt valp selv. Men kanskje har det også dukket opp sykdom på valp, eller defekt, som underbitt, og da må man betale valpekjøperen penger tilbake. Det er mange år siden vi kontaktet skattemyndighetene, men når det gjelder oppdrett av hund, gjelder de samme reglene som før. Googler vi spørsmålet i dag, er svaret det samme: I Norge er det i utgangspunktet skattefritt å drive med avl av kjæledyr som hund eller katt. Dette er fordi dyreoppdrett blir sett på som hobby, så frem til det kan regnes som et «levebrød» er det helt skattefritt. Sagt på en annen måte: Hobbyvirksomhet er ikke skattepliktig før virksomheten går over til å bli et levebrød. Så hvor mange valper kan du selge i løpet av ett år før det utløser skatt? Det er ingen bestemt beløpsgrense på hvor mye man kan tjene skattefritt, så lenge det anses som hobbyvirksomhet. Hvis man er i tvil om man driver hobby- eller næringsvirksomhet, bør man kontakte Skatteetaten, slik vi gjorde den gangen. Lever du mer eller mindre av å avle på hundene dine, kan det være at virksomheten regnes som skattepliktig. Hvis pengene du tjener på hund er større enn annen inntekt, er det gode grunner til å se nærmere på det. Valpefabrikker, som først og fremst forbindes med avl på miniatyrhunder, har vært et tema også i Stortinget. I «Representantforslag om regulering av hundeoppdrett» diskuteres hundeavl og det står blant annet: «Oppdrett av hunder er i Norge ansett som hobby, ikke næring. Hvem som helst kan starte oppdrett, uten noen krav til kompetanse, sertifisering eller registrering. Inntekter frahobbyvirksomhet er ikke skattepliktige før de regnes som levebrød, og denne grensa settes av skattemyndighetene i hvert enkelt tilfelle. Det blir stadig fle e og fle e hundeeiere i Norge, og det er stor etterspørsel etter valper. På finn. o er prisen for en valp ofte mellom 10 000 og 20 000 kroner. Til sammen gjør dette at det er muligheter for å tjene store summer på hundeoppdrett. De fle te oppdrettere i Norge driver for interessens skyld, de har få kull per år og tar godt vare på dyra sine. De er som oftest medlemmer i frivillige kennel- og raseklubber og følger klubbenes etiske retningslinjer for dyrehold og avl. Dessverre holder det ikke at hundemiljøet tar ansvar på frivillig basis. Det er ingen krav til oppdrettere om å være medlem i klubbene. Seriøse oppdrettere har få fordeler i markedet, mens de useriøse oppdretterne tjener store summer på dyrs lidelse. En sertifiseringsordning for oppdrettere med tre eller fle e valpekull per år vil derfor være gunstig for de som driver seriøst oppdrett med god dyrevelferd. REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring frå dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK
Fuglehunden 2/23 5 FORSLAG: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regulering av hundeavl som ivaretar dyrevelferden, ved å kreve sertifisering for oppdrettere med tre eller fle e valpekull per år.» De færreste av oss har mer enn to valpekull i året, så om det skulle innføres en slik regulering, vil det ikke være mange, som berøres av den. Jeg vil anta at det å tjene nok til å kunne opprettholde hobbyen, er ønsket til de fle te når de avler på en hund, pluss å sikre seg sin hunds blodlinjer videre, og det vil vi kunne fortsette med. Driver du avl og kursvirksomhet og lurer på om du skal forsøke å leve av det, er det lurt å vite: Skal hundevirksomheten din bli næring, stilles det noen krav. For at en aktivitet skal godtas som næringsvirksomhet må den drives for egen regning og risiko, ha et visst omfang og en viss varighet. Den skal over tid være egnet til å gi overskudd. En hobbyaktivitet kan på sikt utvikles til å bli skattepliktig virksomhet. Bestemmer du deg for å gjøre næring av hobbyen din er det viktig at du dokumenterer alle utgifter og inntekter i forbindelse med denne aktiviteten. Grunnen er at du kan få godkjent inntil de fem foregående årene som oppstartsår for virksomheten. Dette gjøres på et eget skjema som leveres sammen med første næringsoppgave etter du har blitt godkjent som næringsdrivende. Er omfanget av aktiviteten liten og kostnadene omtrent like store som inntektene, kan dette trekke i retning av at du driver en hobby. Fortjeneste på hobbyvirksomhet er som sagt ikke skattepliktig inntekt. Jeg håper at dette er oppklarende. Har du planer om å ha et kull eller to i året, er det ingen ting som tyder på at dette vil utløse skatt i nær fremtid. FRA NOU 2022 :20 Skattelovutvalget 7.8.4 RELEVANTE HENSYN Risiko for misbruk Jo større adgang regler gir til å utnytte skatteverdien av underskudd, jo mer kan skattesystemet bli utsatt for misbruk. Det vil uansett være risiko for at skattytere krever større fradrag enn det de har krav på. Dersom det er gode muligheter for å nyttiggjøre seg verdien av underskudd, vil insentivet til å kreve for store fradrag være like sterkt for skattytere både med og uten skattemessig overskudd. De som med dagens regler for underskudd har noe å tjene på å overdrive skattefradrag, er begrenset til selskap som har skattepliktig virksomhet som går med overskudd. Dersom staten hadde garantert for skatteverdien av underskudd, ville ethvert selskap kunne tjent på å genere et fiktivt fradrag. Dersom skatteverdien av underskudd ble refundert løpende, kan en se for seg at aktører ville opprettet selskaper for å få refusjon for fiktive fradrag. Økokrim (2015) har pekt på at det er betydelig potensial for skatteunndragelser på områder der det gis mulighet for kontantutbetalinger direkte fra staten. Denne risikoen er mer håndterbar der populasjonen består av færre og større aktører, der en også kan forsvare å bruke noe mer ressurser på kontroll per aktør, som i regimene for grunnrenteskatt. God mulighet til å utnytte skatteverdien av underskudd gjør det også mer attraktivt å forsøke å få underskuddsgenererende aktiviteter somhobbyer, lag og diverse organisasjonsliv inn som skattepliktig virksomhet. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/ er-jeg-naringsdrivende/ Kjøp hos din veterinær eller på nee
6 Fuglehunden 2/23 PELSSTELL AV HUND ER LITT SOM RELIGION Å stelle pelsen til en hund, skal være en naturlig del av hundeholdet, og det handler på ingen måte om jåleri. Det påvirker også helsen til hunden. TEKST: NORA M ANDRESEN FOTO: OGSÅ SIRI WALEN SIMENSEN PELSSTELL
Fuglehunden 2/23 7 Alle har en mening eller formening om pelsstell av hund, og det er like mange tilhengere av enkelte pleieprodukter som det er medlemmer i en middels stor menighet i Texas. Dette gjelder også i fuglehund-Norge. Men en universal sannhet eksisterer i det store pels-universet; riktig og jevnlig pleie av hud og pels er en viktig del av et sunt legeme. Det er ikke kun for jåleri og venstresvinger i ringen at pelsen bør være i topp kondisjon, det er viktig for alle typer hunder. En ren, pleiet pels er lettere å børste, girmindre sjanse for fl ker, beskytter kroppenmot naturelementene og ikkeminst er det langt mer trivelig å ha i hus. Det første steget til god pelspleie, er å anskaffe produkter spesielt tilpasset din hund sine behov. De forskjellige pelstypene krever forskjellig pleie, og det er et stort utvalg av pelspleieprodukter å få tak i. Ta gjerne kontakt med din oppdretter, raseklubb eller andre erfarne personer innenfor din rase for å få tips og triks om nettopp din hund, eller ta med hunden til din lokale faghandel og spør etter ekspertise innenfor pelspleie. En korrekt tilpasset sjampo sørger for å rengjøre pels og hud, samt fjerne evt. misfarging på en skånsommåte. De fle te større merkene har egne sjampoer for lyse pelser, mørke pelser, langhårspels, strihåret pels osv. Velg en sjampo tilpasset din hund sin pels. Særlig hos strihårede hunder bør man passe på hvilken type sjampo man kjøper, da pelsen ikke skal bli for bløt. Husk å sjekke om sjampoen er ferdig blandet eller konsentrat som skal blandes ut med vann før bruk. For langhårede hunder (men også gjerne korthår) er det fornuftig å avslutte vasken med en balsam. Balsamen sørger for å tilføre fuktighet slik at pelsens skjellag “lukker seg”, og minsker friksjon. Dette forhindrer pelsen i å begynne å fl ke seg, samt gir kvist og kvast mindre å hekte seg fast i på tur. Det er ikke bare langhårede hunder som behøver balsam, også korthårede raser kan ha stor nytte av den fuktighetsgivende effekten den gir for å forhindre at dekkhår blir sprø og knekker. En god balsam er gull verdt, og dens plass i pelspleien bør ikke undervurderes.Langhåret pels kan i tillegg ha stor fordel av å bli sprayet jevnlig mellom hver vask med balsamspray eller liknende produkter, som opprettholder den mykgjørende effekten. Spesielt om vinteren har man god nytte av dette, da sneen ikke har like lett for å feste seg på velpleiet, nysprayet pels. Hale og bein kan gjerne få en ekstra behandling før tur. En ting man bør være obs på, er å ikke kjøpe pelspleieprodukter som inneholder ikke-vannløslige silikoner. I alle fall ikke i store mengder. Dette vil på sikt tørke ut pelsen ved å blokkere den fra å kunne ta opp fuktigheten man forsøker å tilføre. Det ser fl tt ut rett etterpå, men i etterpåklokskapens navn ser man fort at det er en kortvarig glede. Det er ikke bare pelsen til hunden som har godt av jevnlig pleie, huden har også godt av riktig bruk av pleieprodukter. En hud som (i tillegg til korrekt tilpasset ernæring) har fått det den trenger i dusjen, er en hud med mindre risiko for rifter, da den har fått beholde fl ksibiliteten sin. Det er også er en hud som ikke blir like sår under eller etter evt. napping. Aktive hunder som beveger seg mye fritt i naturen har et stort behov for en frisk og sunn hud, da det sørger for at eventuelle sår og skraper vil gro raskere dersom de først oppstår. Huden vil også være mer motstandsdyktig mot bakterier og soppvekst. Kloklipp og sjekk av poter, munnhule og tenner, og ørerens ved behov, tilhører også viktig pleie av hundens ytre. Klipping av klør bør være en selvfølge for alle hundeeiere, men fle e tenker kanskje ikke alltid over hvor viktig det er som forebygging mot knekking av klør. Det er langt enklere å sette av noen minutter til å klippe klør med jevne mel- ” En ren, pleiet pels er lettere å børste, gir mindre sjanse for floker, beskytter kroppen mot naturelementene. C.I.B. N DK UCH DKV-21 NV22 Valera`s Please Ask og undertegnede. N UCH DKVV-19 NVV-19 Trollsteggen`s H-høst.
8 Fuglehunden 2/23 PELSSTELL lomrom, enn å styre med en hund som må holdes i ro og mak i vente på at en klo skal gro ut igjen. En god potesalve eller potevoks er også gull verdt. Selv om man bruker potesokker, vil temperaturforskjellene inne og ute på vinterstid i Norge som regel føre til uttørring av huden. En potevoks eller potesalve som ikke inneholder vann, vil man kunne benytte både før og etter tur. Tenner og munnhule bør også sjekkes jevnlig, her er det ekstremt individbasert hvor mye man behøver å hjelpe til. Igjen har riktig tilpasset ernæring mye å si. Når det er sagt, er det også individuelt hvor trangt tennene sitter, og hvor stor spyttproduksjonen er. Kort fortalt; enkelte hunder bør man pusse tennene på (med utstyr fra faghandel), andre holder det med å gi noe ekstra å tygge på med jevne mellomrom, og noen er så heldige at hundene har tenner nesten helt blottet for tannstein og plakk. Gjør det til en vane å sjekke tenner/munnhule når du ellers steller hunden din, jo før du oppdager problemer, jo raskere kan man gjøre noe med det! Hundens ører trenger også jevnlig tilsyn. Ørelæret og øregangen er forskjellig utformet ikke bare mellom de forskjellige rasene, men også til en viss grad mellom de forskjellige individene. Enkelte kan ha større behov for hjelp til rens av ører enn andre. Spesielt hunder som er glade i å bade eller har litt trange øreganger, kan få oppsamling av puss ørene. Hos enkelte hunder er det også fornuftig å nappe ut pels av ytre øregang, her kan man få god hjelp av godt verktøy som nappepulver, «fi gerkondomer», nappekniv m.m. Du kjenner din hund best, så ikke glem å holde et lite øye med både ører, øyne og tenner fra tid til annen. En hund som skal klippes eller nappes, bør være ren. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men overraskende mange klipper hunden sin litt på impuls når man er lei av fl ker eller kvister i pelsen. Floker man kunne gredd ut med en god balsamspray og kam, eller kanskje til og med unngått i utgangspunktet ved jevnlig vasking med balsam og rutinemessig børsting. Spesielt bak ører og i armhulene fl ker det seg lett hos langhårede hunder, og disse områdene burde man lage en fast rutine på å sjekke og gre igjennom. Her kommer balsamsprayen inn i bildet igjen, en fuktig pels er langt mer fl ksibel og lettere å gre enn tørr pels som heller knekker enn å føye seg. Når det kommer til klipping eller napping, er det mye å hente i å velge godt verktøy. For klipping er gode sakser alfa omega, men man behøver ikke å knuse sparebøssen for å få tak i en god saks. Sommed alt annet fin es det noe for enhver smak og lommebok, det viktigste er at den fungerer til det bruket man ønsker. Det er likevel lett å merke forskjell på en god og en mindre god saks, og jobben går mye lettere og resultatet blir bedre med en skarp saks som ligger godt i hånden. ” Selv om man bruker potesokker, vil temperaturforskjellene inne og ute på vinterstid i Norge som regel føre til uttørring av huden. Pels som ikke har blitt sprayet med balsamspray. Pelsen er i forandring hele livet. Pels som har blitt sprayet før tur.
Fuglehunden 2/23 9 Det fin es mange forskjellige typer sakser, som rettsakser, effilierings-/tynnesakser, potesakser m.m. Hvert til sitt bruk, og de fle te kommer langt med en effileringssaks og en rettsaks. En klippemaskin kan også være praktisk. Hos enkelte raser kan det være nok å klippe vekk pels rundt kanten av poten, hos raser med mer pels vil det også være fornuftig å løfte opp pelsen mellom tærne og klippe vekk denne. Det er en balansegang mellom å la det være pels igjen til å beskytte tredeputene, og samtidig fjerne overskuddet slik at der er mindre overflate for sneen (og salt) å feste seg i. For napping av pels er det mange forskjellige hjelpemidler tilgjengelig på markedet, noen foretrekker å bruke fi gertupper av latex for bedre grep. Andre liker å benytte seg av egnede nappepulver som virker absorberende og gir bedre tak i pelsen. Noen foretrekker å ikke bruke noen ting. Egne nappekniver fin es også, her gjelder det å prøve seg frem og se hva som fungerer best for en selv og ikke minst hunden. Spør en oppdretter innenfor din rase eller andre med kunnskap om napping om veiledning slik at du påfører hundens hud minst mulig stress og smerte dersom du ikke har nappet hund før. Det fin es fle e og fle e profesjonelle hundefrisører i Norge, og dersom man ikke selv ønsker å klippe eller nappe hunden sin er det hjelp å få. Eller man kan klippe/nappe selv. Uansett om man ønsker å ta seg av alt pelsstellet eller heller benytter seg av profesjonelle, er det fi t å ha i bakhodet at pels og hud er hundens første, ytre forsvar. Det er en viktig del av hundens helse. Vedlikehold av hud og pels, ører og øyne, tenner og klør er ikke bare kosmetisk, for at hunden skal se pen ut. Det er kanskje en av de mest grunnleggende måtene å bygge samarbeid med hunden sin på, sammen med fôring og trening. Gjør man det til en hyggelig opplevelse, får man en hund som setter pris på tiden man bruker sammen, samtidig somman får en gyllen mulighet til å oppdage ytre skader tidlig. En ren, velstelt hund er en fryd for eier, og for hunden! Potestell omfatter klør, pels og tredeputer Kirkevegen 58 • 2413 Elverum Tlf: 62 41 50 00 • 24-timers vakttelefon Vi er i trygge hender hos Veterinærhuset! Smådyrklinikken som gir kvalitet og omtanke til oss kjæledyr og våre eiere. www.presis.no
10 Fuglehunden 2/23 RASEVELGEREN FINN UT OM RASEN PASSER Lavt, middel eller høyt aktivitetsnivå - liten, middel eller stor hund - lite, middels eller mye pelsstell? Slike ting får du vite om du bruker NKKs rasevelger på deres hjemmeside. For de som vurdere å gå til anskaffelse av en stående fuglehund, er det lurt å bruke velgeren. Tips potensielle valpekjøpere, som vurderer å få fuglehund for første gang, om denne muligheten. Vi søkte engelsk setter og fikk blant annet opp følgende: Stammer fra Storbritannia og for mer enn 400 år siden er det registrert at rasen ble trent som fuglehund i England. En meget god fuglehund, som er svært energisk, og har stor jaktlyst. Den er utpreget vennlig og med rolig temperament, og regnes som enkel å håndtere. Rasen skal også være fli k med barn, og er en ypperlig familiehund for mennesker som er glade i å ferdes mye ute i naturen. Engelsk setter er en muskuløs, mellomstor hund. Verdt å tenke på: Godlynt, energisk og svært utholdende hunderase, som trenger mye mosjon for å trives. Enestående som fuglehund. Vær oppmerksom på foreldrenes bruksegenskaper før du velger ut valp. Se på hundene i arbeid og be om referanser for å øke sjansen for å få den hunden man ønsker. Søker vi pointer, sies dette: Verdt å tenke på: Rasen er en utpreget jakthund med stor arbeidsvilje. Den er en aktiv hund, som må få utløp for for sin energi. Rasen krever en engasjert og konsekvent eier. Rasen egner seg ikke som ren selskapshund. Pointeren har et vennlig og stabilt temperament. Den er sosial og utadvendt, og går lett overens med andre hunder. Den er svært aktiv utendørs, men rolig og behagelig innendørs, så fremt den får dekket sine behov fysisk og mentalt. Rasen egner seg først og fremst for de som har interesse for jakt, og planlegger å la hunden få utløp for sine gode jaktegenskaper. Gjennomgående i teksten om stående fuglehunder, gis det råd om bare å anskaffe seg rasen hvis du vet at du vil gi hunden utløp for sine fysiske behov. Også om breton står det at det fin es bedre rasevalg dersom du ikke har planer om å bruke hunden til jakt. ”Rasen krever en engasjert, konsekvent og aktiv eier”, sies det der. Det er viktig at vi informerer folk, som ikke kjenner til rasene våre, om hva som kreves og trengs for at hunden skal få et godt liv, og for at livet med hunden skal bli godt. Spre det gode budskap: NKKs rasevelger. Det kan bidra til at færre hunder selges eller omplasseres i voksen alder fordi eierne føler at de blir vel ”mye”. Slik ser det ut etter at du har søkt engelsk setter, og trykker du deg videre, får du utfyllende informasjon om rasen. Norsk Kennel Klub (NKK) er opptatt av at hundeeiere velger en rase, som passer dem. Gå inn på NKKs rasevelger, og se om du har valgt riktig! TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN Du kan skrive inn rasenavnet i et felt, og opp får du tips, råd og informasjon om hva du kan forvente, og hvilke egenskaper, som kjennetegner den. STORT VARELAGER - Kort leveringstid www.retreq.com • post@retreq.com Tlf. 95087045 www.retreq.com Treningsutstyr til apportøren
Fuglehunden 2/23 11 Tagg dine bilder med #bladetfuglehunden Følg og lik oss på Vi gjør oppmerksom på at Fuglehunden har sin egen nettside, www.bladetfuglehunden.no. Der finner du også komplette, tidligere utgaver av magasinet, pluss en samling dreiebøker fra vinnerklasser finaler og høystatusløp. På Facebook annonserer vi nyheter, som legges ut på hjemmesiden. Følg og lik Bladet Fuglehunden på FB! Og husk å betale medlemsavgiften i din raseklubb hvis du fortsatt vil ha 2023-utgavene av Fuglehunden i postkassen!
12 Fuglehunden 2/23 Hva pappa har lært meg… AV ELINE ANDERSEN (TEKST) FOTO: PRIVATE BILDER Eline har gått i god skole hos pappa Pål Andersen: Heldig er den jenta, som har en pappa, som tar henne med på jakt og jaktprøver. Les Eline Andersens historie, skrevet på oppdrag fra Fuglehunden. Rett før jul vant hun EM i kickbike med egen hund, som hun i høst også fikk flere jaktprøve-premier på. På støkkjakt
Fuglehunden 2/23 13 Allerede før jeg ble født var jeg med på en aktiv jakthøst. Høsten 2007 deltok pappa på VM for stående fuglehunder i Belgia, og før det hadde jeg «vært med» både på skogsfugljakt, NM Skog, rypejakt og mye trening før VM. Jeg be født to uker etter VM, to måneder før termin. Kanskje var jeg utålmodig etter å møte de nye fir ente vennene mine? Familien min hadde fle e fuglehunder, og vi var mye på tur med dem helt fra starten. Jeg var med og dresserte hunder fra sele på magen til mamma og pappa, og ifølge mamma kremtet jeg og korrigerte valpen vi hadde før jeg begynte å si mamma og pappa. I oppveksten min har jeg drevet mye med hund, og fra jeg var liten var jeg med på alle aktivitetene som mamma og pappa drev med. Jeg hadde mange timer i bæremeis og pulk, men det likte jeg veldig godt. Vi var på mange turer på fjellet og bodde ofte i lavvo, telt eller hytter rundt omkring. Pulken ble ofte trukket av en av hundene, men etter vært kunne jeg ha ski på bena selv og da startet interessen for hundekjøring. Jeg stod ofte på ski bak sleden når pappa kjørte hundespannet med huskiene. Nå driver jeg aktivt med både barmark, nordisk og langdistanse og synes alle former for aktivitet med hund er gøy. Jaktprøver og jakt har jeg vært med på fra jeg var liten. Det er spennende å være på prøve og det er mye å huske på. Da jeg fikk min egen hund, Kvist, var jeg 10 år, og da ble jeg ekstra interessert i å trene henne for å bli en god jakthund. De første prøvene var det pappa som førte henne, men jeg var med, og pappa har lært meg veldig mye. Jeg synes det er ekstra morsomt når vi er på ordentlig jakt, og jeg har i mange år gledet meg til å kunne jakte selv. For at jeg kunne forberede meg og trene kjøpte pappa en lekehagle med kruttlapper til meg for en del år siden. Den brukte jeg i fle e år, og når det ble felt en rype måtte jeg alltid diskutere med pappa om jeg hadde truffet eller hvordan «skuddet» mitt hadde vært og våpensikkerhet er og var alltid viktig selv med lekehagle. Vi har hatt veldig mye gøy på jakt med den haglen og jeg var en periode også en veldig god apportør for pappa når han ikke ville bruke hundene våre. I fjor kunne jeg være med på opplæringsjakt for første gang, og da felte jeg min første rype og jeg har vært med på rapphøns- og fasan jakt mange ganger i Sverige og det å få bli med opp og støtte hunden har jeg gjort mye fra jeg var liten. Det var kjempegøy, og til konfi masjonen min nå i august serverte vi blant annet ryper og annet vilt. Jeg fikk servert rypa som jeg hadde skutt. Nå har jeg meldt meg på jegerprøvekurs, og det blir spennende å lære om jakt fra noen andre enn pappa. Jeg har også vært med på apportprøver med Kvist og fått premiert henne. Mamma og pappa har holdt dressurkurs, som jeg har deltatt på, og det er gøy å drive med dressur også. En stund hadde jeg en liten agilitybane i hagen, men jeg har ikke rukket å drive så mye med det. Om sommeren driver jeg mye med svømmetrening med hundene. Jeg trives veldig med å padle når vi er på hytta på Sørlandet. Da trener vi svømming nesten hver dag, og det er kjempefin trening før både jakt- og barmarksesongen. Ofte kommer det båter bort til oss og tror vorstehhund-hodene er seler som svømmer rundt kajakken min. Vi har en seter i Rendalen, og der trives jeg utrolig godt. Der har jeg en veldig god venninne, som jeg har vært mye på tur med. Et år hadde vi avtale om å overnatte ute minst en natt hver Dette er med livet som innsats... to gale karer i front. Nordisk stil med ski og pulk, bånn gass. Eline på Gruveløpet 2022. Foto: Wiebke Hofers
14 Fuglehunden 2/23 ELINE måned, og det klarte vi å gjennomføre. Da hadde vi ofte med oss Kvist eller en annen hund på turene våre. Vi har ligget i snøhule, under åpen himmel, i hengekøye og i telt. Disse turene på egenhånd med venninnen min har jeg lært veldig mye om friluft liv av. Nå har jeg begynt å føre Kvist på prøver selv. Det er kjempegøy, og jeg er spesielt imponert og motivert av å kunne bruke hunden min til mange ulike aktiviteter. Helgen etter at jeg deltok i NM barmark, hvor vi deltok i løping og kvalifiserte oss til EM, stilte jeg på skogsfuglprøven hjemme i Nannestad. Det var kjempegøy. Jeg fikk en 2AK både lørdag og søndag, og helgen etter prøven reiste pappa og jeg til Tyskland for å være med på EM. Det gikk veldig bra. I kickbike tok jeg gull. Da jeg deltok i sykling med Kvist, var jeg ikke helt fornøyd. Hun hadde fått innbilt svangerskap og var ikke helt fokusert. Jeg vet at mange mener at det ikke er lett å ha en hund som presterer både på jakt og som trekkhund, men jeg mener det er fullt mulig. Tror ikke det var mange andre i EM med jaktpremierte hunder, men jeg mener det er fullt mulig å kombinere. Det er kanskje også noe jeg har lært av pappa, som i alle år har brukt hundene sine til ulike aktiviteter. Jeg stiller også Kvist på utstilling og det å trene og føre og stille er gøy. Vi har fått excellent. Eline vant gull i kickbike på barmark i EM i Tyskland. Det meste av fritiden min bruker jeg på hund. Når det ikke er de tre vorsteherne, er det de ti alaskian huskiene våre, som må følges opp. Huskiene trener vi med ATV, vogn eller slede avhengig av årstid – og jeg lærer masse av å ha og håndtere ulike hunderaser. Eline og Dodge i Jessen, Tyskland under EM Med søster som tar henne i mot på FL Treffer en del kule mennesker på sin vei.
Fuglehunden 2/23 15 Nå gleder jeg meg til snøen kommer og jeg kan begynne å kjøre slede igjen. Jeg elsker å være på fjellet med hundene. I fjor deltok jeg på Seppalaløpet Junior med overnatting og pulk med Kvist og Femundløpet JR for første gang. Jeg lærte masse i løpet av det døgnet jeg kjørte fra Røros til Tufsingdalen, videre til Tolga og Røros, og det var så moro at nå har jeg meldt meg på både Femundløpet JR og Finnmarksløpet JR 2023! Det krever mye trening, men jeg lærer masse av det. I fjor opplevde jeg for eksempel å miste hundespannet langt inne på fjellet i romjula. Jeg fikk ringt til mamma, selv om det var dårlig dekning og etter et par timer hadde pappa fått ordnet med en scooter og kom for å hjelpe meg. Det ble en gåtur på mer enn en mil i 19 minusgrader og mørke, men heldigvis hadde jeg med Kvist på turen og hun holdt seg sammen med meg da spannet dro av gårde. Heldigvis gikk det bra med hundene i spannet, og jeg lærte «the hard way» hvor viktig det er med godt feste til snøankeret. Da jeg kjørte Femundløpet var det spennende å kjøre i ganske ruskete vær på natten, men plutselig var det stjerneklart og nordlys. Det var helt magisk! En rolig og fornøyd jente med medaljen og Åtto. Her blir det snart god middag! Ut å trekke garn på sommerfiske på Hardangervidda Man lærer også mye av hyggelige dommere. Her med Tor Espen på «Prøven» i Nannestad Elines første rype. Kommentar fra Fuglehunden: Historien til Eline er en flott påminnelse om hvor mye det betyr å ha med barn på gode opplevelser med hund og natur. Hun takker pappa Pål og mammaen Hanne Merete for at hun har oppdaget hvilke enorme gleder som ligger i å leve og drive aktivt med fuglehund.
16 Fuglehunden 2/23 SOLSKINNSHISTORIEN TARZAN TARZAN, SOLSKINNSHISTORIEN Noen ganger kan ting se mørkt og komplisert ut, men ender opp med å gå bra likevel fordi hundeeieren er villig til å ta kostnadene og tar sjansen. Les historien om engelsksetteren Tarzan, som fikk akilles-senen røket tvers av. TEKST OG FOTO: ANJA B PEDERSEN Hvordan begynne? Tarzan er en fem år gammel engelsk setter. Han var en lovende unghund og ble blant annet Sør Norsk Unghund mester i 2018. Vi skal spole oss halvannet år frem fra den bragden, før jeg traff arzan første gang. Jeg traff han i forbindelse med kjøp av min andre pointer, oppdretter var Samuel Larsen, og i hans fl kk fant jeg Tarzan. Han var som engelsk settere fle t en litt «goofy», type som helst ville bli klappet 24/7, men som pent gikk på plassen sin om folk ble lei. I forbindelse med kjøpet av pointer, ble jeg god kjent med Samuel og kona Elisabeth, og da Samuel fikk en valp i retur i 2021, tilbød jeg meg å låne Tarzan til den tilbake kommende valpen hadde fått et nytt hjem. Tarzan bodde den sommeren hos meg, og det gikk vel fi e måneder før han dro tilbake til familien Larsen, utpå senhøstes 2021. Mitt navn er Anja B. Pedersen. Til daglig jobber jeg som smådyrsveterinær, og jeg har per dags dato to pointere, som jeg jakter og konkurrerer aktivt med. Søndag 30. januar 2022 hadde jeg vært på Bjåen og trent hunder hele helgen, da jeg fikk en telefon fra Samuel. Tarzan var blitt alvorlig skadet i en sykkelulykke og han lurte på hvor han best kunne få hjelp. Vi avtalte å møtes på veien hjemover og det ble veldig fort klart at dette dreide seg om en veldig alvorlig skade. Hele akillessenen på det høyre bakbeinet var kuttet tvert av. Det eneste man så var stumpene på senen, og han kunne ikke trå ned på beinet. Etter at vi fikk undersøkt det nærmere, ble det klart at vi sto med to valg. Enten måtte senen sys etter alle kunstens regler, eller så måtte Tarzan avlives. Når man er veterinær og god venn av eier, er det mange tanker som går igjennom hode på et slik tidspunkt, sent på kvelden, alene på jobb. Jeg bestemte meg for å legge frem saken så ærlig som jeg kunne; Tarzan har en svært alvorlig Tarzan i stand på jakt høsten 2022. Arild og Samuel på vei opp.
Fuglehunden 2/23 17 skade, så alvorlig at avlivning er et godt alternativ, men jeg tror og mener at dette kan bli bra dersom det blir gjort riktig, og vi unngår infeksjon og komplikasjoner. Jeg forklarte at det kom til å være kostbart, og at resultatet ikke kunne garanteres på noen måte, men at jeg ønsket å hjelpe med rehabilitering dersom de valgte å gå for operasjon. Det ble operasjon. To dager senere var vi på Fredrikstad Dyrehospital, hvor kirurg Erik Kvåle ventet på oss. Han hadde forberedt seg veldig godt, og hadde bestemt seg for å bruke en ny teknikk for å få senen til Tarzan til å gro. Det var Nyoperert hjemme hos Anja. Jakthund høsten 2022. Kjedelige dager på sofaen. ” Enten måtte senen sys etter alle kunstens regler, eller så måtte Tarzan avlives.
18 Fuglehunden 2/23 SOLSKINNSHISTORIEN TARZAN fle e ting som hadde blitt byttet ut, blant annet ble det satt inn en plate på fremsiden av beinet, slik at det var umulig for Tarzan å belaste senen. I tillegg ble senen sydd både inni og utenpå, for å få det til å gro best mulig. Det var en lang dag, og en lang operasjon, men vi var alle godt fornøyd med resultatet. Dette så lovende ut. Nå begynte den lange veien tilbake til å bli en funksjonell jakthund. Høsten 2022 var målet, og det skulle vise seg og bli en lang vår og sommer. Rehabilitering er en del av veterinærmedisin som ikke alltid får like stort fokus. Det er de siste årene blitt mer og mer vanlig etter store skader, men for min del synes jeg fortsatt det er for lite fokus på hvor viktig denne oppgaven er for å få et best mulig resultat etter en skade. Jeg har hatt en lidenskap for rehabilitering lenge, og er heldig nok til å ha både vannmølle og laserbehandling tilgjengelig på klinikken der jeg jobber. De første ukene etter operasjonen gikk Tarzan med stor bandasje, den ble brukt for å avstive beinet slik at senen ikke skulle belastes. Den ble byttet tre ganger per uke, og ved hvert bandasjeskift ble hvert lille ledd og hver muskel forsiktig bevegd og massert for å redusere at resten av beinet stivnet til. Han fikk gå 10-15 min tur i bånd to-tre ganger per dag, og tilværelsen for en ellers så aktiv jakthund var mildt sagt ganske begredelig. Dette er noe av det tyngste for oss som eiere, når vi ser at hundene våre har det kjipt, men dette er en veldig liten periode av et ellers langt og lykkelig hundeliv, så dette må vi bare stå i, sa jeg til Tarzan. Ukene gikk sent fra begynnelsen, det var møysommelig arbeid, som ble ganske kjedsommelig fort. Det var fokus på de små tingene; det hadde ikke gått infeksjon i såret og Tarzan tålte bandasjen ganske bra. Etter seks uker var det en ny dag på Fredrikstad Dyrehospital, platen som hadde blitt satt inn for å stive av beinet måtte ut for å ikke skape mer skade enn nytte. Det ble nye uker med bandasje og nå begynte den vanskelige biten for fullt. Senen hadde ikke lenger noe form for avlastning, og risikoen for at han kunne skade den før den var grodd skikkelig var stor. Det ble derfor kjøpt inn spesialstøvel i ulike størrelser, som var så stive at det ikke var mulig for Tarzan å belaste senen mer enn akkurat det jeg hadde stilt støvelen inn på. Ukene gikk, det ble utført massasje, laserbehandling tre ganger per uke og etter hvert fikk han ta sine første steg, med støvel, i vannmølla. Vannmølle er en veldig skånsom treningsmetode hvor hunden får mye muskelstyrke og lite belastning. Vi startet med to minutter, tre repetisjoner. ” Jeg har hatt en lidenskap for rehabilitering lenge, og er heldig nok til å ha både vannmølle og laserbehandling tilgjengelig på klinikken der jeg jobber. Skaden og operasjonssåret gror fint. Skaden slik den så ut første dag. Røntgenbilde etter operasjon. Sidebilde
Fuglehunden 2/23 19 Tarzan gikk i mølla tre ganger i uken, og det var langt fra en favoritt syssel, dette var kjedelige greier, syntes han. Våren gikk og sommeren kom. Krystallsyke kom. En kveld vi satt og slappet av i sofaen, oppførte Tarzan seg merkelig. Han datt bare ut av sofaen, uten noen spesiell grunn. Vi skjønte neste morgen hva det var. Tarzan kunne ikke holde seg på beina, han sjanglet og rullet over på siden og hadde ingen kontroll på hvor bein og kropp var. Han hadde fått krystallsyke, også kalt vestibulært syndrom. Når hunder får krystallsyke er det ikke samme årsak sompåmennesker, men hunder blir ekstremt svimle og kvalme, og har vanskelig for å bevege seg. Dette går heldigvis over, men det var et tilbakeslag midt i opptreningen. Det preget Tarzan i liten grad etter en 14 dagers periode, men for meg var det tøffe dager, det var vanskelig å stå i med en hund på tre fungerende bein og et hode som var litt på tur. Tre måneder etter skaden, fikk Tarzan for første gang gå i mølla uten støvel. Nå var det briste eller bære. Om senen nå ikke bar vekten hans, ville dette aldri bli en funksjonell hund igjen. Seansen ble sendt til eier på snap, og det gikk utmerket, over all forventning. Nå var det viktig ikke gå for fort frem, bli for ivrig. De neste tre månedene ble brukt til å styrke beinet, massere muskler og sener, tøye og bøye, vannmølle og gå halvlange turer i bånd. 4,5 måned etter skaden var den siste milepælen. Jeg skulle slippe Tarzan for første gang, på et stort område med busker og kratt. Han hadde tidligere vært løs i huset, i bakgården og på små gressplener, men dette var den siste store bøygen. Han hadde nå fått god funksjon i beinet, hadde tilsynelatende ingen smerter og gikk tilnærmet normalt når vi var ute i bånd. Om to uker skulle han sendes hjem, og det var med hjertet i halsen at jeg kneppet av koblet på Nes hundeområde, og så engelsk setteren fyke av gårde i alt for høyt tempo. Han storkoste seg. Dette var kjent territorium, her hadde han løpt Første gang i vannmølle. Nyoperert og litt sliten Tarzan. Gi’ hunden din et langt og sunt liv med Uniq – når hunden din hund har smakt et UniQ-produkt, vil den aldri gå på akkord med kvaliteten igjen Dansk produceret Uniq kvalitet For distributører i Norge kontakt: Eigil & Jeanette Christiansen tlf +47 911 04 091 tlf +47 911 66 262 www.uniq-foods.no
20 Fuglehunden 2/23 SOLSKINNSHISTORIEN TARZAN hele fjoråret mens jeg lånte han. Det er et 100 kvm stort dressurområdet i skogen, som er omsluttet av vann på nesten alle kanter, og han føyk over busker og kratt som om ingen ting hadde skjedd. Noe hadde dog skjedd med kondisen og etter 15-20 minutter var han ganske ferdig, men han var ikke halt. Kryss i taket!! Tarzan ble sendt hjem i begynnelsen av juli, da hadde han vært hos meg i fem måneder. Nå kom siste etappen på målet om jakt høsten 2022. Kondisjonen måtte opp, men ellers var skaden rehabilitert. Eier Aril Larsen tok jobben på alvor og Tarzan ble godt trent gjennom sommeren mot jakta. Svømmeturer og frislipp i inngjerdet området gjorde susen, og da 10. september kom var Tarzan klar. Tårene rant nedover kinnet da det første bildet kom, Tarzan hadde tatt stand og rypa hadde falt og Tarzan apporterte som om ingenting hadde hendt. Han tok vannapport med bravur, og han imponerte med sin gode fysikk gjennom hele høstjakta. Status i høst, var at det ble skutt fle e fugler for han, og drømmen om en funksjonell jakthund var endelig i mål. For et år, og for en prøvelse, men for en fantastisk belønning. Han har mange fantastiske år igjen som jakt og familiehund, og en lang karriere som sofasliter sammen med matfar på hjemmekontor. Dette er en gladsak tvers gjennom. Og det er klart at jeg har andre forutsetninger enn folk fle t for å ivareta en slik hund gjennom rehabilitering, men det er til syvende og sist viljen til eier og det økonomiske som ofte setter en stopper for disse mulighetene. Det har vært mange debatter, uttalelser og meninger rundt dette med veterinærkostander. En ting er sikkert, vi er kommet veldig langt innen veterinærmedisin, vi har muligheter til å fikse ting som tidligere ikke var aktuelt, men denne kunnskapen og disse evnene har sin pris. Som fagpersoner skal vi vokte oss vel for å overbehandle, men om vi hele tiden blir beskyldt for å overbehandle, får man heller aldri muligheten til å bevise at det ikke dreier seg om overbehandling, det dreier seg om valg. Valg som eier må ta, selv om veterinæren ikke kan gi en garanti. Og det valget må hver enkelt eier ta, basert på sine forutsetninger og muligheter. I Tarzan sitt tilfelle, var han heldig som fikk beholde livet, han kunne fort ha blitt avlivet. Jeg teker at det skal bli litt av et liv, som jakthund og familiehund. Takk til alle eiere som gir oss den muligheten, vi veterinærer er her for å ta vare på dyr og helst skape gladsaker. To glade eiere og en lykkelig jakthund! Endelig jakt igjen, Tarzan gjør jobben 100%.
Fuglehunden 2/23 21 Påmeldingsfrist: 1. mai 2022 Kvalifiseringskravet for Norsk Derby er 1.UK på jaktprøve i Norge, Sverige, Danmark eller Finland; oppnådd før 10. september 2023. Hunden må være yngre enn 24 måneder på prøvens første dag. Elektronisk påmelding via «min side» på www.nkk.no før utløpet av 1. mai. For påmelding av utenlandske hunder; ta kontakt Lykke til med kvalifiseringen! med Derby-komitéen. Appetitt Appetitt www.derby.no NORWEGIAN SUPER PREMIUM FOOD NORWEGIAN SUPER PREMIUM FOOD 29. september – 1. oktober 2023 på Kongsvold Roy Allan Skaret gretehs@me.com Grete H.Sætrang Ellingbøvegen 100 2975 Vang i Valdres Namsos Åse K, Skain Hansen ND komité 2023 Grete H Sætrang Hovedkvarter Kongsvold Fjeldstue Kopi av kritikkskjema for oppnådd 1. UK sendes Derby-komitéen (så raskt som mulig og senest 10. september): Tagg dine bilder med #bladetfuglehunden
22 Fuglehunden 2/23 TRENINGSTIPS NYTTIGE TIPS FRA FUGLEHUNDFOLK Også i år hadde Fuglehunden en julekalender på sin Facebook-side, der ett lite tips rundt hundehold og dressur ble delt. Her finner du dem samlet. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN Trond Lereng, FKF instruktør: Start tidlig. Det har stor betydning at hunden utvikles til sitt spesielle formål og arbeidsområde helt i fra valpestadiet av. Forsking har vist at innlæringen går lettere, og resultatene blir bedre om du starter tidlig. Denne kunnskapen, sammen med forskningen til etologiens grunnlegger, og nobelprisvinneren Konrad Lorenz, er grunnlaget for de nye tankene rundt metoder for innlæring tilpasset hundens forutsetninger og behov. Kort sagt: Start tidlig med å trene valpen. Da er den på sitt mest lærevillige, og enkel å forme. Ikke vent til jaktlysten har våknet for fullt. Elisabeth Kallevig, kennel Sletthallen: Tips til oppdrettere. Når du har behov for ammehjelp kan denne «koppen» gjøre det lettere å gi valpene morsmelkerstatning. De fin es i ulike størrelser og ulike doseringer, slik at det passer til de fle te hunderasene. Morsmelkerstatningen helles i midten, valpene legges til hver sin spene. Så snart den første har begynt å suge, legger man til den neste valpen, til alle fi e suger på hver sin. Er det færre enn fi e valper, setter man på en liten klemme på de spenene som ikke er i bruk. Medisinsk silikon, fås tak i på hundensbutikk.no. Ulrik Myrhaug, instruktør: Dyrekiropraktor Vi ønsker at våre hunder skal prestere på toppnivå når vi slipper de, uansett om det er på jakt, jaktprøver eller snørekjøring. Noen ganger kan vi oppleve at hunden ikke fungerer helt som den pleier. Noen ganger kan det være synlig halthet, mens det andre ganger ikke helt kan forklares med annet enn at den løper tregere eller trekker mere ustabilt, eller kanskje den løper litt “urent”. Detaljer som i hovedsak bare vi som kjenner hundene legger merke til. Jeg har med stort hell fått god hjelp til å løsne låsninger og rettet opp vridninger og annet rusk som kan oppstå med våre brukshunder. Dette kan forekomme på unge så vel som gamle hunder. Siri Walen Simensen: På Facebook fin es det sider, som kan være til hjelp i vanskelige situasjoner, som hvis en tispe ikke får diet valpene sine. Ammehjelp for hund - Østlandsområdet, Ammehjelpen for dyr er eksempler. Men det fin es også omplasseringsgrupper, som Hunder for adopsjon og omplassering, og Rømlingen, somhjelper til når en hund blir borte. Bruk dem! Snuppa og Snerta. Hans Simensen, jaktprøvedommer og oppdretter. Lær hunden å slappe av i bånd. Venn valpen tidlig til å gå i bånd og til å være bundet når du for eksempel setter deg ned for å spise matpakke på tur. Dette er også viktig trening for jakt og jaktprøver: Når det er pause skal hunden slappe av og ikke bruke krefter på å stresse. Er det kaldt, snø eller vind, la hunden ligge med varmedekken på, i en jervenduk eller liknende, slik at den holder seg varm. Hanne Fevik, instruktør. Sando Hundesenter: BRUK FÆRRE ORD Husk å bruke få ord når du trener. Hunden din kan ikke norsk! Bruk de samme ordene på en kommando – hver gang! Dersom du bruker HIT på innkalling – gjør det!
Fuglehunden 2/23 23 HAR DU ET TIPS DU VIL DELE MED ANDRE FUGLEHUNDEIERE? Skriv til oss og send et bilde av deg og hunden din til hsbutikk@online.no. Mette Møllerop, jaktprøvedommer, FKF-instruktør og oppdretter: Slipp valpen/unghunden alene på trening og tur. Det er fle e grunner til at det lønner seg å følge dette rådet. Sikkerhet: Slippes valpen sammen med de voksne hundene, vil den følge etter fl kken. De voksne har erfaringen som trengs for å holde kontakt. Valpen kan miste kontakten både med fl kken og deg, bli redd og utrygg, og faren for større og mindre leteaksjoner oppstår. Valpen bruker energien sin på å følge de voksne hundene, ikke utforske, lukte, se og høre, altså utvikle egenskapene sine. Selvstendighet: Ved å utforske verden på egenhånd, utvikler valpen sine medfødte sanser og egenskaper. Samtidig lærer den å holde kontakt med deg. I denne alderen er ikke utslagene så store, og det er enklere å følge sine egne spor tilbake til deg. Du og valpen får fle e gevinster, både kunnskap, kontakt og samarbeid utvikles. Unødvendig ramping: Er valpen med i en fuglesituasjon hvor den voksne ikke er godt nok dressert, forfølger begge to fugl, og man gir seg selv en ekstra dressurutfordring i etterkant. I tillegg blir det gjerne roping og bråk i situasjonen. Hvis valpen er alene i kontakt med fugl, løper valpen vanligvis ikke veldig langt. Å få valpen tilbake til oppfluktstedet, roe den ned og gi ros, uten innblanding og styr fra de øvrige hundene, er bra for valpen. Det blir en stille, rolig og fin pplevelse for dere begge. Pausefri: Valpen og de voksne kan leke fritt sammen i pauser. Da skiller man mellom arbeid og friminutt. Når valpen/unghunden har lært de grunnleggende dressurferdighetene, kan den gjerne slippes sammen med en voksen hund innimellom, vel og merke dersom den voksne er godt dressert Jon Georg Hov, Fuglehundens verden: Tren STOPP. Når du trener hunden i fjellet er det vanskelig å kontrollere hunden i alle situasjoner fordi vi ikke alltid ser hva hunden gjør. En unghund kan ofte støkke fugl og jage ryper gjentatt ganger uten at du ser det, og det har allerede blitt læring på at det er gøy å jage. Dette er dessverre vanskelig å unngå. Hvis du trener veldig forutsigbart på «stopp kommando» hjemme vil hunden forvente at du skal stoppe den, og den blir øvelsesfli k. Kaster du en «dummy» og stopper hunden hver gang vil hunden forvente at du skal stoppe den og den setter seg. I fjellet har hunden andre forventninger fordi den allerede har jaget fugl gjentatte ganger. Hunder er gode på å diskriminere/ skille mellom ulike miljø. Derfor kan det være nyttig å trene på «stopp» kommando i situasjoner hvor hunden også ikke forventer at den skal bli stoppet. Hvis den da stopper, er den god på kommandoen, og ikke bare øvelsen. Siri Kulberg Sjurseth, Kennel Skåpleinun: Det viktigste du lærer valpen er innkalling. Innkalling er selve basisen for grunnutdanningen til valpen. Kommandoen er med på å knytte deg og valpen sammen samtidig som den bekrefter din rolle som fl kkleder. Jeg starter med innkalling helt fra start. Bruk valpens ønske om å søke inn til deg når dere er på tur for alt det er verdt. Når valpen løper inn mot deg roper du navnet dens og når den er helt fremme hos deg roser du og gir en godbit. Hvis valpen ikke er opptatt av mat og godbiter må du fin e noe annet den synes er morsomt, for eksempel et kosedyr eller en ball. Etter hvert øker du vanskelighetsgraden på øvelsen ved å rope også når den ikke er på vei inn til deg, og etter hvert når den løper fra deg. Når du kan få den til å bråsnu på vei ut og komme rett inn til deg har du kommet langt. For å få bedre effekt av belønningen bør den etter hvert komme litt mer tilfeldig, altså ikke godbit hver gang. Øvelsen må holdes jevnlig ved like, husk at dressur er ferskvare. Samtidig er det viktig å ikke overdressere. Husk på at valpen skal utvikle seg til å bli en selvstendig jeger. Les individet - er valpen veldig avhengig av deg må du begrense, er valpen tøff og selvstendig tåler den mer. Som en tommelfi gerregel kan man si at 2-3 innkallinger i løpet av en times tur er nok. Når valpen blir litt større bruker jeg en tynn, plastbelagt vaskeline på ca. 1,5 meter som jeg fester i valpens halsbånd. Den kan den trygt løpe løs med uten at den henger fast noe sted. Når jeg ser folk eller andre hunder på veien foran meg kaller jeg inn valpen, tar tak i linen og gir godbit. Da har jeg kontroll på at ikke valpen går bort til andre, og jeg har erfart at det avlærer valpen å søke kontakt med mennesker og andre hunder når vi er på tur. De som ikke er så glade i hunder er takknemlige for det. I tillegg unngår man uheldige episoder med sinte hunder, som kan gjøre valpen usikker. Trond Lereng, FKF instruktør fase I, 2 og 3: Konsekvens. Noe av det største problemet i dagens hundehold er eiers manglende kontroll på hunden. Stikkord for å få kontroll er konsekvens. Hvis konsekvensene er positive for hunden, øker det sjansen for at hunden vil gjenta atferden. Er de negative, som at du hever stemmen og uttrykker misnøye, vil det minske sjansen for at hunden gjentar atferden. Kurstilbydere reklamerer med «utelukkende positive metoder», og hundeeiere frarådes å si nei med streng stemme. Man skal kun belønne ønsket atferd, og avlede å ignorere uønsket atferd. Hvis det fungerer er det greit, men hva når det ikke virker? Det er selvsagt viktig å belønne hunden for ønsket atferd, men vær heller ikke redd for å gi hunden din en negativ konsekvens for uønsket atferd. NEI! er et ja-ord når det trengs. Å bli regulert er helt naturlig for hunden, og noe den erfarer tidlig i livet i fra både tispemor og søsken.
www.bladetfuglehunden.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy