Fuglehunden 2/22 99 NORSK VORSTEHHUNDKLUBB Tre søstre etter Buster og Citos Conny utmerket seg med 1.AK på høyfjell, lavland og skog. Siv var vakrest og ble NUCH. Kunne jeg få en valp etter henne? Jeg ringte Rudolf Jacobsen, Rusken, som hadde Rypelia som kennelnavn. ”Skal du sette valper på Siv? Ja, det blir nok valper i april. Jeg er valpekjøper. Vent å se Bjørn. Kom og se!” Siv ble parret med Int. Ch. Brunbakkens Sep. Eieren Olaf Paulsen kom til Rusken for å vise Sep frem på høyfjellsjakt. Rusken likte hva han så og Sep fikk tre hyrdestunder i Norge før grensen til Danmark ble stengt p.g.a. rabies i 1969. Jeg besøkte Siv og valpene da de var fire uker gamle. Det bør dere gjøre når de går fra pupp til valpemat. Da kan dere se kontakten mellom mor og valper. Det skal være ro i valpekassa. Endelig var valpene 8 uker og leveringsklare. Etter min erfaring et gunstig tidspunkt å skifte fra hundeflokk til menneskeflokk. I valpekassa har valpen lært hundespråk av mor og kullsøsken, nå skal den lære menneskespråk. De første og viktigste ordene er: Ja, nei og kom! Før vi dro til Hvalstad skar jeg noen biter fiskepudding som jeg puttet i lomma. Så snart valpene var sluppet ut på gresset slengte jeg bitene av fiskepudding utover. Noen fant en, men en fant mange og søkte etter flere. Henne ville jeg helst ha. Rusken smilte og var enig, hun var hans favoritt også. Så ”fingret” jeg med henne, sjekket tenner – antall og stilling. Mulig navlebrokk, ledd, poter og leddvinkler kjente jeg også etter. Alt var i orden. Nese hadde hun vist at hun hadde. En plystrelyd, hun toppet ørene og så rett på meg. Hørsel og syn også i orden. Lykkelig på vei hjem til Måsan i Hakadal med Basta i en pappeske på konas fang. Hun ville ikke ligge i esken, hun ville stå og følge med. Ikke kastet hun opp slik Bajt hadde gjort heller. Muligens et tegn på sterke nerver? At hun rev i filler en handlekurv var vår skyld, vi hadde etterlatt henne innestengt i et lite rom. Og innestengt ville ikke den jenta være. Man-ge klesplagg og bilinventar ville nok vært uskadd hvis valpen eller unghunden ikke var blitt etterlatt alene. Vel hjemme i Måsan fikk Basta utforske sitt nye nærmiljø både ute og inne. Det litt tid for her var det mange ”aviser” å lese. Møtet med gamle Bajt var jeg spent på. Men at den jenta hadde drag på gamle gubber var tydelig. Bajt falt pladask for henne, slik jeg hadde gjort. Hverken han eller hun hadde noe imot selskap i hundesenga. I Hakadal hadde jeg jobb som skogsjef på en stor skogeiendom. Ut i den kom Basta tidlig. Husk at det er viktig å sosialisere valper, ikke bare blant mennesker og andre hunder, men også på det terrenget de skal arbeide i – skog, fjell og lavland. Og så må de lære å svømme og like vann. Legge på svøm, Bajt følger umiddelbart og så Basta! På våre turer i skogen viste hun tidlig interesse for vitring av vilt. Hun snuste i elg- og rådyrspor. Tok stand for harebosser og fuglebad. Jeg skrøt og klappet. Flink jente, du blir allsidig du. Min arbeidsgiver tipset sin nevø om mine hunder og vi ble buden på rypejakt. Takk og lov tenkte jeg. Nå skulle hun på høyfjell. I skogen søkte hun systematisk, men etter min smak noe snevert. Føreravhengig eller usikker? Gamle Bajt haltet, men fant fugl som ble felt. Basta fikk snuse inn rypelukt. Langt ute står Bajt sidelengs, nesesikker som han var. Jeg sendte min medjeger Erik til den standen. Så ser jeg ut av øyekroken Basta blir lav, smyger seg frem og står. Rolig ruslet jeg opp til henne og hvisket lavt at nå er du flink. Opp med dem hisset jeg og hun lot seg ikke be to ganger. Av kullet som lette felte jeg ei rype som ble liggende og flakse i lyngen. Først sto Basta bare og så på, så tok hun mot til seg og hentet den. Hun ble tatt i mot av meg på kne, også nå med tårer i øynene. Jeg hadde fått en fuglehund som samarbeidet og slapp seg større ut i fjellet. Basta ble velbygget og vakker. Hun likte å vise seg fram. BIS for Olaf Roig på fellesut-stilingen og BIR for Ivan Svedrup på NKKs utstilling på Hamar. 3 Cert og Cacib, nå var det en stk. 1.AK på prøve som måtte i boks. NUCH Rypelias Basta Stjerna mi! Del 1 Om deg kunne jeg ha skrevet ei bok, nå bare en kort skisse av min drømmehund. Etter spontankjøpet av Bajt, måtte jeg tenke meg om. Ingen tvil, en ny strihårvalp ville jeg ha. Jeg leste alt jeg fant om rasen. Jeg studerte stamtavler, leste kritikker fra utstillinger og prøver. Det burde alle gjøre før de kjøper en valp. AV BJØRN STANG
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy