6 Fuglehunden 2/22 DEN GAMLE MANNEN OG JAKTPRØVENE TANKER I TIDEN Som snart 70 åring, sa Trond Viggo Torgersen at han var blitt en gammel mann - jeg er enda eldre. Men Trond Viggo og jeg har det til felles at vi reflekterer over alder, og hva som har skjedd, og hva som skjer med oss. Han har trolig ikke de samme «greiene» som jeg har, nemlig gleden av å gå på jaktprøver for stående fuglehunder. Alderen gjør noe godt meg oss også. Noe blir borte, annet blir tydeligere som livsvisdom og mange gode minner. Omgitt av stillhet og en fuglehund, lar jeg tankene bare fly, og så griper jeg fatt i en tanke,min første jaktprøve, en fin vinterdag i fjellet. Før prøven hadde jeg fått det rådet av spesialistene at jeg ikke burde starte uten at avstands-sitt var under kontroll. Av andre fikk jeg et annet råd: Gå på jaktprøver, så lærer du å bli en bedre hundefører. Det siste rådet fulgte jeg. Ikke bare har jeg lært mer, men har også hatt gleden av å dele mange gode og spennende opplevelser med andre. Klarer du å se den unike naturen vi har i Norge? Greier du å la inntrykkene gå inn i ditt eget jeg? Er ikke du heldig som får oppleve friheten i høstfjellets farger? I dette store bildet sees en gruppe mennesker med hunder som beveger seg sakte. To hunder i søk etter ryper; denne høyt ettertraktede fugl, som er ikonet på våre jaktprøver. Spente går hundeførerne, hjertet slår litt raskere - vil jeg lykkes med en premie? Som oftest nei, men av og til, kan det skje et lite under. Jeg kan huske den dagen som det var i går. Jeg husker slippet, dommerens positive engasjement, og tilslutt applaus fra deltagerne. Så kommer også alle de prøvene med nedturene. Reist langt, tidlig start, hunden din går litt for langt etter. Med vennlig ord sier dommeren: «Jeg anser hunden din som ferdig bedømt»! Nettopp dette skjedde med meg på en høstprøve på Kongsvold. Vi var ganske langt inne i terrenget. Første slipp etter lunsj. En «umulig rype» sørget for at min hund og makkers hund gikk for langt etter. Bakerst i køen diskuterte vi årsakene til at vi ikke lykkes. Delte erfaringer på veien videre. Samtalene utviklet seg videre, vi snakket om livet, og naturlig nok gleden av å gå på jaktprøver. Jeg husker det som det var i går, samtalene og de tankene som vi delte. Prøven var over, og jeg satte meg ned i lyngen sammen med hunden. Løftet blikket fra okergule myrer mot Knutshø og Snøhetta. Tankene flyter, er ikke dette noe helt unikt? Hvor i verden kan du oppleve noe slikt? Evner vi å sette pris at vi har disse mulighetene, og at vi overlater slike opplevelser til generasjoner etter oss? Min alder tilsier at det snart vil bli for krevende å delta på høyfjellsprøvene. For meg er det nærliggende å se tilbake på alle livsgledene som jaktprøvene har gitt meg. Da står jeg igjen med en stor takk til arrangørene, dommerne og positive deltagere. Dernest snur jeg meg og ser en ny generasjon med håp om at også dere skal få dyrke denne unike friluftsaktiviteten. Peter E. Paaske Glad prøvedeltager DRESSUR OG TRENING AV HUND – Apport, grunndressur, fjelltrening, fører på prøve, avesjon – Kurser for klubber, foreninger, enkeltpersoner – Oppstalling, kondisjonstrening, trening med erstatningsfugl og rypetrening – Kun fuglehunder www.femundhund.com • post@femundhund.com • Tlf.: 958 20 330 20 års erfaring med trening, dressur av fuglehunder Femund_2015.indd 1 20.04.16 08.33
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy