Fuglehunden 2/22 57 NORSK BRETONKLUBB Hva er egentlig en overgangsvirvel? Ryggsøylen deles inn i ulike avsnitt: Nakke, bryst, lend, korsbein og hale. Ryggvirvlene i de ulike avsnittene har ulik fasong. I brystdelen er virvlene tilknyttet ribbeina. I korsbeinet er virvlene smeltet sammen og står i kontakt med bekkenet. En overgangsvirvel er en medfødt misdannet ryggvirvel lokalisert på overgangen mellom ulike avsnitt i ryggsøylen. I dette prosjektet forsker vi på overgangsvirvel lokalisert mellom siste normale lendevirvel (lumbalvirvel) og første normale korsbeinvirvel (sacralvirvel). På fagspråk betegnes dette «lumbosacral transitional vertebrae», forkortet til LTV. Overgangsvirvler kan ha ulike fasonger og grader av avvik fra en normal virvel. Vi vil undersøke forekomsten av ulike typer og om de har praktisk klinisk betydning. Det er litt forskjellige måter å dele inn de ulike typene på. For LTV har vi valgt å bruke den sveitsisk/ tyske klassifiseringen fra 2009. Dette er besluttet i nært samarbeid med NKKs HD-avlesere, Marte Ottesen og Catrine Trangerud. De er for øvrig også en del av forskningsgruppen. Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved røntgenundersøkelse. Prosjektet bruker røntgenbilder tatt i forbindelse med screening for HD. For et utvalg hunder vil vi supplere med CT- og MR-undersøkelse. CT er en mer avansert røntgenmetode for å se etter lokale forandringer i beinstrukturene. MR gir ett unikt bilde av bløtvev som muskler, sener, leddbånd, leddkapsler, mellomskiver og nerver. Du har allerede holdt på en stund. Hva har du gjort så langt? Vi har sett på 12 000 digitale røntgenbilder fra hoftescreening av 15 ulike raser fra 2012 til 2021. Av disse er det cirka 1000 røntgenbilder av breton. Kjønn og HD-status for hvert hofteledd er allerede registrert av NKK. Nå er vi nesten ferdige med å kvalitetssikre materialet. Disse dataene gir informasjon om forekomst av ulike typer LTV hos ulike raser, om det er kjønnsforskjeller og om det er noen sammenheng mellom LTV og HD. Vi har også gått tilbake og sett på breton en ekstra gang for å registrere halelengde. Det gjorde vi etter et interessesant innspill fra bretonklubben med spørsmål om mulig sammenheng mellom halelengde og forandringer i bakre del av ryggsøylen. Det har vært et relativt omfattende arbeid. Et doktorgradsarbeid krever i tillegg at man deltar på en del obligatoriske kurs og samtidig jobber jeg fortsatt deltid i klinisk turnus.. Men i løpet av første halvår av 2022 håper vi å kunne publisere resultater fra dette første delprosjektet i et vitenskapelig tidsskrift. Da vil også funnene gjøres tilgjengelig for dere hundeeiere. Men du er allerede i gang med å planlegge neste del av arbeidet. Hva går det ut på? Ja, fase to av prosjektet er stipulert til våren 2022. Da ønsker vi å undersøke om det er noen sammenheng mellom tilfeldig påvist LTV i forbindelse med HD-screening og senere helseplager og livskvalitet for et par utvalgte raser. Da er vi avhengige av samarbeid med hundeeiere. Hunden skal gjennom en generell klinisk undersøkelse, samt en spesifikk ortopedisk og nevrologisk undersøkelse utført av meg. I tillegg gjøres CT- og MR-undersøkelse i narkose for å se nærmere på om LTV påvirker strukturene i området rundt virvelen. Eier må svare på et spørreskjema som er spesielt utviklet og kvalitetssikret for å gi en mest mulig objektiv vurdering. Etter at undersøkelsen er gjennomført og alle funn og vurderinger er journalført, kan resultatene analyseres mot tidligere registrerte data fra det første delprosjektet. Dette for å sikre at min undersøkelse og vurdering ikke blir påvirket av hvilke forandringer som eventuelt er funnet på røntgenbildene fra HD- screeningen. Hvorfor er breton av spesiell interesse for prosjektet? I utgangspunktet var det raseklubben for Norsk elghund sort som ivret for å få mer kunnskap om LTV, og Veterinærhøgskolen har et langvarig samarbeid med klubben angående dette. Men så ønsket vi å sammenligne med en rase av tilsvarende størrelse og en jakthund, men av en annen karakter. NKKs avlesere av HD hadde også en subjektiv mening om at det var en del LTV i begge raser. I tillegg hører vi at bretonklubben allerede diskuterer problematikken, og da antar vi det også er motivasjon blant eierne for å bidra med hunder til den kliniske undersøkelsen. Vi er helt avhengig av å få en viss størrelse på gruppene vi undersøker. Desto flere som deltar, desto sikrere konklusjoner kan vi trekke. Hva vil det innebære for dem som deltar? Først og fremst må hundeeier være villig til å sette av en lørdag eller søndag for å reise hit til Moss med hunden for undersøkelse. Selve undersøkelsen er kostnadsfri, men eier må skrive under på et skjema hvor de aksepterer at hunden er med i forsøket og at hunden må i narkose for å få utført CT og MR. I tillegg må de fylle ut spørreskjemaet om hvordan de opplever hundens daglige ve og vel. Siden vi ønsker flest mulig deltakere og helst fra ulike avlslinjer og ulike deler av landet, vil vi forsøke å organisere undersøkelsene puljevis. Da kan det være mulig å kombinere undersøkelsen med annen felles aktivitet. Det er for eksempel overnattingsmulighet i campinghytter ikke så langt unna klinikken. Det er også flere i området som tilbyr trening med duer. Er det bare hunder med påvist LTV som kan bli med i studien? Det har vi faktisk ikke helt bestemt ennå. Vi pløyer ny mark med dette prosjektet. Det er ingen som har utført noe tilsvarende tidligere. For å undersøke om – og eventuelt på hvilken måte - ulike typer LTV fører til forandringer i lokal anatomi, klarer vi oss med hunder med påvist LTV. Hvis vi skal kunne si noe om livskvaliteten blir dårligere for hunder med LTV enn for hunder uten LTV, trenger vi en kontrollCT- og MR-undersøkelse vil vise om strukturene i området rundt overgangsvirvelen påvirkes.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy