Fuglehunden 2/22 5 For dere som mottar Fuglehunden føles det kanskje som om det går lang tid mellom hver utgave. For meg og alle de flinke klubbredaktørene, som skal planlegge og sørge for at det er lesestoff i hver utgave, kjennes det mer som om årets seks utgaver kommer på løpende bånd. Ut fra dette, skal jeg dele noe med dere som lesere: Når Fuglehuden skal lages ønsker vi å ha variasjon. Helst skal vi ikke ha for mange menn, ikke for mange kvinner, ikke bare stoff fra en kant av landet, men fra alle landsdeler. Det skal helst ikke være bare profesjonelle instruktører som gir råd, men også «vanlige» fuglehundeiere, og vi skal ikke skrive bare om jaktprøver, men også om andre treffpunkt/aktiviteter. Heller skal vi ikke bare gi råd og tips om jaktdressur, men også om det hverdagslige og mer generelle hundeholdet. Målet er å gi leseglede og unngå at dere tenker: «Har jeg ikke lest dette før?» Men slett ikke alltid føles det like lett å tenke nytt. Det er jo slik at vi formelig bombarderes med hundestoff på sosiale medier. På sosiale medier i julen bredte det seg en leteaksjon etter to hunder som ild i tørt gress, både blant fuglehundeiere og andre, og vi kunne følge med på hva som skjedde flere ganger i døgnet i fem døgn. Det er lett å tenke at den saken er «blåst» for Fuglehundens del, men vi har valgt å tenke at den likevel har verdi, for samlet sett, hele historien – den sier masse om hvem vi er og det miljøet vi er en del av. Jeg håper at dere blir glade når dere åpner bladet og at dere tar dere tid til å lese smått og stort. Men jeg må også innrømme at jeg har en hensikt med å skrive det jeg gjør, og det er å utfordre og oppfordre dere. Det er mitt håp at du kan ha Fuglehunden i bakhodet hvis du har tanker om artikler eller stoff, som kan være til glede og nytte for andre. Vi trenger mange gode hoder for at vi skal klare å lage et godt blad! Jeg håper at du tar utfordringen ved å sende tekst og bilder til hsbutikk@ online.no. Nr.3, som skal komme til dere i begynnelsen av mai, har så langt bare blanke sider! Når det gjelder nr. 2, som du har i hendene nå, er det flere tekster jeg håper at du dypdukker i. Tidligere både dommer og kartverksjef, og fuglehund-eier, Anne Cathrine Frøstrup har skrevet et innlegg om hva som skjer når dommere av en eller annen grunn av-autoriseres. Altså om hvilke prosedyrer som gjelder, og måten det gjøres på, når dommere må avslutte sin dommerkarriere, som regel på grunn av høy alder, og når de ikke lenger regnes som «oppdaterte» nok. Jeg vil be alle om å lese det hun skriver. Hensikten er nemlig å tilrettelegge for en løsning hvor den det gjelder, i en dialog med NKK, gis en mulighet for å trekke seg før endelig vedtak om inndragning av autorisasjon fattes. Det handler om løsninger som gjør det mulig å avslutte med æren i behold, og ikke som en diskreditert person «som ikke duger». Jeg vokste opp med en mor som var opptatt av at man ikke skulle buse på med kritikk og ord, som rammet, samme hvor konstruktivt det var ment. Først skulle man takke – og takke ordentlig – for det personen hadde gjort av positive og flotte ting. I mange systemer, både i arbeidslivet og hundesporten, har de noe å lære av hennes mantra, utvilsomt. Mange av våre mest kjente profiler har vært dommere i en årrekke. Vigdis Nymark er en av dem. I anledning at det er 50 år siden hun utdannet seg til jaktprøvedommer for stående fuglehunder, som den andre kvinnen i Norge, har vi et stort portrettintervju med henne. Heia Vigdis, som har vært en så stor og tydelig entusiast, og somogså har vært en rollemodell hva gjelder flerbruk av fuglehund! Fuglehunden gleder seg over økte opplagstall. Det skyldes at det blir flere og flere fuglehunder i Norge. To av våre raser, engelsk og gordon setter er henholdsvis nummer to og ti på listen over de mest populære rasene her til lands i fjor. Irsk setter havnet akkurat utenfor «10 på topp». Det er hyggelig at rasene våre er populære, men er også et tankekors. På langt nær alle som skaffer seg fuglehund har ambisjoner om å gå på jakt, og de har heller ingen planer om å gå på jaktprøver. De velger rasene våre fordi de liker friluftsliv og ønsker å ha en firbent turvenn. For dem finnes ikke begrepet jakttrening, og mange tror at det er fritt frem å slippe hund hvor det nå enn måtte være så lenge det ikke er båndtvang. Miljøverndirektoratet sier i sin veiledning: «Å gå med løs hund i den tiden det ikke er båndtvang anses for å være en allemannsrett». «Jeg går bare tur med en hund som får løpe fritt, og det er lov», sier eierne, og kanskje vet de ikke bedre. Og ja, på et vis har de rett: Å tusle på tur med en hund som løper rundt deg løs, er lov. Det er bare ett problem; å ha løs hund er lov, men i det øyeblikket hunden din jakter eller du jakttrener den, er det ikke lenger lov uten videre. Dessverre er det ikke så enkelt at du bare kan slippe hund i marka og på fjellet når du har en jakthund. Det skyldes at en fuglehund bruker friheten til å bruke jaktinstinktet sitt. Hundeloven sier det slik: «Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret». Mange rypejegere leier private terreng, og de ønsker ikke at andres fuglehunder skal jakte seg gjennom «deres» område og legge press på og forstyrre viltet. Grunneierne på sin side, har jaktterrengene som næring og ønsker heller ikke at folk skal slippe hund der, uten at de betaler for bruken. «Hvor skal vi få trent hunden vår når vi ikke har eget terreng?», spør ofte nybegynnere. Rådet er å kontakte og melde deg inn i en fuglehundklubb. Ved å bli medlem i en klubb, møter du andre med felles interesse, og etter hvert har du sannsynligvis noen å trene med. Dette kan gi varige og gode vennskap som en fantastisk bonus. Mange av klubbene og foreningene arrangerer samlinger til fjells, der alle tillatelser er gitt. Det finnes også treningsområder rundt om i Norge, som kan brukes. Vær om deg, sjekk på Inatur.no og let, og det løser seg mest sannsynlig. En god ettervinter ønskes dere alle, Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring frå dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri FØRST TAKKER VI
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy