46 Fuglehunden 2/22 UNG VETERINÆR – Du er ferdig utdannet og har fått egen klinikk. Ser du for deg en veterinærhverdag som «fuglehundspesialist»? – Etter studiene begynte jeg rett på en smådyrklinikk. Her ble det en bratt læringskurve innenfor det meste som skjer på en travel smådyrklinikk. Ettersom jeg driver selv med fuglehunder, ble det naturlig at de fleste jakthundrasene ble mine pasienter. Jeg har siden jeg begynte å studere hatt et mål om å drive egen klinikk når tiden er inne for det, for å kunne tilby den servicen og oppfølgingen som kreves. I fjor begynte vi planleggingen, og nå i februar åpnet vi Sola Dyreklinikk. Vi flytter inn i nyoppussede lokaler på Sola i Stavanger. Der vi tilbyr det meste innen polikliniske undersøkelser, HD røntgen, reproduksjon, tannbehandlinger og bløtvevs kirurgi. Det er veldig morsomt og givende. Hva tenker du per i dag er viktigst når man skal avle på en fuglehund? – Dokumentert gjennomført avl er krevende. Den faktoren jeg mener er aller viktigste innenfor avl er, helse. Det skal uansett rase eller dyreslag være god helse på foreldredyrene. Svikt og mangler på helse hos foreldredyr har gitt fatale helseutfordringer hos flere hunderaser. Derfor er det utrolig viktig å være ærlige om helsestatus til bestemte avlsdyr, samt nære slektninger. Hos fuglehundrasene er det essensielt med velutviklede hunder som er anatomisk bygget rett for å kunne holde på lange og krevende jaktdager. Om en sammenligner avlskriterier på fuglehund-rasene kontra andre raser, er det en rekke krav på avlsdyrene. Her har raseklubbene gjort en fantastisk jobb. Det kreves kjent status for arvelige sykdommer, eksteriør, HD samt jaktprøve-premiering for godkjente avlshunder. Dette gjør det mulig å bruke indekser som et avlsverktøy. Etter helse er det en rekke andre faktorer som skal på plass, og kanskje er de viktigste gemytt og ønskede egenskaper. Som oftest er intensjonen om å avle eller produsere avkom styrt av iveren til å skape noe bedre, da i henhold til foreldredyrene. Når det gjelder brukshunder som fuglehunder og andre jaktraser, gjelder det også ikke å se seg blind på kun resultater opp mot helse. Når det gjelder fuglehundrasene, finnes det helseutfordringer hos disse også, dessverre. Raseklubbene og oppdrettere gjør sitt aller beste for å avle vekk disse. Dessverre hender det at vi som jobber som veterinærer møter disse utfordringene. De største utfordringene vi møter er kloløsning (SLO), forkalkninger, HD og allergier. De fleste oppdrettere jobber iherdig for å avvikle disse utfordringene. Vi ser en positiv trend i det å være åpne om genetiske sykdommer, samt diverse andre helseutfordringer hos individer. Avvik vil det alltid være, men ved å bruke de verktøyene som er tilgjengelige, minskes risikoen. ” Selve avlsinteressen startet vel med at vi hadde høner og kaniner da vi var små. Det ble jo etter hvert en del kull på både det ene og det andre.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy