Fuglehunden 2/22 45 hatt mange flotte opplevelser sammen. Hun er en klok og meget stabil hund, samt en enorm viltfinner. Hun har hatt to kull, der jeg selv har beholdt avkom, som jeg gleder meg til å se utviklingen på. – Hvorfor vil du bli dyrlege? – Jeg vokste opp med dyr, og har siden jeg var åtte år vært fast bestemt på at jeg ville bli dyrlege. Det startet vel med at jeg var rundt dyr hele tiden, og tenkte det ville vært glimrende å jobbe med dyr. Det som er litt komisk er at jeg var livredd hunder frem til jeg var 11 år. Jeg ble angrepet av en rottweiler blanding da jeg var to-tre år, og det resulterte i at jeg fikk skikkelig hundeskrekk. Om jeg så en hund enten i bånd eller løs på langt hold, klatret jeg opp i det første treet jeg fant. En av lærerne på barneskolen drev med alaskan malamute. Han introduserte meg for hundehold og hundens natur, jeg fikk observere og lære. Etter en stund var skrekken borte. Så det er litt komisk at nå er hunder min største lidenskap, og jobben min er å behandle og undersøke dem. Hva har ført til din interesse for genetikk og avl på setterrasene? – Jeg har alltid vært genuint interessert i genetikk og reproduksjon hos dyr. Jeg er oppvokst landlig, der det var rådyr, fasaner og andre ville dyr som besøkte hagen titt og ofte. Det var alltid like spennende på vårparten når de hadde med seg enten små rådyr kje eller fasankyllinger. Selve avlsinteressen startet vel med at vi hadde høner og kaniner da vi var små. Det ble jo etter hvert en del kull på både det ene og det andre. Etter hvert begynte jeg og broren min med forskjellige rasehøns, der vi satt sammen kombinasjoner av farger og egenskaper. Når jeg begynte på veterinærstudiet, fikk jeg mye mer kunnskap om avl og genetikk. Det ble da mye mer spennende å gå i dybden på faget. Nå er jeg heldig som får både jobbe med reproduksjon samt drive med oppdrett utenom. Ole sier med et smil at valget av hovedoppgave under studiet ikke var så vanskelig. – I slutten av veterinærstudiet skal hver student skrive en hovedoppgave/master oppgave (thesis) som skal forsvares før graduation. Ettersom jeg er over gjennomsnittet interessert i avl og settere, søkte jeg til avl og genetikk fakultetet om et tema innenfor dette. Jeg fikk innpass og temaet ble «Breeding goals og Scandinavian setters, indexes and predisposed diseases». Oppgaven dreide seg om å samle og sammenligne data innen helse og jaktprøve resultater fra ES, GS og IS fra Skandinavia opp mot settere fra Europa. Vi samlet inn HD statistikk, PRA(progressiv retinal atrofi), SLO(symmetrical lupoid onychodystrophy), HT(hypothyreose) data fra tidligere forsking. – Vi deltok på jaktprøver og samlinger på kontinentet for å samle data fra oppdrettere, jegere, dommere og veterinærer. Det var ikke like lett å få nok data fra hunder utlandet, kontra skandinaviske hunder. Ser vi på det skandinaviske avlsarbeidet, er det veldig imponerende med tanke på kunnskapen og dataen vi har. Det er få land som sitter på så mye dokumentert statistikk, skryter han. Etter hvert fikk Ole smaken på jaktprøve-livet også, og det er blitt premier. Stolt firbent jeger med en stor tiur. Skogsjakten står Oles hjerte nært. Jakten er det viktigste i livet med setterne, sier Ole. Her er fangst og hunder utenfor hytteveggen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy