30 Fuglehunden 2/22 FUGLEHUNDMILJØET På Facebook-siden til Annette lå det en takknemlig oppdatering samme dag som hundene kom hjem igjen: Lilo er hjemme hos sin mor, og Crazy er hjemme hos sin far. De siste seks døgnene har vært helt surrealistiske. Jeg forstår ikke enda helt hva det er vi har vært igjennom og hva som har skjedd, at det var min og pappa sin hund som klarte å lage så stort oppstyr på facebook og i alle mulige aviser. Vi har vært helt i kjelleren av bunnløs fortvilelse og sorg, til noen få håp her og der før det gikk rett ned i kjelleren igjen. Mandag ga hodet mitt helt opp. Jeg gikk nesten to timer hjem fra der jeg var på ski uten å tenke, stavene hang etter meg og gikk bare helt til jeg plutselig sto ved bilen. Jeg hadde ikke mer å gi, jeg visste ikke hva vi skulle gjøre, de var jo ikke der. Her begynte tankene å krype inn om at de var døde. Pappa var enda ute og lette litt til. Plutselig tar innlegget mitt på Facebook fyr og hele 150 000 kr. samles inn fra hele landet på veldig kort tid. Enda en gang klarte jeg ikke forstå at det var mine hunder folk skrev om. Helikopter gikk i boks og pappa fikk med seg de desidert beste på området, reineierne på Tverrvatne. Det siste de sa før de dro var ”er de her så finner vi de”. Timene gikk og det skjedde ingenting. Telefonen min ringte non stop hele dagen, de telefonene fikk bare ringe. NRK, Rana blad, VG. Jeg fikk ikke til å prate med noen akkurat da og måtte være alene. Det føltes som siste sjanse. Helikopteret kom ned igjen, men ingen hadde ringt meg. Jeg visste at de var døde og at det var derfor ingen ringte meg. Jeg turte ikke gå ut av bildøra før jeg så at pappa endelig smilte. De hadde funnet terrenget de var i og nå var planen å få de ut! Enda noen forferdelige timer med venting, men nå var det håp. Det var blitt 15 grader varmere, så om de levde nå så lever de litt til. Den telefonen som kom fra broren min om at nå har vi funnet de, de lever og de er i god form, tross omstendighetene kommer jeg til å huske for evig tid. De hadde overlevd fem og et halvt døgn i sprengkulde og netter på -28 grader! Jeg brukte lang tid på å komme meg igjennom alle følelsene som slo innover meg. Total utmattelse blandet med lettelse og takknemlighet. Hvor de har vært og hva de har holdt på med finner vi nok aldri ut av, men det går fint så lenge de aldri gjør noe sånt igjen. Aldri håper jeg noen må igjennom det der igjen. Et forferdelig mareritt. Hva som egentlig skjedde på Facebook og alt engasjementet for det her vet jeg heller ikke. Men det er tydelig at det finnes mange, mange dyrevenner der ute som ikke ønsker at dyr skal lide. Jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere. Vi klarte til slutt ikke å svare på alle meldinger og telefoner. Det er så sinnsykt mange, som har hjulpet og støttet oss i det her at det finnes ikke ord. Alle dere som la julefeiringen til side for å dra ut i fjellet i -25 grader for å finne hundene Veterinær Lene Rasmussen fra Rana veterinærkontor sammen med Rune Hansen og Crazy. En gjeng frivillige som møtte opp for å legge dagens plan. Stig Lønnum med Crazy og Rune Hansen med Lilo
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy