Fuglehunden 2/22 23 Øystein lever sammen med Ellen Marie Imshaug og de deler interessen for fuglehunder. Texas ble født hos dem og er etter Høgdalia`s Nesta og Stallogaisa`s Tell. – Vi så svært tidlig at han var et virkelig talent med en enorm kapasitet, og solid vindbruk og reviering. At han i tillegg verken stresser eller lager lyd gjorde at vi virkelig ønsket å satse videre på han, sier Øystein. Han beskriver Texas som lettdressert. Han kan som alle andre hunder selvfølgelig gå etter fugl, men det er lite jagelyst, og derfor er det lett å hente han inn igjen. – Jeg fikk god hjelp av samboer Ellen Marie i dressuren/innlæringen og vi trente bevisst på apportøvelser tidlig for å knytte gode positive bånd, noe vi nyter godt av i dag. Første høsten felte vi de første fuglene, og han fikk også 1 UK, og vi så virkelig hva som bodde i han og gledet oss stort til vintersesongen før han fylte to år, sier han. ULYKKEN SOM KUNNE HA ENDRET ALT Øystein kommer inn på episoden konkurrent Bjørn har delt i korte drag, en hendelse, som kunne ha endt veldig trist. – På en treningstur med slede, skjedde dessverre det som ikke skal skje. Jeg skulle ut alene med fire hunder, og en av våre andre stresset seg voldsomt opp. Jeg hadde bundet fast sleden, men i samme øyeblikk som jeg spenner i den siste hunden, greide de andre å slite seg løs, og de dro innover skogen. Jeg løp etter, og fant dem etter to-tre km. Sleden hadde veltet og Texas hang etter nakken i selen sin. Øystein stopper opp, legger til at han fikk løs hunden og ved første øyekast virket han uskadd. – Men utover vinteren ble han veldig ujevn, og gikk fra å være glimrende til en dårlig søker. Dette var selvfølgelig fortvilende, men likevel tok det tid før vi skjønte at det var noe som virkelig plaget han. Etter hvert ble han halt på en fot etter trening. De reiste til flere dyrleger, tok bilder av skuldre, ankler og så videre, men ingen fant noe. De var rådville, men ble enige om at de måtte prøve noe annet. – Etter råd fra en bekjent reiste vi til Smællen kennel, der de har en hundemassør, som også bruker laser i sin behandling. Hun fant med en gang ut at problemet ikke lå i bein/skuldre, men i nakken. Texas fikk behandlinger, samt noen runder hos Logreklinikken, som er en kiropraktor. Første runden hos kiropraktor var det så ille at Texas ikke hadde noen reflekser i frambeina. Det viste seg at han hadde en forskyvning av de to øverste nakkevirvlene. De fikk vite at det var svært nære på at Texas ble så skadet i ulykken at han ikke hadde overlevd. Med seg hjem fikk de et treningsprogram, som startet svært forsiktig med trav uten belastning, og så en gradvis økning. – Vi brukte noen måneder på dette, og etter hvert ble han såpass at han kunne slippes på jakt. Han fikk også to jaktprøvestarter og oppnådde en 1 AK, forteller Øystein. Høsten 2021, altså i fjor, ble den første høsten med mye jakt, og de felte godt med fugl for han. Utover høsten så Ellen og Øystein at han virkelig var det talentet de tidlig så, og dette så de også på jaktprøveresultatene. ” – At vi har gode jakthunder, er hevet over all tvil, men vi har også hatt flaks fordi tilfeldighetene har vært på vår side tilstrekkelig mange ganger. 2021 var et spesielt år, med mange avlyste prøver og restriksjoner for hvilke fylker du kunne reise fra. Derfor ble det få jaktprøvestarter på Texas.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy