Fuglehunden 2/22 11 gang prøven ble avsluttet til dommerne, som også var instruktører på kurset, forteller hun. Årsaken til at hun ville utdanne seg til jaktprøvedommer var blant annet at hun ville til livs urettferdigheten som vorstehhund-rasene, irsk setterne og gordon setterne mange ganger opplevde på jaktprøver. – Det var ikke hyggelig å høre at en dommer på oppropet omtalte irsk setter som «slåbrok setter» og gjorde vorstehhunder til latter ved å si at de skulle ha gule øyne og jage sau! Jeg og mange med meg opplevde mange ganger at disse rasene måtte prestere langt bedre enn engelsk setter og pointer for å få premie, sier hun direkte. Vigdis tok derfor utdanningen i 1972. Hun var da ganske ung, 27 år, men var trygg på seg selv fordi hun i flere år hadde fått meget gode resultater på hundene sine. Og hun fulgte raskt etter Johan B. Steen, Per og noen få andre med å dømme høyt på prøvene. Lett var det ikke alltid. En særdeles profilert person innen miljøet uttalte (skrev) sin bekymring om hvordan dette skulle ende nå når Vigdis Nymark ble jaktprøvedommer. Hvem skal kunne greie å følge henne i fjellet? I DAG LER HUN AV EPISODEN – Det var min opplevelse at respekten kom fort, fordi jeg dømte høyt og tydelig. Jeg følte at jeg gled fort inn i dommermiljøet. DØMTE OG LÆRTE De første årene etter at hun var uteksaminert, dømte Vigdis mye, også alle dager på prøvene på Kongsvold. – Dette ga meg stor erfaring når det gjaldt hundeforståelse og ikke minst god trening i å forklare om de forskjellige situasjonene som oppstår i slipp. I denne perioden var det Per som førte hundene våre, han dømte bare en eller to dager på tredagersprøvene. Vigdis sier at dømmingen har vært en berikelse; hun har fått se hunder i forskjellige situasjoner jobbe for sine eiere, og har sett hvordan de forskjellige raser løser enkelte arbeidsoppgaver på ulik måte. Å prøve å forstå hundenes «tankegang» har hun alltid syntes at er meget spennende. – Hva tenker du i dag om all den tiden du har brukt på jaktprøver og trening av fuglehunder. Har det gått på bekostning av andre ting? – Hundekjøring og jakt/jaktprøve har vært en livsstil for oss selv. Ved siden av å konkurrere i hundekjøring, være opptatt av utvikling av sporten og utvikle fuglehundsporten gjennom jaktprøver, ha oppdrett og utøve vår dommergjerning, startet vi Sommerhundekjøreskolen for barn/ungdom fra 12-18 år i regi av Norges Hundekjørerforbund. Vi drev på med dette i 20 år. Det har gitt oss enormt mye å være sammen med ungene og se deres utvikling, forteller hun. HUNDENE ER DERES BARN Egne barn har de ikke, men til gjengjeld har de fostret opp mange barn og unge i kunsten å leve det glade friluftslivet med fuglehund. De har rekruttert mange entusiaster gjennom å synliggjøre gledene som følger hundekjøring og jakt. – Vi følte jo at «alle» var våre barn. Gjennom hundesporten har vi hatt mange «våre» barn, som har blitt med på trening, samlinger og konkurranser. I vårt liv, er hundene våre egne barn, så tiden har gått til dem, sier hun. – Hva tenker du er det viktigste når det gjelder dressur av fuglehunder? – Jeg synes at det er utmerket at det i dag er fokusert mer på dyrevelferd enn det før. Hundene er ubetinget avhengige av oss og vi har plikt som mennesker å behandle dem med omtanke og respekt. Det lar seg gjøre å avle gode, samarbeidsvillige jakthunder, som fungerer for oss, uten at det trengs brutale midler. I dag har offentligheten og dyrevelferdsorganisasjonene fokus på dyrevelferd. Dessverre er fuglehundsporten i søkelyset nå det gjelder hard dressur, bruk av elektrisk dressur og trening på utsatt fugl. Jeg vil minne om at det lar seg gjøre å få frem gode jakthunder gjennom å avle å samarbeidsvillige hunder. Vær tålmodig i all opplæring, er mitt råd. Når Vigdis trener lydighet, fokuserer hun veldig på bruk av stemme og ros. Den viktigste å lære hunden er innkalling og sitt. ” – Det var ikke hyggelig å høre at en dommer på oppropet omtalte irsk setter som «slåbrok setter» og gjorde vorstehhunder til latter ved å si at de skulle ha gule øyne og jage sau! Vigdis Nymark ble norsk mester i tospann 15 km med UCH Rypeheias Casper og Odin Gromme, som var jaktpremiert men døde ung. Vigdis har vunnet to kongepokaler på 20 km. 1984 med pointer NUCH Badstudsens Ullr og 1986 med NUCH Rypeheias Casper.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy