Fuglehunden 2/22 101 NORSK VORSTEHHUNDKLUBB Vi går ganske mye på topptur og det går stort sett veldig bra, men vi har litt utfordringer knyttet til nedkjøringen. Jeg lurte på om det var noen andre her som har hatt lignende utfordringer og som kan komme med sine erfaringer, råd eller tips! Takk for all hjelp. Utfordringen vår er at hunden vår blir veldig stressa om en av oss kjører foran henne og hun ikke får ligge først. Da kommer det veldig mye bjeffing, hvining og lyd inntil vi bremser ned og hun kommer seg først. Da kan hun gjerne finne på å stanse, snu og “gjete” oss til vi stopper opp. Enkelte turer gjør hun dette så ofte at vi bruker svært lang tid på å komme oss nedover. Målet her er ikke at vi skal kunne kjøre fra henne i flere hundre meter eller stor fart, men at hun skal oppleve nedkjøringen som en artig greie hvor hun også må tåle å ligge litt bak oss enkelte ganger og ikke løpe foran oss for å få oss til å stoppe. Det vi har trent litt på er at en holder henne igjen, også kjører en forbi stanser også slippes hunden ned til den personen som er nederst, osv. Dette går fint det, men vi opplever fortsatt mye stress knyttet til at en i “flokken” kjører fra henne og hun blir holdt igjen. Tror dere at hun vil vokse dette av seg eller er det noen som har noen gode treningstips? Eller forslag til andre forum som kanskje har mer spisskompetanse på dette. -Går relativt mye topptur med en hund som akkurat er blitt to år. Ingen tidligere erfaringer med kv og topptur. Dette med hund/stålkanter på ski er jo et stadig tilbakevendende tema i slike grupper som dette.. Jeg/vi har lært han å løpe foran oss nedover. Han også elsker å være først så dette funker bra. Da har jeg også god oversikt over hvor han er å synes risiko ifht stålkanter osv er lik 0. Startet helt rolig i den retningen jeg skal så løper han kanskje 50-70 meter så kommer jeg etter..når han ser jeg kommer løper han videre foran. - Jeg hadde også litt av samme problemet med min tispe, spesielt det med at hun løper for langt unna for så å snu. Men da lærte jeg henne «gå bak» i nedoverbakker og det funket veldig bra på min. Nå bruker jeg dette i alle nedoverbakker som er bratte på sommeren, og nedoverbakker på ski om vinteren (hvis hun går fri). - Jeg er mye på topptur med Vorsteh. Har hatt hund som lager mye lyd og gjeter hvis man kjører fra den og har nå en hund som ikke stresser ved nedkjøring. Tror det ligger litt i individet. Det viktigste er at de holder avstand. Hvis de kommer for nære kjefter jeg. Eller holder stavene ut. Da lærer de seg fort å ligge litt bak. Unghunden kjørte jeg mye rolig med i langt bånd til å begynne med, slik at han skjønte greia og heller aldri “mistet” meg. Han holdt tritt men fikk ikke komme for nærme, men følte etterhvert at han hadde kontroll og ikke ble frakjørt. Det har funka. Nå er han rolig selv om han av og til blir liggende langt bak. Og holde igjen hund og slippe ned til førstemann, tror jeg er en dårlig ide. Det kan forårsake stress fordi den da etter hvert forventer “slippet” og jaget etter å komme ned til den den første skikjøreren. Jeg har ihvertfall denne erfaringen fra tidligere hund. Jeg har også lært hunden min å takle og måtte bli stående igjen før toppen. Slik at han ikke er med opp. Veldig fint der det er utsatt og for bratt for en ivrig Vorsteh og der hvor det involvere skrapt utstyr som isøks og stegjern. Da pakkes han inn i noe varmt, får noe godt å tygge på og barduneres fast i bakken. Jeg tror de heftigste toppturene uansett er mest morro for oss og ikke for hundene. De liker seg vel best i snillere terreng med full kontroll på både rype og eier. Sakset fra nettet: Hund og nedoverski Foto Håvard Hjermstad-Sollerud.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy