Fuglehunden 2-2022

PORTRETTET: VIGDIS NYMARK SMÅ TIPS TIL FUGLEHUNDEIERE ÅRETS HUNDER UANSETT RASE 8-12 14-16 50-51 SIDE SIDE SIDE 2 2022 85. årgang

norgesfor.no Forhandlere av fôr til hund og katt Forhandler Telefon Poststed Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Andebu Stoa Maskin 37 00 53 60 Arendal Gausdal Landhandleri 61 22 00 00 Bagn 61 22 00 00 Dokka 61 22 00 00 Dombås 61 22 00 00 Elverum 61 22 00 00 Fagernes Orkla Kornsilo og Mølne 72 48 75 50 Fannrem 61 22 00 00 Flisa Fiskå Mølle 62 95 54 44 Flisa 61 22 00 00 Gausdal 61 22 00 00 Gjøvik Traktorservice 32 07 47 96 Gol 61 22 00 00 Hafjell Østmøllene 63 85 46 60 Hemnes Maskinsalg 37 93 00 89 Hægeland Ringerikes Kornsilo 32 18 10 00 Hønefoss Eiksenteret Gran 61 31 38 50 Jaren Strand 62 35 15 00 Jaren 61 22 00 00 Jessheim 61 22 00 00 Jevnaker Hurum Mølle 32 79 80 06 Klokkarstua 61 22 00 00 Lillehammer 61 22 00 00 Lom Ottadalen Mølle 61 21 18 20 Lom Orkla Kornsilo og Mølne 72 87 84 10 Lundamo 61 22 00 00 Løken Løten Mølle 62 50 89 89 Løten Orkla Kornsilo og Mølne 72 49 57 70 Meldal 61 22 00 00 Mesnali Strand 62 35 15 00 Moelv Hundseth Mølle 74 22 71 70 Namdalseid Røstad Landbruksverksted 72 42 10 40 Oppdal 61 22 00 00 Otta Sigdal Maskinforretning 97 99 19 90 Prestfoss Vestfoldmøllene 47 79 00 00 Revetal 61 22 00 00 Ringebu 61 22 00 00 Rudshøgda Råde Mølle 69 28 05 30 Råde Råde Mølle 69 11 35 50 Sarspborg Odals Innkjøpslag 62 96 11 46 Skarnes Eiksenteret Namsos 74 27 23 33 Spillum Eiksenteret Steinkjer 74 16 47 99 Steinkjer Ottadalen Mølle 57 87 69 15 Stryn Fiskå Mølle 51 74 33 00 Tau Hagia Karmøy 52 84 67 88 Torvastad Østmøllene 69 82 43 00 Trøgstad Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 Varhaug Vestby Mølle 64 98 06 40 Vestby 61 22 00 00 Vinstra Vinstra Bruk 61 29 01 20 Vinstra Ottadalen Mølle 61 23 70 72 Vågå Østmøllene 69 81 49 40 Ørje Eiksenteret Ørsta 70 04 85 50 Ørsta 61 22 00 00 Årnes DOGGY OG DOGGY PROFESSIONAL Tørrfôr for både livsnytere og aktive hunder. Når du velger hundemat fra Doggy kan du være sikker på at du får et godt fôr, uansett om du skal ha et basisfôr, et fôr for et aktivt hundeliv eller hundemat for feinschmeckeren. Under navnet Doggy finner du tørrfôr med alt en hund behøver. Doggy Professional er tørrfôr for det aktive hundelivet. En hund som rører seg mye, trenger ekstra tilskudd av fett og protein. Et sunt, trygt og smakfullt fullfôr for din hund. BOZITA ROBUR Bozita Robur er et glutenfritt og super Premium fôr med råvarer av høyeste kvalitet. Inneholder en høy andel ferskt kjøtt for god smak og forbedret fordøyelsesprosess. KATTY Under navnet Katty finner du kattefôr for livsglade katter. Her finnes noe for enhver smak; fisk, kjøtt eller kylling. Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Gausdal Landhandleri Strand Maskinutleie 93 09 91 43 Jørpeland Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent

Fuglehunden 2/22 3 INNHOLD FELLESSIDENE Tanker i tiden: En gammel mann på jaktprøve 6 Portrettet: Foregangskvinnen Vigdis Nymark 8-12 Tips om litt av hvert 14-16 Tanker i tiden: Anne Cathrine Frøstrup om frivillighet og avskjedigelser 18-19 Kappløpet om Norgescup-seieren 20-23 Dyrlege Anita om artrose 24-26 Stand uten remedie 27 Hele Norge stod sammen for Crazy og Lilo 28-31 Spennende fuglehundrase 32-33 Klubbene våre: Nordenfjeldske Fuglehundklub feiret 100 år 34-37 Her er beste fullkombinert hund! 38 Gled deg til neste nummer! 39 Tanker i tiden: Prøveleder Hanne Fevik med påminnelse 40 Tanker i tiden: Tor Steigedal om taksering 41 Ung profil: Veterinær og fuglehundmann Ole Maribu 42-46 Stand uten remedie 47 Instagrambilder på #bladetfuglehunden 48-49 Blinkskuddet 50-51 FASTE SIDER Dikt fra Arthur Charles Rønnestad 4 Redaktør Siri har ordet 5 Nytt fra FKF: Årets hunder i 2021 52-53 KLUBBSIDENE Norsk Bretonklubb 54 Norsk Engelsksetterklubb 61 Norsk Gordonsetterklub 68 Norsk Irsksetterklubb 75 Norsk Münsterländer Klubb 82 Norsk Pointerklubb 89 Norsk Vorstehhundklubb 96 Norsk Weimaranerklubb 103 Forsidefoto: Fuglehunder på istur på Mingevannet, Glomma. Engelsk setteren bakerst: Gråvola’s LuriFax (e: Sara-Louise Ødegård Thowsen), gordon setteren i midten er Gaia (e:Iselin Skjelbred), irsk setteren foran: Rishovdas Bella (e:Tor Øivind Ødegård) Foto: Sara Louise Thowsen PORTRETTET: VIGDIS NYMARK SMÅ TIPS TIL FUGLEHUNDEIERE ÅRETS HUNDER UANSETT RASE 8-12 14-16 50-51 SIDE SIDE SIDE 2 2022 85. årgang P116172 fuglehunden 2-22.indd 1 10.02.2022 13:56 42 24 8 34 28

4 Fuglehunden 2/22 DIKT Den gode,myke,herlige, valpen. Den lukter, slik bare en valp kan lukte. Når den løftes opp i fanget slikker den oss hengiven på haken, og i resten av ansiktet. Vi skaper trygghet, og lederskap i denne koselige tiden. Mega skal bli min venn, og gledespreder inn i alderdommen. Alltid ved min side, morgen til kveld. Jeg skal være snill, og omsorgsfull med deg, lille valpen min. Vi skal ha mange fine år sammen. Din inspirasjon skal føre meg lenger en til trammen. Vennen min, vi trenger hverandre. Du min omsorg, og jeg din hengivenhet og glede. A.C.R. Valpen og den gamle mannen Fuglehundmann skriver dikt ttftftftftftftftft ftft - ftftft 67581130 Kftftftftft ftftft ftftft ttftftftftftftæft ftftftftft ftft ftfttttt Mftftftft ftftftftftft ftftft ftftft ftftftft ftft ftftftft ft ftftftftft/ftftftfftftftfftftftfftftfftftftftftftftftftftftftftfftf ftftftftftftftfftftftftftftfftftftftfftftfftftftfftftftftftftf ftftftftftftftftftfftftftfftftftftftftftftftfftftftfftftftftftff ftftftfftftftftfftftfftftftftftftftftftft Sensitiv mage? ftftftftftft ftftftft: 3 ftftftftft ftftftftftftftftftftftftft ftftft ftftftft ft ftft ftftftftftftftftftftttttttttttttttttttttttttttttttttttttttttttttt

Fuglehunden 2/22 5 For dere som mottar Fuglehunden føles det kanskje som om det går lang tid mellom hver utgave. For meg og alle de flinke klubbredaktørene, som skal planlegge og sørge for at det er lesestoff i hver utgave, kjennes det mer som om årets seks utgaver kommer på løpende bånd. Ut fra dette, skal jeg dele noe med dere som lesere: Når Fuglehuden skal lages ønsker vi å ha variasjon. Helst skal vi ikke ha for mange menn, ikke for mange kvinner, ikke bare stoff fra en kant av landet, men fra alle landsdeler. Det skal helst ikke være bare profesjonelle instruktører som gir råd, men også «vanlige» fuglehundeiere, og vi skal ikke skrive bare om jaktprøver, men også om andre treffpunkt/aktiviteter. Heller skal vi ikke bare gi råd og tips om jaktdressur, men også om det hverdagslige og mer generelle hundeholdet. Målet er å gi leseglede og unngå at dere tenker: «Har jeg ikke lest dette før?» Men slett ikke alltid føles det like lett å tenke nytt. Det er jo slik at vi formelig bombarderes med hundestoff på sosiale medier. På sosiale medier i julen bredte det seg en leteaksjon etter to hunder som ild i tørt gress, både blant fuglehundeiere og andre, og vi kunne følge med på hva som skjedde flere ganger i døgnet i fem døgn. Det er lett å tenke at den saken er «blåst» for Fuglehundens del, men vi har valgt å tenke at den likevel har verdi, for samlet sett, hele historien – den sier masse om hvem vi er og det miljøet vi er en del av. Jeg håper at dere blir glade når dere åpner bladet og at dere tar dere tid til å lese smått og stort. Men jeg må også innrømme at jeg har en hensikt med å skrive det jeg gjør, og det er å utfordre og oppfordre dere. Det er mitt håp at du kan ha Fuglehunden i bakhodet hvis du har tanker om artikler eller stoff, som kan være til glede og nytte for andre. Vi trenger mange gode hoder for at vi skal klare å lage et godt blad! Jeg håper at du tar utfordringen ved å sende tekst og bilder til hsbutikk@ online.no. Nr.3, som skal komme til dere i begynnelsen av mai, har så langt bare blanke sider! Når det gjelder nr. 2, som du har i hendene nå, er det flere tekster jeg håper at du dypdukker i. Tidligere både dommer og kartverksjef, og fuglehund-eier, Anne Cathrine Frøstrup har skrevet et innlegg om hva som skjer når dommere av en eller annen grunn av-autoriseres. Altså om hvilke prosedyrer som gjelder, og måten det gjøres på, når dommere må avslutte sin dommerkarriere, som regel på grunn av høy alder, og når de ikke lenger regnes som «oppdaterte» nok. Jeg vil be alle om å lese det hun skriver. Hensikten er nemlig å tilrettelegge for en løsning hvor den det gjelder, i en dialog med NKK, gis en mulighet for å trekke seg før endelig vedtak om inndragning av autorisasjon fattes. Det handler om løsninger som gjør det mulig å avslutte med æren i behold, og ikke som en diskreditert person «som ikke duger». Jeg vokste opp med en mor som var opptatt av at man ikke skulle buse på med kritikk og ord, som rammet, samme hvor konstruktivt det var ment. Først skulle man takke – og takke ordentlig – for det personen hadde gjort av positive og flotte ting. I mange systemer, både i arbeidslivet og hundesporten, har de noe å lære av hennes mantra, utvilsomt. Mange av våre mest kjente profiler har vært dommere i en årrekke. Vigdis Nymark er en av dem. I anledning at det er 50 år siden hun utdannet seg til jaktprøvedommer for stående fuglehunder, som den andre kvinnen i Norge, har vi et stort portrettintervju med henne. Heia Vigdis, som har vært en så stor og tydelig entusiast, og somogså har vært en rollemodell hva gjelder flerbruk av fuglehund! Fuglehunden gleder seg over økte opplagstall. Det skyldes at det blir flere og flere fuglehunder i Norge. To av våre raser, engelsk og gordon setter er henholdsvis nummer to og ti på listen over de mest populære rasene her til lands i fjor. Irsk setter havnet akkurat utenfor «10 på topp». Det er hyggelig at rasene våre er populære, men er også et tankekors. På langt nær alle som skaffer seg fuglehund har ambisjoner om å gå på jakt, og de har heller ingen planer om å gå på jaktprøver. De velger rasene våre fordi de liker friluftsliv og ønsker å ha en firbent turvenn. For dem finnes ikke begrepet jakttrening, og mange tror at det er fritt frem å slippe hund hvor det nå enn måtte være så lenge det ikke er båndtvang. Miljøverndirektoratet sier i sin veiledning: «Å gå med løs hund i den tiden det ikke er båndtvang anses for å være en allemannsrett». «Jeg går bare tur med en hund som får løpe fritt, og det er lov», sier eierne, og kanskje vet de ikke bedre. Og ja, på et vis har de rett: Å tusle på tur med en hund som løper rundt deg løs, er lov. Det er bare ett problem; å ha løs hund er lov, men i det øyeblikket hunden din jakter eller du jakttrener den, er det ikke lenger lov uten videre. Dessverre er det ikke så enkelt at du bare kan slippe hund i marka og på fjellet når du har en jakthund. Det skyldes at en fuglehund bruker friheten til å bruke jaktinstinktet sitt. Hundeloven sier det slik: «Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret». Mange rypejegere leier private terreng, og de ønsker ikke at andres fuglehunder skal jakte seg gjennom «deres» område og legge press på og forstyrre viltet. Grunneierne på sin side, har jaktterrengene som næring og ønsker heller ikke at folk skal slippe hund der, uten at de betaler for bruken. «Hvor skal vi få trent hunden vår når vi ikke har eget terreng?», spør ofte nybegynnere. Rådet er å kontakte og melde deg inn i en fuglehundklubb. Ved å bli medlem i en klubb, møter du andre med felles interesse, og etter hvert har du sannsynligvis noen å trene med. Dette kan gi varige og gode vennskap som en fantastisk bonus. Mange av klubbene og foreningene arrangerer samlinger til fjells, der alle tillatelser er gitt. Det finnes også treningsområder rundt om i Norge, som kan brukes. Vær om deg, sjekk på Inatur.no og let, og det løser seg mest sannsynlig. En god ettervinter ønskes dere alle, Siri NBK NESK NGK NISK NMLK NPK NVK NWK REDAKTØREN HAR ORDET SIRI WALEN SIMENSEN Siri er utdannet pressefotograf og journalist og har tretti års erfaring frå dags- og ukepresse. Har også skrevet tre bøker. Hunder: Setpoints M og matmor til pointer Nash. Siri FØRST TAKKER VI

6 Fuglehunden 2/22 DEN GAMLE MANNEN OG JAKTPRØVENE TANKER I TIDEN Som snart 70 åring, sa Trond Viggo Torgersen at han var blitt en gammel mann - jeg er enda eldre. Men Trond Viggo og jeg har det til felles at vi reflekterer over alder, og hva som har skjedd, og hva som skjer med oss. Han har trolig ikke de samme «greiene» som jeg har, nemlig gleden av å gå på jaktprøver for stående fuglehunder. Alderen gjør noe godt meg oss også. Noe blir borte, annet blir tydeligere som livsvisdom og mange gode minner. Omgitt av stillhet og en fuglehund, lar jeg tankene bare fly, og så griper jeg fatt i en tanke,min første jaktprøve, en fin vinterdag i fjellet. Før prøven hadde jeg fått det rådet av spesialistene at jeg ikke burde starte uten at avstands-sitt var under kontroll. Av andre fikk jeg et annet råd: Gå på jaktprøver, så lærer du å bli en bedre hundefører. Det siste rådet fulgte jeg. Ikke bare har jeg lært mer, men har også hatt gleden av å dele mange gode og spennende opplevelser med andre. Klarer du å se den unike naturen vi har i Norge? Greier du å la inntrykkene gå inn i ditt eget jeg? Er ikke du heldig som får oppleve friheten i høstfjellets farger? I dette store bildet sees en gruppe mennesker med hunder som beveger seg sakte. To hunder i søk etter ryper; denne høyt ettertraktede fugl, som er ikonet på våre jaktprøver. Spente går hundeførerne, hjertet slår litt raskere - vil jeg lykkes med en premie? Som oftest nei, men av og til, kan det skje et lite under. Jeg kan huske den dagen som det var i går. Jeg husker slippet, dommerens positive engasjement, og tilslutt applaus fra deltagerne. Så kommer også alle de prøvene med nedturene. Reist langt, tidlig start, hunden din går litt for langt etter. Med vennlig ord sier dommeren: «Jeg anser hunden din som ferdig bedømt»! Nettopp dette skjedde med meg på en høstprøve på Kongsvold. Vi var ganske langt inne i terrenget. Første slipp etter lunsj. En «umulig rype» sørget for at min hund og makkers hund gikk for langt etter. Bakerst i køen diskuterte vi årsakene til at vi ikke lykkes. Delte erfaringer på veien videre. Samtalene utviklet seg videre, vi snakket om livet, og naturlig nok gleden av å gå på jaktprøver. Jeg husker det som det var i går, samtalene og de tankene som vi delte. Prøven var over, og jeg satte meg ned i lyngen sammen med hunden. Løftet blikket fra okergule myrer mot Knutshø og Snøhetta. Tankene flyter, er ikke dette noe helt unikt? Hvor i verden kan du oppleve noe slikt? Evner vi å sette pris at vi har disse mulighetene, og at vi overlater slike opplevelser til generasjoner etter oss? Min alder tilsier at det snart vil bli for krevende å delta på høyfjellsprøvene. For meg er det nærliggende å se tilbake på alle livsgledene som jaktprøvene har gitt meg. Da står jeg igjen med en stor takk til arrangørene, dommerne og positive deltagere. Dernest snur jeg meg og ser en ny generasjon med håp om at også dere skal få dyrke denne unike friluftsaktiviteten. Peter E. Paaske Glad prøvedeltager DRESSUR OG TRENING AV HUND – Apport, grunndressur, fjelltrening, fører på prøve, avesjon – Kurser for klubber, foreninger, enkeltpersoner – Oppstalling, kondisjonstrening, trening med erstatningsfugl og rypetrening – Kun fuglehunder www.femundhund.com • post@femundhund.com • Tlf.: 958 20 330 20 års erfaring med trening, dressur av fuglehunder Femund_2015.indd 1 20.04.16 08.33

DOMMERLISTE 2022 Breton Milla Stav Nilsen Pointer Elisabeth Mosby Vorstehhund, langhår Irene Krokstad Engelsk Setter Elisabeth Mosby Rød/hvit Irsk Setter Milla Stav Nilsen Vorstehhund, strihår Irene Krokstad Gordon Setter Kommer senere Slovakisk Strihåret Vorstehhund Irene Krokstad Weimaraner, korthår Irene Krokstad Grosser Münsterländer Irene Krokstad Ungarsk Vizsla Elisabeth Mosby Weimaraner, langhår Irene Krokstad Irsk Setter Milla Stav Nilsen Vorstehhund, korthår Irene Krokstad R.U.R: Irene Krokstad Kleiner Münsterländer Irene Krokstad ELEKTRONISK PÅMELDING VIA NKK Utstillingen står under Hvaltjern/Fetsund, Norsk Pointer Klubb. PÅMELDINGSGEBYR Valp 4–6 mnd. og 6–9 mnd. kr 200,- JK/UK/AK/BK/CHK kr 415,- Veteran (over 8 år utstillingsdagen) kr 415,- Fra og med 3. hund med samme eier blir det halv pris på den billigste påmeldingen. Vi kårer utstillingens vakreste jaktpremierte hund Det blir oppdretter/avlsklasse PÅMELDINGSFRIST 25. APRIL Det tas forbehold om dommerendringer. Vel møtt! Hilsen Utstillingskomiteen • www.fellesutstillingen.com OSLO FELLESUTSTILLINGEN FUGLEHUNDKLUBBENES FELLESUTSTILLING LØRDAG 7. MAI 2022 STED: HVALTJERN/FETSUND Det blir også «Barn og hund» Loddsalg med mange flotte premier! Det er mulighet for å kunne ta apportbevis

8 Fuglehunden 2/22 Vigdis Nymark: I ÅR HAR VIGDIS VÆRT JAKTPRØVEDOMMER I 50 ÅR. Å komme inn som kvinne, var ikke bare lett. PORTRETTET: VIGDIS NYMARK Vigdis Nymark på jakt i Fosenfjellet på 90-tallet. Da Vigdis Nymark (76) som den andre kvinnen i Norge tok utdannelse som jaktprøvedommer, var noen menn redde for at de ikke ville klare å holde følge med henne i terrenget. TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN FOTO: PRIVATE BILDER

Fuglehunden 2/22 9 De aller fleste i fuglehundmiljøet vet hvem hun er. Vigdis Nymark, irsksetter-, pointer- og vorstehhund-dame, jaktprøvedommer, utstillingsdommer, jaktprøvedeltaker og hundekjører, er gift med nestoren Per. Sammen har de levd et liv med og for fuglehunder. Denne artikkelen handler om henne, en dame som tør å si hva hun mener, og som ikke lar seg målbinde av noen. Takket være henne og et knippe andre kvinner, er det i dag opplagt og selvfølgelig at også kvinner kan utdanne seg til jaktprøvedommer og utøve den rollen både i fjellet, skogen og på lavlandet. – Den gangen jeg tok utdannelsen, var det bare en som hadde gått veien før meg, og det var Grete Øren, sier Vigdis. Vi skal dra livshistorien hennes og finne ut hvordan hun ble en dedikert fuglehund entusiast, og for å komme til bunns i det, må vi tilbake til barndommen i en stor villa sammen i Trondheim, der hun vokste opp sammen med sine foreldre, en tvillingsøster, et sett besteforeldre og en tante. – Besteforeldrene mine startet opp kennel rett etter krigen med ruhårede foxterriere, og vi hadde på det meste fem terriere, samt en schäferhund og en cocker spaniel. Opp igjennom min barndom hadde vi mange foxterriere og jeg lærte å klippe/trimme hunder av mine besteforeldre og tante, forteller Vigdis. Besteforeldrene og tanten var aktive utstillere og hundene ble godt premierte. Kennelnavnet var Jasper. – Jeg var en liten jente og var ikke veldig involvert i oppdrettet, men drev på med stell av hund gjennom barndommen. Slekten drev oppdrett på Foxterrier helt frem til 1958, da det siste kullet ble født hvor vi beholdt en tispe. I 1960 kjøpte jeg og min søster en Airdale terrier, som fikk navnet Jasper, og han ble N UCH. Vigdis synes det er morsomt å tenke tilbake og hun ser at det føltes naturlig å velge et liv med hund, ut fra oppveksten hun fikk. Fuglehunder og rypejakt hadde hun ingen erfaring med, ikke før hun møtte sitt livs store kjærlighet, Per. – Da jeg ble sammen med han i 1962, begynte jeg med stående fuglehund fordi det fulgte med «pakken». Han hadde en irsk setter av Grønnsjø-stammen til Håkon Larsen, og jaktet og deltok på jaktprøver, og dermed ble jeg bitt av «jaktbasillen», jeg også. Jeg ble særdeles bitt, sier hun og ler. DEN FØRSTE EGNE FUGLEHUNDEN Den første jakthunden hun eide selv var irsksetteren Grønnsjøens Don Juan, og fortsatt er minnene om han og tiden med han, levende. – Don Juan og jeg ble særdeles sterkt knyttet til hverandre. Han var en høyreist og stor irsk setter, som også viste seg å være en særdeles utmerket trekkhund. Han og jeg ble norske og nordiske mestre i hundekjøring, som var langrenn med hund, der hunden trakk en pulk, som den gangen måtte veie 35 kilo. Det var sterke prestasjoner, da det var de korthårede vorstehhundene som dominerte innen nordisk stil, forteller hun. På jaktprøve fikk Don Juan 2 AK på Kongsvold. Vigdis poengterer at det den gangen var en liten sensasjon at en irsk setter oppnådde premie på jaktprøve. Det var engelsk setter og pointer som rådde grunnen på jaktprøvene ved å sanke premier. – Jeg husker godt da jeg debuterte på Kongsvold. En meget anerkjent dommer, som hadde meget stor innflytelse da FKF senere ble stiftet på oppropet på Kongsvold ropte ut: «Slåbrok setter Grønsjøens Don Juan». Holdningene til vår rase var nedslående. Du var allerede før start dømt til å mislykkes! Da han samme dag ga Don Juan 2 AK etter to perfekte fuglearbeider, måtte han heldigvis innrømme at hunden var god. Vigdis har aldri glemt hva han sa: «Tenk at en irsksetter får jaktpremie av meg!» Heldigvis har innstillingen til rasene irsk setter og vorstehhund blitt langt bedre siden da. LIVET MED HUNDENE Sin aller første jaktprøvestart husker hun godt. Det var på Orkdal JFFs i 1963 ved Våvatnet i Orkdal. Der kom ikke Don i fugl, så det ble 0 premie. – Fortell om høydepunktene i din jaktprøvekarriere, om oppdrettet ditt og livet som dedikert fuglehundperson. – I mine øyne har mitt «stående fuglehundliv» bestått av mange høydepunkter, da høydepunktene har vært at jeg har hatt mulighet til å jakte og trene hunder, oppleve fjellet og skogen sammen med dem i all slags vær. At mange av mine hunder har oppnådd premier i alle valører på jaktprøver og hundekjørerkonkurranser, er bare en del av helheten. Vigdis sier at hun og Per har hatt et meget beskjedent oppdrett, da treningen og konkurransene i hundekjøring nordisk stil, lange jaktdager og jaktprøver har krevd mye av deres tid. – Jeg føler meg ikke som noen dedikert fuglehundperson, men er meget takknemlig for å kunne oppleve et friluftsliv sammen med hundene. Det er livet med hundene, som har vært drivkraften, minner hun om. Hun ble den andre kvinnen med dommerautorisasjon i Norge. På spørsmål om hvorfor hun tok denne utdannelsen, sier hun: ” – Jeg føler meg ikke som noen dedikert fuglehundperson, men er meget takknemlig for å kunne oppleve et friluftsliv sammen med hundene. Det er livet med hundene, som har vært drivkraften, minner hun om. Vigdis og Svarthettas Irpa, elitehund i pointerklubben. 

10 Fuglehunden 2/22 – Helt siden fra da man startet med jaktprøver for stående fuglehunder i Norge, var sporten fullstendig mannsdominert. På prøvene var kvinner med og leide hunder og «serverte» sine menn under lunsjpausen i fjellet. Etter hvert førte noen kvinner hunder til premie, men det var ikke snakk om at de skulle dømme på prøver. ANNERLEDES ENN NÅ Vigdis sier at dommerutdanningen for menn også var mangelfull helt frem til Rolf Sevendal revolusjonerte utdanningen i 1970 med å lage en «skole» på hvordan man skulle utdanne dommere. – Per, mannen min, deltok på den første som foregikk en lang helg på Hamar med skriftlig eksamen og deretter fulgte en langhelg på Kongsvold. Også der med skriftlig og muntlig eksamen. Jeg kom etter. Den gangen måtte dommerkandidatene utføre elev- og aspirantarbeider for mange hunder på jaktprøver. To år etter at pioneren Grete Øren ble dommer, hadde vi fått en kvinnelig dommer til, nemlig Vigdis. Når hun tenker tilbake på den tiden, kommer det mange tanker og refleksjoner. – Utdanningssystemet var særdeles rigid. Under den praktiske delen i fjellet måtte hver aspirant unngå å snakke med de andre aspirantene eller dommerne, og skrev sine kritikker og leverte dem med en PORTRETTET: VIGDIS NYMARK Vigdis i 1984. Norsk mester 20 km 1spann med Bastøasens Ullr. En merittert hund pa bade jaktprøver og i hundekjøring. Vigdis ble vinner av Sølvhunden med Gorm Don Son i 1970, Gorm var en pioner, som fikk 1.AK høyfjell, og tre ganger ble internasjonal utstillingschampion irsksetter.

Fuglehunden 2/22 11 gang prøven ble avsluttet til dommerne, som også var instruktører på kurset, forteller hun. Årsaken til at hun ville utdanne seg til jaktprøvedommer var blant annet at hun ville til livs urettferdigheten som vorstehhund-rasene, irsk setterne og gordon setterne mange ganger opplevde på jaktprøver. – Det var ikke hyggelig å høre at en dommer på oppropet omtalte irsk setter som «slåbrok setter» og gjorde vorstehhunder til latter ved å si at de skulle ha gule øyne og jage sau! Jeg og mange med meg opplevde mange ganger at disse rasene måtte prestere langt bedre enn engelsk setter og pointer for å få premie, sier hun direkte. Vigdis tok derfor utdanningen i 1972. Hun var da ganske ung, 27 år, men var trygg på seg selv fordi hun i flere år hadde fått meget gode resultater på hundene sine. Og hun fulgte raskt etter Johan B. Steen, Per og noen få andre med å dømme høyt på prøvene. Lett var det ikke alltid. En særdeles profilert person innen miljøet uttalte (skrev) sin bekymring om hvordan dette skulle ende nå når Vigdis Nymark ble jaktprøvedommer. Hvem skal kunne greie å følge henne i fjellet? I DAG LER HUN AV EPISODEN – Det var min opplevelse at respekten kom fort, fordi jeg dømte høyt og tydelig. Jeg følte at jeg gled fort inn i dommermiljøet. DØMTE OG LÆRTE De første årene etter at hun var uteksaminert, dømte Vigdis mye, også alle dager på prøvene på Kongsvold. – Dette ga meg stor erfaring når det gjaldt hundeforståelse og ikke minst god trening i å forklare om de forskjellige situasjonene som oppstår i slipp. I denne perioden var det Per som førte hundene våre, han dømte bare en eller to dager på tredagersprøvene. Vigdis sier at dømmingen har vært en berikelse; hun har fått se hunder i forskjellige situasjoner jobbe for sine eiere, og har sett hvordan de forskjellige raser løser enkelte arbeidsoppgaver på ulik måte. Å prøve å forstå hundenes «tankegang» har hun alltid syntes at er meget spennende. – Hva tenker du i dag om all den tiden du har brukt på jaktprøver og trening av fuglehunder. Har det gått på bekostning av andre ting? – Hundekjøring og jakt/jaktprøve har vært en livsstil for oss selv. Ved siden av å konkurrere i hundekjøring, være opptatt av utvikling av sporten og utvikle fuglehundsporten gjennom jaktprøver, ha oppdrett og utøve vår dommergjerning, startet vi Sommerhundekjøreskolen for barn/ungdom fra 12-18 år i regi av Norges Hundekjørerforbund. Vi drev på med dette i 20 år. Det har gitt oss enormt mye å være sammen med ungene og se deres utvikling, forteller hun. HUNDENE ER DERES BARN Egne barn har de ikke, men til gjengjeld har de fostret opp mange barn og unge i kunsten å leve det glade friluftslivet med fuglehund. De har rekruttert mange entusiaster gjennom å synliggjøre gledene som følger hundekjøring og jakt. – Vi følte jo at «alle» var våre barn. Gjennom hundesporten har vi hatt mange «våre» barn, som har blitt med på trening, samlinger og konkurranser. I vårt liv, er hundene våre egne barn, så tiden har gått til dem, sier hun. – Hva tenker du er det viktigste når det gjelder dressur av fuglehunder? – Jeg synes at det er utmerket at det i dag er fokusert mer på dyrevelferd enn det før. Hundene er ubetinget avhengige av oss og vi har plikt som mennesker å behandle dem med omtanke og respekt. Det lar seg gjøre å avle gode, samarbeidsvillige jakthunder, som fungerer for oss, uten at det trengs brutale midler. I dag har offentligheten og dyrevelferdsorganisasjonene fokus på dyrevelferd. Dessverre er fuglehundsporten i søkelyset nå det gjelder hard dressur, bruk av elektrisk dressur og trening på utsatt fugl. Jeg vil minne om at det lar seg gjøre å få frem gode jakthunder gjennom å avle å samarbeidsvillige hunder. Vær tålmodig i all opplæring, er mitt råd. Når Vigdis trener lydighet, fokuserer hun veldig på bruk av stemme og ros. Den viktigste å lære hunden er innkalling og sitt. ” – Det var ikke hyggelig å høre at en dommer på oppropet omtalte irsk setter som «slåbrok setter» og gjorde vorstehhunder til latter ved å si at de skulle ha gule øyne og jage sau! Vigdis Nymark ble norsk mester i tospann 15 km med UCH Rypeheias Casper og Odin Gromme, som var jaktpremiert men døde ung. Vigdis har vunnet to kongepokaler på 20 km. 1984 med pointer NUCH Badstudsens Ullr og 1986 med NUCH Rypeheias Casper. 

12 Fuglehunden 2/22 PORTRETTET: VIGDIS NYMARK – Vi har alltid hatt flere hunder, og magien i det, er at de yngste lærer av de eldre, legger hun til. – Hva har ektemann Per betydd for ditt fuglehund-liv? – Han har jo betydd alt. Han har vært den som har gått foran når det gjelder utdanning til å bli dommer, holde kurs og slike ting. Hele veien har jeg hatt en å dele opp- og nedturer med. Vi har hatt et felles mål, vi er gode samtalepartnere og flinke til å diskutere sammen, og vi har nok vært enige i vårt hundehold hele livet. Det var viktig at vi var to da vi begynte, vi var jo unge og i et helt annet samfunn enn i dag. Heller var det ikke lett for ungdom å komme inn i et mannsdominert fuglehundmiljø. – Hva er ditt beste tips til de som er nybegynnere i dag? – Les bøker om hunder, der human opplæring av hunder er i fokus. Oppsøk et miljø som ivaretar dyrevelferd og human trening av hunder. Vær tilskuer på jaktprøver og brukshundstevner. Der kan dere lære mye om hvordan de beste samarbeider med sine hunder. Jeg synes også at nybegynnere må være flinke til å spørre og grave etter informasjon, samt ta ansvar for sin egen lærdom. – Beskriv en perfekt dag med hund. – Det kommer an på årstiden. Vår og sommer med båndtvangstid. Mild temperatur. Et par hunder i strikk som er festet til spesialbeltet mitt, travende foran meg på treningstur i marka. Høst: Treningstid før jakten. Lange fjellturer og det er lovlig å trene hunder. Jakt der hundene samarbeider, og du opplever at du har lykkes med å få noen gode jaktsituasjoner. Vinteren med ski og snørekjøring, der du skøyter i stor fart bak din firbeinte venn. – Hva er det aller fineste å drive med fuglehund? – Det perfekte samarbeidet mellom deg og din firbeinte venn uansett om det er på trening, jakt eller hundekjøring, komme seg ut i naturen og oppleve samhold mellom hund og eier. Om vinteren kan vi snørekjøre eller ha pulk bak, oppleve energien på nært hold og hvordan hunden vil jobbe for deg, samtidig som du kan slippe den fritt i fjellet, skogen og at den fortsatt vil samarbeide med deg. Mangfoldet og flerbruken fascinerer meg. – Hvis du skal gi en appell til fuglehund-Norge, hva vil du si? – Respekter båndtvangen, slik at vi også i fremtiden skal få kunne drive vår flotte hobby: Jakt med stående fuglehund. Til slutt, ta vare på hverandre. Garvede utøvere må være imøtekommende mot nye deltagere. Vi trenger ungdommen som skal ta over, og vi må ikke glemme at vi alle har vært nybegynnere. Note: Det hører med til historien at Vigdis og ektemannen Per har mottatt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats innenfor hundesporten. Deres bidrag til fellesskapet har med andre ord blitt lagt merke til og er verdsatt av mange. ” Garvede utøvere må være imøtekommende mot nye deltagere. Vi trenger ungdommen som skal ta over, og vi må ikke glemme at vi alle har vært nybegynnere. Vigdis ble norsk mester i 2spann 15 km med Casper og Odin Gromme . Vigdis var med på NM i trespann 15 km, hun ble nummer tre . Hunder Vigdis har hatt: Ni elite-pointere, hvilket vil si at de har oppnådd 1 AK på jaktprøve og excellent på utstilling. Seks av dem var utstillingschampioner. 13 irsk setter, som var internasjonale, norske og svenske utstillingschampioner. En vorstehhund, korthåret, som var utstillingschampion. Mange av disse hundene er også norske og nordiske mestere i hundekjøring langrenn med hund og pulk!

Fuglehunden 2/22 13 Vakre bilder Dikemarkens Egen Blomma Et flott bilde av hund i stand, uten GPS, potesokker og selvlysende dekken. Foto: Stein Ole Hagen 23-25. september 2022 på Kongsvold Påmeldingsfrist: 1. mai 2022 Kvalifiseringskravet for Norsk Derby er 1.UK på jaktprøve i Norge, Sverige, Danmark eller Finland; oppnådd før 10. september 2022. Hunden må være yngre enn 24 måneder på prøvens første dag. Elektronisk påmelding via «min side» på www.nkk.no før utløpet av 1. mai. For påmelding av utenlandske hunder; ta kontakt Lykke til med kvalifiseringen! med Derby-komitéen. Appetitt ND komité 2022 Appetitt Mona Aakervik www.derby.no NORWEGIAN SUPER PREMIUM FOOD NORWEGIAN SUPER PREMIUM FOOD monahimoaakervik@gmail.com Mona Akervik Tømmervegen 4 7004 Namsos Grete H Sætrang Roy Allan Skaret Hovedkvarter Hjerkinn Fjellstue Kopi av kritikkskjema for oppnådd 1. UK sendes Derby-komitéen (så raskt som mulig og senest 10. september):

14 Fuglehunden 2/22 TRENINGSTIPS Fuglehundens adventskalender samlet: GODE TIPS FRA ANDRE FUGLEHUNDEIERE! Også i år hadde Fuglehunden en adventskalender på Facebook, der andre fuglehundfolk delte sine beste tips rundt det å leve med og ha fuglehund. Her er de samlet: TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN Arild Ove Østmo: Gå sakte! Gå to skritt frem og ett tilbake når du trener den unge hunden i fjellet. Vær stille og rolig og analyser hva hunden kan. På den måten lar du den utvikle sine egne sanser, og du bryter ikke inn i dens naturlige utvikling. Marit Bjercke: Det er morsomt å ta bilder, og mange av oss tar ofte og gjerne bilder av hundene våre. Et tips: Tenk på horisonten når du tar bilder. En skjev horisont kan ødelegge et i utgangspunktet godt bilde. På de fleste mobiler i dag kan du sette på hjelpelinjer, eller rutenett som det ofte heter og disse vil hjelpe deg med en litt rettere horisont. Thomas Bull Enger: Tren ikke bare på godværsdager! Sørg for å trene mye og variert, også under dårlig vær og føre. Det gir robuste hunder. Hanne Fevik: Bruk for-kulene! Strø forkuler i gress eller på snøen og la hundene jobbe litt for å finne godsakene. Legg på en kommando og du har et ord du kan bruke ved utredning etter fuglearbeid også! Søk = «senk farten og skru på nesa ekstra», og «her er det noe spennende!» Britt Mjellem: Husk at alt du lærer hunden, ønsker du skal vare livet ut. Ved positiv læring bevarer du lysten til å samarbeide. Violet Andersen: Prat med hunden når du trener og vær deg selv. Den skjønner ikke norsk, men den forstår tonefallet (energien) ditt. Både den positive (ros) og den negative (ris). Man trenger ikke rope, hundene hører godt. Ida Aune Ødegaard-Ruud: Ta med «hundesmoothie» på lengre treningsturer med hunden! Aktive hunder trenger godt med veske under høy aktivitet, som på prøver og under jakt. Samt på ekstra varme dager. Det er så enkelt at man tar en flaske med vann og blander inn litt fôr/leverposei eller lignende, og lar dette stå til det løser seg opp og kan blandes godt ved å riste flaska! Det er enkelt, lett å ta med i sekken og hundene digger det. På denne måten får de i seg godt med vann og litt næring når vi er ute i skog og mark. Når du går lang treningstur med hunden din, er det lurt også å tenke på seg selv: En pose med iste er gull verdt å ha med seg. Å gå tom for drikke på tur er helt pyton. En rennende bekk finner du som regel overalt og iste i pulverform veier ingen ting, du kan ha det i lommen, og er så godt. Husk en kopp eller flaske å blande i!

Fuglehunden 2/22 15 HAR DU ET TIPS DUVIL DELE MED ANDRE FUGLEHUNDEIERE? Skriv til oss og send et bilde av deg og hunden din til hsbutikk@online.no. Anita Inderdal: La hunden svømme! SVØMMING! Svømmetrening med hund er en treningsform som gir mange positive fordeler. • Treningsvariasjon både mentalt og fysisk, hunden må bruke kroppen på en litt annen måte og vil inkludere flere muskelgrupper. • Har du en dårlig muskulsatt og/eller overvektig hund er dette en fin måte å få hunden i form på, før man begynner å trene i terrenget. (Overvektige hunder vil lettere få skader når de slippes i terrenget.) • Hunder med leddproblemer og forkalkninger, og senior-hunder især vil ha stort utbytte av svømming, da svømming gir god muskeltrening uten særlig leddbelastning. • Svømming som en del av rehabilitering etter traume som for eksempel muskelskade og etter ortopediske operasjoner, kan bidra betydelig på veien mot normal funksjon som jakthund. Hunden må under svømming jobbe jevnt og trutt, har mindre mulighet til å avlaste deler av kroppen slik at hele kroppen og alle 4 bein må brukes, i tillegg er det liten risiko for bråe og potensielt skadelige bevegelser. • Dette er også skadeforebyggende trening, funksjonsfriske hunder vil også ha utbytte av svømming. Jeg har tilgang til et lite tjern med robåt, fra vår til høst prøver jeg å få til 1-3 økter per uke med svømming. Hundene klarer lett å svømme kontinuerlig etter båten i 15-20 min når de er godt vant til treningsformen og er i noenlunde form. Har du behov for økt sikkerhet eller kontroll, kan hunden ha på flytevest og en line (sørg for å unngå for slakk line). Man trenger selvfølgelig ikke båt for å trene svømming med hundene, hopp uti selv med hunden eller tren fra land. (I de større byene er det også tilgang til basseng/vanntredemølle). Bonus er du som eier får trent rygg og armer, du får muligens en bedre vannapportør, og det er helt gratis. Britt Mjellem: Ikke forvent mer av hunden enn du forventer av deg selv. Ingen legger ut på en maraton uten å ha trent på forhånd, dette gjelder også når du og hunden skal på en lang høstjakt. Sørg for at den firbente er godt og riktig trent! Violet Andersen: Ikke overtenk når du trener med hunden. Lederskap er i prinsippet ensbetydende med beskyttelse og riktig veiledning. Ros og ris skal komme på sekundet det er rett eller galt. Blir du stående og tenke, er det fordi du er usikker og nølende i det du skal gjøre. Da kommer timingen forsent når du først reagerer og hunden lykkes ikke. Så lev i nuet. Bestem deg for hva du skal trene på og gå for den avgjørelsen. Husk at det er aldri farlig å gjøre en feil med hunden når du trener. Det er bare å gi hunden tilbakemelding om at det var feil og så starte på nytt. Avslutt alltid med å lykkes. Det minst kloke du gjør, er å gi opp eller bli sint. Så ikke nøl, bare bestem deg og gjør det. Grete Sætrang: Pass på hundene i kulda - stell godt med poter, pels og edlere deler! Bruk varmedekken mellom øktene og unngå for lange og harde økter i kaldt vindvær og mange kuldegrader. Silje Larsen: Visste du at mental trening i 10-15 minutter gjør hunden mer sliten enn å gå tur i bånd i 40 minutter? En enkel måte å gi hunden mental stimuli, er å legge en godbit på gulvet og sette en blank plastboks over, og la hunden jobbe for å finne en måte å få tak i godbiten på. Jon Georg Hov: Det kan være lurt å ikke legge for mye «press» på unghunden når vi ber om reis. Sørg for at grunndressuren er i orden, slik at du kan være nøye med å rose hunden når den reiser fugl og la den «jage» en stund før du stopper den, enten med sitt eller innkalling. Unghunden skal lære at det å reise fugl er positivt, men at jaging av fugl er noe vi ikke ønsker. Bruk tid på dette i opplæringsfasen, slik at det ikke oppstår noen misforståelser mellom dere. Er ikke din hund det største matvraket, sliter du med eller synes du får i den for lite energi påfyll i fjellet, på jakt, trening eller jaktprøver? Gi hunden ofte, men små mengder energipåfyll gjennom en lang dag i fjellet, dette kan være helt avgjørende for hvor bra den presterer. Gresshoppa sine energi pølser er helt super, smaksrik, fast i konsistensen og inneholder så mye fett og protein at du bare trenger å gi en 1/4 dels pølse om gangen. Små biter som blir servert i hånden er også mer appetitt-vekkende enn en stor porsjon på bakkenivå. I løpet av en vanlig jaktprøve, der hunden får fitr slipp, er det nok med en pølse gjennom dagen. Elisabeth Kallevig: Medisinsk honning leger sår raskt. Har benyttet det ofte på poteskader og kutt. Nylig benyttet jeg det med stort hell ved jurbetennelse (tispen ble fulgt opp av veterinær og fikk antibiotika i tillegg). Valpene kunne benytte patten etter kort tid og såret lukket seg raskt.

16 Fuglehunden 2/22 TRENINGSTIPS Hanne Fevik TREN INNKALLING HELE LIVET Er hunden din god på innkalling, kan den være løs. Å være løs og få løpe er stor lykke for våre firbente venner. Og ikke mye er mer frustrerende enn når hunden rett og slett ikke gidder å høre når du kaller inn! Hvordan kan vi sikre en god innkalling? Som med all annen trening må vi være konsekvente. Konsekvente og tydelige - aldri sinte og irriterte. Hvem vil vel komme til deg når du oser av sinne og frustrasjon? Når unghunden løper rundt og erter deg og tydelig ignorerer er det ikke like lett å beholde humøret. Men – forsøk! Løp motsatt vei. Gjem deg og få hunden til å oppsøke deg. Det er smartere å gå to skritt tilbake og ta noen enkle, bestemte innkallinger hvor hunden lykkes, enn å løpe etter og blottlegge frustrasjon som hunden kan utnytte. Start innkallingstrening og gjør den morsom fra du får valpen i hus. Men, husk at all trening må vedlikeholdes. Min oppfordring er å trene innkalling og minne hunden på at det er superstas å komme til deg gjennom hele livet. Vær flink til å belønne, enten det er med godord, lek eller godbit. Siri Walen Simensen: «Mist» en vott/hanske - tren apport! Når du går på tur, kan du legge inn en liten oppgave ved å «miste» en vott/ hanske eller noe annet og la hunden hente det. En gang holder, en øvelse som er bra for kontakten mellom hunden og deg! Og skulle du en gang miste en hanske/vott, vet hunden hva den skal plukke opp om du ber den hente! Hanne Fevik: TREN PÅ DET DU VIL AT HUNDEN DIN SKAL KUNNE! Mest sannsynlig skal jeg aldri ha med hundene mine på trikken, og da trenger jeg ikke bruke tid på å trene på det. Men, jeg vil at hundene mine kan være med meg på besøk hos andre, eller på hotell. De skal kunne legge seg ned og slappe av på fremmed sted, og de skal slå seg til ro i bur hvor som helst. For å få til det må det trenes på, jeg må sørge for at de blir vant til det.Minoppfordring er derfor – tren på det du vil at din hund skal kunne! Siri Walen Simensen: Kondomdress og potefett er velkjente råd når det er kladdeføre og hunden får store snøballer i pelsen under trening. Prøv noe nytt: Show shine, laget til hest, selges overalt der de har hesteutstyr! Spray på og gre over hunden, da legger det seg et fettlag i pelsen, som beskytter og forhindrer at snøen fester seg. Elisabeth Kallevig: Medisinsk honning leger sår raskt Har benyttet det ofte på poteskader og kutt. Nylig benyttet jeg det med stort hell ved jurbetennelse (tispen ble fulgt opp av veterinær og fikk antibiotika i tillegg). Valpene kunne benytte patten etter kort tid og såret lukket seg raskt. Nina Egeberg: Gulrot er perfekt for valpetenner som klør, og fungerer fint også som en liten snacks og underholdning for voksne hunder. Hunden får også i seg vitamin A, som blant annet er bra for huden og synet. Siri Walen Simensen: Varier tidspunktene for tur og mat og ikke gå lange turer hver eneste dag! Gjør du de positive/morsomme tingene, som å gå på lang tur eller gi mat, på samme tidspunkt hver dag, kandet lett skape forventning og stress/ piping når den vante tiden nærmer seg. Lamangel på veldig faste tidspunkt være rutinen. Husk også at lang tur hver dag over en periode, skaper forventning om og behov for lang tur hver dag. Lær hunden at noen dager er rolige hviledager, da den skal slappe av og kanskje bare kose seg med et tyggebein og korte lufteturer. Maria Bakkeid: Ikke forvent at hunden skal adlyde deg på 100 meter hvis den ikke adlyder deg når den er rett ved siden av deg. Start med dressur helt nære hunden, og øk avstanden etter hvert som lydigheten sitter. Benth Roger Haugan: Vær ærlig overfor hunden din. Det vil si at du tydelig viser hva du ønsker av den. Er du ærlig, vil hunden bli trygg på seg og se på deg som en forutsigbar leder. Å lure en hund til å gjøre det du ønsker, er en kortvarig glede, for det blir vanskeligere og vanskeligere å lure den. Når en hund stoler på deg, fordi du er rettferdig, er trening veldig morsomt! Silje Larsen: Er det hektisk med mye som skal gjøres i hverdagene? Er det noen dager du har litt dårlig samvittighet for hunden? Kjøp en kong (finnes i mange forskjellige størrelser og med ulik hardhet på gummi) fyll denne med leverpostei og legg den i fryseren, gi den frossen til hunden og den har noe å jobbe med en stund!

Fuglehunden 2/22 17 Morsomme bilder Ramp Dette er Ramp, ett år og ni måneder - strihåret vorsteh i fri flyt på Oslo drikkevann, (lov å være der vinterstid) Maridalsvannet, foreviget 25. januar 2022. Foto: Kristin Tufte Haga Ta vare på din beste venn. Hos Felleskjøpet har vi alt mellom himmel og fôr til firbeinte venner. Velkommen til en hyggelig prat i en av våre butikker, eller besøk oss på felleskjopet.no

18 Fuglehunden 2/22 TANKER I TIDEN Anne Cathrine Frøstrup 2022 – FRIVILLIGHETENS ÅR - NÅR KARRIEREN AVSLUTTES? Gi folk en mulighet til å trekke seg som dommer med æren i behold, foreslår Anne Cathrine Frøstrup. Vi trenger frivillige, også i hundesporten. 2022 er frivillighetens år. Det frivillige Norge er avhengig av alle som deltar. Avhengig av alle oss som er medlemmer av ulike klubber, foreninger og forbund. Bare innen NKKs paraply er det i dag nesten 100 000medlemmer. Innen fuglehundsporten er vi ca. 16 000 medlemmer. Vi som er medlemmer, er avhengige av at noen påtar seg verv. Vi trenger våre tillitsvalgte. Vi velger de som har og får vår tillit, og via våre tillitsvalgte har vi gode systemer for opplæring og autorisasjon av de som skal kvalitetssikre aktivitetene, blant annet gjennom dømming. Disse ofrer enormt for sporten. Alt innen vår sport er frivillig og i det store og hele ulønnet. Det bare til en viss grad kompensasjon for utgifter. Vi driver profesjonelt, så langt mulig. I tillegg forvaltes et meget stort regelverk. Innen hundesporten drives seriøst avlsarbeid ved at vi arrangerer utstillinger og jaktprøver. Dette kan ikke gjennomføres uten godt kvalifiserte dommere. De som er autorisert, gir mye av seg selv og sin identitet til sporten. Å bli kvalifisert som dommer vet vi krever mye interesse, egeninnsats, arbeid og forsakelse av den enkelte. Mange dyktige folk ønsker heldigvis å bli dommere. Det er særdeles faglig givende og interessant, i tillegg blir man en del av et faglig sosialt fellesskap, og man får anerkjennelse fra omgivelsene som ekspert. De som blir autorisert, utstyres med en betydelig autoritet, som er basert på kompetanse og tillit. Man er oppnevnt i kraft av sin egeninnsats, interesse og dokumentert kompetanse. Det er ikke det samme som å være tillitsvalgt. Som tillitsvalgt er du valgt i en periode ut fra tillit, og den dagen du ikke har det lenger, eller organisasjonen mener en annen bør ha ditt verv, må du fratre. Det kreves ikke andre grunner. Som autorisert dommer kan man ikke vilkårlig avautoriseres, det er en rettighet (- og også en plikt) som er tildelt, og derfor har vi også etablert gode systemer for saksbehandlingsprosedyrer om det viser seg å være behov for å endre på en autorisasjon som man i sin tid tildelte. Hvordan behandler vi våre dommere? Nå nærmer vi oss poenget – hvordan behandler vi egentlig våre dommere/autoriserte dersom det er behov for endringer i deres status? - Vi kan spørre, hvem er «vi». Vi er alle som er med, enten som deltakere, andre tillitsvalgte, lesere av Fuglehunden, vi som representerer det offisielle fuglehunde-Norge og NKK som den sentrale institusjon. Vi som er medlemmer, vi er med på å akseptere de regler og den fremgangsmåte som organisasjonen bruker. - Her har mange av oss en jobb å gjøre med oss selv. Skal vi klare å ha, få og ta vare på våre dom-

Fuglehunden 2/22 19 mere, har vi et ansvar for at det er trivelig å være dommer, og vi skal legge forholdene til rette slik at dommerne kan gjøre en god jobb. Samtidig må vi med rette forvente at dommere, som har så mye makt og innflytelse, også oppfører seg som fornuftige folk og gode forbilder. Dommere har mye makt, men kan ikke gjøre som de vil, uavhengig av regelverket. Dommere har stor makt og innflytelse i sin dømmende virksomhet, og de dømmer ofte alene, blant annet på utstillinger og ofte på jaktprøver. Men selv ikke dommere kan fritt gjøre som de vil. De skal dømme etter regelverket og rapporterer til NKK. NKK er deres overordnete. NKK blir på den måten å likestille med en arbeidsgiver. NÅR EN DOMMER IKKE LENGER DUGER? Et godt råd til ledere i arbeidslivet er at man skal sørge for at medarbeidere kommer inn i arbeidslivet på en god måte, og man skal sørge for at medarbeidere går ut av arbeidslivet på en god måte. Det kan være at en dommer ikke lenger oppfyller de krav man mener man må sette til utøvelsen av dommerrollen. Man kan altså som kjent miste autorisasjonen som dommer, enten det er innen jaktprøver eller utstilling. I slike saker, som kan ligne på oppsigelsessaker, vil tema ofte stå mellom hensynet til den dommer det gjelder versus hensynet til de som blir dømt av dommeren, og deres krav til god, riktig og likeartet bedømmelse. Joda, vi har et profesjonelt system på den måten at dersom en dommer blir innrapportert, er det utarbeidet saksbehandlingsregler for den videre håndtering. NKK har krav til kontradiksjon, slik at dersom en person blir innrapportert, får den det gjelder rett til å uttale seg før vedtaket fattes. Praksis i dag – brutalt? Så skjer det for den dommeren som er blitt innrapportert: Med ett ramler ett brev fra NKK inn i den elektroniske postkassen. Brevet er et vedtak som i til dels sterke ordelag sier rett ut at du er ikke berettiget til å dømme mer, og dersom du har påtatt deg å dømme, må du bare si oppdragene fra deg. Ordlaget i vedtaket kan være meget krasst av flere grunner. Det ene er at de forhold som tilsier inndragning av autorisasjon skal være så sterke at tilbakekall er det eneste rette vedtak. I tillegg vil de som fatter vedtaket, ofte gjøre begrunnelsen så tydelig og klar som mulig, uten å synliggjøre tvil, slik at det vil kunne stå seg bedre om det blir gjenstand for senere klagebehandling. Med et pennestrøk kan du som dommer være fratatt store deler av ditt meningsfylte liv. Svart på hvitt. Vi snakker om personer som har vært med i hundelivet i 30 – 40 år, hvor hundelivet har vært deres store engasjement og glede, som har fylt livet og fritiden, og enda mer fritid etter hvert som alderen trer inn. Hundelivet har gitt livet innhold. Hundelivet har gitt heder og ære, hvor de som er dommere har nytt anseelse. Kanskje tildelt ærestitler og andre utmerkelser fra sine egne. Som dommer har man også hatt den selvrespekt som følger av andre menneskers anerkjennelse. Så kommer den kloen midt i magen. Du er for dårlig. Du duger ikke lenger. Du er verdiløs. Du er en skam for oss. Vi mennesker reagerer ulikt. Noen med sinne, erklærer at nå skal jeg sannelig ta den og den, andre reagerer med fortvilelse, noen med tilsynelatende likegyldighet – det spiller ingen rolle for meg lenger. Sinne eller fortvilelse, det gjør vondt for den det gjelder. Det skaper en sorgreaksjon. Det skaper også en sorg i en periode av livet som ellers er krevende nok for de mer tilårskomne, når man som godt voksen og etter hvert eldre merker at man er i ferd med å bli faset ut som menneske. Tar vi de menneskelige sider tilstrekkelig på alvor? Tar vi dette på alvor? Vi kan fort si: «Det er ikke noen alternativ. Vi kan ikke la folk dømme som ikke lenger er kvalifisert. Denne skjønnsmessige vurderinger må de som har kompetanse og myndighet stå for.» Vi kan legge til: «Vi har også gode saksbehandlingsrutiner og en profesjonell håndtering». Tar vi likevel det menneskelige på alvor? Du skal gå inn i arbeidslivet på en god måte og du skal gå ut av arbeidslivet på en god måte. Tilbake til mitt utgangspunkt: Vi skal sørge for at medarbeidere går inn i arbeidslivet på en fin måte, og vi skal sørge for at våre medarbeidere går ut av arbeidslivet på en god måte. Også i arbeidslivet kan det være at en medarbeider «mister autorisasjonen», med andre ord skjer det hendelser som tilsier at arbeidsgiver mener det er grunnlag for oppsigelse. Disse kan prøves for retten, slik som vi også har systemer for i hundelivet. Og det er enda mindre greit for den det gjelder i arbeidslivet. Her er det i tillegg en inntektssvikt som truer. Men den menneskelige side, tap av aktelse og anseelse, kan være like stor enten det er arbeidslivet eller i fritidssysler. Kanskje enda mer i sporten vår, fordi det å være anerkjent i miljøet gir en helt spesiell status i den del av livet som kjennes ekstra viktig. I arbeidslivet stiller arbeidsmiljøloven krav til oppsigelsesprosessen. Det skal være samtaler i forkant med sikte på å løse saken. Før oppsigelse skal det være drøftinger så langt praktisk mulig, og etter oppsigelse er gitt, kan arbeidstaker kreve forhandlinger. Jeg mener ikke at dette bør innføres hos oss i hundesporten. Men, gjennom den dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som da finner sted i arbeidslivet, vil det ofte resultere i at den arbeidstaker som skjønner at slaget er tapt, gis anledning til å trekke seg. Gi folk en mulighet til å trekke seg med æren i behold. Denne muligheten savner jeg i hunde-Norge. Det bør tilrettelegges for en løsning hvor den det gjelder, i en dialog med NKK, gis en mulighet for å trekke seg før endelig vedtak om inndragning av autorisasjon fattes. Da kan man i fellesskap bli enige om en grunn. Når man er oppe i årene, er det ofte lettere å si til omgivelsene: «Jeg velger å slutte å dømme fordi jeg synes det er for konsentrasjonskrevende, eller at helsa begynner å skrante, vil være mer sammen med egne hunder eller barnebarn» osv. Som yngre, om f.eks fylla har skylda for at man ikke har utøvet sitt verv tilfredsstillende, kan man begrunne at man trekker seg ved å si at man har blitt syk, jobben krever mer, vil være mer sammen med barn og familie osv. Kinderegg På den måten, med mer dialog og prosess, vil man oppnå følgende: Vedkommende det gjelder, vil ikke lenger dømme. Da er det målet nådd. Den det gjelder, vil kunne opprettholde egen selvfølelse. Den det gjelder, slipper i samme grad å bruke deler av sin siste del av livet til bitterhet overfor den organisasjon og det hundelivet som man føler man har gitt sitt liv til. Saken blir ikke så lett «snakkis» i omgivelsene. Man slipper det voldsomme omdømmetapet som inndragning av autorisasjon innebærer. I stedet kan man i tillegg få en takk – på en eller annen måte - for den innsatsen man har utført i en menneskealder. Vi må ikke glemme at selv om det på tampen har funnet sted forhold som ikke kan aksepteres, har de det gjelder, normalt gjort en stor og helhjertet innsats i mange, mange år. Ikke minst: Særdeles enkelt å gjennomføre i praksis. Altså enkelt, rimelig og sannsynligvis lettere å takle for den det gjelder i etterkant. Og NKK som organisasjon viser at man bryr seg, og gjør et bidrag for at man skal kunne gå ut av dommerrollen med en viss verdighet. Med dette – et lite bidrag til frivillighetens år - stafettpinnen er avlevert – hvem tar den videre? Anne Cathrine Frøstrup er tidligere dommer i Norges domstoler og tidligere kartverkssjef. Nå er hun leder i NKKs lovkomité og har flere verv i fuglehund-miljøet. Hun er også utdannet instruktør fase I. For øvrig er hun fagdirektør i Domstoladministrasjonen.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy