De fleste statsallmenningene vil tilby rypejakt også i år, melder NJFF i en pressemelding. Det betyr at det blir rypejakt mange steder i Norge.
Varierende, er stikkordet for årets tellinger på ryper. (Foto: Stian Stende/NJFF)
Hvordan blir rypehøsten? Mange lurer på dette. I dag sendte NJFF ut en pressemelding som gir noen svar. Den sier:
– De fleste vil kunne tilby rypejakt, selv om det ser ut til å være store variasjoner mellom nærliggende områder, sier Truls Vesterås, fjelloppsyn i Torpa Fjellstyre.
– Enkelte fjellstyrer vil nok også se seg nødt til å innføre fredningsbestemmelser, legger han til.
Frivillige og hunder har taksert ryper på mangfoldige mil i fjellet. Dette er med på å sikre at rypejakten kan skje innenfor bærekraftige rammer.
– Dette vil glede mange rypejegere, sier Line Lillebø Osfoss, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
– I Norge er alt vilt fredet, og så åpnes det for jakt når det er forsvarlig. Der det settes begrensninger forholder jegerne seg fint til det. Det er avgjørende at det ikke tas ut for mye slik at jakta er bærekraftig, understreker Osfoss.
Det er fjellstyrene som forvalter all jakt og fiske på statsallmenningene. Fjellstyrene er samlet sett den største tilbyderen av jakt for allmennheten i Sør-Norge. Hvert enkelt fjellstyre vil nå vurdere estimatene etter taksering og fastsette eventuelle begrensninger gjennom blant annet kvoter og antall jaktkort. Løpende informasjon vil bli lagt ut på de respektive fjellstyrers hjemmesider, så jegere anbefales å følge med der for utfyllende informasjon.
– Vi er opptatt av at rypejakta kun foregår på et høstbart overskudd, presiserer Vesterås. – Det innebærer at mengden som kan tas ut gjennom jakt ikke minker den totale bestanden.
– Lengst nord i Gudbrandsdalen i Dovre, Lesja og Folldal statsallmenninger ser det ut til å være en god oppgang med flotte, store og fine kull, sier Vesterås.
I sørlige deler av Gudbrandsdalen ser tallene nokså like ut som for fjoråret; det er funnet omtrent samme antall fugl og omtrent samme kyllingproduksjon.
Store deler av Trøndelag har derimot hatt en krevende sommer med mye regn og lite stabilt sommervær.
– Været kan ha gjort det ekstra hardt å være rypekylling i disse områdene, sier Vesterås.
Her finner man også noen variasjoner og unntak, og da særlig mot kyststrøkene der takseringene ser noe bedre ut.
På Vestlandet viser de foreløpige estimatene en gledelig oppgang fra fjoråret.
Mange ferske jegere har sitt første møte med jakt gjennom rype- og skogsfugljakt. Dette er jaktformer med lange tradisjoner. Småviltjakta, deriblant rypejakt, starter 10. september.
– Rundt 180.000 nordmenn betaler jegeravgiften hvert år, og mer enn 70.000 av dem går på småviltjakt, sier Osfoss.
– Jakta gir frisk luft, mosjon, flotte naturopplevelser og hvis alt klaffer så får man med seg førsteklasses råvarer hjem til bordet.
Det er store fjellområder som takseres av frivillige og deres hunder.
– Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre dette uten hjelp av innsatsvillig dugnadsmannskap og samarbeid med jeger- og fiskerforeninger, hundeklubber og andre frivillige. Det rettes derfor en stor takk til disse, sier Vesterås.
Også forskningsmiljøene ved Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Innlandet gir via Hønsefuglportalen gode estimater som sikrer at fjellstyrene kan utøve en bærekraftig forvaltning.
I august hvert år takseres det ved hjelp av stående fuglehunder på ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. Dette foregår via en statistisk avstandsmetode såkalt «distance sampling» og er med på å sikre at rypejakten kan skje innenfor bærekraftige rammer.
NJFF viser til mer informasjon på RypeRapporten 2026
