Jonas Thoresen (40) i Tromsø var en festløve som ikke kunne se for seg å ha ansvaret for en hund. Men det var før gordon setteren Storm kom inn i livet hans.

Selfie: Ingvild, Jonas og Storm. Foto: Privat

Ung mann med terrengsykling, snowboard og festing som hobby. Ingen barn. Flytter sammen med kjæreste som ikke har erfaring fra hundehold, men som etter hvert begynner å se for seg en pelsdott i nyervervet, felles, nesten støvfritt hjem.

  • Først sa jeg blankt nei! Sier Jonas og ler. Selv om han vokste opp med en far som hadde vorstehhunder og en stefar som drev med redningshunder, bar han ikke på noe ønske om å få et firbent familiemedlem.

Så hva skjedde?

På gulvet foran ham nå, ligger Stegghågens Storm, gordon setter på 15 måneder, en hund med veldig stor jagelyst og sterke instinkter.  Så sterke at de ikke per nå er i nærheten av å klare å stoppe ham når fugl letter. Ikke ennå, men snart? Med humor sier han at bikkja iblant er så mye til besvær at matfar og han må stikke til fjells og ligge i telt for at matmor skal få litt fri til å hente seg inn igjen og få gjenopprettet heimen. Det er jo spor etter skitne labber og hundehår overalt.

Jonas er første gangs fuglehundeier og historien om han og Storm er dratt litt langt for moro skyld. Mange vil kunne kjenne seg igjen i hans historie. Den handler om å gå løs på et prosjekt man vet veldig lite om. Prosjektet kan oppsummeres veldig kort: Dressur av en ivrig fuglehund.

  • Jeg hadde støkkjaktet rype i noen år og alt pratet om å få hund, gjorde at jeg begynte å se på jakthunder. Ingvild, samboeren min, var opptatt av estetikk mens jeg tenkte mest på robusthet. Derfor landet vi på gordon setter. Han var et nydelig, lite nurk da vi hentet ham. Gordon setterne er jo supervakre!

Målet i utgangspunktet var å ta med Storm på snowboard- og terrengsykkel-turer. Men et annet mål ble brått mye viktigere.

  • Jeg sa til meg selv: Om ett år skal jeg ha en ferdig dressert fuglehund. Der tok jeg feil, for så lett er det ikke. Oj, oj, oj, sier Jonas.

De har deltatt på mange kurs i regi av fuglehundgruppa i Tromsø og skryter av mandagstreningene og treningene i terreng. Topp oppfølging!

  • Det største problemet her i nord rår vi ikke over. Det er alt for mye fugl. En jagelysten Storm har premiert seg selv med å gå hemningsløst etter, gang etter gang. Vi har blitt sendt hjem fra jaktprøve på grunn av det, men vet du, vi kunne ha fått en premie den ene gangen, om det ikke var for at jeg så lenge sto og lurte på om det var en stand jeg så. Da dommeren sa at jeg måtte gå opp til ham fordi han sto, hadde jeg brukt så lang tid at han sprakk da jeg var på vei opp. Heldigvis er han ennå ung.

Kunne ha blitt premie. Hvor mange av oss har vel ikke tenkt det? Fuglehundens redaktør sier ingen ting om at han kanskje ville ha jaget uansett, vil ikke ødelegge det gode i minnet og trua på at det kanskje ville ha gått tipp topp om det ikke var for…………… Vi vet jo hva håpet betyr – og troen. Og han har rett, Storm er ung. Plutselig forstår han hva matfar ønsker.

Storm i stram stand. Han har gitt matfar flotte jaktopplevelser, selv om han ennå er veldig rampete når fuglen letter. (Foto: Privat)

Å gå til anskaffelse av en fuglehund har vært et sjokk for mange. Energiklumpen Storm har snudd opp ned på livene til Jonas og Ingvild. De hadde opparbeidet en fin hage før han kom. Den er ikke så fin lenger.

  • Han begynte raskt med å undersøke hva som gjemte seg under plenen og plantene, ler matfar. Han innrømmer at han har øyeblikk da han ikke er så sikker på hvor høyt det firbente familiemedlemmet er elsket, men da må han tenke på jaktene de har hatt sammen. Da tilgis alt. Han er jo også en kjempehund.

Storm ble nemlig felt fugl for den første høsten han levde, som ni måneder gammel unghund.

  • Jeg tok ham med i bånd for at han skulle få oppleve jakten uten å bli jaktet for. Den ene av de jeg jakter med skulle ta bikkja for at jeg skulle få skutt også, og jeg kavet rundt i en li da jeg hørte at det smalt – pang, pang. Jeg sprang opp og fikk se at det var felt for hunden min. Egentlig var jeg både glad og lei meg. Lei meg fordi jeg ville være den som felte hans første fugl.

Jonas ler mye i vår samtale. Siden den gangen har det blitt mange situasjoner og han har selv skutt fugl for den jaktgale hunden.

  • Vi jobber ennå for å få ham rolig i oppflukt. Jeg er bestemt på å få det til, sier han.
  • Lengter du tilbake til livet uten hund?
  • Det blir lenge til vi får en valp nummer to, men vi gir aldri opp Storm, samme hva, sier den dedikerte fuglehundeieren. Han bekrefter at noe voldsomt skjedde da de fikk krapylet i hus. Han er blitt hektet på livet med fuglehund.

Noen ganger må hund og matfar la matmor få fri. Da drar de på telettur. (Foto: Privat)

På jakt: De krones rett som det er med hell i jakten de gjør sammen. Matfar Jonas og Storm. (Foto: Privat)

Vet du om en fin fuglehund-historie? Tips oss! E-post: hsbutikk@online.no