Har du merket at hunden din er interessert i beitedyr, eller er redd for at den skal jage sau? Fremover foregår det aversjonsdressur i regi av NJFF-utdannede aversjonsdressører. 

 

Fuglehunder er ofte nysgjerrige på sau. Det kan fortsette med jaging om de får muligheten. (Foto: Siri Walen Simensen)

Har hunden vært gjennom aversjonsdressur, er det noen steder muligheter for å jakte med hund før husdyr er tatt inn fra beite. Men uavhengig av det, kan det være mer enn greit å være sikker på at hunden din ikke jager sau eller rein. Om den ulykkeligvis skulle stikke av, vil du garantert føle deg litt mer avslappet om du vet at den mest sannsynlig ikke jager eller angriper bufe. Helt sikker kan du aldri være, men da har du gjort det du kan for å unngå det.

Når du til høsten drar ut på jakt, er det ditt ansvar å forsikre deg om at hunden ikke jager beitedyr. Hvert år skjer det at hunder sprenger, skader eller dreper sau, så tro ikke at din hund «er så snill at den ikke gjør det». Fuglehunder har sterke jaktinstinkter og mange av dem vil bli fristet til å løpe etter et dyr, som flykter fra dem.

Hva vi også skal huske på: Når andre dyr jages eller skades, bidrar det til negative holdninger og konsekvenser for hundehold generelt. Og spesielt jakthunder.​

NJFF har en stor artikkel på sin hjemmeside om aversjonsdressur, der det brukes strøm for å få hunden til å frykte sau, eventuelt reinsdyr. Sistnevnte aversjonsdressur foregår lenger nord i landet.

Det er lokalforeningene i NJFF, som tilbyr aversjonsdressuren. Se NJFFs aktivitetskalender for å se om et lokallag i ditt nærområde tilbyr dette.

Nytt i år, er den nye tjenesten aversjonsbevis.no. Her kan du som hundeeier enkelt registrere deg selv og hunden før oppmøte til aversjonsdressuren. Aversjonsbevis.no er en webbasert mobilløsning, som også kan brukes på PC eller nettbrett. Løsningen er klar til bruk, og forutsetter at både deltaker og instruktør har Vipps installert på telefonen. Du finner brukerveiledning her.

Det er også mulig å få digitalisert det gamle papirbeviset. Dette gjøres ved å sende bildet av beviset til aversjon@njff.no,

Bruk av elektriske halsbånd er omstridt, men i en informasjonstekst til hundeeiere om aversjonsdressur, skriver NJFF:

«Hva er lovlig? Med hjemmel i Lov om dyrevelferd er det utarbeidet en egen forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund (forskrift av 14.03.08). Forskriften setter et generelt forbud mot bruk av alt utstyr som kan utsette hund for å få strøm. Det er imidlertid gjort unntak for nødvendig aversjonsdressur mot å jage beitedyr, tamrein og kløvvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller gitte kompetansekrav som er definert i forskriften.

NJFF’s aversjonsinstruktører tilfredsstiller kravene.

Hvordan forberede hunden? En forutsetning for et best mulig resultat av aversjonsdressuren er at hunden ikke har erfaring med sau eller kløvvilt fra før. Hunder som har erfaring fra å jage før de blir aversjonsdressert, vil ha økt risiko for tilbakefall. Slike minner slettes ikke gjennom aversjonsdressur. I verste fall vil hunden aldri miste interessen for å jage eller angripe. Det er av den grunn viktig å sikre at hunden ikke får løpe løs i områder hvor den kan komme i kontakt med sau eller kløvvilt før den er ferdig aversjonsdressert og uten interesse for å jage sau eller kløvvilt. Før hunden kan gjennomføre aversjonsdressur, bør den gå med et tilvenningshalsbånd/dummy som likner på det elektriske halsbåndet i to uker. Dette kan være GPS bånd eller lignende. Hensikten er at hunden ikke skal reagere når den får på strømbåndet.

I tillegg bør den fortsette å gå med dummy ca. en uke etter at testen er gjennomført, for at hunden ikke skal assosiere eventuelle strømstøt med det nye og uvante halsbåndet. Det er viktig at dummyen strammes slik at den ligger tett inntil hundens hals. Årsaken er at et el- halsbånd festes slik for å sikre god kontakt mellom kontaktpunktene og hundens hals. Dummyen brukes aktivt ved at det festes på hunden hver gang den skal ut på tur eller ut for å luftes. Båndet tas av når hunden er inne. Hundens hals blir også vætet før testingen, så det er også greit at den er vant med å få helt vann på seg. Hva du skal ta med deg til testen:

  • Hundens registreringspapirer fra NKK (alternativt dokumentasjon på ID merking).
  • Dersom hunden tidligere har gjennomgått aversjonsdressur, skal skjema fra tidligere gjennomført test medbringes.
  • Ved fornyelse av bevis, skal utstedt bevis på bestått aversjonsdressur medbringes.

Hunden testes minst to ganger før den kan få aversjonsbevis. Det er ingen gyldighetstid for aversjonsbeviset. Det er du som hundeeier som har ansvar for hundens handlinger, og det er din vurdering av hundens atferd og risiko for tilbakefall som avgjør når hunden skal inn til ny vurdering. Det anbefales at unge hunder framvises for ny test etter ett år, fordi unge hunder fortsatt er under mental utvikling, og kan være vesentlig mer motivert for å jage etter at de har etablert sosial rang og utviklet jaktinstinktene. Seinere anbefales det at hundene framvises for ny test hvert annet år. Merk at grunneieren kan sette andre krav.

PS: Tar du to AA-batterier med gaffateip rundt og fester i et halsbånd, som ligger tett til halsen, fungerer dette også godt som dummy.

Vil du vite mer, gå inn på www.njff.no.