Da pointer Hoover på 2 1/2 år forsvant under jaktprøve på Lifjellet lørdag, var fortvilelsen til eier Roger Hermanstad stor. Nå er hunden hjemme og matfar er først og fremst lettet, men også veldig rørt over alle som deltok i letingen.

Screenshot

Hoover er hjemme igjen etter fire tøffe døgn alene i fjellet.  (Foto: Privat)

Vi er konkurrenter når vi konkurrerer, men står sammen hvis noen opplever noe vanskelig. Kort sagt handler denne artikkelen om dette. For da Hoover forsvant under et slipp i vinnerklassen og var sporløst borte, nærmest strømmet det til med henvendelser til Roger fra folk som ønsket å hjelpe til.

Det er på flere måter en forunderlig historie, for på samme dag som Hoover forsvant, forsvant den ene irsk setteren til en annen jaktprøvedeltaker, Frode Døsvik, som for øvrig vant vinnerklassen med cacit med IS Nikki. Da Roger var på vei ned til bilen, så han en enslig irsk setter, som kom labbende, og han forstod at den var Frodes og la den inn i bilen hans.

Etter det, handlet alt om å finne Hoover. For selv om Roger har fem hunder og har hatt utallige gjennom årene, er han som de fleste andre når en hund blir borte. Da fylles kroppen med uro og bekymring og han finner ikke ro før hunden er funnet.

Jeg blir «toillat» og måtte ut for å lete med lys og lykter, beskriver han.

Screenshot

Roger og Hoover.

Og han var ikke alene. Underveis i letingen, ble han minnet over hvor fine folk er. Terje Bjugan, som har hytte i samme område som Hoover forsvant, koblet inn sine kontakter og organiserte blant annet leting med scooter. Han ble et samlingspunkt for alle de, som meldte seg til å lete fysisk i fjellet.

Jeg blir veldig rørt når jeg tenker på mennesker som Terje, som bryr seg og stiller opp. Ikke minst tenker jeg på Frode Døsvik, som klokken seks om morgenen i går ringte til meg og sa: «Jeg er på vei opp for å finne hunden din». «Du er hjertelig velkommen», svarte jeg. Han sa at han hadde tenkt mye og ville gå en spesiell rute.

Roger startet før Frode ut i terrenget og gikk en langtur for å få med seg et større område. Innerst i terrenget møtte han Frode og de snakket kort sammen. Han hadde med seg tre hunder og sa at han ville fortsette å lete lenger til høyre i det som fremstod som mer ufremkommelig biotop.

Hva som skjedde i det vanskelige terrenget: Midt i fjellsiden tok Nikki (vinneren av VK sist søndag) stand, men hun var usikker og hadde logrende hale. Da Frode kom opp til henne, kom det en pointer ut av vierkrattet. Hoover!

Roger hadde gitt opp søket for dagen og hadde utslitt gått for å få i seg litt mat. Da ringte telefonen: «Nå kan du bare komme og hente Hoover», sa Frode. «Helt ærlig, jeg er ikke i humør til spøk», sa Roger. For så å ta innover seg at rømlingen endelig var kommet til rette etter fire døgn i dårlig vær og to-tre minusgrader.

Hoover er en ydmyk, liten hannhund med stor fart og jaktlyst. Han har flere 1. premier i unghundklassen og matfar har troen på at han blir en særdeles god jakthund. Forsvinningsdagen hadde han sin andre start i vinnerklassen. Da han ble funnet, hadde han gått ned i vekt og var tynn og sliten, men allerede et døgn senere, etter mange små måltider, har han kviknet til.

  • Jeg vil takke alle som bidro i letingen. Uten dem ville det ikke ha gått bra, sier Roger. Han innrømmer at det kom noen tårer da det gikk opp for han at godgutten var funnet.

For ja, vi står sammen.

Screenshot

Innlegget Roger skrev etter at Hoover var kommet til rette. 

NB! En gordon setter ble også borte på Lifjellet i helgen som var, på fredag, og den er ennå ikke funnet. Det pågår intens leting også etter den. Vi krysser fingrene for at den også blir funnet i god behold.