Fakta om fasaner i Norge

Sannsynligheten for at fasanen dør ut i Norge som viltlevende i løpet av de neste 50 årene, er på under fem prosent, ifølge Artsdatabankens oppsummering og konklusjoner i 2023.

Artsdatabankens oversikt over dagens kjente utbredelse av fasan i Norge. (2023)

Det er ikke lenger lovlig å sette fasaner ut i norsk natur. Selv om de medfører lav risiko for naturen, blir det sett på som miljøkriminalitet å sette arten ut, i tillegg til å være brudd på god dyrevelferd for fasanens egen del, fordi den må tillære seg livet i naturen og i den prosessen kan utsettes for lidelser (VKM-rapporten). Så langt, er det ingen signaler om at utsettinger igjen vil bli lovlig i nær fremtid og årsaken er dyrevelferdshensyn, først og fremst, ifølge VKM (Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø). Dette ble spesifisert i Sivilombudsmannens behandling av «Tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns for hundetrening» 12.11.2020. Miljødepartementet har sagt at de kan vurdere saken på nytt dersom det kommer ny kunnskap om hvordan utsettinger påvirker fuglene og naturen.

Sivilombudsmannens konklusjon . Dyrevelferdshensyn var hovedårsaken for forbudet mot utsettinger. 

Uavhengig av dette, har vi sett på hva et ekspertpanel for fugler skriver om artens utbredelse i norsk natur, og påvirkningen den har på naturmangfoldet. Dette kan du selv lese deg opp på i detalj om du setter av litt tid og følger vår «oppskrift». For: Det lever ville fasaner i Norge. Riktignok etterkommere av en gang utsatt fugl, men likevel viltlevende, også ut fra Sivilombudsmannen tolkning av «viltlevende»: «Ombudsmannen finner etter dette at fasan og rapphøns som settes ut, er å anse som viltlevende i naturmangfoldlovens forstand. Ved at utsatte fasan og rapphøns anses som «viltlevende», inngår de i den «norske naturen» som etter naturmangfoldlovens forstand skal tas vare på».

Screenshot

Sivilombudsmannen ser på fasanen som viltlevende. De skal tas vare på.

I gitte områder reproduserer fasanene seg fordi de trives der, kommer frem i rapporter i Artsdatabanken. Er det sant? På grunn av ulovligheter og avslåtte søknader, føler mange seg usikre. Av den grunn har vi denne artikkelen. Vi mennesker leser ting forskjellig. Hva du kan gjøre nå hvis du er usikker, er å lete opp kunnskapen og selv finne svarene.

Vil du vite «alt» om situasjonen rundt fasanene i Norge, går du inn på miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fremmede-arter/, litt ned på siden finner du «fremmede arter», klikk deg derfra videre inn på Artsdatabankens fremmedartsliste, sist oppdatert 2023, der du kan søke opp fasan.

Blant annet vil du kunne lese dette når du har hentet opp info om fasan:

«Kjent utbredelse:
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Antatt utbredelse: Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene.

Antatt utbredelse om 50 år (Artsdatabanken 2023):

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Note: På grunn av dyrevelferd-hensyn er det antatt at det vil bli mindre utsettinger av fasan i Norge de neste 50 år. På grunn av klimaendringer kan man ikke utelukke at arten vil etablere seg i Nordland og Troms, men dette er avhengig av utsetting av fugler.»

Videre kan du lese: «Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning. Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.»

Fremmede arter

Fasanen er en av mange fremmede arter, som har etablert seg i Norge på grunn av utsetting. På miljodirektoratet.no står det blant annet:

«Dyr, planter og andre organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke hører hjemme, kaller vi fremmede arter. Noen av disse kan skade naturen.»

Hva som kommer frem: Fasanen er en fremmed art, men utgjør en lav risiko.

Hvor stor risiko en fremmed art utgjør kommer an på hvor raskt den sprer seg til nye områder, og hvor stor negativ påvirkning den har på andre arter og naturtyper.

Artsdatabanken har vurdert risikoen til 2 342 fremmede arter, og av dem utgjør 441 en høy eller svært høy risiko. På fremmedartslisten siden kan du søke deg frem til, og lese mer om hvor stor risiko en bestemt fremmed art har på norsk natur. På generell basis står det blant annet:

«Klimaendringene, med høyere temperatur, lengre vekstsesong, kortere og mildere vintre, gjør det også lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge.»

Strengt lovverk

For å unngå at uønskede fremmede arter ender opp i norsk natur, har myndighetene fått på plass et strengt system, som må etterfølges.

1. Du må søke tillatelse for import og utsettelse av fremmede organismer.
2. Viktig: Meld fra om ulovlig import og salg dersom du vet at det skjer.
3. Tips til de som jobber for å unngå at norsk natur blir lidende: Du kan søke tilskudd for bekjempelse av fremmede arter. Er arten en trussel for norsk natur, kan du få støtte.

Vi oppfordres til å melde fra hvis vi oppdager ulovligheter.

«For å lykkes i kampen mot fremmede arter, er det for det første avgjørende med grundig miljøovervåking og tips fra publikum. For det andre, når vi oppdager en ny fremmed art som kan gjøre skade på norsk natur, må vi sette inn målrettet innsats så tidlig som mulig», står det.

Bekjempes ikke

Et viktig spørsmål uansett fremmed art, er om den ønskes bekjempet. For fasanenes del er svaret nei fordi den er klassifisert som «lav risiko». Dette kan du lese om både på miljødirektoratets sider og i Artsdatabanken.

I den nasjonale tiltaksplanen mot fremmede organismer er det bare snakk om å bekjempe de fremmede artene som er skadelige for norsk natur. For eksempel har kanadagåsen, som ble innført for jaktformål og har et stort invasjonspotensial, vært svartelistet og er ønsket bekjempet.

Det er Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som jobber med risikovurderinger av fremmede arter.  Leser du om Fremmedartslista, viser den hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Den er utarbeidet av Artsdatabanken og når det gjelder fugler, har det vært i samarbeid med fageksperter, kalt «Ekspertkomité for Fugler».

Som sagt, utsetting er ikke lenger lovlig. Vi tar utgangspunkt i at ingen gjør skam på både miljøet og omdømmet med å utføre miljøkriminalitet gjennom utsetting.

Ut fra hva eksperter sier, vil det fortsatt være fasaner i de områdene der den trives.

Utdrag fra fremmedartslistens informasjon om fasan:

«Median levetid: Minimum 650 år. Tilsvarer skår 4.

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 600 km²) og om 50 år (2 800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

Ekspansjonshastighet: Mindre enn 50 m/år, tilsvarer skår 1.

Effekten på truede arter eller nøkkelarter. Svak styrke og begrenset omfang, tilsvarer grad 2.

Arten har lav risiko, LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).»

Generelt om arten

VKMs rapport er brukt i deler av den generelle teksten om fasan. (Teksten finnes også i sin helhet på engelsk, der vurderes risoko for naturmangfoldet som «veldig lav». Vil du se den, gå inn på vkm.no, søkt «fasan») I utdraget på Artsdatabnkens sider kommer de inn på negative effekter av utsetting, men det konkluderes likevel med at arten utgjør en lav risiko fordi den økologiske effekten er liten. Det står:

«Fasanen Phasianus colchius hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Arten hekker altså naturlig i Europa i Kaukasus (Georgia, Armenia og Aserbajdsjan). Den er innført til store deler av Europa. Arten er knyttet til lavereliggende områder i jordbruks – og kystlandskapet, og er fraværende i fjell – og skoglandskapet i Europa. Fasanen er svært tallrik i mange land. Den største bestanden er i Storbritannia, med ca. 2 300 000 par (Holling 2017). Over 40 millioner fasaner settes ut i Storbritannia hvert år (Keller m. fl. 2020). Hekkebestanden i Sverige er anslått til 47 000 par (Ottoson m. fl. 2012). Bestanden i Danmark var vurdert til 280 000 par midt på 1980-tallet (Vikstrøm & Moshøj 2020). Over 100 000 individer ble årlig satt ut i Sverige (Ottoson m. fl. 2012). I Danmark settes det ut omkring en million fugler til jaktformål (Vikstrøm & Moshøj 2020).

Utbredelse i Norge

I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag (Bevanger 2005). Fasan hekker i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Nord-Jæren og rundt Mjøsa. Den observeres dessuten jevnlig i Trøndelag, men antall observasjoner er avtagende siden fugler i mindre grad settes ut (Andreas Winnem i e-post). Arten hekket tidligere i Oppland, men er ikke lenger vurdert som hekkefugl der (Bjørn Harald Larsen LRSK Oppland i e-post). Den norske hekkebestanden ble anslått til 500-1000 par i 1994 (Gjershaug m.fl. 1994; Pedersen 1994). Fasan ble ikke vurdert av Shimmings m. fl. (2015) da rapporten ikke omhandlet arter som ble antatt å ikke opprettholde bestander uten støtteutsettinger. Utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og den klarer seg best i kystnære, snøfattige områder.

Spredningsmåter

Arten er populær innen fugleoppdrett til ulike formål spesielt jakt.

Fasan blir utsatt til jaktformål. Fasan (og rapphøne) har blitt satt ut til jaktformål i Norge siden 1875. Et ukjent antall fugler er satt ut. Arten blir også innført av privatpersoner til private samlinger. Noen individer rømmer trolig fra slike private samlinger.  I 2022 er det av Klima – og miljødepartementet gitt tillatelse til å sette ut 7500 fasaner og rapphøner i Norge. I 2022 har Miljødirektoratet besluttet at det er forbudt å sette ut fasan (og rapphøne) for jakttrening.

I områder med mildt vinterklima vil utsatte fugler overleve vinteren, og opprettholde og/eller øke bestanden. I kalde vintre vil bestanden bli redusert, og trolig vil opprettholdelse være avhengig av støtteutsettinger og støtteforinger. Enkelte steder blir arten støtteforet på vinteren og det blir holdt kontroll på predatorer (spesielt rødrev).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til begrenset invasjonspotensial. Utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og arten klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestanden ser ut til å ha gått tilbake i de senere år til tross for mange milde vintre. Bestanden i Norge er avhengig av nye utsettinger og støtteforinger. Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge (Huntley et al. 2007), selv om utsettingsforsøk har hatt vekslende suksess (Tømmerås 1994).

Økologisk effekt

Utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd (Vitenskapskomiteen for mat om miljø 2022). Fasan påvirker naturlig tilhørende fuglearter, invertebrater og flora. Vitenskapskomiteen for mat om miljø (VKM) nevner konkurranse om vinterføde med arter som har lignende økologisk nisje som fasan, blant annet med gulspurv (som er rødlistet som VU) (Stokke m. fl. 2021). Det kan også være negative interaksjoner med andre truede fuglearter i kulturlandskapet. I områder med store fasanbestander spekuleres det i om forvaltning av arten som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og av den grunn medføre negative effekter på annet naturmangfold (Miljøstyrelsen 2017). Rapporten fra VKM fremhever også at utsetting av fasaner fra oppdrett kan gi høy risiko for overføring av sykdom til ville fuglebestander, blant annet fugleinfluensa og Newcastle disease. Undersøkelser i Belgia viser at fasan har en betydelig effekt på krypdyr, som også er viktige byttedyr for stedegne fuglearter (Graitson & Taymans 2022). Områder uten fasaner og områder med fasaner visste signifikante forskjeller i antall og artsutvalg av krypdyr. Stålorm synes å være spesielt utsatt, noe som kan henge sammen med at de beveger seg langsomt og er lette byttedyr.

Konklusjon

Fasanen Phasianus colchius er vurdert til lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset, og økologisk effekt er vurdert som liten.»

I Fuglehunden nr.2 vil det være et intervju med en zoolog om fasanens utbredelse og overlevelse i norsk natur.