Rypejakten skal være bærekraftig, og det er årsaken til alle tellingene, som foregår i august. Statskog forteller hvorfor de har takseringer med fuglehunder. Er det dårlig reproduksjon, kan de stenge områder for jakt.
Hvor lurt er det å taksere i båndtvangstiden, spør noen. Statskog sier det er bærekraftig å telle bestandene. (Bildet er tatt i forbindelse med forskning på rype.)
«Før hver jaktsesong analyserer vi utviklingen i rypefangst og rypebestand. En vurdering av hvert enkelt jaktområde avgjør hvor mye det kan jaktes der innenfor rammen av bærekraftig forvaltning», skriver Statskog på sine hjemmesider. Fordi Fuglehunden har fått spørsmål om det er forsvarlig med tellinger mens det fortsatt er båndtvang og kan være såkalte pipekyllinger i terrengene og kull kan bli «sprengt», deler vi informasjonen her.
Statskog innhenter rypetellinger på om lag 3 200 kilometer takseringslinjer. Dette skjer ved at en hund og hundefører søker langs en fastsatt linje i terrenget. Taksørene markerer hvor mange fugler som flyr opp langs linjen og hvor dette skjer. Tallene rapporteres så inn i den nasjonale Hønsefuglportalen. Taksørene registrerer også observasjon av mus og lemen, som over tid kan gi større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorpress og utvikling av rypebestanden.
Statskog forklarer godt bakgrunnen for takseringene. De skriver: «Det viktigste tallet for bærekraftanalysen er om rypeparene får så mange kyllinger at det kan defineres som et høstbart overskudd. Lav kyllingproduksjon gir høyere risiko for at jakt vil redusere stamfugl. Høy kyllingproduksjon indikerer at det er et høstbart overskudd hvor jakt ikke rammer bestanden. Kyllingproduksjonen er altså en viktig indikator for om områder blir definert som røde (stengt), gule (regulert) eller grønne (åpne). Er produksjonen under 2,5 kyllinger per par, defineres det til ikke å være et høstbart overskudd som tillater jakt. Rypetellingene er også avgjørende for å vite hvor stor andel av bestanden som tas ut i løpet av jakta.»
Og det minnes om at rypa har langt flere «fiender» enn jegerne. Hver dag utsettes rypene for farer gjennom predatorer. De måå også flytte på seg pga klovdyr eller beitedyr, som tråkker opp kullene. Noen steder tråkker turgåere opp kull og kyllingene spres av den grunn. Takseringene med hund gir en oppflukt ekstra. Ingen terreng takseres mer enn en gang.
«Bestandsutvikling er svært sammensatt. Klimaendringer og tap av leveområder bidrar til å sette bestanden under press. Andre viktige forhold varierer fra år til år, slik som værmessige forhold, utvikling i bestand av predatorer og sykluser for alternative byttedyr som mus og lemen. Jakt har isolert sett langt mindre betydning enn faktorene som er nevnt over. Likevel kan den påvirke bestanden negativt om uttaket blir for stort, og når andre naturlige faktorer har svekket produksjon og overlevelse av rypekyllinger. «, skriver Statskog. Med andre ord er taksering et tiltak for å bevare rypebestanden.
Er du interessert i å vite mer om hvordan rettighetshaverne til jaktområder tenker, så gå inn på statskog.no. De har flere artikler om bærekraftig forvaltning.