En ung jeger har tatt en Master i jegeres livskvalitet. To av konklusjonene hennes, er at jakt generelt gir god livskvalitet og at hønsefuglejegere er den gruppen som opplever høyest grad av livskvalitet.
Det er klikk.no, som på sine friluftssider har et intervju med Catharina Pedersen. Der står det at hun ble overrasket i sitt arbeid, og mest over hvor mye det innvirket på den selvopplevde livskvaliteten hvis en jeger mistet jakten et år.
- På en score fra en til ti, hvor ti er en høy grad av selvopplevd, god livskvalitet, plasserte jegere seg selv på 7,5 når de jaktet, og tre hvis de mistet jakta. Det forteller hvor mye jakta betyr, sier Catharina Pedersen til klikk.no.
Hennes masteroppgave «Livskvalitet hos jegere i Norge – en tverrsnittsstudie» er bygget på svarene fra de 1159 aktive jegerne som responderte på spørreskjemaet Catharina sendte ut.
Pedersen er selv jeger og hadde rundt 30 jaktdager sist høst. Hun kjenner seg igjen i svarene.
– Jakta og alt rundt betyr mye for meg. Jeg blir glad når jeg får gå i skogen med bikkjene og oppleve hvordan de agerer, følge naturen på nært hold og komme meg vekk fra folk og stier. Hvis noen hadde tatt fra meg jakta hadde jeg blitt mannevond og irritabel, er hennes utsagn.
Noe av det Pedersen trekker frem, er gleden over å forberede seg til jakt. I dette inngår hele prosessen, ikke minst hva du gjør for å skolere og trene hunden mot jakten. Selve prosessen gir masse glede.
Fuglehunden vil forsøke å ha en større artikkel om temaet i magasinet/bladet. Enn så lenge kan vi konstatere nok en gang; livet med fuglehund gir oss et bedre liv. Masteroppgaven til Catharina ligger i sin helhet på nmbu.brage.unit.no.
