Etter mer enn fire døgn på rømmen, er engelsk setter tispen Chiru nå trygt hjemme hos matfar Nicholas Korsgård i Nordland, to døgn etter at «stikk-av-kompisen» og gordon setteren Heiko kom til rette.
Lykke: Aldri mer peilere, som bare virker der det er telefondekning, sier matfar Nicholas, som har Chiru på fanget. (Foto: Privat)
Alle som har hatt en hund på rømmen vet hvor emosjonelt tøft det. Fantasien, som løper løpsk rundt bratt fjellskrenter, tynn is på store vann, store rovdyr og så videre og så videre. Når natten kommer etter en lang dag med leting, er det som regel helt umulig å finne ro. De er jo bestevennene våre, familiemedlemmer, jaktkompiser, turvenner.
Det var lørdag morgen klokken syv at det som bare skulle være en kort morgenlufting med litt tissing utenfor hyttedøra ble til noe som føltes som et mareritt. De to unge hundene Heiko og Chiru gjorde det unge fuglehunder lett kan finne på å gjøre; de så hverandre i hvitøyet og inviterte til et aldri så lite felles jakteventyr. Vipps, så var de borte, og roping og leting ga ingen resultater.
På sosiale medier etterlyste familien begge hundene, også gjennom Rømlingen, og mange frivillig kom og deltok i letingen, også folk fra Røde Kors. Termisk kikkert ble også brukt i letingen.
Etter to døgn kom Heiko til rette ved Beiarfjellet i Sørdalen, men ingen Chiru var å se noe sted. Søket fortsatte for fullt og eier Nicholas ga ikke opp. Han visste at lille Chiru er sterk , sprek og smart og hadde tro på at hun ville klare det.
Og stormen raste mens hun var på rømmen.
98 timer etter at hun ble borte, ble hun sett og hentet inn av en, som hadde vært med og lett som frivillig i Røde Kors. Da var hun mer enn 21 km i luftlinje fra hytta hun forsvant fra, nærmere bestemt på veien i Oldereid i Misvær.
Jeg er bare veldig, veldig glad og må rette en takk til alle som bidro med å lete og spred budskapet. Hva vi har lært, er at unge hunder ikke skal luftes løse sammen, selv om du tror du har kontroll, og heretter skal vi bare ha GPS, som virker uansett telefondekning eller ikke. Heiko hadde på seg GPS, men den virker bare der det er telefondekning, forteller Nicholas.
Hva han gjorde, var å dra rett til veterinær for å få i Chiru intravenøs næring. Hun hadde mistet 20-30 prosent av kroppsvekten, men var ellers i oppsiktsvekkende god form. Nå får hun spesialfor, som fordøyes og tas opp lett og får spesialforpleining i heimen.
Begge hundene ble etterlyst og slik så innlegget ut.
Kart over området, viser hvor hundene forsvant og ble funnet.
Chiru, endelig på vei hjem. Foto: Privat
