Fuglehundeiere og andre rypejegere har valfartet til Finnmark den siste uken. Årsaken er høy tetthet av rype. Men hvorfor er det bra der og elendig de fleste steder sørpå?

Hvorfor er noen rypeår gode og andre ikke?  Professor Rolf Ims ved UiT Norges arktiske universitet forklarer det i en artikkel på forskning.no. (Illustrasjonsbilde: Christina Brusletto)

Fuglehundeiere og rypejegere fra hele landet er i disse dager ute i fjellet for å se etter rype, og sør for Nordland er det en spesiell situasjon. Noen steder har folk sett mer rype enn under tellingene, mens det andre steder ser veldig dårlig ut. Ut fra hva Fuglehunden har fått meldinger om, har de fleste stoppet aller minimalisert jakten for å ta vare på de rypene som finnes.

Lengst nord er situasjonen en helt annen. Hvorfor svinger det slik?

For få år siden var rypa rødlistet og bestanden ble regnet som truet. Hva er årsaken til at tallet på ryper varierer så voldsomt fra høst til høst? Professor Rolf Ims forteller på forskning.no hva som skal til for at rypa har det bra. At den har det bra, er en forutsetning.

Rypa lever av vegetasjon og er avhengig av at det er vegetasjon til stede som den kan spise.

– En rekke rovdyr spiser både rypeegg, rypekyllinger og voksne ryper. Et helt rovdyrsamfunn fra små røyskatt til store kongeørn tar ryper i ulike livsstadier, sier Ims. Kråker, ravner og røyskatt røver reir. Rypekyllinger er god mat for alle som spiser kjøtt, mens jaktfalken er spesialist på voksne ryper og avhengig av rype for å overleve. Kongeørn er også veldig glad i rype. Med andre ord er rype et ettertraktet vilt for veldig mange, inkludert menneskene.

Sammenhengen mellom gode smågnagerår og gode rypeår er kjent for mange. Og Ims konstaterer at dette er virkeligheten: Alle rovdyr spiser også lemen. Lemen er lett å fange. Og når det bugner med smågnagere som lemen, får rypa et friår fra rovdyrene. Fordi det er lettere for en røyskatt å fange et lemen. Da blir det god produksjon av egg og stor overlevelse. Lemenår er med andre ord positivt for alle, som ønsker at det skal være et godt rypeår.

På forskning.no sier også Ims at andre ting påvirker rypene. Både vær og klima spiller inn. Når kyllingene klekker, er de sårbare for kaldt og vått vær. Da må de varmes av mor, men må ut og spise i lyngen. Kyllingene spiser insekter den første uka, men så går de over til plantekost. Derfor er det helt avgjørende når tid eggene klekker og hvordan været er da. I vår var det mye smågnagere i Finnmark, og det var bra vær når kyllingene klekket. Dette mener Ims er årsaken til det gode året der nord.

Når det gjelder fremtiden, sier Ims at klimaendringene påvirker rypas overlevelse. Rype er en arktisk fugl og er godt tilpasset vintre, og vi kan få kortere vintre. Når rypa blir hvit om høsten, som en kamuflasje for å ikke bli sett av rovdyr, og det ikke er kommet snø, blir de synlige for predatorer, og for jegere. Fargeskiftet til rypa styres av lyset og ikke av været. Så rypa skifter farge uansett om snøen kommer eller ikke.

Når vinteren kommer sent, fører det til at det blir dårlig med ryper våren etter, fordi flere blir spist. Også dette kan forklare Finnmarks gode år i år. Høsten 2022 kom snøen tidlig i Finnmark.

Ims sier i artikkelen at rypebestanden alltid har variert, men at rypebestandene er en skygge av det den var for 100 år siden.

– Finnmark i år er bedre enn på nesten 20 år, men historisk er det ikke noe å skryte av, sier han, og forklarer det med klimaendringene.

Du finner hele artikkelen på forksning.no.