Lite tilsier at det ikke er mulig å drive med forsvarlig oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøns i Norge. Dyrevelferden kan ivaretas gjennom ulike tiltak, sier førsteamanuensis Torfinn Jahren i anvendt økologi på Høgskolen Innlandet.

 

Forskere ved Høgskolen Innlandet mener at det er mulig å drive forsvarlig med oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøns. (Arkivbilde) 

Rett før jul i fjor kom den såkalte VKM-rapporten, der fagpersoner hadde sett på de negative konsekvensene av å sette ut fasan og rapphøns i norsk natur. Nå er en annen rapport kommet, laget på oppdrag fra FKF på Høgskolen Innlandet. «Vurdering av effekter på det biologiske mangfoldet, dyrevelferd og dyrehelse ved innførsel, oppdrett og utsetting av fasan og rapphøns i Norge», var oppdraget.

  • Mens VKM skulle fokusere på bakdelene og mulige negative konsekvenser, var vårt oppdrag mer nøytralt, sier Jahren til Fuglehunden. Han legger til: Å si noe om hvordan oppdrett og utsetting foregår i Norge er vanskelig fordi det ikke finnes informasjon. Av den grunn har vi sett på andre lands erfaringer og praksiser og har overført kunnskapen til Norge.

Jahren har spesialisert seg på hønsefugl og sier at parameterne for dyrevelferd må sees i lys av at det er mulig å avle frem sunne og friske individer, som har like god overlevelse som ville fugler. I Sveits har de jobbet med dette og lyktes godt.

  • Når det gjelder oppdrett har vi ikke kunnskap nok om hvilke krav som stilles til oppdrettsanlegg for fasan og rapphøns her i Norge, men vi mener at eventuell stressatferd som kan oppstå i oppdrett, kan reduseres ved å øke plassen til fuglene, sier han.

Når det gjelder spredning av sykdommer, som VKM hadde fokus på, sier han at det i Norge er snakk om totalt 5500 fugler hvert år siden 2013. Det er et lite antall og må tas med i evalueringen. I Storbritannia setter de til sammenlikning ut 47 millioner fasaner og omkring 10 millioner rødhøner.

Fuglehundklubbenes forbund sendte i dag ut en pressemelding, og den sier:

En ny rapport fra Høgskolen i Innlandet konkluderer med at utsetting av rapphøns og fasan for trening og jaktprøver med fuglehund ikke truer biomangfoldet eller økosystemene i Norge.

Det eneste tilfellet hvor forskningen tyder på negative effekter fra utsetting av fasan er i Storbritannia, hvor det settes ut fugl i et enormt omfang. Den høye tettheten av individer har ført til at de ødelegger den lokale floraen og de endrer næringsinnholdet i marka gjennom gjødsling.

Rapporten fra Høgskolen i Innlandet viser at det er fullt mulig å sette ut sunne fugler som ikke sprer sykdommer og sikrer god dyrevelferd, ved å tilpasse oppdretts- og utsettingsprogrammer som minimerer risikoen for spredning av patogener. Det er også mulig å redusere risikoen for spredning av sykdommer blant gjeninnførte fugler ved hjelp av god hygiene på oppdrettsanlegg, veterinærundersøkelser og sikre bur, skriver FKF.

Fuglehundeklubbenes Forbund understreker at utsetting av fugler må gjøres strengt, riktig og i kontrollerte former, gjerne gjennom en sertifiseringsordning, slik Norges Jeger- og Fiskeforening tar til orde for.

– Fuglene som settes ut må ha god helse, god fjørdrakt og bra kondisjon. Vi støtter alle tiltak som kan sikre at vi både ivaretar fuglenes helse og naturmangfold, sier leder Torstein Dehn i FKF. Han understreker at det er fremtidens lavland han snakker om.

Rapporten konkluderer at fugler, som har ikke-dødelige møter med for eksempel en hund, kan få forbedret evne til å overleve i naturen, da det bidrar til at fuglene lærer å passe seg for rovvilt, som for eksempel rev.

Rapphøns er en naturlig del av den norske faunaen, men har i mange år vært ansett som regionalt utdødd. Utsetting av rapphøns i norske landbruksområder kan derfor bidra til å at denne arten kan reetablere seg som en naturlig art i Norge. Rapporten fra Høgskolen i Innlandet peker på at utsetting av disse fuglene i landbruksområder i Norge er å anse som bevaringsarbeid, ifølge IUCN (International Union for Conservation of Nature).

– Myndighetene bør virkelig merke seg at IUCN, en av verdens ledende organisasjoner på bevaring av truede arter, peker på at utsetting av disse fuglene er bra for naturmangfoldet og den norske faunaen, sier Dehn.

Medforfatterne av rapporten er Marianne Lian (viltveterinær) og Tomas Willebrand (professor i anvendt økologi). Vil du lese hele rapporten? Her er lenken:

https://hdl.handle.net/11250/3056984