GPS – redder hunder i fjellet, og det minner herved Elin Vasbø om. Det kunne fort ha gått galt i helgen om det ikke var for at hun heldigvis hadde GPS-halsbåndet på en hund som var i søk.
Snøhullet engelsk setteren Luckas ramlet ned i. (Foto: Elin Vasbø)
Fuglehunden har bedt Elin om å fortelle om hendelsen. Hun sier:
Lørdag var jeg ute og trente mine to fuglehunder, begge hadde på GPS. Det var mye snø i fjellet, men lite frost i bakken med åpne områder og bekker. Vi hadde akkurat hatt et fuglearbeid ved et bekkedrag der hundene er godt kjent, og gikk videre fremover i terrenget – etter hvert pep det i GPSen – hunden hadde tatt stand 215 meter bakover i terrenget. Jeg tenkte at da sjekket han bare opp der vi hadde fugl sist og ble stående og vente en stund, men ingen bevegelse.
Til slutt bestemte jeg meg for å gå tilbake for å sjekke. Da jeg var 15 meter unna hunden, så jeg ingen hund – det var merkelig. Vår irske setter kom også inn i området, han sekunderer alltid, hvorfor gjorde han ikke det? Så hørte jeg bjeffing, men det hørtes ut som om det kom mye lenger bortefra. Jeg gled nærmere, og plutselig så jeg et hull og det kom bjeffing fra hullet. Nede i en bekk, under en snøbro som har kollapset, stod engelsk setter Luckas.
Jeg tenkte først at her må jeg selv være forsiktig, tok av meg skiene, sjekket litt med stavene, la meg langflat og strekte meg så langt jeg kunne ned i hullet og fikk tatt tak i båndet. Heldigvis er Luckas vant til at vi drar han opp i båten, så han stilte seg opp på to, og hjalp til å sparke fra, slik at jeg fikk dratt han opp. Hadde jeg ikke hatt på GPS denne dagen, hadde jeg nok aldri funnet han. Hullet var ikke stort, og jeg ville nok ikke ha gått dit for å lete.
Så jeg oppfordrer alle – husk at GPS er viktig når vi slipper hunder i fjellet.
