Raseklubbene NGK og NESK skal bruke store summer på forskning på arvelige sykdommer, og det skjer i samarbeid med Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Vi håper å få svar på hvordan sykdommer nedarves, sier prosjektleder Geir Morten Søgård.
Forskere fra Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er engasjert når Norsk Gordonsetter Klub (NGK) og Norsk engelsksetterklubb (NESK) nå forsøker å finne årsaken til flere arvelige helseproblemer i sine raser.
Geir Morten Søgård, som leder forskningsprosjektet de skal ha i samarbeid med NMBU, sier at det er naturlig å ta i bruk moderne kunnskap for å gjøre det beste for rasene våre. Han henviser blant annet til massedata over rasenes populasjon, hentet ut fra databasen Pyramidion, og helsedata samlet i en annen database med navnet Datahound.
Det var NGK som startet prosjektet, og nå har de med seg NESK og NMBU på laget. Målet er å finne årsakene til klokapselløsning, stoffskiftesykdommen hypoterose og allergi hos hundene, også kalt atopi.
Hittil har de to raseklubbene samlet nesten tre millioner kroner til prosjektet ved å bruke av egenkapital, og få private donasjoner fra sponsorer og medlemmer. De regner med å få nok finansiering til at NMBU kan ansette en forsker som jobber med denne problemstillingen på heltid. Målet er å få flere gode svar.
Dyrevelferden er det viktigste, og vi har allerede i dag strengere avlskriterier enn det NKK sentralt har som generelt grunnlag, sier de tillitsvalgte i NESK.
Jakt og Fiske har skrevet en stor artikkel om prosjektet. I den står det at et tidligere fremført usikkerhetsmoment vedrørende dataene slik de står i Pyramidion, er at kvaliteten varierer avhengig av veterinærens innrapportering. Om en hund blir behandlet for ørebetennelse, fremkommer det ikke nødvendigvis at årsaken senere viser seg å være en bakenforliggende sykdom.
– Det vil derfor være veldig viktig i dette prosjektet å følge individet gjennom dataene. Vi er veldig glade for at Pyramidion gir oss tilgang til denne massedataen, noe som et godt utgangspunkt for vårt prosjekt, sier leder Iver Melby i NESK til Jakt og Fiske.
Raseklubbene erkjenner at et sykdomsbilde kan være sammensatt. Ofte er forekomsten og sammenhengen mellom sykdommene uklar. Av den grunn ser de på flere av de mest aktuelle sykdommene for å effektivisere forskningen. Hvis det blir nødvendig, vil fagfolkene jobbe bredere. Håpet er å ende opp med en testmetode for å identifisere en eller flere av sykdommene, og så avle strukturert på bakgrunn av dette.
Professor i medisinsk genetikk, Frode Lingaas ved NMBU, er den som i første omgang samarbeider med NGK og NESK. Det skyldes at klubbene har fått nei til en søknad om støtte fra forskningsrådet. Forskningsmidler til forskning på helse hos hund finnes ikke, slik det gjør hos produksjonsdyr, og det er årsaken til at klubbene har satt i gang selv.
Lingaas sier til Jakt og Fiske at det er imponerende at klubbene klarer å finne nok penger til at de kan ansette en egen forsker. Han håper at prosjektet frembringer ny kunnskap, og styrker helsen til de to omtalte setterrasene.
– Vi har samarbeidet med disse raseklubbene i mer enn ti år i ulike sammenhenger, og jeg opplever at klubbene jobber seriøst med genetisk mangfold og helseutfordringer blant gordon settere og engelsk setter, sier Lingaas til Jakt og Fiske.
NGK og NESK er ikke alene om å ha fokus på helse i sin rase. Samtlige av fuglehundklubbene jobber helsefremmende ved ha fokus på lidelser som dukker opp og se på arveligheten i dem. I Fuglehunden magasinet vil vi ha en artikkel om dette i nr.2 2023.
